TonjeM

Dægern.. se der, takk for oppklaringen!

Huuuu for en episode! I forrige uke spekulerte man i, på grunnlag av nitide studier av før-trailer, om Littlefinger fortalte Jon Snow hvem som egentlig var hans foreldre og at derfor ble Jon så sint. Men det var jo ikke det. Og den der "behind the scenes" linken til @2ne anbefales! Jeg hadde ikke fått med meg det der Arya poenget.. men godt å se Nymeria var blitt sånn en stor flott direwolf! Og jeg tror de lot henne beholde hesten.. Ellers så ble jeg veldig bekymret for the unsullied og dotrakiene om de var med på "onkel Eurins fest", men de er i noen andre båter ikke sant? De skulle jo til Casterly Rock, ikke Kingslanding..

Små valper har primært behov for å få "være sammen med familien" og å sove alene langt fra andre er direkte instinktstridig. I tillegg er nattesøvn noe av det viktigste som er. Så ta valpen opp i andre etasje for nå, så får dere alle sove og valpen slipper den der alene-(utryggs) følelsen som gjør at den piper. Når den er eldre og mer selvstendig så kan dere begynne å lære den å sove alene i første etasjen hvis det er et stort poeng.

Jeg lurte også på hva det gjaldt - men reiser bust av sånn "click bait" i en avis som skal formidle nyheter, så da var det å gå på Aftenposten og der stod det ihvertfall hva det gjaldt! Vi har hatt 2 dagers besøk av sønn, svigerdatter og lille barnebarn på 3 år. Jeg "stoler" ikke på Strider og små barn, han er ikke en slik som bare går sin vei hvis noe blir ubehagelig - han advarer isteden. Og små barn og hunder befinner seg jo på hver sin planet, så det kan fort hende de oppleves ubehagelige for en hund. Shy derimot synes at så små barn er verdens beste oppfinnelse, de har ansiktet konstant i praktisk slikkehøyde og hun synes at alt de gjør og finner på er helt genialt - og det er slitsomt for en 3-åring å ha en kelpie i ansiktet til enhver tid.. Så å ha besøk av en slik liten en byr på sine utfordringer. Strider har aldri fått hilse på barnebarnet tidligere, jeg har ikke våget det. Resultatet er at han har vært helt syk etter å sjekke ut barnebarnet, samtidig som han girer seg voldsomt opp hver gang hun beveger seg, hvilket ikke akkurat har vært betryggende for min svært hunderedde svigerdatter. Nå var de her 2 dager, og noe kontakt var uunngåelig. Strider har fått hilse og slikke på barnebarn gjennom kompostgrind, hun fikk mate Strider med pølse, masse pølse, ("Jeg liker pølse veldig godt jeg", "pølse er det beste jeg vet" etc.. tunge hint, slik at kunsten var egentlig å få pølsebitene inn i hundemunn og ikke barnemunn ) og ellers så gikk det i å holde dem delvis adskilt (hundene var med på tur i bånd når vi var ute, men inne var de bak grind), alt under streng kontroll. Men shit happens, alltid. Gubben var ute og jobbet i hagen med kelpiene mens vi andre var inne og satt og tegnet ved kjøkkenbordet. Gubben var mer opptatt av sitt enn kelpiene, han hadde jo stengt terrassen slik at hundene i prinsippet ikke skulle komme seg inn - trodde han. Strider brøt seg inn. Plutselig kommer Strider fykende inn der vi satt, rett bort til barnebarnet og rundslikker henne i ansiktet og er så snill så snill. Ikke populært hos verken barnebarn eller hennes foreldre (moren ble øyeblikkelig dødsredd), men jeg ble veldig glad, for her var det ikke snakk om noen usikkerhet eller engstelse eller "du er en pain in the ass som ikke bør være her" fra Striders side, kun "I love you". Og det var godt å se. Og det var bare å si "gå ut" til Strider med normal stemme, så gikk han. Det skjedde noen ganger til, men det var greit. Kelpiene er for voldsomme og for intense for barnebarnet pr idag, men det er deilig å vite at "shit happens"-situasjoner ikke innebærer noe mer enn at barnet blir rundslikket! Og at foreldrene fikk oppleve hvor lydig den gærne kelpien er, og hvor enkelt det er å stoppe han. Senkede skuldre er så bra!

Og første runde skuffet ikke! "Let us begin". Eneste var at tiden gikk for fort, vroom så var episoden plutselig slutt?? selv gubben som hele tiden spør om hvem som er hvem (han går i surr og har vondt for å huske navn tydeligvis, så det går i den onde dronningen, dragedronningen, han som er onkelen til han som fikk kuttet av seg pi**** som er broren til Lily Alan etc. Joffery husker han dog, og John Snow og Arya og Tyrion, men det var faktisk gubben som først innså hvem fangen med den skabbede armen er, så jeg tilgir han for at det av og til høres ut som vi snakker om Snehvit.. ), synes tiden gikk for fort. Og dragene til Dany var da veldig store allerede da Cersai fikk snaua skolten?

Fant denne.. tror det var bra at han endte opp som Jon Snow!

Knott, knott og atter knott - umulig å være ute i hagen her nå for tiden, heldigvis er det ikke knott i skogen og bare flekkfluene holder seg unna er det supertfint i skogen. Gubben har det litt traumatisk for tiden. Han har alltid elsket grillmat og ferie har alltid vært grilltid hvor han har mesket seg med biffer, burgere, ymse pølser, sliders og alt hva det nå heter på grill - kjøtt, kjøtt, kjøtt og masse av det. Egentlig en slags greie som hører til hans generasjon (og min forsåvidt da.. ) - en middag uten rødt kjøtt er simpelthen ikke helt akseptabelt Men denne ferien, vi åpnet med ferien med grillet biff den første dagen, grillburgere den andre dagen. Jeg har aldri vært så begeistret for de greiene der og orker ikke spise så mye av det - men gubben ble helt traumatisert - for plutselig så orker ikke han spise sånt heller! Så etter de 2 mislykkede middagene der (biskene syntes det var svært vellykkede middager..), har vi spist fisk og et par vegetar middager (da trodde jeg ikke verden stod til påske altså - gubben og vegetar , men han må finne på rettene selv.. grillet vegetar pizza feks, eller vårruller (de uten kjøtt) samt noe vanvittig gode greier han gjorde med ris og sjampignon). I butikken steamer han bort til grillmaten og finner frem kjøttstykker han tidligere elsket simpelthen av gammel vane, og når jeg spør han om han virkelig kommer å spise det, så legges kjøttet tilbake med et tungt sukk og et trist blikk.. Idag fant vi på at vi skulle stikke til Plantasjen ved Gardemoen og se etter et morelltre, morelltre fant vi men det var for stort å ta med i bilen. Imidlertid ligger Plantasjen vegg-i-vegg med en McDonalds, handlet middagen der idag. Og til gubbens store lettelse - han liker fremdeles McDonalds burgere Imorgen står det visst en pasta carbonara med en god salat til på menyen. Håper han fortsetter med sin "ikke rødt kjøtt lenger" opplegg! Så får vi heller ta en tur til Mackern i ny og ne når han føler behov for å fastslå at han fremdeles har mannesmak..

Så tragisk, stakkars lille kelpiegutt <3 , og Waara.. ! Trodde ikke det var mulig å gjøre slikt. Da blir det å advare dyrleger på forhånd heretter når de skal stikke finger'n opp i Striders søte rompe for å sjekke at det står bra til med godsakene. Den fingern skal de være forsiktige med.

Ååå gleder meg så veldig, skal bli så spennende!

Ville tatt henne til dyrlege og sjekket for hypotyrose, lavt stoffskifte gir vektøkninger. Få orden på haltingen - og for all del røntgen henne for HD/AD! Å kunne bruke kløv, kjettingtrekk etc er "billig" mosjon, men bikkja må ha fysikken til det. Slankefor er glimrende greier, det er svært viktig at hunder er slanke for helsa deres!

Og der så jeg for meg blotteren i blotterfrakk med vill sprelling under frakken *fnis* Jeg er så heldig å ha ferie, men den er litt travel. Om mandagen var vi og kjøpte kano av alle ting. Gubben er så Monsen-inspirert og nå har jeg hørt på kano-gnål i åresvis ("du kommer å elske å padle skal du se", "tenk så mye dyr du får sett fra kanoen" etc). Det argumentet som gikk hjem var at da kunne jo hundene få super trim og svømme etter kanoen. Etter 3 dager som kano-eier, kan jeg fastslå følgende: 1. Det er masse knott på innsjøer også 2. Jeg må visst befinne meg i baugen slik at gubben styrer kanoen, for det kan visst ikke jeg. Det innebærer at jeg er den som skal hoppe i land og sikre kanoen ved landgang. Nå har jeg vært i sjøen 3 dager på rad... 3. Hundene var helt paniske når det gjaldt å svømme etter kanoen, stakkarne trodde visst vi ville forlate dem. Ikke greide vi å padle fort nok heller, for de tok oss igjen og så var det desperat kloring langs med sidene. Sånt har jeg ikke hjerte til, stakkars. Til gjengjeld så er det nå nesten klin umulig å få dem til å forlate kanoen, selv ikke når vi skal pakke sammen og dra hjem. 4. Strider passer ikke noen redningsvest. Også redningsvest nr 3 måtte forkastes pga manglende passform og bakstropp som alltid går over tissen hans. Idag var det halvårlig kiropraktor/dyrlege sjekk av Shy, passe på at hennes skjeve ryggrad ikke gir henne problemer. Og det gjør den ikke. Hun er i storform, og så får man masse masse skryt for all muskulaturen hennes, spesielt rundt bekkenet hennes, og at hun er så slank og godt trent. Får meg til å føle meg som den supre hundetrimmeren liksom.. men faktum er egentlig at Shy er veldig flink til å trimme seg selv, bare man gir henne anledning til det.. og i disse tider blir det mye svømming på henne. Og vi bor jo i ulendt terreng med masse myrer rundtom, hvilket er det som bygger muskelmassen. Så det eneste jeg egentlig kan skryte på meg er at vi er flinke med massasjeøvelsene for å myke opp muskulatur og sørge for at hun får skrittet mye i myr. Men men, skryt er skryt og jeg tar det til meg uansett! På fredag skal Strider til pers. Det blir nok en helt annen skål. Strider er så vanvittig redd for dyrlege-kiropraktoren og er som en spent stålfjær. Men hun gjør underverk med den stramme ryggen hans, og så får vi se litt på hvordan det ligger an med forkalkninger. Han slo ryggen sin for 3 år siden, og det har satt sine spor Men ferie er herlig - og TdF er en viktig del av det! Selvom jeg synes det var kjipt at både Cav og morsomme, dyktige Peter Sagan er ute av valsen.

Slår også et slag for labrador - event. flatcoat hvis man ønsker noe ekstra livat. Skal mye til for å slå den basiske vennligheten og rausheten disse hunderasene har, tror jeg.

Uff så grusomt, min inderlige medfølelse. Personlig hadde jeg simpelthen avlivet hunden. Døde hunder lider ikke, og en slik hund er det et enormt ansvar å ha. Den må jo skjermes 100 % og i en verden hvor shit happens uansett hvor mange forholdsregler man tar, så er det sannsynligvis ikke gjennomførbart i praksis. Spesielt når det er barn med i bildet. Jeg forstår veldig godt hvor vondt det er å ta en slik avgjørelse, man elsker jo sine bisker. Imidlertid så kan man også se det fra hundens side, en hund som blir så redd at den biter, som er nervøs som lever i en verden hvor den aldri vet når neste fare dukker opp og skremmer den, det er jo ikke noe særlig til hundeliv det heller?

Kl er halv to snart, og gubben og jeg har sittet her i noen timer og forsøkt 300 (føles slik ut..) måter å fikse Chrome. Både hans og min Chrome er gått til hundene.. plutselig i tirsdags.. nå sitter jeg med Edge og hater den! Og ikke klarer vi å finne ut av hva som feiler chrome eller hvordan fikse det.. sukk. Ikveld var det slitsomt med små kelpiefrøkner altså.. det var masse frosk og padder ute og små sorte kelpiefrøkner glemmer helt at de egentlig er ute for å tisse, ikke for å forsøke å gnaske i seg frosk og padder i all hast i et stjålent øyeblikk mens mor ikke ser på akkurat da. Legg til massiv knottinvasjon også, du verden så artig det var. På det punktet er hannhunder FTW altså, Strider tisser med en gang og så har han det travelt med å komme seg inn og legge seg. God bedring @*Kat84* - og god bedring med gubben @Snoffe, håper du får sove godt i natt. Nei, la være å fråde over Chrome, et lite puslespill og så får man legge seg!

Flinke Trym! Men det der er ingen tranebaby men en gråhegre tror jeg (voksen sådan..) Vært en lang dag, tidlig opp og dra inn til jobb, lang dag på jobben og så hjem til gubbe og små bisker. Nå har jeg vært litt ute med biskene for å trene litt og leke litt og nyte sommer - men akk - nå er knottesesongen begynt! Umulig å være ute! Jaja, får så være - det er sommer!

Strålende dag! Må bare si min medfølelse til de som har migrene ofte, jeg har kun migrene en gang i blant - men fy så pyton det er. Hele igår var totalt ubrukelig. Men så får man det tilbake når man våkner uten migrenen og hele kroppen er et eneste energi-rush over å slippe migrenen. Jaja, skal nok greie å fikse den gleden med litt jobb et par timer. Men så er det skogstur og vi tar med oss mat - og myggmiddel. Det blir en god dag!

Så det med Cavalier og syringoblabla på Dagsrevyen en tid tilbake.. verken NKK eller raseklubben var spesielt overbevisende når de gjorde rede for arbeidet sitt der, feks de var usikre på å kreve MR på avlshunder pga hunden kunne utvikle det senere uansett.. djeeze..

Skal opp kl 4, jobbe i Køpenhavn imorgen. Det gjør jeg ganske ofte, så jeg kan ikke begripe at jeg ikke slutter med sånn reisefeber. Burde jo være vant til det nå! Men nei, stresser og er splitter våken og får ikke sove. Biskene snorker i vei da, de fikk svømme idag - kjempestas! Og jeg gratulerte meg selv med det kloke valget å bruke pinner som apportgjenstander og ikke leker eller dummyer.. for de hadde jeg måttet svømme ut å hente selv! Noen blir så ivrige at de slipper gjenstanden 1,5 m fra land så den kan drive utover og så har vann den forunderlige egenskapen at den vasker begrepet "apport" helt ut av hjernen!

Har bestandig tatt hjemme-alene-trening svært alvorlig, veldig alvorlig. Det har gått med sparing av ferier, overtid, avtale med arbeidsgiver i god tid etc Og har det ikke passet for arbeidsgiver etc så har jeg latt være å anskaffe valp simpelthen - det går faktisk an! De siste årene har jeg hatt arbeidsluksus, jeg kan jobbe mye hjemmefra, og tvunget gubben til å ta ferie etc når jeg har måttet dra inn på jobb. Har slets ikke hatt det slik bestandig, men da gjorde vi som @tulip sier over, hatt hjelp til valpepass - eller simpelthen utsatt valpekjøp. Alenetrening går greiere jo eldre og mer moden en valp er, så jo lengre tid hjemme med valpen jo bedre - og en valp på 4-5 mnd skal slets ikke være alene en hel arbeidsdag (+reisetid!) - selvom det "vil helst gå bra" som det så vakkert heter. Jeg synes at mine valper skal ha det noe bedre enn laveste "survival nivå", dvs at de holder ut.. Jeg hører ofte folk si at "hunden bryr seg ikke om å være alene, den gidder knapt hilse når jeg kommer hjem fordi den er så trøtt", sånt betrakter jeg som selvtrøst og alibi. Jeg er temmelig sikker på at 99 % av alle hunder hadde foretrukket å slippe å være alene hjemme. Mine hunder ville aldri finne på å dra fra meg, aldri, så det føles kjipt å dra fra dem når man vet det er slik. Det er uunngåelig, men jeg vil aldri innbille meg at hundene ikke hadde foretrukket å være med eller sluppet å være alene. Men jeg kan ihvertfall sørge for at de er trygge og ikke er redde når de er alene.

Grøss.. kloklipp... Her klakker det i gulvet når de går, men Striders klakker ikke hvis han traver?? Kan det være en sånn subbegreie? Shy har veldig flate poter eller hva jeg skal si, så det er kanskje umulig å få henne til ikke å klakke tror jeg. Jeg følger nøye med på klaring mellom klo og bakke når de står. Hvis det er god klaring mellom bakke og klør når de står, er det OK da? For det er det jeg går etter.. Jeg synes alltid hundene mine har for lange klør, for jeg tør ikke klippe stort når jeg klipper (pingle) og har allikevel klippet feil noen ganger. Her klippes klør hver 5te dag siden jeg er så pinglete, oftere får jeg ikke til fordi nyklippede kloflater lar seg liksom ikke klippe mer, klotangen får ikke tak ute på kanten da. I vinter hadde vi problemer med at både Strider og Shy fikk steinharde klør, så det smallt skikkelig inni klørne når de ble klippet - var redd klørne skulle sprekke av det! Nå er klørne normale igjen, så jeg lurer på om det var vinterens ekstreme mengder av underkjølt regn og turer i halvfrossen og halvgjørmete skog som gjorde det.. Uansett da fikk særlig Strider lange klør, de ble ikke klieppet så ofte som vanlig. Han syntes det var så ubehagelig å klippe klør - og han har jeg luksusen med at han klipper klør helt frivillig - og den luksusen hadde jeg ikke så lyst å gi slipp på. Jeg har forsøkt filing også, men det tok jo bare vinter og vår så nå gjenstår bare å forsøke Dremel. Men har en mental sperre for det også.. det er grøss.. (og på engelsk kaller de å slipe klørne "to grind the claws", grøss og grøss.. "grind" er sånt et vemmelig ord i den sammenhengen!). Kjære gamle Kakkelakk, klippet vi aldri klør på - ikke ulveklørne en gang. De holdt seg passe lange bestandig de.

Takk takk for alle innspill! Min bekymring var jo at hun ble bare verre etter fasting og overgang til skånefor. Jeg begynte å bli engstelig for at hun hadde fått i seg noe giftig.. Nå er hun imidlertid (bank i bordet, kysse en katt i fullmåne, kaste salt over skulderen og snu seg 3 ganger motsols ved midnatt) på bedringens vei håper jeg, ting har roet seg - fikk sove i natt! Ja @mokken husker da Harly var så dårlig, men husket ikke hva som fikset det! Noterer at flytende kull er noe man kanskje bør ha i hjemme-apoteket og at eventuelt vil man ende opp med antibiotika i slike tilfeller (minnes nå at schäferblandingen også fikk antibiotika når hun hadde sine mage-anfall, men hun hadde dem kombinert med anfall av elveblest hvor hun gjerne klødde seg til blods og fikk hudinfeksjoner i tillegg og fikk antibiotika og kortison under disse anfallene.. stakkars lille)

Jeg bare lurte på om noen har hatt hund som har hatt diare veldig lenge, dvs over mange dager? Hva var galt eller gikk det over av seg selv? Shy har hatt voldsom diare siden natt til torsdag, kontinuerlig diare - men ingen oppkast. Hun fikk faste og så små porsjoner med kokt kylling og ris og Zoolac, men det hjalp ikke. Var hos dyrlege med henne igår og fikk canakur og mage-for. Men det ser ikke ut å hjelpe, fortsatt diare Hun er ellers frisk som en fisk, sitt vanlige livate kelpie-jeg, hun spyr jo ikke, bare denne evinnelige diareen (er oppe 3-5 ganger med henne hver natt..gjesp... men det er ihvertfall tiden for vakre netter ute), men jeg har aldri hatt en hund som har hatt diare så lenge. (Unntatt schäferbladningen vi hadde en gang, men hun hadde en slags immungreie hvor hun var periodevis allergisk mot sine egne tarmer).

Gubben ligger rett ut med vond rygg, Strider har spist noe skit og spyr og har diare (men er i storform allikevel). Idag startet jeg med å vaske sprutbæsj og spy, lage frokost til gubben, hjelpe han med sokker etc. Ikke en av de bedre morgenene akkurat. På mandag skal jeg til Køpenhavn og blir borte hele uka, mens hvis gubben har vondt i ryggen og bikkja er sjuk, hvordan skal det gå? Bekymringer, bekymringer.. men er fremdeles ca 48 timer til jeg skal reise. Været er ihvertfall fantastisk, simpelthen elsker varmen og våren (beklager @SFX , vet at du hater det.. får heller tenke slik at alle årstider på sonen blir både elsket og hatet - balanse med andre ord!). Shy sliter med varme, Strider ikke i det hele tatt. Nå lurer jeg på om biskene skulle få svømme idag, men det er vel fremdeles iskaldt i vannet, for kaldt kanskje.. Men først jobbe litt!

For det første - sånn til alle dere helt out-of-date boklesere - løsningen på bokangst heter Kindle! Jeg kan oppdage i det jeg skal legge meg at oj, her var det ikke mye bok igjen. Så da går jeg bare på nett og får meg en ny bok eller 3... der og da, med en gang og øyeblikkelig og straks! Forøvrig, dolesing driver jeg ikke med - men ellers dypt enig - man får ikke sove hvis man ikke leser på senga (i Kindlen sin selvsagt.. og den funker også når det er strømstans, helt slutt på mikking med hodelykt etc når det er strømstans og man skal legge seg). Ellers @SFX - for en utrolig drittdag! Sove litt, slappe av litt. Getutstyret har du fikset så det er ute av verden, sommerdekk har du fikset også - og blodspor - prøv igjen neste uke, det er kjempegøy! (Og forøvrig, liker Glam skank? Ikke alle bisker som synes det er toppen av lykke akkurat, Strider synes det er OK, men bare det.. OK,)