Malamuten

Tusen takk for tanker! Ja, jeg vet noe må være galt, siden det ikke blir bedre, og ja, jeg blir ofte sint og frustrert når det er slike idiotiske ting, som nok gjør alt verre. Noen ganger bare sier jeg til henne "hvorfor i helvette kan du ikke bare være normal, er det så vanskelig..." haha. Kan hun ikke bare skjønne hva jeg sier liksom..

Skal jobbe mye med å prøve å ikke bli irritert og heller slutte når jeg blir det. Skal se om noe av dette kan føles bedre for oss imorgen ved baking!

Takk

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Slutt helst før du blir det da, så du slutter positivt

Ingen direkte forslag, men et generelt tips, ut.no appen (evt nettsiden) er genial, masse ruter samt info om lengde og vanskelighetsgrad.

Det jeg personlig reagerer mest på er at det er dumme uttalelser fra en "ekspert". Dvs folk leser det han sier, folk er muligens litt lettere og påvirke også når det kommer fra "fag folk".

Men hvor mye trening kan det bli ut av det? Man gidder vel ikke sitte å se på hunden på tredemølla i en time eller to? Et kvarter trav er ikke mye trening å snakke om.

Jeg hadde ikke giddet det, men det finnes jo ting man kan gjøre, se på tv samtidig, strikke, sitte på sonen, etc evt om hunden holder på selv så kan man jo finne på andre ting. Men et kvarter trav (kan jo være så mye som 3 km) i 15% stigning er jo faktisk litt, ikke noe voldsomt, men nok til og gjøre en forskjell om man gjør det annenhver/hver dag i tillegg til det man gjør ellers. Og dobler man det så begynner vi jo og snakke, 6 km bakkeløping er faktisk en del trening. Sånn mtp muskler og kondisjon.

Han er liten ja, men han har aldriiiii likt kos og nærkontakt, så ble liksom litt mistenksom, siden han den siste uka har sittet på meg mer eller mindre hele tida når vi har gjort ting sammen (leke, se på livet, ligge i sofaen). Han logrer og slikker meg rundt munnen, så er kanskje ikke så dominerende nei

Det kan være mange grunner til at de forandrer seg, alder, modenhet, hormoner/ubalanse i kroppen, usikkerhet, trøst(kanskje han har en dårlig dag eller periode feks forårsaket av hormoner). Forøvrig ikke noe mer logisk at han begynner og dominere om han ikke har gjort det før enn at han forandrer preferanse på nærhet, begge to er jo forandringer som må skje

@Ane Du skal jo ikke ignorere, du skal jo gjøre noe, bare ikke bli sint/frustrert/irritert (det hjelper ikke) og jeg sier ikke det på en dømmende måte, jeg har hatt to dillehunder selv og vet at det både er frustrerende og irriterende noen ganger, og noen ganger så mye at man gjør feil, det hender. Og at hun ikke hører på komandoer er jo ikke så rart, det er jo der man må jobbe. Det kan ta lang tid og det kan kreve mye arbeid, men det vil hjelpe. Til slutt. Du kan jo bruke bånd til og fysisk hindre henne i og forlate plassen sin, men samtidig ta deg tid/ork til og trene selvkontroll, altså ikke bare fysisk hindre henne, men begge deler. Båndet hindrer henne om hun bryter, i tillegg så går du og legger henne igjen hver gang hun forsøker og bryte.

Jeg ville ikke trekt meg fra en slik hund og la henne vinne på knurring o.l. nei, men kanskje forandret fremgangsmåte, kanskje er det bedre for denne hunden at du er sta heller enn sterk og heller bare holder stand. Pek i gulvet/buret og si legg deg og hold det mentale presset til hun legger seg, uten og poke henne eller noe annet fysisk. Det kan ta litt tid, men er du konsekvent og ikke gir deg så vil hun jo etterhvert skjønne tegninga. (snakker ikke om mental misshandling her altså, men bare at du er der og ikke gir deg før hun faktisk legger seg, uten og bruke fysisk korreks).

Og selvfølgelig viktig at du holder deg rolig, er du forbannet så vil hun merke det selv om du ikke tar det ut på henne.

Redningen her har vært gode rutiner, og det å være litt smart med når, hvor og hvor lenge man trener. Feks ikke trene når man er irritert. Da gjør man noe annet, feks setter hunden ut når man vet man skal bruke maskin, så man slipper hele problemet den dagen. Skrur av lyden på snap chat etc. Ikke trene for lenge i gangen, det vil mest sannsynlig bare føre til at man blir frustrert og ender med og ødelegge mer enn man fikser. Hender det noe når man har en dårlig dag og man kjenner at man ikke takler det serlig bra så bit tenna sammen og ignorer den ene gangen istedet for og lage en negativ greie utav det. Og selvfølgelig må man jobbe med seg selv og huske på hva som er rasjonelt og lurt, selv om det ikke er så lett alltid, men gode rutiner hjelper mye der.

Er det vanskelig og huske så går det an og sette en lapp ved kjøkken maskinen feks som en påminner

Om hunden din faktisk skulle forsøke og dominere deg så tror jeg ikke du har behov for og spørre, da hadde du nok merket det. Han sitter nok bare der fordi han liker det

Det er vell ikke så vanskelig og forstå hva @Tabris mener? Forskjellen for fysisk smerte som hunden vil jo være liten om man tråkker på den med vilje eller uhell, det vil dog være en stor moralsk forskjell, uhell skjer, dessverre, men og trø på hunden med vilje er stygt og lite empatisk. Uhell kan selvfølgelig oppleves både som vold og korrigering alt ettersom (pr definisjon), men det er vell ikke det vi egentlig diskuterer. Det som diskuteres er om en handling, gjort med vilje, avgjøres av hunden om det er en korrigering eller om det er vold, fordi det finnes ingen fasit på hvor hardt en korrigering kan være og hvor hardt det må være for og være vold, det som sies er at om det påfører hunden smerte, ubehag eller redsler så er det vold, og hvor mye som skal til før en hund føler smerte, ubehag, skade eller blir redd varierer fra individ til individ.

Forøvrig, som Loke sier, så leser hunder folk, selv om et tramp gjør like vondt om det er med vilje eller uhell så er det forskjell på hvordan det oppleves, de forstår jo litt de også, og uhell skjer, men det vil jo være mye verre for en hund og se at eieren blir sint, hunden blir redd, han "vet" hva som kommer, gjentatte ganger. Det vil være en helt annen psykisk belastning i det siste, også om det ikke inbefatter fysisk vold over hodet.

Jeg tenker at jeg hos en slik hund hverken ville kjeftet eller tatt henne i nakkeskinnet, tilter hun på lyden så ville jeg forsøkt og sagt, "tullehund" "slutt og tulle nå da" etc med en "snill/tulle stemme" for og underbygge at dette er tull, og på ingen måte hverken farlig eller ubehagelig, og evt tatt og geleidet henne vekk på en rolig, nøytral måte. Hva om du ber henne legge seg istedet for og fysisk stenge henne vekk? Altså under komando og selvkontroll slik at hun må jobbe med seg selv (og du må jobbe med problemet) og takle det og ikke bare fysisk hindre henne.

Mtp at hun blir engstelig når du tar deg til ansiktet så tipper jeg at hun forbinder det med noe ekkelt som hun har opplevd slik, uten at du på noen måte har påført henne den opplevelsen med vilje, hun sliter jo med litt forskjellig som du sier så ikke utenkelig at det har skjedd noe som dere ikke vet om, men som hun synes var ekkelt.

Kjempesøt Grattulerer

Poenget mitt er at hun ser ut som hun får mer juling enn mat når hun er sånn. At en hund demper, betyr ikke nødvendigvis at den mishandles. At man ser eller filmer en hund som demper, trenger ikke å fortelle deg en pitteliten shit om forholdet de har ellers.

Det skjønte jeg, og poenget mitt er at uansett hva som har skjedd før og hva som er grunnen til at denne hunden er dempet så er det i dette konkrete tilfellet misshandling og påføre ytterligere stress, med vilje. Pr definisjon.

Morsomt Vi har hatt snørrogførti metodediskusjoner her på sonen, der ting jeg gjør med mine bikkjer blir ansett som voldelig av andre. Som å nappe i båndet. Som å lugge de i siden. Som å kjøre to fingre inn i sideflesket på dem. Jeg mener å korrigere. Andre mener det er vold. Ergo er definisjoner morsomt. Hva eksakt er forskjellen på en korrigering og vold?

Jeg veit ikke hva som foregikk i hodet på politimannen når han sparka bikkja si. I motsetning til ganske mange - skal man tro sosiale medier - så er jeg hverken synsk eller tankeleser.

Korrigering er ikke vold, er det vel?

Min hund viser tydelig at hun er usikker på fører innimellom hun også, særlig om jeg tar henne med på f.eks D4A, for hun reagerer på miljøet der. Hun er også en anelse dramatisk anlagt av seg, så om noe skulle skje - at jeg trår på henne eller at noen dulter bort i henne og overrasker henne - så HYLER hun ut og kaster seg ned. Det ser ut som hun får mer juling enn mat. Så å tolke hva slags forhold en hund og en eier har ut fra et videosnutt.. Vel.. Jeg har ikke tenkt å gjøre det. Så politisk ukorrekt er jeg.

Forskjellen på korrigering og vold er blitt beskrevet, at du har en miljøberørt hund som ser banket ut fordi du ved et uhell tramper på henne (som selvfølgelig er ubehagelig og ikke helt uvanlig at hunder reagerer på, dog kanskje litt mindre kraftig) Så tramper du ikke på hunden med vilje (regner jeg med) og da er det er uhell, uansett hva utfallet blir. Det blir også noe helt annet enn en treningsituasjon, om hunden oppfører seg som den gjør så bør den ikke være ut i arbeid, og den bør iallefall ikke straffes. Så det argumentet bortfaller litt, uansett om hunden er usikker pga miljøsvakhet eller førers tidligere trening så er den allerede usikker og da er det hvertfall feil og med vilje påføre større ubehag.

Definisjoner er morsomt. Hva om denne politimannen ikke mente å "skade, smerte eller ydmyke" da?

Da burde han gitt seg når han så at hunden ble "smertet", "skadet" eller "ydmyket" da.. Det er ikke et uhell når det skjer gjentatte ganger... Det er vell forsåvidt sjeldent et uhell om man gjør det bevist heller, og de fleste korreksjoner blir jo ikke utlevert fordi hunden er flink, de blir utlevert for og påføre ubehag, noen mer enn andre. Og dette over hunden fordi man snubler eller opplever noe annet man ikke har kontroll over selv er et uhell, og lange ut et spark er ikke. Her er også en hund som tydelig viser at den er usikker på fører så da går det heller ikke og si at man ikke mente og påføre skade, neivell, men han har påført skade, og han fortsetter med det også etter at hunden forteller at han har gjort det, da er det bevist.

Så ydmyk du er da.

Haha, jeg fikk jo sagt det jeg ville, bare slengte på en "viss det stemmer" først

Om det ikke hadde vært tre involverte som beskriver ulike episoder, og ettersom det var dugnad på stedet og dermed antagelig flere vitner, så hadde jeg KANSKJE trodd på at det kunne vært flere sider av historien, en uoverenskommelse som har endt i trakassering, osv. Men tror hun stiller dårlig her ja.

Ja, jeg tror det heller ikke, men ettersom jeg ikke sitter på fasiten så er det greit og ikke være for påståelig.

Okei, tips til hvordan vi kan begynne å trene for å hindre bjeffing og varsling?

Nå har jeg ikke all verdens til erfaring med varslere, men min umiddelbare reaksjon ville vært og forsøkt nei for og avbryte også bellønne stillhet etterpå Virker ikke det så kan du jo ta timeout inne, om situasjonen er som i dag hvor dere gikk ut, eller om han bjeffer inne og ikke slutter ved nei geleid han til plassen sin og be han legge seg, timeout.

Er jo ikke rart de blir tøffere med alderen da, men det kan være en periode, det kan være instinkter som begynner og våkne til liv, det kan være usikkerhet ifbm hormoner og ting som skjer i kroppen, uansett ikke noe farlig, bare og starte og jobbe med det så vil det enten forsvinne eller du får kontroll på det

Om historien stemmer så er hun iallefall ikke helt vell bevart... Og veldig betryggende at hun både avler og driver opplæring av andre..

Ut fra videoen så ser det mer ut som et lite tupp enn et spark, stor forskjell, men det er en dårlig video og vanskelig og vite hva som faktisk skjer. Det som derimot er sikkert er at denne hunden har blitt trent hardt, for hardt, og det er ikke greit(altså er det heller ikke et engangstilfelle). Det blir også feil og snakke om en persons oppførsel når det er både figuranter og tilskuere der, da er det tydelig ganske allment akseptert i den treningsgruppen som antagelig består av mer enn en politimann, uten at det betyr at alle politiets hundeførere trener slik, selvfølgelig.

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke bryr meg om folk korrigerer med foten, stemmen, hånden eller båndet så lenge det er en korrigering og ikke vold, hva som er forskjellen på de to er for meg styrke og virkning.

Edit: Ellers må jeg si at jeg ikke er videre imponert over politiets hundeførere, det begynner og bli mye tabber både hva gjelder trening, kontroll og evne til og forstå hund.

Mange gode forslag her, tusen takk!

Og nei, jeg vegrer meg for å sette henne ut i helstrup - blir nok aldri å gå til innkjøp av det heller..

Jeg skal prøve litt først med å sette linen gjennom selen og på halsbåndet Hvis hun fortsetter å komme seg ut, så blir det vel noe ala Ruffwear sin webmaster sele.. dyr, men det ser ut som om den kanskje kan holde bikja på plass.. Hvem vet..

Og ja, nytt halsbånd må til snart, selv om det hun har passer - det er jo bare å stramme så mye man vil..

Og til forslaget om godbitsøk ute; ja det kan eg nok gjøre - men med en gang det ikke skjer noe så blir hun nok å prøve seg - da hun vet at det bor andre hunder i nabolaget og at mange har garasjedørene åpne slik at hun kan smette inn å hente ut mange kule ting

Er jo ikke noe vits med vanlig halsbånd, noen kommer seg ut uansett og det er jo begrensninger for hvor mye man kan stramme når det skal være konstant, men det er jo fordelen med halvstrup, løs til vanlig, men stram om hunden strammer/forsøker og rygge ut, og kjøper du riktig str så vil jo båndet strupe litt når hunden prøver seg og dermed bli mye strammere enn du kan ha et vanlig halsbånd, men uten og nødvendigvis kvele bikkja.

Jeg ville kjøpt halvstrup som er lite nok til at det struper hunden litt om hun strammer i det OG bundet sammen sele og halsbånd. I tillegg ville jeg gått for en sele med feste rundt magen som du kan stramme litt evt en slik som det var linket til over her. En annen ting, som ikke går på utstyret, men på hunden, mer trim før hun settes ut slik at hun ikke har like stor trang til og komme seg vekk og finne på egne ting? Hiv ut godbitsøk samtidig som dere setter ut hunden så er hun opptatt en stund?

Hva gjør man i forhold til avl med hunder som får ned steinene så seint?

Nå avler ikke jeg da, men det første som slår meg at jeg ville gjort om denne hunden var en hund jeg ville bruke i avl, er og sjekke hvordan linjene ellers er mtp problemstillingen. Er det ikke utbredt og hunden tross alt har fått ned begge, og det er en hund som har mange bra kvaliteter og avle på så tror jeg ikke at jeg ville latt det stå i veien.

Wow! Har hørt om slike tilfeller, men så flott å få bekreftet at det skjer.

For meg er det ihvertfall klart, jeg dropper kastrering og krysser fingrene forsiktig for to testikler tilslutt.

Kodak hos meg fikk ikke ned andre steinen før han var nesten 2 år, så det hender absolutt.

Ja Har ikke hest akkurat nå, men en gang blir det igjen

Personlig så har jeg ikke trent et sekund, jeg stiller lite og stiller ikke for og få championat eller noe, bare for og få en kritikk og en premiering så jeg kan ta lp/bruks championat etc om jeg skulle komme så langt. Derfor gidder jeg ikke trene på det. Dessuten har man jo så mye man kan hjelpe seg med så det er ikke noe problem. Løpe kan man, stå kan de og viss ikke så får man hjelpe dem da, med godbit eller holde dem. Løpe og stå, da får man vist hunden og får premie etter hundens kvalitet.

Bortsett fra aggresjon så skal det vell mye til for og stryke på utstilling pga oppførsel/oppdragelse/manglende trening.