Nirm

Ikke noe tannstenproblem på jentene mine, ei heller Nirm da han levde. Noomi har kun spist V&H siden hun var 8 uker, Vida gått på det i snart 4 år vel. Fjerner aldri tannsten hos dyrlegen med de, men flere av "tørrfôrhundene" mine måtte jeg gjøre det med. Alle hundene mine har hatt tilgang til tyggebein. Men jentene får Dentastix etter hvert måltid da (teit uvane jeg har lært de, men som Vida har trent meg godt til å fortsette med. )

Lær deg litt om sauer du, så går det bedre. Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

Og hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så har jeg vel nevnt at det er en grunn til at man har de rasene man har og at BCen ikke eneste hund som kan gjete? Men siden noe må ha det med teskje. I Norge er det en grunn til at folk velger BC. Det handler om terreng, sauehold og sauetype. Drar man ut på stepper i andre land, der flokker går med gjetere hele tiden, gjerne vokterhunder også, så har man en annen type sau. Med annen type atferd en eksempel spælsau. Der har man også andre typer hunder, fordi de trenger et annet "trykk" enn mange BCer har. Likevel så hjelper det ikke at raser var avlet for gjeting (eller for jakt eller annen egenskap) for 40 år siden, dersom det ikke er beholdt i dag. Må man lete verden rundt etter de oppdretterne som avler for gjeting, som man og kan telle på en hånd, så er vel ikke rasen en godt bevart gjeterhund. Men det finnes enkelte linjer og individer med egenskaper i behold. Men de som anbefaler odde raser, har vel sjeldent erfaring fra gjeting enn Youtube uansett, hverken her til lands eller andre land...

Selv om du er forgapt i egen rase, så handler vel ikke det bare om hvor fantastisk disse aussiene er vel? Öm du går igjennom gruppe 1, så er ser du at det er ganske mange raser som har vært gjeterhund en gang i tiden, men som antakelig ikke vil gjøre noe spesielt forskjell ute i reellt arbeid med hund.

Da forsvant quotene... Ja ja. Nytt forsøk Men siden vi er oppe i 2 x HGH hunder til lands og tispeskinnet mitt, så burde vi landere den som arvatger til BC her til lands. Men siden man holder sau forskjellig, og har forskjellig terreng, sauetype, om flokken blir gjetet eller ikke, har det også kommet fram forskjellige raser. Noen flokker går eksempel med gjeter og vokterhunder i tillegg, og da må man ha en litt annen atferd når det kommer til trusler, enn flukt (som er eksempel spælsauen naturlige atferdsmønster). Noen saueraser "ringer" seg inn med lam innerst. Schäferen er vel mer som et "gjerde", der den skal gå ytterst. Det skal ligge noen klipp på Youtube av trening av schäferhunder i Tyskland, men nå fant jeg de ikke igjen da... Et hvert vesen som kan bevege seg, kan antakelig dytte på dyr inne i en innhegning. Om det er en kanin, en chihuahua eller en border collie. Skal man snakke om gjeting, så handler det også om hundens evne til å lese dyrene også. Men i disse dager, så gjeter jo alle hunder som sier boff til en sau, eller gidder å løpe litt etter. Og ofte blir det forvekslet med andre ting. En del raser ser man aldri i aksjon annet enn innenfor et gjerde. Hundene er garantert utmerket å bruke på en gård for å dytte dyr hit og dit, men fjerner man gjerdene og skal ha dyrene fra beite til beite, ned fra fjellet eller flytte til nye beitemarker (ofte fra hest også da), så er nok en god del hunder som heller skaper merarbeid enn er til hjelp. Når man tenker på hva slags arbeid som er lagt ned i BCen med tanke på gjeting, og at det dukker opp hunder der med jamne mellomrom som ikke gjeter, så er det litt spesielt at enkelte til og med anbefaler odde raser som har vært utstillingshund i ganske mange generasjoner. Det hjelper lite at de gjetet en gang på 1950 tallet, så lenge man ikke har avlet for det siden det...

De to schäferhundene jeg vet har vært brukt til å dytte på sau i Norge, er begge to døde. Ellers har jeg ikke hørt om noen. Den ene var en tysk importert tispe med HGH tittel fra Tyskland (ble vel ikke brukt i Norge, men har jo dyttet på sau i Tyskland i det minste). Den ene var min (daglig jobb på gård i ca ett år). . Her på bruket (dvs i Norge), så er BC den ypperste rasen til å gjete ja. Det har noe med sauetypen vi har og terreng også. Men når man ser på en del andre saueraser som finnes i andre land, er det en grunn til at de har andre raser der også. Selv om jeg har hatt BC, og vært mye på gjeterhundtreninger, så er jeg ikke av den oppfattelsen av at det er kun BC som kan brukes, om man ser på verdensbasis. Likevel er det ikke bare å ta en random hund fra gruppe 1, og tru at man har en fantastisk gjeterhund. Det handler mer enn å dytte på sau etter førers kommandoer. I USA brukes vel norsk elghund og til "gjeting". Ikke det jeg ville tatt med meg til fjells, selv om jeg kjenner en elghund x BC blanding som fungerte utmerket til eiers bruk (gård og sank på høsten). Men for å si noe om utgangspunktet for tråden. Selv er jeg motstander av å dele en rase mer enn høyst nødvendig i stamboka, selv om de er realiteten delt i avlen. Det gir oss likevel mulighet til å avle på kryss av linjer, og få mer av noe man ønsker seg. Det har bl.a. vært diskutert dette på en FB gruppe på schäferhunder, der enkelte vil dele rasen også i en bruks og utstillingsvariant. Ingen av de med bastante meninger om det, hadde vel noe godt forslag til hvordan gjøre det... Men hvordan gjøre det i praksis? Om man går igjennom alle FCI godkjente raser, så er vel egentlig samtlige delt på fysiske forskjeler? Farge, pels, størrelse, ører og slikt? Kommer ikke på en eneste som er delt på bruksegenskapene (som ikke har en fysisk forskjell), men kanskje andre klarer å finne det...

Her er det noen: http://topdocumentaryfilms.com/

Jami Hundesport i Sverige selger det.

Skikkelig kvittering.

Fikk beskjed om å ha med kvittering på Noomi til hun ble litt eldre om jeg skulle over grensa med henne igjen, slik at det gikk raskere i evt kontroller senere. De har det i datasystemet sitt at man har betalt for hunden, men det går jo fortere om man har med seg papirer. Det er nok valper de er mest ute etter å sjekke at har papirene i orden om jeg forstod de riktig der. Ble forøvrig stoppet rett etterpå da jeg hentet henne, så jeg var ganske glad jeg hadde betalt for henne. Er eneste gang jeg har blitt stoppet i tollkontroll faktisk...

Mener jeg betalte 6 000 for MR på Jeløya. Av hodet på Bogar. Men det er vel 5 år siden nå, så det har sikkert gått opp en del. Og ang forsikringsselskap så må vel de fleste først godkjenne at de dekker MR, ellers får man ikke noe tilbake (har hørt om folk som påstår de har fått MR dekket på den måten). Ellers stemmer jeg for Kristin Halle om du har mulighet. Hun er fantastisk med hunder, og utrolig dyktig. Nå er jeg sikkert ekstremt lite partisk, siden hun har reddet kneet og korsbåndet til Vida.

Det kommer jo an på hunden. Hvor interessert den er i leker, og hvordan den jobber for de på trening. Dersom tilgang til leker i hverdagen gjør at hunden yter mindre for lekene på trening, hadde jeg fjernet leker helt, og bare hatt tyggebein etc som "innesyssler". Her skiller jeg på hverdagsleker og treningsleker av praktiske årsaker. Som at treningslekene ligger alltid i bilen, og at jeg ikke har planer om å få de ødelagt (de er gjerne noe dyrere enn innelekene). Ellers har det ingen betydning, da mine leker iherdig med det jeg leker med. Om det er en metallskrue, en pinne eller en leke.

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det... Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...). Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

Nå er vel ikke "gå pent i bånd" noe jeg setter inn under konkurranserettet trening, men den hverdagslydigheten og oppdragelsen man starter med fra første dag av. Det samme blir det jo med en hund som får lov til å bjeffe konstant i hverdagen, få løpe ukontrollert bort til alle hunder uansett, ikke har en lek som du har nytte av til trening etc. Det er nok mye mer slikt folk har problemer med i mangler av en valps trening, ikke at de ikke kom fort nok i gang med elite eller klasse A programmet... Som Therese nevner, så er det hvor nøye man er i nyinnlæringen som har mest å si på hvor bra det blir, ikke om hunden er 3 månder, 6 månder eller 9 månder når den lærer visse øvelser. Det skader ikke å trene valper fra dag en, men det skader heller ikke å vente til de blir litt eldre. Sannsyneligheten for at fri ved foten din blir en knalløvelse avgjøres ikke når valpen er 3 månder tross alt.

Det vil forstsatt være kvaliteten på hva man lærer hunden som er det avgjørende, ikke hvor gammel hunden er når man starter med øvelsene. Og har man uvaner som ødelegger for øvelser, så er det vel noe som har sviktet på oppdragelsen egentlig?

Det er jo ikke slik at man ikke skal oppdra hunden sin overhode. Det anser jeg som en selvfølge at man skal, likeledes som man bruker tid på sosialisering og miljøtrening. Men det er ikke avgjørende at du har fri ved foten inne før den er 6 månder om du kommer til elite eller ikke.

Førers egenskaper er vel omtrent det viktigste i treningen, uansett hvor gammel en hund er og hvilke metoder man bruker. Ikke at man ikke skal trene valpen sin om man har lyst, men man skal ikke være redd for at man ikke legger i nok timer på konkurranserettet trening, ikke får inn disse grunnferdighetene, eller den teknikken eller de øvelsene innen de er så og så gamle (som en god del faktisk stresser ufattelig med).

I følge en svensk instruktør, så hadde det ikke noe å si når man startet med valpene på hvor langt man kommer i konkurranseverden senere. Det var ikke synonymt med at de hundene som hadde startet treningen i 3-4 månders alderen var bedre enn de som startet med trening i 10-12 mnds alderen (konkurranserettet trening). Vida eksempel startet med seriøs trening da hun var nesten 2 år. Hun har kommet lengre innen for NBF enn ganske mange andre som starter som valper.

Ja det kan du. Er jo bare å starte å lære inn noen småting nå. Som sitt, kontakt etc. Noomi ble introdusert til klikkeren dagen etter jeg hentet henne. 8.5 uke gammel.

He he. Godt å ha noe å kose litt med. Blir spennede å se hvor du får fra! Farge er bare en bonus sånn sett, men er ikke lei meg for at den ble grå (og pen. ) Takker. Takker. Hun er veldig skjønn ja. Her er forresten hun 5.5 uke gammel. Rart man ble forrelsket?

Så moro! Jeg sov ikke skikkelig den siste uken før de ble født. Våknet x antall ganger for å sjekke etter SMS. Og gleden over å vite at det ble en grå tispe på meg var stor. Satt meg åpen på både kjønn og farge, siden jeg ville ha fra dette kullet. Men siden det ble 1 hannhund og 5 tisper, og jeg helst ville ha tispe, så ble det en på meg.

Så spennende da. Når ventes de?

Takker. Takker. Hvor venter du fra?

Felles for jentene er at de ikke får bjeffe innendørs om det ikke banker på, ikke stjele mat - hverken fra benken eller hverandre, ikke tygge på inventaret (egentlig ikke noe problem). Ellers får de sove akkurat der de ønsker, og de har en kasse full av leker de har stor glede av (å løpe er det ikke plass til her, så det gjøres aldri). Så er det ikke lov å gå ned på ganstien uten meg, eller opp til huseier uten at jeg gir tillatelse (ergo de må vente i trappa om jeg går med søppel eller i posten). De får ikke spise av tallerkner og slikt hjemme, men om jeg er på besøk hos venner, så hender det nå at Vida sitter i sofaen og blir matet med skje av en eller annen... Ikke noe problem å skille borte og hjemme der. De får alltid vente utenfor inngangsdøra når vi skal ut. Så et par ganger har de skremt livskitten av noen folk som har forvillet seg utenfor her uten grunn, så det skal settes opp et her vokter jeg skilt... For Vida gjelder det at det ikke er lov til å forsøke å dytte folk ut av døra som hun bestemmer seg at ikke er velkomne. Jeg bestemmer hvem som får slippe inn eller ikke. Noomi MÅ sitte før maten, ellers er det mat over hele huset. Hun har startet å lære at man ikke bader i vannkoppen, men den får stå på badet om uhellet er ute... Og så forsøker jeg å lære henne at hun ikke skal stjele sko fra gangen når vi kommer hjem (hun går bare rundt og logrer og bærer på de, så ingen krise...). Hun må også vente til Vida har spist opp maten før hun får lov til å sleike av koppen hennes (ellers står de bare og spiser sammen, Vida deler gjerne middagen sin).

Etter en lang pause fra sonen, så er vi plutselig tilbake. Og da passer det vel å presentere mitt nye lille håp? 7. desember 2011 ble det født et schäferkull i Sverige. Jeg var og traff foreldre under SM 2011, og det er to hunder jeg har stor sansen for. Spenningen var stor om jeg i det hele tatt fikk valp fra dette kullet, da det var stor interesse for det, og flere hadde stått på venteliste i over ett år. Likevel var jeg så heldig at jeg ikke bare fikk valp fra kullet, men jeg fikk favoritten min i tillegg. Far er Molars Säpo. Et ubeskrevet blad foreløpig av forskjellige årsaker, men han kommer nok sterkt i konkurranser etter hvert. Har nettopp tilbrakt fire dager sammen med han, og jeg digger han mer og mer for hver gang jeg ser han. Mor er SE RPCH Enduros Allt-I. Hun ble nummer 7 i SM i rapport i 2009, stilte ikke i 2010 pga løpetid (ikke tillatt i Sverige), nummer 2 på SM 2011 (med 10-10 i rapporten) og fjorårets Nordiske mester i rapport. Hun har gått over 600 poeng i rapporten flere ganger. En hund som både er god i skogen, og på lydighetsbanen. Så min lille drømmehund. Enduros Epic Noomi. Noomi til hverdags. Hun er rett og slett en drøm spm har blitt virkelig, og jeg er rett og slett kvalmende fornøyd med henne. Ikke angret et sekund på at jeg har kjøpt henne akkurat... Foreløpig inntrykk av henne etter et halvt år med henne i hus, er at dette er en aktiv og nysgjerrig liten frøken med stor pågangsvilje, miljøsterk, sosial, masse jaktlyst, masse kamplyst, god av og på knapp og et energinivå som tidvis er facnerende. I tillegg har hun faktisk utseende med seg synes jeg. :-P