Malamuten

Nå skulle vi ikke inn på treningsmetoder, men når ble det etisk korrekt å "ta" hunden? Stoppe den, "neie", fjerne katta, fjerne bikkja, jada, men ta den, som å vrenge den ned etter nakkeskinnet? Fordi den leker med katta?

Det er vell ingen som har sagt det, og det er vell derfor vi ikke skal diskutere treningsmetoder, fordi vi vet at det ikke er etisk korrekt. Ikke tror jeg det funker heller.

La meg komme med et eksempel til:

Vi har Tipsy i hus for tiden og hun stjeler mat. Jeg kan ta henne på fersken ved å følge med og virkelig brøle, hoppe opp og skremme henne i det jeg ser hun tenker tanken og snur nesa mot maten på bordet, der føler jeg timingen er veldig riktig. Hun kryper avgårde med halen hengende og legger seg i gangen leeenge. Altså verken smiskende eller beklagende, bare skikkelig "uæh, det der var guffent". Allikevel gjør hun det igjen - rett foran nesen min - uten å mukke. Monti er absolutt ingen myk hund, men hadde jeg klart å fremkalle den reaksjonen hos han så hadde han IKKE prøvd seg igjen. Hva da? Tipsy ser jo ut som hun heller vil dø enn å gjøre det der igjen, men allikevel gjentar det seg gang på gang. Er driftene mot mat for sterke?

Men er du sikker på at hun ser ut som hun ikke vil gjøre det igjen? Det kan jo like gjerne være at hun bare ikke vil være i nærheten av deg akkurat da fordi du var rar og ekkel. Eller det kan selvfølgelig hende at for henne så er mat veldig viktig, eller at hun har litt ekstra motivasjon fordi hun har klart og stjele før.

Korrigering er ikke svart hvitt, det er ikke bare og gjøre noe som hunden synes er ekkelt så skjer det ikke igjen. Det er forskjellig hvordan korreks som fungerer på hvilke hunder, de må forstå hvorfor det skjer 100%, det kommer an på hvilken motivasjon de har for og gjennomføre det som er galt, det kommer an på hvor mye konflikt man skaper mellom seg og hunden, det kommer an på hva hunden har klart og slippe unna med før(altså hvor konsekvent/tydelig man er).

Feks så har jeg i et svakt øyeblikk kleppa tak i Varga når hun klikker i vinkel(helt bananas) fordi hun ser en katt, vell det basketaket er nok mye verre påkjenning både fysisk og mentalt enn et lite smekk, napp e.l. dog har det ingen effekt overhodet, selv om varga tydelig synes det er ekkelt(selvfølgelig). Om jeg korrigerer slik jeg bruker så ser jeg ikke noe av at det er ekkelt/skummelt/belastende, men det har virkning. Så det er ikke grad av ubehag nødvendigvis som avgjør utfallet.

Edit: Dette med myk hund osv, det er nok et definisjonsspm hva man legger i ordet myk hund, for min del så tenker jeg at førervare hunder eller hunder som lett reagerer med og vise belastning er myke. Varga er en myk hund, men når driftene kommer på så spiller det liten rolle altså, de overgår omtrent alt, og det som fungerer best her er ikke og korrigere, men og trene på selvkontroll og beherskelse. Altså noe må jeg jo gjøre, men istedet for harde korrigeringer så er det enkelt og greit og stoppe henne/sørge for at hun ikke får gjøre feil, være rolig, sta, bruke god tid og alltid belønne riktig og kontrollert adferd. Og etterhvert som selvkontrollen kommer så skal det jo da også mindre og mindre til for og nå inn og der jeg før ikke nådde inn samme hva kan jeg nå bare si nei, evt en lett korreksjon i båndet.

Begge de jeg har hatt fra valpestadiet av har kastet opp litt nå og da, både mat og magesyre og innimellom blir de litt ubalansert i magen, aldri brydd meg om det så lenge de er normale i oppførsel. Noen ganger ofte i perioder andre ganger en gang med lange perioder uten oppkast i mellom, spesielt i unghundtiden, men også en og annen gang som voksne. Det er ikke unormalt, det kan jo hende med oss også. Men om hunden nettopp har hatt mageproblemer så skader det absolutt ikke og sjekke opp

En venninne av meg fra en annen kant av landet fikk et spørsmål alá dette servert av ei som har vært i norgestoppen i LP i mange år. Vi diskuterte det på chatten og måtte dele det her.

På chatten ble det snakk om en hund som leker altfor voldsomt med katten (lek) og har fått tydelig og klar beskjed om at hun må kutte ut (stemme, kroppsspråk og tatt i nakkeskinnet). Eier oppfatter hunden som myk og at den blir veldig unnskyldende og "pysete" rett etterpå. Allikevel gjentar hunden det uten å mukke.

Ofte hører vi jo om "myke" hunder.

Når en myk hund får tydelig og klar korreksjon om å la noe være men allikevel gjentar det tilsynelatende uten en bekymring hva angår konsekvens, er den da myk? Eller kanskje riktigere, er den egentlig korrigert rett/tydelig/hardt nok selv om den virket myk (tydelig kroppsspråk?) der og da?

(For ordens skyld, ikke la dette bli en diskusjon om alternative måter til korrigering eller hvorvidt korrigering er det rette).

Uavhengig av hunden så har den jo da blitt korrigert feil fordi korreksjonen virket ikke. Det sagt så er det mange måter og korrigere på, og tak i nakkeskinnet er for min del ikke en korrigering. Det er straff som gjerne fører til smiskende hund fordi det blir en stor konflikt der og ofte lite læring. Det er gjerne ikke styrke på korrigering som er det viktige, men at det er noe hunden forstår klart og tydelig og her er det jo veldig individuelt hva som fungerer og hvordan.

Må hunden ha masse pels? Det blir jo mye mer og velge i om dere firer litt på det kravet.

Skiftet all pels? Valpepels er gjerne veldig varm og dårigere på regulering. Pluss litt stress kanskje fra hormoner som gjør at kroppen produserer litt ekstra varme..

Blondie ble kastrert i Januar i forbindelse med jursvulster. Rundt Mai/Juni klippet jeg henne ned hvor hun hadde lengst hår, som hale, rumpen og fanene på frambeina. Nå som hun har fått pelsen sin tilbake merker jeg at den har en helt annen kvalitet. Den virker tjukkere og hele henne virker mer fluffy på en måte. Jeg har hørt at en del papilloner kan få mer underull etter sterilisering/kastrering. Dette er noe de ikke skal ha i følge rasestandaren. I tillegg til dette får hun utrolig mye lettere floker, og ting fester seg enda lettere i pelsen hennes. Etter en tur i skogen kom hun inn med busker som hang fast og var tullet inn i en floke nesten helt inn til huden.

Er det underullen som gjør at det floker seg mer, eller er det at generelt så har pelsen hennes fått en dårligere kvalitet? Er det noe man kan gjøre som hjelper på? Jeg, som en del av dere vet, hater pelstell, så det at hun får mer floker nå gjør at jeg er fristet til å omgjøre henne til en nakenhund en dag veldig snart

Show shine fra canter og evt dress

:lol:

Stemmer for irsk ulvehund jeg.

Ville du hatt malamute igjen? Siden du synes at de er så oppskrytte mener jeg. Ville du valgt en annen polarhund hvis du skulle hatt det igjen?

Jeg elsker malamuten for personlighet og væremåte, men som trekkhund så hadde jeg ikke valgt den igjen, nei. Da hadde jeg heller valgt Husky, av polarhundene, men jeg liker fart så jeg ønsker meg en vorsteh som tur og snørekjøringshund Unntaket er kanskje om jeg skulle få meg mange, ha kennel og hundespann, da hadde jeg vurdert malamute.

Som kompis til og gå på tur i skogen med, bærehjelp og hjelp til og dra pulk om man skal langt, da er de perfekte Lange koseturer.

Tusen takk for litt innsikt i det å ha mutte Han har jo fått høre helt andre fint, men det er jo av folk som vil ha valpekjøpere

Fuglehund :| :|

Malamute er fryktelig oppskrytt altså, ihvertfall ifølge meg. De kan jobbe, de er sterke, men de er også litt late og de er ikke kjappe (ikke over distanser ihvertfall.) Dessuten vil det være en del forskjell på det og ha flere ute i kennel som står og stresser litt og girer seg opp og det eneste de får gjøre er og ut og løpe, det blir noe helt annet enn og ha mutte familiehund. De er gode til og dra pulk, bære kløv og gå langt, fart er bare gøy litt så blir det veldig slitsomt Satt litt på spissen, men..

@ Nå vet jeg ikke akkurat hva han ser for seg, men muttene har ikke alltid så voldsom trekkvilje.. Hvertfall ikke alene og oppvokst som familiehunder. Det kan hende han blir skuffa om han ser for seg det Pulk osv trekker de lett, de er jo ikke slik at de streiker og gir opp, men snørekjøring feks hvor de ikke må trekke kan fort bli at man får lite hjelp. De er jo heller ikke de kjappeste, så er han typen som jogger/går på ski langt og i litt tempo så ville jeg sett på noe annet. Vet flere som er bedre på ski enn meg og som går på litt som ikke gidder og ta med mutten på tur fordi den blir mest i veien.

Vorsteh hannhund da? De er jo svære, mer omgjengelige, trekker nok mye mer og lettere og kunne ha løs(feks når du er alene med alle). Eller så nevner jeg husky igjen, mer fart der i gården. Evt AH.

Dersom en av dere skulle falle fra så vil arven utgjøre forskjell på om man er samboere eller gift.

http://www.dinside.no/903156/samboere-ikke-likestilt-med-gifte

Og også pensjon. Om man er gift vil man som ektefelle få pensjonen til den som faller fra og da ha det sikrere økonomisk.

Malamute passer jo alle kriterier utenom samkjønnsagresjon.. Spesielt på hannhunder. Det går antagelig bra i flokken om han skaffer seg valp, men noen garanti har man jo aldri. Til resten fungerer de utmerket. Krever ikke voldsomme mengder aktivitet hver dag, tolmodige, sindige, fine med barn så lenge man får lært de og være rolig rundt barna(så de ikke bekker de). Men det finnes nok enklere hunder, sånn mtp at du skal være alene med så mange i perioder. Mtp samkjønnsagresjon så er jo Siberian husky mye bedre, har han vurdert og se på dem?

Kanskje ikke den enkleste rasen og ha med seg i bil på denne årstiden, men kanskje verdt et forsøk. Om dere har bil da og kan klare og finne på et opplegg så hunden ikke fryser hele dagen. Det vil jo ikke løse problemene med en gang, men kanskje han roer seg litt med alderen, og slipper og ha panikk i mellomtiden. Ikke sikkert det virker, men vet mange andre som har problemer med og være hjemme alene som ikke har det samme problemet i bilen.

Nei det kan man ikke. Min tispe var 39 kg som fullvoksen, hennes mor var 27kg, hennes far var 35 kg og maks vekt for tisper iflg rasestandard er 32 kg(ca). Det var flere store i det kullet, men også hvertfall en av søstrene var på str med moren igjen, altså 10-12 kg og ganske mange cm høydeforskjell. Du kan jo til en viss grad øke sjansene dine til og få det du vil ha, men da må du ta hensyn til både str på foreldre, søsken av foreldre og hva de har gitt tidligere avkom. Feks vet jeg at linjene til mor til min store tispe gir mange store hunder, selv om hun selv er liten, og flere andre er det så gir de stort videre.

Men man kan aldri vite.

Og kommentar under bildet: The real question is where in the Middle East did they find a Mexican guy named Jesus?

Denne

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8252932762

Hvordan biting er det? Er det mye? Er det fanatisk? Begge malamutene mine lå gjevnt og gnagde på beinet sitt, bare fordi Det var ikke stress, det var ikke noe fanatisk over det, de bare lå å kosetygget litt.. Trenger ikke og være noe galt heller.

Det kan også være stress eller kjedsomhet.

Ja jeg skjønner jo at det er opp til hver enkelt, men det er jo så vanskelig Hva er rett for oss? Umulig å si egentlig pr. dags dato.

Vi fikk beskjed om at når han var friskmeldt var det bare å kjøre på med turer og trening igjen (jeg konkurerer med han i LP) og det har jeg også gjordt, men fikk jo dårlig samvittighet når det nå viser seg at han har vondt. dagen før jeg dro til vet tok jeg han ut av bilen for å trene, han løp tilbake til bilen å sto foran buret for å komme inn der istedenfor å trene og det er absolutt ikke noe han pleier å gjøre. Han er veldig med når vi trener og er helt cratzy på leke... Jeg har et back on track dekken som jeg har brukt litt, men ikke noe annet enn det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal massere det heller for vi har ikke fått noe om hvordan vi kan gjøre det

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert.

Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da.

Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Malinois hannhund fra NPA detection dog i bosnia. Alder: 15 mnd. Egner seg hos noen som vil trene redning/lydighet/bruks.

Kontakt Kennel Black Workers http://www.black-workers.com/empty_87.html for mer info/melde interesse

Men han skal under dyna til Bonden da

Men da er jo du i nærheten

Nå har jeg to seler, en for trekk (halvnome fra norskhundeutstyr), og en til tur (h-sele fra rukka). Men så lurte jeg på en ting.

Vil Simba skjønne forskjell på å gå pent i bånd på vanlige rusleturer i rukkaselen, og så få gå løs med den på skogsturer? Eller vil det få han til å tro at han får lov til å trekke i den selen (bruker langline/flexibånd).?

Eller noen som har tips til hvordan jeg kan løse det "problemet"? Jeg er ikke interessert i å kjøpe flere seler, bare så det er sagt.

Ja, detkan han skjønne så lenge du lærer han

Husker første bikkja mi. Benmel, tangmel (?) - iallfall noe gråish pulver som luktet sjø var noe vi blandet i maten ganske regelmessig, iallfall til unghundene. Samt et egg et par ganger i uka. Hun var så fin og blank i pelsen, atte. Nå skal de vel ha fiskeolje og ikke menneskeversonen av Omega 3, men syns det virker som om du tenker ganke fornuftig, jeg. B-vitaminer kan de vel få uten at det er i sprøyte. Hvorfor er det så dumt å gi hundene kosttilskudd, egentlig? Tar omega3 og vitaminbjørner selv, jeg

Er det dumt da?

Jammen om jeg legger meg først så blir han med!

Mine har alltid ville lagt seg med meg. De er glade i andre også, men det er liksom jeg som er deres person, tipper det er så enkelt.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet,

Jeg har et lite mål om å ta bronsemerket i LP i 2014. Men til nå kan han bare utgangsstilling og dekk/sitt med bli.

Men jeg ser at hundeakademiet har bronsemerke-kurs til neste år, ikke langt fra der jeg bor. Men må man kunne masse før man deltar på det kurset? De skriver selv (slik jeg tolket det) at bronsemerkekurset er man klar til å ta først etter hverdagslydighetskurs, men jeg vet ikke om hvor interessert jeg er i å gå på enda et kurs jeg føler jeg ikke får så veldig mye utbytte av.

- Er det noen som vet om hvordan nivået på slike kurs er, og hvordan det foregår?

- Hvor mange poeng må man ha for å bestå?

- OG, mange skriver om at de fikk 200 ++ poeng osv i LP konkurranser, men hvordan er det mulig når man bare kan få maks 10 poeng på hver øvelse?

Det er somregel ikke all verdens nivå på slike kurs, folk på høyt nivå går jo gjerne ikke bronsemerkekurs. Det er sikkert litt forskjellig praksis rundt om, men de jeg har snakket med så må du ikke gå hverdagslydighet hos dem før andre kurs, de skriver det mest for og sile ut dem som ikke har hverdagslydigheten inne. De bronsemerkekursene jeg har hørt om har det stort sett bare vært krav om at man har kontakt og slikt basic på plass, ellers så lærer du jo selve øvelsene på kurset, det er jo hele poenget. Så med utgangsstilling og dekk/sitt bli så har du nok et greit utgangspunkt, men ikke sikkert du er klar til prøven med en gang da, med mindre du trener mye mellom kurskveldene på egenhånd.

Du må ha bestått i alle øvelser(karakter 5 eller mer) for og få bronsemerke og maks poengsum er 180. I motsetning til feks LP1 hvor alle over 160 (av 200) poeng får opprykk og førstepremie uansett om de nullet på en øvelse eller to så må man ha poeng i alle for og få bronsemerket, ingen nuller, men i bronsemerket så må du ikke ha en viss poengsum, får du dårligste karakter i alle øvelsene så får du merket. Samme gjelder i LP1, man kan få opprykket selv om man nuller, men får man poeng i alle øvelser så får man sølvmerket, og det får man uavhengig av opprykk eller ikke.