Malamuten

hd statistikken er jo grei nok, kanskje på snittet? Jeg har sett bedre og jeg har sett verre, men den aa statistikken hadde bekymret meg litt. Personlig hadde jeg vært skeptisk på å kjøpe valp om det er dette jeg hadde funnet ved å undersøke slekt, men det er helt sikkert mange som hadde valgt å avle på en slik schæfer og sikkert enda flere som gjerne hadde kjøpt valp, så lenge foreldrene er bra hunder. Skulle det vært avlet på så ville jeg ihvertfall valgt farslinjer som er fri over hele linja, men jeg tror nok det hadde sittet langt inne for min del å avle på i det hele tatt. Da måtte det ihvertfall vært noe annet og veldig ekstraordinært med hunden som kan veie opp

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Jeg ville ikke det, synes det er en veldig stor forekomst av både hd og aa (mest aa) og det ser jo ut som det ganske tydelig er på begge sider. Hd på morssiden og aa på farssiden. For min del må ikke nødvendigvis linjene være helt frie (kommer litt an på rase og hvor vanlig det er og hvilke linjer jeg krysser de som ikke er helt fri med osv, men) men dette er en veldig stor forekomst i min bok og i tillegg på begge sider. Da hadde jeg heller avlet på en hund fra så å si frie linjer som selv har c/d, men som har alle søsken fri og stort sett liten forekomst ellers bakover i slekten.

Hvordan vet man hva lynne er på en "rase" som ikke har en standard? Så vidt jeg leser beskrivelsen så kan du jo like gjerne ende opp med en uregistrert bc(sånn i praksis mtp lynne og utseende) eller du kan få en som er som de du har truffet eller noe helt annet igjen. Og hva du får vet du jo ikke før hunden er året eller mer. Nå mener ikke jeg at du nødvendigvis bør gå for bc eller renraset hund heller, men en uforutsigbar blanding kan du jo få tak i hvor som helst og ifht mcnab så bør du jo kunne finne noe som både ser ut som og går innenfor den vide beskrivelsen av mcnab. For de sier jo rett ut i beskrivelsen at de ikke har standard og at det bare er en blanding av forskjellige gjeterhunder og det kan vitterlig være så mangt, og dermed også uhyre stor forskjell både på individer og linjer alt ettersom hva som slår igjennom. Forøvrig så ser jo beskrivelsen ut som labradoodel og andre gøyale blandinger, de drar frem en helt urealistisk beskrivelse, fordi det eneste er at det høres bra ut sånn at "alle " vil ha en samme om det er sant eller ikke.

Kan jeg spørre hvorfor? Dette er jo i bunn og grunn en ganske vanlig bordercollieblanding som ikke skiller seg ut i hverken utseende eller egenskaper, fra veldig mange andre alternativer, både mer forutsigbare raser (hvor du vet mer hva du får) og blandinger som det kryr av rundt om kring i dette landet som dere ikke trenger å reise for, betale moms og toll av, vente til valpen er 4 mnd før dere får importere osv. Det står jo selv i beskrivelsen du deler at det varierer mye innenfor "rasen", så du vet jo ikke hva du får?

For min del, om jeg hadde stått ovenfor det valget, så hadde jeg nok tenkt at det har litt å si hvilken hund og hva man vil med hundeholdet, og tildels om man er to om det eller om det er mest jeg som vil ha hund. Feks så ser jeg jo for meg mange potensielle utfordringer om jeg skulle hatt en brukshundvalp. En ting er at de er mer krevende enn mange andre sånn generelt, men det hadde antagelig gått bra, men om jeg skal ha brukshund så er det jo for å trene med og hvorvidt jeg hadde fått gjennomført trening osv som jeg hadde villet det kan jo fort bli et problem og selv om jeg antagelig greier å ha hunden fordi så blir jo planene veldig amputert og jeg kunne da like gjerne ha ventet. Skulle jeg hatt en tur og familiehund av en ikke veldig krevende rase så hadde jeg gått for det om det var sånn at det passet best da pga en spesiell kombinasjon e.l. Men samtidig så tenker jeg at mannen kan hjelpe til litt, vi har venner og familie som kan hjelpe til om det skulle knipe litt ekstra og i evt krisetilfeller så finnes det flere tilbud om hundelufting osv her i området så hunden skulle nok ikke lidd noen nød uansett.

Toller er en flott og alsidig rase, jeg er ikke sånn veldig kjent med rasen personlig, men jeg har møtt en god del og vurderte den delvis selv for mange år siden. De jeg har møtt har alle vært både hyggelige og kjekke hunder med passelig arbeidsmoral. Tollerne har sikkert sine utfordringer som de aller fleste andre raser har, jeg har ikke inntrykk av at de er noe verre enn gjennomsnittet der, så ihvertfall med rett oppdretter/linjer så får du nok en flott hund i en toller Akkurat hvilke oppdrettere de jeg vet av kommer fra er jeg usikker på så har ikke så mye å bidra med der. Ang valg av valp så er det som Line sier stort sett oppdretter som gjør valget. Om oppdretter sier at h*n har flere aktuelle hunder for deg å velge mellom som alle vil passe fint til dine ønsker i en hund så kan du jo velge på hvilke kriterier som helst ut ifra de da, ettersom alle vil passe uansett, farge, tegninger, str, magefølelse, den som gir deg best kontakt, den som virker tøffest, eller hva som helst som tiltrekker deg mest

Pri 1, sørg for at det er helt rent etterpå, altså slik at hunden heller ikke kjenner lukt eller noe. Deretter så er det egentlig bare to ting som gjelder det er enten å sørge for at han ikke får mulighet og/eller få tatt han i gjerningsøyeblikket å sagt klart i fra. Etterpå er det for sent, selv om han kryper inn i buret når du peker så er det mest sannsynlig like mye (eller mer) fordi han leser ditt kroppsspråk og demper deg og ikke fordi han skjønner hva han har gjort og at det er galt.. På sikt blir det bedre, men uvanen må brytes først.

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress

Ikke vanlig nødvendigvis, men det trenger ikke ha noe å si. Første tipsa mi var sånn, hun ble verdens stødigste hund, trygg på alt og alle.

Halvannen time med sele og magebelte også tenkte jeg og prøve på en liten sykkeltur i kveld så de får løpt av seg littskikkelig.

Man er vell ikke helt sikker på akkurat det der med hd, men etter å ha studert linjer og oppdrettere osv på forskjellige raser så er jeg ikke i tvil om at det ihvertfall i stor grad er arvelig. Man ser oppdrettere av raser hvor hd er relativt vanlig som har drevet i en årrekke og aldri eller nesten aldri har hatt et eneste avkom fra sitt oppdrett med hd, og da er det snakk om mange valper som vokser opp hos forskjellige eiere i forskjellige miljø, mens hos de fleste andre er det mye større forekomst. Jeg synes også veldig ofte at jeg ser sammenheng med at frie linjer fortsetter og være frie, mens der det finnes hd på søsken av foreldre/besteforeldre e.l. så dukker det ofte også opp senere. Personlig er jeg veldig lite forsiktig med mine valper, de er med på lange turer helt fra starten av, inkl løpeturer, løse ved sykkelen fra 5 mnds alder og i trekk foran sykkel/ski fra 7-8 mnds alder, og kløv fra 1 års alder, samtlige røntget fri både på albuer og hofter. Så har vi ei her som vi ikke har hatt fra hun var valp, men som er gått i spann siden hun var 6 mnd, selvsagt ikke så langt i starten, men som mellomdistansehund så har hun nok fått noen km i bena, også før hun var voksen, hun også er fri både foran å bak. Nå vet man jo ikke uansett, men det som er viktig å se på er ikke bare foreldre/besteforeldre osv som står på stamtavlen, men man må se på deres søsken også. Man må se helheten, for finnes det i slekta så er det en viss sannsynlighet for at de hundene som avles på kan nedarve de genene som har med hd å gjøre, selv om de selv har fine hofter. Avl er jo aldri 1+1=2, man kan pare to hunder med D hofter og få flere avkom med A hofter, men noen av de vil antagelig få hd og sannsynligheten for at hd ligger i genene og arves videre til senere generasjoner er der. Så kan man pare to med a hofter å få en eller flere med hd, noen ganger kanskje bare fordi og andre ganger fordi det finnes lenger bak i slekta også dukker det frem igjen. Men på meg så virker det uansett som at de som har stor fokus på hva de avler på mtp hd og som kjenner bredden i linjene de avler på også får mye mindre forekomst av hd enn en del andre.

Enkleste ting å gjøre er vell å passe en hund noen dager også ser du hva som skjer da. Blir det bedre så er det jo antagelig verdt forsøket. Utover det tror jeg ikke kastrering eller noe annet sånt vil hjelpe på en hund med såpass separasjonsangst, det har jo ingen sammenheng med at hunden er inntakt.Antagelig, om det er så ille jeg får inntrykk av når jeg leser her så er det nok lite håp for trening osv også, men selskap av annen hund kan jo hjelpe. Ellers så er det ikke sikkert at det er et stort problem å finne ny eier til han. Ihvertfall ikke når han er ok å ha med i bil. Det finnes mange som er hjemmeværende, som har bil og/ eller folk rundt seg som kan passe hund når det trengs. Eller så har man jo i dag ofte god tilgang på folk som jobber med hundepass. Men jeg skjønner at duver skeptisk, det er ikke gøy å gi fra seg ansvar for hunder med problemer til folk man ikke kjenner.. håper det ordner seg på det ene eller andre viset. ?

Håh, greide nesten å ødelegge steika som har stått i ovnen i hele dag, møkka ovn. Den ble ikke perfekt, men den ble mye mer spiselig enn jeg fryktet for et lite øyeblikk.. Så, god middag fortært, besøket dro tidlig for å passe egne hunder før det begynner å smelle som verst og jeg og E har funnet frem joggebuksa <3 og venter på at klokka skal bli 12 så vi kan titte litt på rakettene som evt kommer også gå å legge oss. Forholdsvis rolig i huset også, og tenker litt på de som har redde hunder nå Tai reagerte litt i starten når det kom noen veldig nært her, men det har roet seg mer og mer utover så nå går det veldig bra, heldigvis og de to andre pluss passhunden bryr seg null og niks.

Godt nyttår til alle to og firbeinte Håper det går så fint som det kan gå for alle som er redd.

Sånn er det her også, men det glemmes raskt når adrenalinet pumper dessverre, men når de roer seg enda litt så kommer nok det til å sitte bedre det og ? i mellomtiden så får vi jobbe videre med det, de får barke sammen og jeg får straffe det, til de lærer.

Neida, nå tenkte jeg i situasjonen da, de kunne jo hatt flere triggere. Ingen selvfølge at to som er sinte på hverandre godtar å snuse på samme flekk, dele fang, spise mat/godbiter ved siden av hverandre etc. Og iom at de faktisk har blitt mye bedre allerede så ser jeg for meg at hatet kommer til å forsvinne mer eller mindre på sikt. Jeg kommer nok aldri til å la de være alene hjemme sammen e.l. just in case, men jeg tror ikke det blir noe problem å ha de rundt hverandre med tid og stunder. Med ressursforsvar hadde det nok vært mye mer å jobbe med

Gratulerer Fin fordeling på valpene der får man vell si

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med..

Nyttårforsett vet jeg ikke helt, men en slags plan har jeg ihvertfall. -Trene mer hund, så vi får til det vi vil. -Ta en skikkelig skjerpings på kosthold osv, skal ikke fortsette som dette året. -Bli enda bedre til å bruke treningsabonnementet jeg bestilte i høst -Komme meg enda mer ut på tur, fortrinnsvis bli bedre på langturer på nye plasser/overnattingsturer ute.

Tjukke Pim Blir vell godt å få de ut nå. Lykke til

Så utrolig ekkelt, @Line bra det gikk godt, kan fort bli verre med sånn strforskjell. God bedring til smula

Kan godt hende.

De synes ikke kulde er fælt og er glad i snø, men de får vondt i bena når det er kaldt å løs snø. De vil fortsatt ikke inn eller viser at de misstrives på andre måter, men de har helt tydelig vondt. De skjønner ikke hvor det kommer fra eller hva som gjør det for de går ikke ut av snøen selv heller.

Klem til deg @MarieR bra hun har fått et godt hjem da, og håper det blir litt lettere med tiden og vissheten om at hun har det bra