Mari

Fordi å sette ting på alle disse skarpe spissene er helt meningsløst. Det tar vekk fokuset fra det som teller. Og det som teller er, i min mening, det du klippet VEKK fra det innlegget du siterte meg fra.

AnetteH, Leseløver er en serie med bøker og har klare aldersinndelinger. De er ikke altfor dyre, og jeg tror de er ganske bra. Til den i barnehagealder er Pulverheksa ofte en slager. Rundt en hundrings på Capris.no Babyer trenger ikke stort. Ei rangle, en body. Tja, spør hva de trenger, det er kjekt å få ting man faktisk har bruk for. Sånt er kjedelig å bruke egne penger på. Og husk, barna drukner i gaver i jula, de kommer neppe til å huske på akkurat hva de fikk av deg. Det er foreldrenes gave som skal skille seg ut synes jeg, resten bør egentlig bare være billig ræl eller ting man har bruk for. Jula har tatt helt av. @Kiyomi , så herlig han er som stryker etter han slår. Jeg venter fortsatt på at H skal utvikle empatisk sans for å si det sånn... Her er det også urolige netter og en unge som er småskranten men ikke syk. Slitsomt for alle. Gigantiske mandler har han, og helt danske når han prater. Om han ikke er bedre til i morgen blir det lege.

Oh come the føkk on! Tuller du med dette? Denne tråden har blitt en farse. Denne triste saken har fått best mulig utfall. Foreldre, hundeier og helsevesenet gjør de de optimalt kan under shitty omstendigheter. Alikevel, terp, terp, terp. Skyld, skyld, skyld. Det er ikke alltid det er hensiktsmessig å fordele skyld. Det som er hensiktsmessig er å se på historien rundt hundebittet. Hvem er hunden, hva er hundens historie? Hvem er hundeier, hvilken behandling har hunden fått? Hvem er barnet, hva gjorde barnet før bittet skjedde? Det er mange spørsmål som fortjener et svar. Ingen av disse faktorene vet vi. Å spørre seg disse spørsmålene er ikke for å fordele skyld, motivasjonen er ikke å finne skyld. Det er for å identifisere hva som faktisk skjedde. For det er helt irrelevant om det er hunden som var skjør eller om det var ungen som var snørrete, for enkelttillfellet er ikke det vi kan lære mest om. Men om vi spør oss disse spørsmålene mange nok ganger i tilfeller som dette, så kanskje - om vi er heldige - kasnkje klarer vi å se fellestrekk. Og om vi ser fellestrekk, så kan det være vi kan lære oss metoder for å unngå at det skjer igjen. Om det i det hele tatt er mulig i det norske samfunn. Det er ikke sikkert. Elers synes jeg @ s betraktninger rundt hundeloven, hundesyn og samfunnet er dritviktige. Det er en veldig viktig, interessant og konstruktiv debatt å ta.

Ja, dere er veldig heldige der. Har ikke noe lyst til å snu ham, håper å ha ham bakover minst til han er 4.

Det hadde vært helt supert! Takk for det. Det virker som de fleste stoler bare er 5 punkt sele opp til 18 kilo også, jeg vil ha et til 25. Vi kjører Scoda Octavia som ikke er en liten stasjonsvogn, men ikke gigantisk heller, så det bør ikke bygge FOR mye. Jeg sitter allerede trangt, får ikke åpnet hanskrommet. Marimannen har ikke sjans, han må sitte bak om jeg skal kjøre. @Marie , bytte av stol gjorde ENORM forskjell for H når det kommer til bilkjøring. Fra at det var et rent ******* med hysterisk grining så kunne han sovne og sitte en god stund før det ble rabalder. Jeg tror bøttesetet var vondt å sitte i for ham, det var iallfall helt dramatisk endring når vi skiftet. Barnas Hus pleier å ha adventskalender med nye, gode tilbud hver dag, på julaften har de gjerne alle tilbudene. Vi sparte mye penger på BeSafen vår på den måten. Tipper vi gjør det samme i år om vi får bestemt oss for type.

Jeg oppfattet deg ikke som kritisk. Klart du kan spørre! VI har ikke vært i butikker enda. Jeg er ikke flink med selgere, ikke spør. Tenkte å se på nett først og så ta med bil og barn og prøve. Tror Britax Multiway'en er enda større enn BeSafen vi har iallfall. Men har ikke prøvd som sagt. Svigers har det til når vi kommer på besøk og han sitter veldig godt i det.

Jeg vil gjerne ha ham bakovervendt så lenge som mulig. Men det begynner å bli trangt om plassen rett og slett. Dessuten har han begynt å klage på vondt i magen (kvalm) innimellom, det er ikke uvanlig at barn blir bilsyke bakovervendt. Vi måtte også flytte passasjersetet igjen fordi han får vondt i beina. Det er det aller mest irriterende av alt. Om han bare kunne putte beina i kors så var ikke det noe problem iallfall, men han nekter plent. Absolutt, jeg har ham gjerne bakover til skolestart jeg, lengre også. Men vi har et plassproblem etterhvert og vi har ikke råd til noe annet enn å ha muligheten til å snu. Det er allerede veldig trangt, vi har nok et plassproblem allerede. Hele bilsete-problematikken er frustrerende. Vi finner ingen som fyller alle krav.

Den kan ikke stå forovervendt, sant? Da er den dessverre uaktuelt for oss. Vi må bytte ut setet snart. H veier snart 18 kilo. Jeg vil ha ham i fem punkt sele så lenge som mulig, men jeg må ha muligheten til å snu setet uten å kjøpe enda et nytt et. Vi vurderer Britax Multiway 2, men er redd det tar for stor plass og vi må snu ham med en gang. Det vil jeg jo heller ikke. Vi har BeSafe Izi Combi X3 nå. Frustrerende det der. Jeg vil gjerne ha alt. Men ja, BeSafes magneter er helt geniale. Så enkelt og så nyttig!

Fortsatt interessert? Det er snakk om bare 200 gram. Det ene er Du Store Alpakka Sterk i mørk og lys brun. Fargene matcher fint. Strikkes på rundt pinne 4. Det andre er en alpakka merino-blanding som jeg ikke husker navnet på. Tykt garn, har i tre forskjellige farger. Rosa, natur og oransje. Strikkes på pinne 5-6 ca. Tipper portoen blir 34,-

Har du i det hele tatt lest tråden? Hvem i alle dager er det som sier at hensyn ikke skal gå begge veier? Har du i det hele tatt forstått hva jeg forsøker å si? Hele poenget mitt har vært hele forbaska veien at uhell kan skje den beste uansett hvror mange forhåndsregler man tar, uansett hvor ansvarlig man er. Det er ikke alltid det finnes noen å legge noe skyld på. Det blir så forbaska meningsløst fokusere på hvem som er syndebukk i mange hendelser når det ikke resulterer i noe fruktbart i det hele tatt. Skal vi hente noe ut av av biteulykker så må det da være hvordan vi kan unngå at det skjer igjen om vi er på en plass hvor vi i det hele tatt kan redusere hundebitt i dagens samfunn.. Sitter vi igjen med "Drittbikkje!" eller "Snørrunge!", så er vi akkurat like langt som da vi startet.

Jeg liker innlegget ditt veldig godt, men det er ikke sikkert noen av delene i sitatet er sant. Vi lever i et annet samfunn, det er langt flere hunder som bor i det og det er helt andre forventninger til hunder. Barn har også generelt se se fått en større grad av integritet og egenverdi enn tidligere, det er ikke negativt. I tillegg er det en mye høyere dekningsgrad av slike hendelser, media er noe totalt annet enn det det var for bare 5 år siden (ja, ok, kanskje 10 ) og konkurransen om å hele tiden levere og levere FORT er knallhard. Det er veldig mange faktorer som spiller inn. Det kan hende som det bare virker som hunder biter mer enn før uten at det egentlig er sånn. Jeg sier ikke at det er slik, men jeg svelger ikke automatisk det motsatte heller om du skjønner?

Helt korrekt! Uhell skjer ikke med foreldre som følger med på barna sine. Aldri. De barna som er involvert i uhell er snørrunger med uansvarlige foreldre. Alt man lærer på sonen altså. Jeg bare digger nyansene.

Jeg vurderer kjoleliv selv. Har fire nøster Merino Tweed liggende og det frister med et 6,5-prosjekt! Men jeg mangler Kid-Silk og vet ikke helt om jeg tar meg råd til å kjøpe enda mer garn...

Det blir litt på siden, men nei, oddsen er lav for at akkurat disse hundene har bitt mennesker. Er det raser som tåler uante mengder mishandel uten å ty til å bite så er det nettopp pit buller. Det er en av grunnene til at jeg igjen og igjen velger denne type hund til min familie. Jeg tør si dette fordi jeg kjenner mange som jobber med Pit Bull rescue i USA, organisasjoner som har jobbet med rasen (og blandinger) i mange år. Deriblandt de som fikk ansvaret for hundene til Michael Vick i sin tid. De presser hundene hardt og er svært strenge med hunder som viser tegn til aggresjon mot mennesker. På siden, men du vet, rasenerd. Jeg mener helheten avgjør. Og man bør tørre å ha en åpen dialog med alle parter. Det er det siste som ofte er vanskelig, det vises godt i denne diskusjonen også. Det blir fort roping fra begge sider. Problemet er at det er så mange følelser involvert.

Du, jeg hang meg helt opp i Clara (og fikk lyst til å strikke den selv! Har til og med et nydelig garn som hadde passet ypperlig...) Tittet gjennom noen av prosjekt-sidene og fant denne med oppskriften i: http://www.ravelry.com/projects/srtomasetti/clara

Synes Elsie's Petal Dress lignet ganske mye på Clara også, men med litt andre ermer.

Det er kjempelett! Du bruker en hjelpepinne/flettepinne til å ta av noen masker, strikker noen masker fra den vanlige pinnen og så strikker du de på hjelpepinnen. Seriøst, det er like lett som rett og vrang.

Bummer. Hva med Muti Dress? Lizzy Dress? Solar Sweetie?

Jeg tipper at argumentet da blir at en hund som tyr til biting som første tegn på ustabilitet kan man neppe stole på i framtiden. Det er ikke en ulogisk tankegang. Nei, sånt kan man ikke alltid forutse. Det beror nok mye på eiers erfaring og hvor mye h*n følger med og kjenner sin egen hund. Jeg tror at angrep fra hund aldri (iallfall uhyre sjeldent) kommer ut av det blå, selv i de tillfellene det absolutt virker slik og selv i de tillfellene man aldri klarer å finne ut hva de bakenforliggenede årsakene er. Det er årsaker der, men det er ikke alltid de er like relevante for utfallet. Årsakene er alltid veldig interessante. I årsakene ligger kunnskap og muligheten til å redusere forekomsten i framtiden. Men et visst antall uhell fra hunder må vi akseptere i vårt samfunn, for noe annet er helt urealistisk. Som jeg har sagt tidligere, kanskje vi er på lavest mulig forekomst allerede. Det vet vi ikke. Men det er forskjell på å synes årsakene er interessante og viktige, og utfall av en hendelse. Årsakene kan være legitime sett fra hundens side som bare det, men det kan være riktig med avliving alikevel. Og så kan jeg bare snakke for meg personlig når jeg sier at jeg kan se for meg scenario hvor barnet mitt får seg et tygg av en hund uten at hunden skal bøte med livet av den grunn (ref mitt innlegg lengre opp).

Du, jeg har fortsatt de to bøkene du skulle låne av meg. Er du fortsatt interessert?

Han vil ikke. Så om jeg tvinger ham, altså blodholder hånda hans mens han hyler som en stukket gris idet vi går forbi den hunden som står bundet fast, hvilke signaler sender jeg ham da? Hunder er farlige nok til å lage et gedigent oppstyr rundt. Det ønsker jeg ikke for det er jeg rett og slett ikke enig i. Hvor stor tror du sjansen er for at han blir bitt av en fremmed hund som står bundet fast? Det er en promilles promille, det er jeg temmelig sikker på. Sjansen for at han i det hele tatt går bort er allerede ganske så liten. Så, det er risk/benefit-analyse. Jeg synes det er rent fascinerende at du mener jeg er uansvarlig fordi jeg velger å la en promilles promille sjanse gå, at jeg heller prioriterer å lære barnet mitt å ha et avslappet forhold rundt hunder. Helt ærlig, hva er sjansen for at han blir bitt? Sjansen for at han slår seg vrang ved å tviholde han i hånda er temmelig bankers. Hunder er ikke farlige, de er ikke et risikomoment. De biter en helt ytterst sjelden gang i blant, men det gjør dem ikke farlige eller en trussel for min sønn. Seriøst, det er helt sant. Jeg tror ikke jeg er en fantastisk forelder, tipper jeg er helt gjennomsnittlig. Jeg tar de valg jeg mener er best basert på de individene vi er og den situasjonen vi lever i. Jeg driter meg ut hele tiden, sånn er det å ha barn. Men jeg gjør som best jeg kan. Alltid. Alikevel kan han skade seg i uhell som kunne vært unngått, der har allerede skjedd og det kommer garantert til å skje mang en gang til. Merkelig at det gjør meg uansvarlig.

Du er så på vei inn i det humanistiske fakultet du. Der ser du, jeg har sagt det mang en gang; vi kan takke pit bullen for mye.

Det er veldig vanskelig å finne en god og dekkende definisjon av begrepet. Jeg har prøvd mang en gang inni den lille skolten min.

Aww! Gratulerer så mye! Hvordan går det med minsten? Spiser hun? Kan jeg få en? Enn Jippi? Har hun det bra? Sikkert veldig sliten stakkar. 7 stykker da du, for et lite eventyr med de syv små dverger. (Satser på at den lille setningen inni der plukkes opp litt sånn underbevisst)

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden. * Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann? * Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser? * Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har. Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter. Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet. Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint. Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet. Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke. Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken.