Malamuten

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Vil ikke både retrieverene og berneren ha noe mental aktivisering?

vil ha/kan brukes, ja. Men de aller fleste vil klare seg helt utmerket i en slik hverdag som ts beskriver, ihvertfall om man styrer unna jaktlabbe/golden. Dessuten ønsket vel ikke ts nødvendigvis en helt "hjernedød" hund, men en som ikke vår veldig krevende mentalt.

Jeg gir ikke mat rett før hard aktivitet, men det er jo like mye for at det gjør vondt for hunden som faren for magedreining. Men jeg gir ofte tett på etter trening og har aldri sett antydning til problem med det her. Jeg spiser selv rett etter hard aktivitet, ingen problem for meg heller. Men jeg bruker som regel ikke og sette frem en hel dagsrasjon mens hunden enda er så andpusten at den knapt orker og spise. Men en liten smakebit når hunden har roet seg fra det verste, det ser ikke jeg noe problem med.

De fleste retrieverne tenker jeg passer fint, collie (både kort og langhår, korthår må kanskje ha dekken på skikkelig kalde dager da, men ikke noe ekstremt som kreves av påkledning). Ellers vill jo mange av spisshundene passe alle dine kriterier utenom det med og kunne gå løs over alt, men ikke alle er like ille som feks trekkhundene på det punktet. Buhund feks, eller finsk lapphund.

Wow, for en kjekkas han har blitt

Takk for gode innspill, har du noen formening hvordan en SBT kan bli som hund nr.2 i familien? Vi har en hannhund nå, og ønsker som skrevet tidligere ei tispe. Oppdrettere vi har snakket med tidligere trodde ikke det ville være et problem, men de ønsker ofte åj selge en hund eller ti:)

Tispe og hannhund er jo sjeldent et problem, uansett hvordan raser man har. Eneste problemet der blir løpetid Da må man passe på og muligens holde ut pip og stress.

Som de fleste terriere så har SBT mye temperament, de klikker jo ikke uten grunn nødvendigvis, men de kan reagere sterkt/sterkere enn en del andre raser. Og det kombinert med en god porsjon stahet kan smelle godt når det smeller. Det er også vanlig på rasen med sammkjønnsaggresjon, dvs at de ikke liker andre hunder av samme kjønn(har inntrykk av at dette er litt verre på hanner enn tisper). Det er ikke umulig eller nødvendigvis problematisk og ha en SBT, men man bør være innstilt på at man ikke får en hund som går overens med "alle" andre hunder, som voksen. For noen er det greit, for andre er det et problem. Har ingen konkrete forslag til oppdrettere, men ting og ha fokus på når du leter er vell allergi, hd og temperament

I det hun plukker opp dummyen så løp i motsatt retning og ha en leke hun liker i handen. Evt bare dra frem leken og stå i ro og bytt mot dummyen, da vil du skape positivitet inne hos deg, og bytter ting mot ting. Da vil hun antagelig komme til deg heller enn og ikke ville. Det samme gjelder forsåvidt med mat, enten bytte/positiv forsterkning for og slippe/la være om du sier nei eller så må du ha på langline/line slik at du fysisk får stoppet henne om ikke verbalt hjelper. Men altså og få hunder til og slutte og spise snadder de kommer over når de er løse, det er vell omtrent umulig, men og lære de og lystre nei/slipp i hver enkelt situasjon går jo.

Jeg trodde BOT skulle brukes i MAKS fire timer jeg? Men da etter tilvenning...

Kjøpte ordentlig tykke dekken til hundene i fjor, på salg på TAM, husker ikke om det er Dogman eller Richo. Men de funker selv på frysepist-dekkenhater Odin.

Nope, ikke mer enn 4 timer i tilvenningsperioden, etter det så er det jo mer jo bedre også skal det helst være pause etter x antall sammenhengende dager med mye bruk, tror det var 20 dager.

Hmnjo, men slik jeg tolker ditt første innlegg gjør vi nok noen ting i hundeholdet her i huset som du ikke ville likt.

Som å påstå at hunden "vet når den har gjort noe galt". Hunden merker på eiers oppførsel at noe ikke er som det skal, og endrer derfor sin egen atferd. Antageligvis vet ikke hunden at den bæsjen den la på badegulvet for fire timer siden er grunnen, men det er allikevel det som farer inn i mitt hodet. Jeg kan finne på å si "det går bra", i en blid tone, for å se hunden lyse opp. Den lyser jo opp på grunn av min tone og endringen i stemning, ikke på grunn av ordene selv, men det er i hverdagen mer naturlig for meg å tillegge hunden litt menneskelighet enn å tillegge meg selv for mye "hundespråk". Vi møter jo alle rundt oss med oss selv som utgangspunkt, og det samme gjør jeg med hundene, selv om jeg jo vet bedre. Derfor blir jo dette også det jeg kaller tull, selv om det er en del av, og kanskje til og med dominerer hundehverdagen.

Og jeg mener at dette ikke er noe problem. Hundene møtes oss med sin egen natur som grunnlag, og jeg gjør det samme tilbake. På den måten lever vi i harmoni, og da ser jeg ikke noe problem i det, så lenge man ikke legger kunnskapen sin helt vekk, og begynner å menneskeliggjøre kravene man har til hunden.

Det er ikke menneskeliggjøring, det er jo korrekt, du sier det jo selv, hunden endrer adferd fordi den leser ditt kroppsspråk. At du sier noe for og lette opp stemningen er fortsatt ikke et problem, eller feil. Det er forsåvidt korrekt. Hunden er utilpass, du løser opp. Hva er galt med det? Det som vill vært galt her hadde vært de som presser på mer eller straffer hunden fordi den "vet den har gjort noe galt". Jeg tror Tabris legger det samme i menneskeliggjøring som meg, og det er ikke noe av det du skisserer her. Det er når folk som ikke har peiling på hva de holder på med behandler hunden som et menneske, tillegge den meninger, tanker og følelser som den ikke kan ha fordi den ikke fungerer på et slikt nivå. Ikke at man tuller med ting, når man vet annerledes. Rett og slett uvitenhet.

Frysetørket vom?

Ja, jeg mente det var noe sånn. Får prøve noen andre dekken, tror jeg.

Ja, med mindre du vil ha et bot dekken for og forebygge skade så er det bortkastete penger, de er ikke akkurat rimelige. Vil du bare ha et dekken så sjekk ut hooks, Varga sitt hooksdekken er på 3dje året nå, det er ikke sånn voldsomt "pent", men det var rimelig og det holder. De har et vinterdekken nå med fyll og fleece nermest hunden, det må jo være godt for en korthåret hund Om han er frossen så ville jeg nok hatt fleece/ull nærmest huden og vind/vanntett ytterst, gjerne isolerende for imellom der. Kan jo varieres, enten om man har to dekken, et fleece og ett vind/vanntett, eller et skikkelig tykt, eller dress innerst og dekken over. Sitter selv og sikler litt på et fleecedekken fra bole, ikke kjempedyrt og det ser ut som det dekker godt nedover lår/bakpart. Eller katahdin dekken. Det dekker jo alt, så skulle ikke være mulig og fryse mye da

Kamar er en liten frysepinne. Har et Hurttadekken til ham, og et fra Dogman til vanlige småturer. Men passformen gjør at jeg ikke tror de egner seg til lengre turer. Har ingen erfaring med Back on track. Men hører noen har de på inne for hunder som har stive muskler/ledd f. eks, og at det ikke skal brukes for lenge av gangen osv.

Er det evt. andre typer dekken som anbefales?

Tvert imot, Back on track bør brukes minst 4 timer sammenhengende flere dager på rad om det skal ha noe særlig effekt. Og sånn bortsett fra en tilvenningsperiode så anbefales det og bruke det så mye som mulig og ha en pause hver 20 dag eller noe. De er jo fine på den måten at de varmer godt ettersom de reflekterer varme, men tror ikke de har noen skikkelige vinterdekken så de vil nok bli alt for kalde for en frysepinne. Du kan jo ha de utenpå noe annet, men da vil jo virkningen bli mindre og da kan du like gjerne spare noen hundrelapper og kjøp et vanlig dekken.

Menneskeliggjøring blir for meg når vi tillegger hunden følelser, tanker eller egenskaper den ikke har basert på hva vi tenker og føler. Altså det samme som Tabris sa. Problematisk kan det være, men det kan være like problematisk med de som tror at hunder er ulv, de som tror at de må være flokkleder og gjøre slik som hunder/hunder eller ulver/ulver ville gjort mot hverandre og de som er for bastante på at hund er hund. Dvs hund er hund, men hunder har også behov og de som er ekstreme der er feks de som ikke har på hunden dekken når det er kaldt, selv når den fryser fordi det er en hund. En hund er en hund, den er ikke et menneske, den er ikke en ulv og den er ikke en følelsesløs ting som ikke har behov for annet enn mat og vann.

Når slutter vanligvis valper å ødelegge ting?

Hvor gammel er hunden din? Hvilken rase er det? Når ødelegger den ting? Min erfaring er at ødeleggelser oftere skyldes at hunden kjeder seg enn alder/tannfelling etc.

Noen kjeder seg lettere enn andre og de fleste roer seg selvfølgelig med alder og modenhet, dog bør man få brutt slike vaner så det ikke blir nettopp en vane, som fortsetter selv om hunden blir eldre og roligere.

Hos meg var løsningen mer aktivitet, selv om vi var veldig aktive fra før, så hadde unghunden en periode rundt 9 mnd alder hvor det ble kjedelig, da var det opp på morningen og trimme skikkelig før jobb, det var en rase som satt pris på fysisk trim og ikke ble stresset av det så jeg brukte sykkel/jogging/trekking for og tømme litt energi. Har man andre raser (som feks en del av gjeterne) som er litt mer lettente og lettstresset så er det kanskje bedre med en liten økt lydighet eller søk for og slite ut hodet. Etter et par mnd var det slutt på tullet og det har aldri vært et problem i ettertid. Kun ved flere rolige dager på rad etterfulgt av lengre tid hjemme alene og da har det bare vært noe ubetydelig småtteri, og det er jo uansett min feil. Nå er ikke jeg fan av bur, men og feks avgrense med kompostgrinder ( om man har liten hund/hund som ikke hopper over) er også en mulighet for og bryte vane, eller ta med hunden i bilen når man er på jobb og ut og lufte igjennom dagen.

Og det er selvfølgelig essensielt at du rydder unna alt som kan friste og på det viset legger til rette så godt som mulig for at ødeleggelse ikke skjer.

Ta bort alle leker og bruk dem kun når/om dere skal ha leke tid. De trenger ikke masse leker liggende rundt hjemme, de har mye bedre av og lære seg og ligge rolig, noe de ikke har noen problemer med så lenge de får det de trenger av aktivitet fra dere.

Når han begynner og stresse så må dere bare få kontroll på det, her finnes det heldigvis mange verktøy man kan bruke Ha et bånd hengende klar til bruk, bundet i noe, og ha halsbånd på hunden. Når den begynner så tar dere han bort til båndet, setter han fast og lar han stå der til han er rolig og beveger dere selv ut av rekkevidde. Ingen kjefting eller noen ting, bare rolig og bestemt ta han med bort dit. Samme når han er rolig, ingen ros eller hoing(da det gjerne bare trigger mer stress), bare gå bort, knips av båndet og gå vekk. Gjenta så lenge og ofte som dere må. Denne kan dere jo bruke på tur også, sett han fast i noe og la han stå der til han lander igjen.

Har han mye stress utover disse raptusene så ville det vært fordelaktig og ta tak i den så godt som mulig. Inne er det rolig, finner han ikke ro selv så hjelp han. Be han legge seg og gjenta så ofte dere må. Driver dere med mye lek og fart og gøy så mulig dere skulle vurdert litt mer rolige aktiviteter som ikke trigger like mye stress.

Uansett så er det håp, stress krever tolmodighet og gjentagelser, men gjør man det konsekvent og skikkelig så gir det resultater

Hvorfor skulle det ikke være greit? Forutsatt så klart at hunden ikke blir glemt og bare er til stede. Et godt hundeliv er det som betyr noe for hunden, ikke hvor myr man satser. Eneste grunn til at varga er alene enda er fordi det ikke passer med en hund til akkurat nå, men det blir en ny hund og det kommer til og bli "stjerna". Kommer ikke til og stue vekk eller bli mindre glad i varga fordi og hun kommer til og få akkurat det hun trenger for og være fornøyd, ser virkelig ikke problemet i det.

Løplabbet anbefales, skal selv dit en gang. Min mor gikk dit i sin tid og fikk kjøpt seg et par joggesko som ble skreddersydd til henne. De skona levde i mange mange år og hjalp veldig på hennes bein! (Fikk smerter i beina når hun gikk lenge pga feil belastning, med nye sko ble problemet borte)

Ellers en smule OT. (håper det er greit?)

Noen som vet hvor man får tak i gode sko/innleggs såler med god demping? (Kanskje noe ala silikonsåler?) Trenger i stor størrelse, type 50. Har ikke funnet det noen plass enda :/ (Er til sambo sine reva jobb(verne)sko)

Victoria har ihvertfall gel såler, brukte det mye før og de er gull. http://shop.victoria.no/nettbutikken/main.aspx?page=article&artno=01924 Merkelige str merking her da så aner ikke om det er stort nok, men går jo an og sende en mail og høre

Nydelig Håper det kommer en vorsteh i hus her en dag også, digger de hundene altså !

Så du mener at man kan si at maks 5 år er en absolutt grense for alle hunder? Så rigid ser ikke jeg på det, selv om jeg i prinsippet ville sagt at maks 5 år er en bra hovedregel å ha med seg.

Jeg sa akkurat at for meg så er 5 år maks, uansett. Jeg sier ikke at jeg dømmer hva andre gjør, eller at det er skadelig eller noe som helst, men jeg personlig ser så få grunner (om noen) til at man MÅ ha valper på en 6+år gammel hund som ikke har hatt kull før. Derfor er min mening (min personlige) relativt rett frem at 5 år er maks, ja.

Som sagt - enig med deg. Ville bare nyansere svaret litt.

Skjønner hva du sier, men poenget med svaret mitt var nettopp at det ikke er nyansert.

I utgangspunktet ikke jeg heller. Men det er klart at rase, størrelse, helse osv. spiller en viktig rolle i vurderingen. Men det er jo så absolutt en fordel at tispa selv er ung og sprek ved første valpekull. Det er jo egentig en fin balansegang her - ikke bør hun være for ung og uutviklet, men ei heller for gammel. Hva som er riktig tidspunkt er nok veldig forskjellig fra hund til hund. Men en hund på 5 år er jo bortimot 40 år i menneskeår, så det vil jo kunne sammenliknes med å være førstegangsfødende 40 år gammelt menneske..

Jeg synes alt for mange tispe går i avl litt vel tidlig, så igjen - balansen i det.

Nei, det var bare min mening til TS sitt spm, hadde ikke noe med det du skrev og gjøre, og personlig ser jeg svært få grunner til og pare en tispe over 5 år for første gang, uansett rase eller helse. Det kommer som regel flere mulige avlshunder.

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Hei! Jeg er en gutt på 13 år som ønsker meg veldig en hund. Faren min hadde 5 hunder når han var liten, og alle i familien liker dyr. Men mamma og pappa sier likevel nei. Jeg og søsknene mine maser og maser, men får likevel et nei. Jeg forstår at det krever mye, og at det ikke er en "leke", og det forstår vel de å. Grunnene er først og fremst at de sier at de ikke har kapasitet til det. Først var det mye krangling og kjefting, men etter en uke med "dritt" ble vi enige om å klare å være venner. Så har ukene gått da. Nå istednfor å nesten kreve eller mase, begynner jeg å nevne det og vise fine bilder og sånn. Det jeg og pappa (hvis han skulle hatt) ønsker oss er vorsteh (ikke første valget til mamma, men ok). Så man kan på en måte si at hunden er "valgt". Jeg merker at det har gitt større suksess enn å mase å kjefte.

Men så er det et problem til da som er i veien som mamma og pappa men er et stort stort problem (noe jeg tror kan gå). Vi har en 10 år gammel lat katt i huset. Den har alltid hatt huset for seg selv og det er vel det eneste stedet har en sin egen herre. Mamma og pappa mener at han er for gammel til å klare å venne seg til en liten valp, og at det kommer til å oppstå STORE problemer. Jeg mener at hvis man går forsiktig til verks vil de klare å bli ialfall "respektable" mot hverandre. Jeg mener også at hunden som liten valp vil lære seg å venne seg til katter, eller ialfall Balkis (katten vår)

Mamma og pappa bekymrer seg jo da for at enten hunden skal ta katta, eller at katta vil ta øynene til hunden.

Håper noen har svar på spørsmålene mine. Takk på forhånd

Mats

Det er ingen fasit på det, de fleste tåler det fint, noen blir venner og andre bare eksisterer sammen, katten vår likte ikke og få hund i hus og stakk av, sikkert fordi han ikke trivdes noe særlig lengre. Men selv om det ofte går bra så må man ha i bakhodet at det ikke trenger og gå bra og hva gjør man da?

Med valp så er det som regel liten sjanse for at hunden tar katten, og det er nok større sjanse at katten bare generelt misstrives enn at den skader hunden, så det ville jeg ikke tenkt så mye på, med mindre det er en ekstremt sær og hissig katt.

Jeg tror heller ikke det er for mye, men allikevell tungt nok til at en korrekt og god sele begynner og bli viktig.