Mari

Jepp. Fyda var kastrert.

Benedicte, ikke tenk slik da, dette er ikke så dyster lesning i det hele tatt. Det er bare Yodel som sier det kan ha en sammenheng med hennes hunds sykdom og da virker det som det gikk mye fortere enn med Cita uansett, Yodels hund ble jo åpenbart veldig syk og det var hele kroppen som sluttet å fungere. Cita er vel ikke syk? Fydas lekking hadde ingenting med hennes kreft å gjøre pluss at medisiner gjorde henne symptomfri, og Anes hund lever enda og ble kvitt problemet.

Det skjedde med Fyda månedene før hun døde, og det var også i søvne at hun tisset på seg. Det ble verre og verre helt til hun begynte på medisiner, jeg husker ikke hva de heter men tror det var Rinexin? De fungerte aldeles utmerket og korket til lukkemusklene fram til hun døde. Hun døde av lungekreft med spredning, det var ikke relatert til tissing i det hele tatt. Hun ble ni år.

Vi finner på mye vi også, som felles aktiviteter. Jeg er helt enig i å finne på ting sammen. Det er det organiserte jeg blir litt sjokkert over, og at det er stort nok marked for fritidsaktiviteter for toåringer at det er årevis med venteliste. Det legger forventinger og press som jeg synes vitner om en ukultur. Jeg vil at ungen min skal få være unge så lenge som det går an. Han trenger ikke alt det der rundt, han trenger lek, venner, trygghet og omsorg. Det er nok å bare være unge. Alt det andre han skal inn i kommer så fort så fort, altfor fort. Men barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Man må gjøre det som er riktig for en selv. Det er ikke bare en frase heller, det er helt oppriktig. Du kjenner Sophia best og er det dette som får det til å fungere best hos dere så er det det riktige, jeg forsøker ikke å så tvil om det. Men jeg kan ikke se for meg at det er et vanlig behov for den gjennomsnittlige toåringen og da stiller jeg litt spørsmålstegn ved hvem man gjør det for.

Fritidsaktiviteter? Toåringer? Omg... Jeg blir rent matt på barnas vegne jeg. Er dette virkelig noe folk gjør og skaper forventninger om at er en ting man bør gjøre som forelder? Ikke rart foreldre er belemret med konstant dårlig samvittighet. Her starter idrettsskolen når barna er fem og jeg synes DET er veldig tidlig jeg. Synes det er naturlig å begynne pent og forsiktig når de starter på skolen kanskje? Jeg tenker at H kan starte når han blir fem slik at han er inkludert, men jeg kommer til å se an. Det ligger prestasjon i bunnen i de fleste organiserte fritidsaktiviteter kan jeg se for meg, det ville jeg iallfall vært veldig bevisst på at det ikke var. Den beste fritidasaktiviteten for så barnehagebarn må vel være kvalitetstid sammen med familien sin, det er det de fleste av oss streber etter mer av. Alt det andre starter tidlig nok. Sorry tiraden, jeg håper jeg ikke framstår som megadømmende her, det er absolutt ikke meningen. Men jeg ble litt sjokkert her nå må jeg innrømme. To år? Den beste fritidasaktiviteten må være en oppdagelsesferd i nabolaget med mamma og/eller pappas fulle oppmerksomhet. Det blir vel ikke bedre enn det for en toåring?

Det er klart at det er en ukultur på arbeidsplassen, men det at man vet at arbeidsplasser kan være slik, at kollegaer dømmer, at sjefer spekulerer etc, kan gjøre at man ønsker å holde informasjon også om "uskyldig" sykdom for seg selv. Det trenger ikke være virkeligheten for at man kan ha behov for å føle at man må forklare/forsvare seg. Noen er mer vare på slikt. Selv om det er i ens eget hode så skal man kunne beskytte seg mot slike situasjoner ved å ha en konsekvent holdning til å ikke dele medisinske opplysninger. Det er personlige opplysninger som andre ikke har noe med annet enn det man selv velger å dele.

Hvis man til vanlig legger ut om omgangssjuke og ørebetennelser, men så blir det plutselig stille som graven fordi man ikke har lyst til at alle kollegaer og sjefer skal vite om ens vaginale fistula, da blir det veldig tydelig at det er noe ekstra. Det kan definitivt føre til spekulasjoner, nysgjerrighet og småsladring som ikke har noe på en arbeidsplass å gjøre. Noen kan mene om helt vanlige ting at "dette er da ingen grunn til å bli hjemme!", helt uten at de kjenner til hele bildet.Det skaper negative holdninger og fordommer. Kanskje det til og med er sjefen selv? Hva gjør det med dynamikken? Andre kan føle seg forpliktet til å dra tilbake før de er klare for det, fordi det er det "normale" sykdomsforløpet. Andre igjen synes det er kjempeflaut at alle vet at man sitter hjemme og tisser med rumpa. Det er kanskje "greia" for noen? Jeg skjønner godt hvorfor noen ønsker å være konsekvent på dette. Det finnes utallige grunner som kanskje ikke er gode nok for deg eller meg til å holde kjeft, men som er viktig for en annen. Det er et helt legitimt behov og en rett til å beskytte sine medisinske opplysninger som det norske lovverk har anerkjent som noe viktig og sentralt. Det er ikke en "greie".

Sukk, ja...

Tar buss og det stjeler utrolig mye tid. Går hjemmefra en time før jeg begynner på jobb, og må ha redusert arbeidstid pga barnehagens stengetid. Går glipp av penger og familietid. Hadde glatt kjørt om vi hadde hatt to biler.

Jeg driter i hva Pringlen sier også! Og ja, @raksha , ikke bare kan du, men du MÅ kopiere.

Jeg kjente en gang en riesen som var helt kortklippet kroppen og i fleisen med unntak av noen lange dusker på ørene sånn at det så ut som hun hadde musefletter og hun var helt yndig og herlig og det var så forbanna søtt at jeg aldri kommer til å glemme det og jeg driter i hva Line sier!

Men det er vel noen mellomting mellom å varsle politiet (= avlivning) og å bare gå forbi med skylappene solid plassert på? Å ikke kontakte politiet er ikke det samme som å ikke bry seg. Og igjen. "Svært hardhent" er et veldig realtivt begrep. Det som er vold i dine øyne er kanskje ikke det i resten av befolkningens. Jeg måtte sett klare brudd på dyrevelferdsloven, og politiet er fortsatt ikke de første jeg hadde løpt til. Jeg hadde iallfallf forsøkt å prate med eier først, slik at jeg fikk et bedre bilde av den totale situasjonen, og forsøkt å hjelpe. Kanskje til og med tatt over hunden hvis det var helt uholdbart, hva har man å tape når man først har kommet dit med en forbudt hund? Avlivning er utrolig drastisk. Vi burde ha høy terskel og vite at vi ser hele bildet, ikke bare bruddstykker. Hunder har egenverdi, de fortjener å få få leve så lenge de ikke lider eller er en trussel for andre.

Neida, som jeg har sagt tidligere så er hunder flokkdyr og har behov sosialt selskap. Det er ikke bra å isolere dem over tid. Det aller beste er ikke 9 timer alene hver dag, det har jeg da vært tydelig på. Poenget mitt er at de trenger ikke det aller beste hele tiden. De tåler litt motgang, vi bør lære de å tåle litt motgang. Bra nok er der lista bør ligge og det er det helheten som bestemmer. Det beste er å ha med hunden på jobb. Det har vi ikke alle muligheten til. Det beste er å ha flere hunder. Det har vi ikke alle muligheten til. Det beste er å bli fôret på rått kjøtt satt sammen som et byttedyr. Det har vi ikke alle muligheten til. Det beste er å trimme mange timer hver dag, trene spor, gi den godt med sosial omgang med andre hunder, trene triks eller lydighet og resten av tiden den føler for å være våken tilbringes i sofaen med et menneske som klør den akkurat der det klør. Det får ikke noen av oss til. Det betyr ikke at hunden ikke lever et godt liv med nok stimuli og kjærlige relasjoner. Det er poenget mitt. Det er ikke synd på de bare fordi vi ikke gir dem alt.

Javel, så kjeder de seg kanskje noen timer i døgnet. Sover 6 timer av tiden de er alene, og kjeder seg litt i 2-3. Er det så ille da? Kjedsomhet er en del av livet for de fleste av oss, mennesker som dyr, og absolutt ikke den verste. Jeg klarer ikke å synes synd på en hund som kjeder seg et par timer hver dag og ellers har det fint og innholdsrikt. Får turer, god mat, masse kos. Jeg synes den hunden er temmelig heldig jeg.

At den er tynn og får innimellom hardhendt behandling? Jeg vet ikke om det automatisk betyr så dårlig velferd at avliving er den beste løsningen nei. Det er et veldig smalt bilde man ser og både tynn og svært hardhendt er relative begreper. Kan hende hunden får mye kos, kjærlighet og har gode relasjoner 99 prosent av livet sitt. Det vet ikke jeg. Iallfall ikke godt nok til å være komfortabel med å leke bøddel.

For meg hadde det spilt en rolle. Forskjellen er at borderblandingen blir omplassert, amstaffen avlivet. Det ville vært en av de viktigste faktoren for meg i avgjørelsen om å varsle politiet eller ikke.

Ja, ikke sant? Noen ganger synes jeg ting blir forskøvet veldig og terskelen for hva som er akseptabelt er altfor høy. Det er liksom ikke måte på hvor bra de skal ha det. I min barneoppdragelse er det viktig for meg at sønnen min opplever motgang og lærer seg å takle det. Det vil gjøre ham rustet til livet, for det er ikke alltid en dans på roser. Det er sentralt å lære at det går bra det også, at shitty ting skjer og at perioder kan være tøffe. Med hunder får jeg inntrykk av at det er helt motsatt, vi skal skåne dem for absolutt alt og de skal ha det absolutt best mulig hele tiden. Det er litt interessant å tenke på slikt synes jeg. Men igjen, jeg har ikke noen meninger om hvorvidt hunder har tidsperspektiv eller ikke. Maybe they do, maybe they don't. Men inntil videre virker det som forskningen heller mot nei.

Ok. Fant ikke dette i mitt overfladiske googleforsøk. Hvilke kriterier la de til grunn? Det er jo ikke gjort i et eneste studium slike ting. Anekdoter er anekdoter. Den ene erfarer en ting, naboen erfarer noe annet. Umulig å trekke slutninger av. Jeg tenker at hunder er sosiale dyr slik vi er, og at for mye tid isolert er ikke optimalt. Men jeg tror ikke en hund lider av å være alene en arbeidsdag fem dager i uka. Ikke i det hele tatt. Hunder, som vi mennesker, trenger ikke å ha det optimalt for å trives og leve gode liv. Synes vi skal legge terskelen til "bra nok", jeg. Og hjemme alene 8-9 timer om dagen for en normalt utstyrt hund går under bra nok i min bok. Helheten er viktigst.

Jeg tror ikke noen retning for å være helt ærlig. Har ingen personlig mening om temaet. Men hvor er denne forskningen da? Det jeg fant var et studie hvor de har sett på hvor intenst hunder møter igjen sine eiere. Der var det forskjell på 30 min og 2 timer, men ingen forskjell mellom 2 og 4 timer. Det var et utvalg av hele 12 hunder for øvrig, og forskerne konkluderer ikke automatisk med at hunder har en oppfating av tid ut fra resultatene de så; http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0168159110003242 "Although this study cannot distinguish between whether dogs were aware of the length of time they were alone (but did not signal it) or whether they were unaware until reminded of it by the return of their owner, it does confirm that dogs are affected by the duration of time at home alone." edit: Fant også denne hvor det er mye spekulering og hypoteser i favør av at hunder har forståelse av tid. Noen av argumentene blir motsagt med kilder i How Stuff Works artikkelen jeg linket til litt lengre opp. http://www.psychologytoday.com/blog/plus2sd/201309/do-dogs-miss-us-when-we-re-gone

How Stuff Works pleier å være en kapabel kilde i min erfaring. Forskningen sier at dyr generelt har liten forståelse av tid. Artikkelen forklarer det på en enkel måte og bruker flere kilder. http://animals.howstuffworks.com/pets/dogs-perceive-time.htm "Research on how dogs perceive time is limited. But we can learn more about it when look at the extensive research done on other animals, such as rodents, birds and primates. In his studies on how animals perceive time, animal cognition researcher William Roberts made some remarkable conclusions regarding animal memories, anticipation and more. He says that animals are "stuck in time" [source:Roberts]. By this he means that, without the sophisticated abilities it takes to perceive time -- like truly forming memories -- animals only live in the present. Roberts thinks animals are "stuck in time" because they can't mentally "time travel" backward and forward. Humans can consciously and willfully think back to specific memories and anticipate events. Animals cannot." "Researchers have discovered from experiments on pigeons that an "internal clock" allowed them to learn when and where food would be available [source: Saksida]. Similarly, dogs might use circadian oscillators -- daily fluctuations of hormones, body temperature and neural activity -- to know when food is likely to hit the bowl or when owners are likely to return from work. Instead of remembering how much time passes between meals or what time meals are given, dogs react to a biological state they reach at a particular time of day. And they react the same way at the same time every day to this stimulus."

Yikes. Jeg hadde blitt pissy.

Det er 69 cm høyt. Ble kjøpt til en amerikansk bulldog tispe og hun klarte heller ikke å stå oppreist med hodet hevet og klarning i taket. Hun stod fint oppreist med litt krøka hode da. Jeg hadde ikke noe problem med det da vi bare fløy korte strekninger, og fikk ikke reaksjoner fra flyfolka. Men jeg ser hva du mener, Lill. Ang frakta sørover er det førstemann til mølla.

Han er ti uker gammel. Bare en liten baby. Ikke tenkt ting ihjel bare fordi han er annerledes enn deres andre hund. Han høres ikke dårlig sosialisert ut egentlig. Han er ikke sky mot folk, er redd, trekker seg unna og ikke knytter bånd til mennersker, sant? Det er bekymringsvekkende tegn på en dårlig sosialisert valp. Han høres ut som en ti uker gammel valp som er glad i andre hunder og ikke har allverdes med konsentrasjon. Helt normalt det. Gi ham tid til å knytte bånd med dere, sterke nok bånd til at han føler et fellesskap. Det kan jo ta litt tid. Pluss at valper er generelt ganske dumme, så vær tålmodig med fjotten. Dere har bare hatt ham i fjorten dager, det er ingenting det. Og forsøk å ikke sammenlign ham for mye med deres andre hund. Dette er en helt egen liten fyr, et individ som ikke er som noen andre individer. Med sine gode sider og sine mindre gode sider, akkurat som deres andre hund. Senk skuldrene, slapp av og kos dere! Ting kommer til å endre seg SÅ mye i løpet av de neste månedene, tiden med bitteliten valp er så innmari kort. Prøv å ta vare på den så godt du kan.

Jeg har hatt hund med lokalisert demodex og da var huden helt babyhud på de hårløse flekkene. Jeg ville ikke vært så bekymret uansett. Spesielt siden hunden er voksen og har vært frisk. Det kan bare være at immunforsvaret jobber med noe og dermed tar hårsekkmiddene litt overhånd for en periode. Det betyr ikke automatisk immunsvikt. Uansett, det trenger ikke være det i det hele tatt.