Titovn

Et annet triks kan også være å gjøre maten mer interessant. Noen hunder liker bedre, og får mer matlyst, av å måtte jobbe for maten, fremfor å bare få den servert rett foran seg. Selv hunder som spiser godt med å få maten servert, kan ha godt av å måtte jobbe for maten. Nå er jeg stor fan av VOM o.l. mat, fremfor tørrfòr generelt. Med VOM kan det være lurt å prøve f.eks slikkematte, skål som har mønster i seg (oftest brukt for hunder som spiser for fort, men vi har hatt suksess med øking av matlyst også). Fryst kong er jo også noe å prøve. Med tørrfòr hadde jeg prøvde å hive det ut som en lite søkeoppgave i hagen (eller annet sted med plen). Tørrfòr kan også gjemmes i ulike leker (eller andre, trygge ting hunder kan styre med) slik at de må jobbe for å få dem ut. Jeg hadde nok også dog sett på muligheten til å gå over til VOM helt, men det er en preferanse og individuell sak, både for hund og eier. Men det virker jo til at han liker det godt siden han pleier å spise opp det og la det andre ligge. Når det gjelder å blande VOM og tørrfòr, har jeg ikke hatt noe problem med dete selv på mine hunder. Men igjen, dette er også selvsagt en individuell sak man må se an hunden på. Å ikke gi for mye er også et lurt triks som har funket her i noen situasjoner hvor matlysta ikke har vært på topp. Og det er som du sier, at den kanskje kommer igjen når han har roet seg også, slik har helt klart en faktor.

Mulig jeg også ikke helt har klart å formulere meg bra nok altså, full fres her hjemme med liten valp så det går litt fort i svingene på ting, av og til, for ikke å snakke om at jeg er surrete i hodet om dagen ? Loven er jo veldig tydelig og klar på at det ikke er lov å avle på dyr med arvelige lidelser. Herunder er det da bestemt av 2 raser faller innunder det (og jeg er jo helt enig). Men vi har vel ingen lov som sier noe konkret HVA som defineres som en rase? Ja vi kan peke mot NKK og stamtavler, dokumentasjon o.l. der - men det er jo strengt tatt ikke noe som heller innad loven, sånn sett? Altså, både renraset og blandinger går selvsagt innunder dommen. Det blir jo litt i samme baner med hunder som ligner på ulovlige hunderaser, og som risikerer å bøte med livet, fordi det ikke kan dokumenteres. Hvem er det som faktisk bestemmer hva som er en rase og ikke? NKK må selvsagt forholde seg til loven, men NKK er jo en frivillig organisasjon og har vel dermed sine begrensinger? Jeg er bare skeptisk til å innføre regler som peker mot raser, når vi ikke har et "offisielt" register for hva som defineres på hva som er rase. NKK sine systemer er nok et godt utgangspunkt, men da bør det kanskje innlemmes mer inn i en faktisk lov. Ikke at det er en regel sånn sett dette da, men heller en dom, selvsagt. Avler på man f.eks en papirløs Cavalier, og man havner i trøbbel for det, hvor går grensen? Eier av hunden vil da nekte for at den er en renraset Cavalier pga. manglende papirer og dokumentasjon - hva kan man da gjøre når vi ikke har noen tydelige rammer i forhold til raser og ikke? Hvor går grensene, hvem overholder alt dette? Vet ikke om jeg klarte å forklare det noe bedre. Forhåpentligvis er dette en tanke/bekymring som egentlig ikke er så reell allikevel (håper egentlig det, kanskje det er noe jeg ikke har tenkt på?). Men det var en av mine første tanker når denne dommen skjedde. Nei nå må du gi deg! Skremmende å høre ? Hadde virkelig håpet vi hadde kommet lengre, men jeg ser vi enda har en lang vei å gå når det gjelder avl på rasedyr (ikke bare hund).

Jeg syns dette forbudet er helt på sin plass, og fatter ikke at folk forsvarer det og er imot dommen. Det er dritflaut å være hundeeier og medlem av NKK. Jeg bekymrer meg dog litt for at siden vi ikke har noe offentlig organ som definerer HVA som er en renraset (altså, som en lov, NKK er jo vel ikke i den posisjon til å bestemme slikt), og dermed kan det være vanskelig å følge opp. Hvem er det som bestemmer av dette og dette er en renraset dyr? Ja det er lett å peke på stamtavler og registreringer i NKK, men det er det godt nok med tanke på dyrevelferdsloven og lignende? Rett meg gjerne om jeg tar feil eller har misforstått noe! Jeg tror vi må begynne å se på raseavl på en helt ny måte, for alle raser og på flere punkter. Slik vi har drevet avl de siste årene, både for de ekstreme rasene men også de såkalte sunne og friske, er ikke bærekraftig slik jeg ser det, selv om ikke alle raser har fått store konsekvenser per i dag. Og jeg er veldig glad i raser (på ulike dyr) og syns avl er absolutt spennende og gøy. Men helse, sunt eksteriør og god mentalitet/gemytt bør absolutt gå foran alt annet. Veldig spennende å lese om det som skjer i Finland, det visste jeg ikke! Her skal det leses mer.

Jeg vet ikke hvor mange søkere det var, men jeg vet at det var en venteliste. Jeg anbefaler derfor å søke så fort man kan (som er nå snart), det gjorde jeg ihvertfall Jeg søkte i November hvis jeg husker riktig (før nyttår ihvertfall), men det er fra 1. Februar de beynner å komme med tilbakemeldinger. Husker ikke nøyaktig dato jeg fikk vite når jeg fikk plass, men kort tid etter 1. Feb. Nå måtte jeg utsette svarfristen litt og slikt fordi jeg måtte finne ut hvordan vi gjorde det med leilighet og mine andre dyr, men de har vært veldig fleksible og hjelpsomme! Men man har ikke skoleplassen før man har betalt depositumet. Nei man må ikke kunne noe fra før Hvis jeg husker riktig så står det vel på hjemmesiden hva som er kravene for hundene. Jeg skal innrømme jeg var engstelig for at jeg ikke kom inn fordi jeg vet Kiska har sine utfordringer, men vi kom inn, og det er andre hunder her som har verre "problemer" enn Kiska (som f.eks å være alene på rommet. Dette trodde jeg også Kiska kom til å slite litt med men det har hun tatt på strak pote). Hunden må ikke være dressert til en viss grad; så langt har vi hatt mye grunntrening så egentlig er det jo yngre hunden er, jo bedre er det, føler/tenker jeg personlig! Men aldersgrensa på hunden er 1 år. Akkurat i forbindelse med denne skolen er det nok ikke lett å få noe jobb, pga det er en veldig liten bygd. Hvordan det er med andre, mer sentrale FHS kan jeg ikke uttale meg om. Jeg vurderte også å ha en jobb ved siden av pga den økonomiske, men fant ut at jeg heller vil ha det litt trangt og kunne nyte FHS-livet. Man mister MYE hvis man skal ha en jobb, for mye av FHS livet er ike bare det man gjør på skolen i selve timene som det føres fravær på - men på fritiden og etter skolen. Jeg er veldig glad jeg valgte å ikke ha noe jobb sånn sett, selv om det også er sine utfodringer økonomisk. Men jeg får det tilbake i en helt annen verdi som er viktigere enn penge-verdi liksom Det med studiepoeng har jeg egentlig ikke sjekket så særlig ut, da jeg enda må gjøre meg ferdig med VGS Men jeg trodde det var slik at alle FHS ga studiepoeng? Men mulig jeg har skjønt det feil. For eg er ikke de studiepoengene så viktig sånn sett; de er selvsagt en bonus hvis man får det, men det er ikke en avgjørende faktor for meg Det er de ulike linjene som det er forskjellige priser på, og ikke skolen i seg selv sånn sett. Eller, det er ihvertfall slik det er på denne skolen. F.eks så koster Hundeliv 107.700 mens Cosplay-linjen på samme skolen jeg går på koster 120-130.000 (jeg husker ikke nøyaktig pris i farta nå). Også er det noen linjer som ligger imellom disse prisene. Hundeliv er enten den billigste, eller en av de billigste ihvertfall på Hardanger FHS Jeg fikk et lån på 106.000 ish, som er det normale å få med mindre du har tatt opp lån som faller under denne kategorien tidligere, eller noe slikt (jeg ble trukket noen få tusen pga noe greier fra VGS jeg egentlig ikke helt husker hva er, haha). Og består jo man skoleåret så blir jo en god del gjort om til stipend da Jeg måtte sende mail å spørre om alder selv, for jeg var jo veldig sent ute å gå på FHS sånn sett Da fikk jeg til svar at de hadde en spredt aldersgruppe på 18-25 år, så jeg som er 23 var hjertelig velkommen. Dog er jo majoriteten her 3-4 år yngre enn meg - men det tenker jeg virkelig ikke over egentlig i det hele tatt. Noen her er også 5 år yngre enn meg. Så aldersgruppa i gjennomsnitt er jo 18-20 år. Også er det et par til som er på min alder ,og en her vet jeg som er 27 år. De fleste FHS skoler har vel 18 års aldersgrense hvis jeg husker riktig, men på min skole har de ikke vært helt nazi heller da jeg vet det er folk her som er 17 år når de startet på skolen, men fyller 18 år ila. 2017. Så alder er sånn sett ikke noe problem, og det er det som er så flott med FHS i seg selv - det er så inkluderende på alle måter!

Nå kan jeg bare svare på hvordan det er på denne skolen da - andre skoler har det nok forskjellig i hverdagsrutinene sine Men nei, vi har ingen vanlige fag som engelsk, matte og slikt. Hver morgen (man-fre) har vi morgensamling; vi starter dagen med å se nyheter i 5-10 min, opprop, også har noen en kort presentasjon e.l. om noe før vi har en liten allsang og evt. beskjeder gies. Det tar ca en halvtime. 2 dager i uka har vi også innlagt vasketid ift. vask av internatrom og fellesarelaer på internat. Mandag, tirsdag og onsdag har vi såkalt linjefag - dvs kun timer med linja vi har valgt - i mitt tilfelle er det da hund. Og da er det variert hva vi har; det er alt fra egentrening, teori og kurs - som er noe av det vi har hatt. Torsdag og fredag har vi valgfag (kommer tilbake til det), skolens time og allsang (som faktisk er veldig gøy, og jeg liker ikke synge høyt med mange rundt meg egentlig). På de fleste lørdag er det også undervisning-ish (eller, seminar) og her arrangerer enten skolen/en klasse noe, eller det kommer folk å holder foredrag eller lignende. Vi har enda ikke hatt så mange som har kommet, og noen frilørdager så jeg føler jeg ikke kan uttale meg så mye mer på lørdager sånn sett Søndager har vi fri. Jeg føler vi har en del fritid, men det er også mye hva man velger å gjøre på denne tiden da. Middag er kl 15, og da bør egentlig alle møte opp enten de skal ha mat eller ikke, for felles beskjeder som kan gjelde alle. Etter man er ferdig på middag ca 15.30 har jo man da resten av dagen fri - men det er noen kvelder det er obligatorisk-ish aktiviteter. Selv om man ikke nødvendigvis "må" møte opp på disse er det helt klart anbefalt - nettopp fordi det er en del av FHS-livet! En vanlig skoledag er fra 9.30 - 14.10 (dog en halvtime lengre på mandag pga vasking). Også har vi en time lunsj inni her da. Ogå serveres det frokost, middag og kvelds (lunsj må vi smøre ved frokost). På lørdag er det 4 måltider som serveres (frokost, grøt, nons og middag/kvelds). Det er lagt opp til mye hund i timene, men det er ikke "bare" hund, og ikke hund hele tiden siden det tross alt er en folkehøgskole, og man har da bl.a. valgfag. Det er mye valgfag å velge imellom, dette varierer fra år til år riktignok, slik jeg forstår det (hjemmesien til skolen er dårlig oppdatert sist jeg sjekket). Totalt sett har jeg 9 ulike valgfag i løpet av skoleåret, fordelt over 3 perioder. Noen av valgfagene er spansk, meditasjon, yoga, film (ja hvor man faktisk sitter å ser på film), hest, skyting, strikking, brettspill (ja man bruker ca 1,5 time på å spille brettspill/puslespill etc ). Det er mange flere, men de jeg kommer på i farta. Når man går hundelinja har man også et ekstra ansvar, siden man har med egne hunder her. Folkehøgskole handler MYE om det sosiale, og det er noe jeg helt klart får kjenner jeg. Men siden jeg har en hund som jeg har ansvar og, må jeg noen gang prioritere hunden ovenfor det sosiale, spesielt hvis det er litt hektiske dager. Som f.eks denne uka har vi forbredelser til elevkveld (min klasse skal arrangere kveld for resten av skolen), og det går MYE tid til å planlegge og øvingen til dette. Ergo, når jeg er ferdig å øve (som man også må bruke fritiden sin på, kan jeg ikke velge å være sosial med film//brettspill/whatever med de andre på skolen, på andre linjene fordi jeg må ned å lufte og trene hunden min så den også får det den trenger ila. dagen. Det kan bli litt hektisk - men det er slik det er. De som f.eks er på cosplay jobber jo også gjerne i fritiden sin. Det er mye ha man legger opp til, men selv om FHS ofte betegnes som et friår syns jeg ikke det er et år hvor man bare direkte ligger på latsiden, og sitter inne hele dagen å ser film/serie Det re mye som skjer og skal gjøres, for man skal være en del av miljøet og det sosiale og bidra i bl.a. felles aktiviteter og oppgaver. Det kan selvsagt være slitsomt og kjedelig en gang i blant - men jeg føler også at det er jo faktisk slik det er her i livet og, hvis du skjønner. Nå er jeg helt ærlig selv i en hektisk og stressende periode, men jeg føler ikke det er den samme "utmattelsen" jeg f.eks ble sykemeldt for når jeg jobbet tidligere i år, fordi det er noe helt eget å være på FHS. Ja det er skole, ja man må møte opp og ja man kan få "lekser" - men det gjør liksom ikke noe fordi vi har noe som er GØY og som vi liker å gjøre. Og vil vi gjøre det bra for oss selv (for det er jo ikke karakterer) så er det helt klart verdt det å legge inn tid i det, møte opp og gjøre en innsats selv om noen kan være litt kjedelig. Alt i alt stortrives jeg og gruer meg til jeg er ferdig Det jeg føler skiller denne type linje fra hundekjøringslinje er at vi fokuserer på dette med egen hund, og hundetrening. Men de som har hundekjøring (slik jeg forstår det riktignok) fokuserer på nettopp det; hundeKJØRING og da friluftsliv etc. Men det er ikke rart i du ikke har hørt så mye om den enda, da den var nyoppstartet linje først i fjor Noe av det vi har vært igjennom så langt er (som du sikkert har lest på bloggen kanskje) generell grunntrening, kurs og tur i Jotunheimen (såkalt linjeuke*), freestyle og HTM kurs, agilitykurs, lydighet og diverse dagsturer på fjellet og vidda. Og jeg vet at noe av planene fremover er rallykurs, massasjekurs og tur til Fjellanger Hundeskole i Bergen. Helt sikkert fått vite mer men kommer ikke helt på alt i farta nå, haha. Også skal vi på en fellestur til Italia helt på slutten av året med hele skolen. Det som det ikke blir så mye av som gjerne er normalt på FHS er utenlandsturer - men igjen er det fordi vi har hund og det er en del av det man må ofre noen ganger når man har tatt på seg et slikt ansvar Man får tislendt en utstyrsliste, men trener man greit aktivt med hund har man nok det aller meste fra før av. Det eneste jeg behøvde å kjøpe som stod på den lista (som er mer enn slags anbefaling følte jeg, mye av det som stod der) var en kløv. Ellers hadde jeg alt fra før. Kan se om jeg finner igjen utstyrslista jeg fikk tilsendt. Boforholdene er alright - det er 3 ulike bygninger hvor man bor på, og i fjor vet jeg at de med hund var spredt litt rundt, mens i år er alle med hund plassert i samme bygning pga allergi. Rommene på dette internatet er dog litt trange syns jeg (men jeg er vandt til å bo i en romslig leilighet/hus) og køyeseng, men så skal man jo ikke egentlig være så veldig mye på rommene sine da Og det går fint hvis man er litt kreativ med oppbevaring og løsninger! Det jeg elsker med internatet vårt er at når vi går ut av døra fra rommet er vi rett i stua/kjøkkenet. I de andre bygningene må man ut av rommene og igjennom en gang og inn på nye rom - så vi har blitt en skikkelig sosial gjeng her nede på vårt internat Ellers er det vakker natur, fine turområder, kort men litt krevende tur opp til vidda for flotte utsikter, det er butikk, minibank, treningsstudio, kino drevet på frivillig basis og en liten pub. 10 min med bil til et annet tettsted med annen type og litt større butikk, klesbutikk etc. og ca 40 min med bil inn til Odda som jeg vil kalle sentrum sånn sett; her er det apotek M(man kan få tilsendt apotekvarer til butikken i bygda ved skolen), sportsbutikk, caféer, europris, veterinær etc. Skolen koster 107.700 kr hvis jeg husker riktig. Det er litt mer enn hva man får i lånekassa, så man må ha litt ekstra egenkaptial ved siden av. Dette dekker kost og losji og større felles/klasseturer, bl.a. turen til Italia (utenom lommepenger). I tillegg må vi som har egne hunder stå for utgifter på hundene selv som mat, forsikring, utstyr, veterinær etc. Jeg f.eks har også egen bil her, og bruker vi egen bil når vi reiser på tur som f.eks til Jotunheimen får vi dette dekket i en god pris. jeg har det litt trangt økonomisk men det er flere grunner til det, som f.eks at jeg har en hund til om bor hos kjæresten min som jeg betaler fòr til, og andre dyr jeg må hjelpe til på utgiftene på selv om vennene mine passer dem. Og bl.a. at jeg betaler for bilen; forsikring, diesel og bom. Heldigvis får jeg god hjelp av familien og kjæresten min, og uten disse menneskene hadde det aldri gått. Men nå har jeg bodd noen år sammen med kjæresten og slikt fra før da. Og det var uaktuelt for meg å selge de andre dyrene mine (kaniner og slanger) for dette - hadde ikke de hjulpet med meg å ta vare på dem hadde jeg ikke gått her. Dette ble ye og veldig langt, sorry Men når jeg først begynner å skrive så rabler jeg i vei. Det er bare å spørre hvis du lurer på mer Jeg angrer ihvertfall ikke så langt, trass i at jeg har en tøff periode nå. Jeg sliter også bl.a. med angst, men dette er så langtnoe av det de beste valga jeg har gjort i livet mitt - og jeg har ikke vært her halvveis en gang!

Jeg er hun som ikke helt klarer å blogge aktivt og jevnt Men ja, jeg går her nå, noen år senere enn hva folk på min alder gjorde, men ække no' stress det. Flere grunner til at jeg valgte et år på FHS nå - egentlig trodde jeg at jeg aldri kom til å gå på FHS pga jeg har hund (hundekjørings-linje var ikke aktuelt for min del, selv om det virker spennende), men da jeg så denne linja kom tok jeg rett og slett sjansen Får mye tid til hund og hundetrening, uten tvil! Bare å spørre om du lurer på noe, så kan jeg prøve å svare så godt jeg kan

Jeg tror egentlig når de fleste hundefolk "konkluderer" med at det å avlive høres ut som et reelt alternativ ut i fra et innlegg, menes dette selvsagt med at man har prøvd det man kan prøve for å få det til å gå rundt - ikke bare skippe rett til avliving. Men rett og slett poengtere at det ikke er noen skam å faktisk avlive en hund som den aller siste utveien. Det kommer kanskje ikke så godt frem i innlegg (ser på ulike nettsider), men når jeg leser ihvertfall at noen sier at avlivning ikke er en skam, leser jeg nå litt mellom linjene og tenker at vedkommende som "råder" til dette også da mener selvsagt at man har utelukket sykdom, prøvd ulike adferdsterapauter etc. Noen ganger må man bare gå ut i fra magefølelsen sin - noen hunder har det rett og slett best død enn å leve, og det av ulike årsaker. Men igjen kan man heller ikke bestemme hva andre skal gjøre; noen velger å prøve mer enn andre, og selv om man ikke er enig (f.eks at man mener man tok konklusjonen om avlivning altfor fort) bestandig betyr ikke det ensidig at man har tatt et feil valg nødvendigvis. Noen hunder takler bare rett og slett ikke at de "MÅ prøve alt", og det syns jeg også bør respekteres, selv om man ikke alltid kan forstå det selv eller mene det samme. Jeg skal ikke si hva TS burde gjøre her sånn sett; jeg tenker at det må du avgjøre selv ut i fra magefølelsen din. Det krever mye å jobbe med en slik hund (jeg har aldri hatt en selv vel og merke), og jeg har full forståelse at ikke alle har verken tid eller økonomi til å "prøve alt" - som kanskje allikevel ender opp i en død hund. Joda, man har tatt på seg et ansvar ved å anskaffe en hund og alt det der, men igjen skal det også være koselig og gøy å ha hund, og jeg personlig syns det blir feil når hunden oppleves som en byrde - det er verken bra for hund eller eier tror jeg. Og det er vel akkurat på dette punktet det aldri vil finnes noe konkret fasitsvar på - nettopp fordi vi alle er forskjellige med ulike syn og meninger. Omplassering er jo også et alternativ, men det kan også bli en ganske tung prosesss som krever en del tid og energi - igjen bare noe eier m rett og slett kjenne på om de ønsker å gå igjennom, og om det faktisk er til det beste for hunden, eller et mer egoistisk ønske om å holde hunden i livet for "sin egen del". Så til TS: Jeg syns ikke du tar et feil valg å avlive denne hunden, selv om jeg skjønner det er det siste du vil. Ønsker du å prøve litt til, er det jo da å ta kontakt med noen som er ordentlig flinke på adferd, men der har jeg dessverre ingen å anbefale deg. Det er mye å ta hensyn til i en slik situasjon; mennesker rundt deg, hunden i seg selv og ikke minst deg selv. Jeg ønsker deg uansett lykke til uansett hva du velger.

Jeg har! De er uten tvil en av favorittrasene mine Får ikke bestemt om jeg liker de eller shecker best, men harene fungerer mye bedre til kombi-konkurranse enn schecker Jeg har også en dverghare. Har dessverre ikke sååå mange bilder, tror jeg. Hun heter Porkzilla

Hvordan gjør dere det når dere melder hundene på konkurranse? Hvilken preference velger dere, og hvorfor? Mitt mål sånn sett med konkurransene er å få tjent mest mulig penger. Jeg booster også bare en stats med hjelp av utstyr og fòr (f.eks alle Schäferhundene booster jeg opp i Strength), og har så lenge jeg kan huske satt preference'ne mine på "fewest entries" (første valg) og "cheapest" (andre valg). Husker helt ærlig ikke hvorfor jeg har valgt det men det har liksom bare blitt stucked med det Men så tenkte jeg over det her om dagen og har prøvd å lese med opp på siden FAQs, men syns det helt ærlig er litt vanskelig spesielt siden engelsk min ikke er så god. Burde jeg gjøre noen endringer, i så tilfelle hva og hvorfor? Merker jeg er skikkelig ute av gamet etter en lang pause nå, men gøy å spille igjen

I dag har vi vært på agility stevne, eller et løp på hver hund i uoffisielt tunnel-løp. Gamlefar en jo pensjonert, og dette var debuten til yngstefrøken, noe som gikk overraskende bra! Disk vel og merke på begge to, men sånn er det med en håpløs fører Vi passer også en annen hund, pga plassmangel i bil ble han hjemme, så vi skal gå en liten kløv-tur etterpå nå som sola har roet seg litt Også har han blitt børstet da, det trengtes for å si det mildt!

Altså, jeg er veldig glad for at det er sommer og endelig litt varme liksom, men dette blir bare altfor varmt! Nå viser måleren hele 37 grader i sola! Så nå venter man på at mannen skal jobbe hjem fra jobb, å skal vi jaggu dra og bade både oss og hunder med et par venner!! Bikkjene ligger rett ut her av varmen. Jeg pleier å være forsiktig med å klage på det været man egentlig ønsker seg, men et sted må vel den grensa her gå

Hei og velkommen! Jeg har også en schäferhund-tispe på 2 år, og en BC-blanding på 11 år Vi bor i Høyjord i Andebu, ikke så langt unna Revetal. Blir gjerne med på tur/trening osv. fremover, men akkurat nå er jeg litt usikker på datoer og sånt ettersom jeg starter i ny jobb til uka og er opptatt nå i helga. Men jeg er interessert å bli med på noe ihvertfall!

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke!

Jeg er egentlig ganske skuffet over russetiden min jeg, for å være ærlig. Jeg har aldri vært noe big party menneske, men forventet liksom å kunne ha det litt moro og gøy utenom det vanlige. Slet i en svak grad med angst, men hadde en ok tilhørighet i klassen (skulle gjerne ønske mer, men det kan ha vært meg og "mitt problem" liksom, så føler ikke klassen kan "klandres"). Men helt ærlig følte jeg meg aldri helt "med" på et klassen holdt på med, men sikkert min feil ettersom jeg var så "sær og rar". Føler også det var manglende samhold mellom grønnrussen og rødrussen på skolen. Jeg var russ i 2013. (ikke misforstå, for jeg var veldig glad i klassen min også altså) Ved siden av skolen var jeg også leder i en klubb som arrangerte konkurranser, og jeg hadde hovedansvaret for Norges største konkurranse første helga i Juni, og en klubbkonkurranse helga etter (jeg ville egentlig ikke ha konkurranse helga etter, men medlemmene gikk "bananas" når jeg prøvde å si at jeg helst ville slippe for det ble for mye). Så mye å gjøre den perioden. Natt til 1. var vel det beste minnet mitt, og natt til 17. satt jeg "alene" med kjæresten, mens de få russvennene jeg hadde var ute å festet. Ikke at jeg ble spurt om å være med på noe heller da, for å være ærlig. Og jeg er ikke den som presser meg på heller. Venninnen min som jeg bodde med var også russ, men på en annen skole. Men det var hun jeg var mest med liksom, og det er jeg veldig glad for. Men hun hadde jo andre russevenner igjen så hun var også mye ute å fartet med de. Så jeg følte meg mye alene i russetiden. Ikke gadd jeg å bruke penger på noe buss heller (bortkastet i mine øyne) og det ble bare noen få uskyldige russeknuter, ettersom jeg hadde kjæreste, og overdrevent sex og alkoholbruk ikke er min greie. Ikke gjorde jeg noe slemme ting heller, for det syns jeg ikke noe om. Ingen store fester, men vi prøvde å dra på Tusenfryd, men endte med mange timer kø, og minimalt med tid inne på Tusenfryd før det stengte. Skuffet over russenavnet mitt også; det var bare kallenavnet mitt som ble brukt til daglig/vanlig liksom. Så noen få, gode lyspunkter er det jo. Men jeg skulle gjerne vært russ igjen kjenner jeg, sånn sett.

På en måte bryr jeg meg ikke. Men jeg har aldri likt det ordet, og det er vel rett og slett fordi det inneholder "barnehage". Jeg klarer liksom ikke helt å ta det seriøst på en måte; selv om de som driver dette kan være meget flinke og seriøse folk liksom. I mitt hodet blir det bare feil egentlig, en barnehage er et sted for barn, ikke hunder. Men det er ikke noe jeg gidder å bruke energien min på, og jeg selv velger å bruke andre ord/uttrykk (f.eks "hundepass", "dagpass for hund", "hundedagpass" o.l.) når jeg snakker om ting i den retningen.

1 blir for lite for meg mest sannsynlig. Men når det kommer til 2+ kommer det så ann åp rase og bruksområdet. 3 aktive hunder (som skal trenes konkurranserettet-type liksom) vil jeg tro blir form mye. Men 2 aktive konkurransehunder og 1 hel-/delpensjonsert eller en mindre aktiv hund (bonushund/"maskothund") kunne kanskje ha gått - men det kommer igjen helt ann på hvorj eg selv er i livet, med bosituasjon og alt sånt. 4 kan kanskje også gå for min del hvis det er tilrettelagt for det; men fortsatt ikke noe mer enn 2 konkurransehunder liksom. Har bodd en periode med 4 hunder, så ble det 5 hunder i ett års tid. Det ble litt for mye med 5, men nå var 3 av dem IKKE mine hunder da, og den ene hunden gikk ikke helt overens med 4 andre (og de 4 andre dannet en veldig fin harmonisk flokk, det gikk veldig greit syns jeg!). Og da sier det seg selv at det ble mer slitsomt, i tillegg til at alle var store hunder (golden, bc-blanding, schäferhund (valp/ung!) og 2 langhåret collier) så det tok også mye plass sånn sett. Den ene hunden gikk ok overens med de andre altså, men vi hadde alltid en kompostgrind som skille mellom (stor) stue og kjøkken+soverommet til eier. Det ble liksom ikke så avslappet med alle i samme rom. Men de gikk greit overens på turer og sånt, og jeg var veldig glad i dem alle sammen. Selv om det var litt slitsomt til tider, var det veldig hyggelig også, og jeg savner litt å bo med både hunder og eiere! Akkurat nå har jeg 3 hunder her, 2 bc-blandinger og Schäferhunden min. Litt pes i skrivende stund, men han jeg passer er ukastrert på 2 år, og min tispe har løpetid. I tillegg sliter han litt med stress, men jeg forventet at det skulle være mye verre. Så egentlig trives jeg litt; for jeg får bruke han litt som jeg vil og selv om jeg har 3 hunder å trene nå, er jo eldstemann delvis pensjonert, så treningen blir ikke det samme. Men han jeg låner/passer er jo egentlig tiltenkt konkurranse, så hurra for min del

De er venner. De sover dog ikke sammen, men kan ligge relativt nærme hverandre. Men de leker sammen, kan ha litt drakamper osv. Men de vasker ikke hverandre eller noe sånt. Eldstemann er litt sær av seg, men han har ikke noe ressursforsvar eller noe sånt - så jeg tror det rett og slett er personligheten som utgjør det. Men jeg er ikke i tvil om at de trives i hverandre selskap og er glad i hverandre. Når vi bodde med en venninne, så var hennes yngste og min yngste (hennes 1 år eldre enn min bare) det jeg vil kalle bestevenner; de lekte ordentlig sammen, sov sammen og har et veldig sterkt bånd sånn sett. Og det sees godt når vi treffer hverandre

Jeg vet ikke helt hva dette type buret kalles, og har prøvd å google meg halvt ihjel for å sinne ut av det, så hvis noen vet hyl gjerne ut! Haha blir så frustrert av sånt. Uansett, som sagt har jeg prøvd å finne ut litt om denne type bur, uten hell. Jeg fikk nemlig et gratis (jeg har et annet type bur fra før av) og stusset egentlig på hvor bra et sånt bur er? Jeg har ingen erfaring med det. Men jeg føler det kanskje er hakket bedre enn slike vanlig, svarte stålbur som man kan klappe sammen? Men selvsagt ikke like bra som de som er mer solide. At det liksom er en mellomting? Men at andre typer er mer å anbefale. Noen som har erfaringer med slike bur i bil? Evt. som faktisk har vært utenfor en ulykke? Som sagt er jeg egentlig bare nysgjerrig Slenger med et bildet hvis folk ikke helt vet hva jeg mener.

I dag har vi hatt besøk, og herjet fra oss på et stort åpent området med litt ball. Så tuslet vi hjem, slappet av en halvtimes tid før vi satte oss i bilen og kjørte til et lite vann hvor de nok en gang fikk herje fra seg og ta årets første bad. Det var litt sur vind, så vi ble ikke der så fryktelig lenge, men vil tenke at til sammen har de vært ute i nesten 2 timer i dag. Tidligere på dagen før vi fikk bsøk slappet de bare av ettersom jeg vasket halve leiligheten. Tenkte egentlig å ta en liten treningsøkt med schäfer-dyret, men hodepinen tok litt overhånd dessverre. Men slitne er de ihvertfall!

Jeg må innrømme jeg har engasjert meg veldig lite sånn sett i klubber. Både lokale hundeklubber og raseklubb (de er jeg ikke medlem en gang). Mn at det er mye drama er det ikke i tvil om. Jeg tror mye av problemet ligger i at folk faktisk ikke kan respektere av vi alle er forskjellige, med forskjellige meninger og synspunkter. Og det er helt greit, det å være forskjellig. Det var bare det å klare å respektere slik at man også kan samarbeide. Jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vært "tilskuer" på en raseklubb som jeg virkelig har fått dårlig smak av. Altså jeg har aldri vært medlem og kommer ikke til å bli det heller for det er ikke en rase for meg. Men igjennom en god venninne som er medlem i raseklubben, har jo fortalt meg da ting, og jeg blir helt svett bare av tanken altså. At man kan være så slemme, ufyselige og dårlige mot hverandre syns jeg bare er trist. Det er greit man har forskjellige smak innenfor rasen, men at man skal bli direkte ufine mot hverandre når man i bunn og grunn har samme hobby og interesser.. Nei det er bare trist. Forøvrig har jeg sittet i styret i kaninklubben. Først som hoppeleder (leder for kaninhoppe-klubben) også som styremedlem. Akkurat nå er jeg bare litt lei av hele miljøet på landsbasis, og holdt på å slutte. Men jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og er derfor bare direktemedlem i landsforbundet uten å være knyttet til noe lokalklubb. Litt trist kjenner jeg, men jeg måtte bare få det litt på avstand. Det er egentlig fortsatt ganske turbulent miljø føler jeg også, selv om jeg ser små bedringer her og der. Men det er i størst grad slitsomt syns jeg. Så jeg føler ikke hundemiljøet sånn sett er noe verre for å si det sånn. Dessverre.

De fleste ser at Elvis er blanding av Border Collie, selv om mange tenker også at han er renraset. Men de færreste tipper at det er Picard ved siden av BC! Og veldig mange vet ikke om rasen en gang så det blir "ah okei, border collie-blanding altså!", hehe. Når det gjelder Kiska: "Så fin lappe!" "... Lappe?" "Ja, den var utrolig nydelig *babler i vei*" "Hehe..... Jo... Takk takk! Ja hun er veldig pen." "Ja for det er lappe eller?" "Uhm, nei, det er Schäferhund." "... Åja, okei. Men den var veldig pen uansett!" Også snudde hun og gikk. Ellers går det spørsål om hun er blanding, men ikke om hva. Tror også kanskje ei trodde hun var Alaska Husky en gang.

NKK Bø var vårt andre stevnet i år. Etter "nedturen" på Kløfta med mye tull fra handleren (kremt ), ble derimot Bø en skikkelig opptur! Positivt overrasket for å si det sånn. Banene var utrolig morsomme! Gikk i Klasse 2 i både Agility og Hopp. I agility-banen var det litt sløvt med feltet på stigen; vi ble ikke dømt for det, men det er liksom helt på kanten. Felt må trenes på med andre ord! Også klarte jeg å plassere meg på feil side av vippa, som resulterte til en vegring mot neste hinder - heldigvis ikke disk, men konkurransemennesket i meg syns det vegringen var veldig sur! Håpløse fører altså *ler* Men alt i alt et veldig pent løp, og vi endte opp med 3. plass faktisk Og egentlig med napp hadde det ikke vært for den vegringen, men pytt sann! I Hopp gikk det til og med enda bedre! Her hadde vi flott kontakt og flyt igjennom hele banen, og storkoste oss! Det endte opp med en 2. plass, feilfritt og NAPP Gamlefar har ingen planer om klasse 3, men det er absolutt morsomt å få det resultatet da!! Så nå har han 2 napp i Hopp faktisk. Synd han ikke en yngre, jaja! Vi storkoser oss uansett på banen så lenge han orker Neste stevnet på oss blir nok i Tønsberg i April.

8 uker, dagen vi hentet henne: Litt over 1 år: Og her 1 år og 7 mnd:

Jeg tenker at et godt samarbeid er viktig, men jeg føler at oppdretter bør kanskje ha siste ordet, ettersom de kjenner valpene best. Derimot skal man ikke kjøpe en valp man ikke føler for; magefølelse hos valpekjøper er like viktig syns jeg (sett i at alle parter er seriøse selvsagt). Min første hund valgte jeg selv. Jeg var da 11 år, og foreldrene mine bestemte at det var hannhund. Så da fikk jeg velge fra alle hannhundene i kullet når de var type 4 uker tror jeg? Ikke veldig seriøst sånn sett, men tror kullet var uplanlagt. Uansett, jeg angrer jo selvsagt ikke på dette valget; jeg gikk etter magefølelsen min selv om jeg var 11 år, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for en. Det ble en sen middag den dagen for å si det sånn. men det var helt riktig, og han er drømmehunden med stor D. Sjelevennen min faktisk, og min once-in-a-lifetime-hund. Med min neste så var det oppdretter som valgte, etter valpetest, ca 7 uker gamle. Jeg var på besøk to ganger før det ble bestemt, og det eneste sikre var at det var tispe jeg skulle ha, ettersom alle hannene var opptatt, men ingen valper var delt ut. Jeg kom med ønsker, og oppdrettere min lyttet til hva jeg hadde å si, både av hva jeg fortalte av magefølelse og planer med hunden. Men jeg stolte også på oppdretteren min. Det ble den valpen jeg ønsket meg også, så jeg var veldig heldig, og angrer absolutt ikke og er veldig takknemlig for at de ga med den valpen! Hadde jeg følt en helt no-go følelse hvis jeg ble tilbydd en annen valp, hadde jeg nok takket nei, men jeg fikk ingen slik følelse heller egentlig. Det stod mellom to tipser til slutt, og jeg likte begge to veldig godt. Så jeg sier ja takk begge deler jeg!

Ja! Gamlefar blir 11 år til sommeren, og jeg ser nå han begynner å skrante i kroppen. Det er helt orferdelig, han har vært ved min side siden jeg selv var 11 år (altså hele hans liv), og han er min sjelevenn - det var en periode han var min eneste venn fordi jeg ble ertet og hadde ingen venner på og utenfor skolen.. Ingen annen skapning vil kunne erstatte denne hunden, og den dagen han forsvinner, den dagen mister jeg en viktig del av meg selv, en del som aldri vil kunne komme på plass igjen. han er fortsatt sprek i hodet, trass i at han hører dårligere (eller vil ikke høre slik eldre vil? *ler*). men etter stevnet i Bø, så jeg for alvor at nå begynner også kroppen. Vi kommer til å ta en utvidet helsesjekk og ordne opp i muskler og sånt nå, men vi får se hvor lenge det varer. Jeg har alltid sagt at han skal gå agility (enten baretrening eller både trening og konkurranse) til han ikke orker mer. Han har heldigvis vært frisk hele livet sitt, og når vi var for å tavaksine i Januar så fant veterinæren en bilyd på hjertet hans. Det var skummelt å høre, men jeg var sånn sett litt forberedt at det kom til å være NOE. Og det er (enn så lenge, behøver ikkeå bli) alvorlig. Jeg skal følge opp dette selv, og ta kontakt ved endringer. Jeg er også redd for at jeg skal la det gå for langt før jeg tar avgjørelsen. Jeg har alltidvvært bastant på at han ikke skal lide - jeg er bareredd for at jeg som eier kommer til å svikte. At jeg ikke ser det liksom, selv om jeg vil tro jeg gjør det. men fytti som jeg gruer meg. Jeg håper han enda er minst et par år til ved min side, for jeg tror ikke jeg takler å miste han nå ♥