Mari

Helt pa tampen for jeg er allerede for sent ute til en avtale. Fair enough. :) Kjonnsrollene er i altfor mye endring hele tiden til at jeg tror de har kun rot i biologi.

Opplevelsene vi har og miljøet vi lever i er med på å styre biologien. Hvilken omsorg vi opplever som spedbarn f.eks er med å bestemme hvordan hjernen vår utvikler seg rent biologisk. Dette er det bred enighet om og det kan utgjøre en stor forskjell. Noen atferder er mindre plastiske enn andre, altså er de vanskeligere å påvirke/endre. Enkelte sier man er upåvirkelige (instinkter), men forstår jeg litteraturen rett, så er dette et lite knippe atferder og noen mener de ikke eksisterer i det hele tatt. Men vi har ikke gener uten miljø. Vi har ikke miljø uten gener. Det ene kan ikke eksistere uten det andre. De påvirker hverandre hele tiden. Jeg forsøker på ingen måte å nedvurdere genenes innflytelse eller viktighet.

For det første har man ikke det ene uten det andre, jeg tror ikke noe er enten eller. Miljø er med å skape biologi, ikke bare andre veien. For min del så tenker jeg at forskjellene innad i kjønnene er større enn mellom kjønnene, derfor henger jeg meg ikke opp i hva som er biologi eller ikke. Det er ikke så farlig for meg om disse forskjellene er biologiske eller kulturelle, for det endrer ikke hva jeg mener eller hva jeg tenker. Om man hadde fjernet alle forventningene og føringene til kjønnene, så hadde det vært større rom for folk til å være den de er. Slik jeg forsøker å gjøre for min sønn og slik du gjorde med dine barn. Hjemme hos oss finnes det ikke jentefarger og guttefarger, fordi de er bare farger og farger har ikke kjønn. Folk kan heller få gå med akkurat det de liker best uten at det trenger å være noe mer enn det. Rosa eller blått, jeg bryr meg ikke. Anekdotene dine sier egentlig ingenting i noen retning for meg, jeg tenker bare at det er jo flott, at de ble som de ble så lenge de trives med det. Derfor er det ikke så viktig for meg hva som er hva, det viktigste for meg er at alle får rom til å utvikle sin identitet og at vi omfavner mangfoldet. Jeg bryr meg ikke om lekebutikkene ble grønne og 99% av guttene fortsatt løp til Technic-legoen og like mange av jentene gikk bananas på liksomkjøkkenet. So what? Good for them. Så lenge de gjør det fordi de har lyst til det, og ikke fordi de har blitt fortalt at det er slik de skal gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg bedre skal forklare hva jeg mener og jeg tror egetnlig ikke vi er uenige?

For min del så er ikke de biologiske forskjellene eller likhetene så innmari interessante. Egentlig synes jeg de er ganske uviktige, for det er ingen tvil om at det er større forskjeller innad i kjønnene enn det er mellom dem. Dermed så handler det om identitet og her blir de kulturelle forskjellene mer viktige. Jeg tror de fleste vil være enige om at det finnes gutteting og jentefarger, og at det ligger klare forventninger om hva det ene kjønnet skal/bør/kan være kontra det andre. Velger man utradisjonelt så er man annerledes. Disse påvirkningene starter tidlig, allerede ved spedbarnsalder, og det er med på å forme oss som mennesker. Om vi hadde fjernet alle disse forventningene så hadde vi stått friere til å bli den vi er uten å måtte begrenset oss til det alle andre mener vi skal være og like. Slik det er nå så krever det styrke - iallfall fra gutta - å holde på preferansene sine om de ikke er de riktige ut fra kjønnet man er født med. Da vil man oppleve motgang. Sønnen min lekte med dukker, elsket rosa og bling. Og traktorer og verktøy. Han fikk selv plukke farger på klær og valgte ofte rosa, tyll og dill. Jeg tror barn generelt er glad i slike ting, de er fargerike, glitrende, glorete og barn har generelt dårlig smak ( ). Men etterhvert endret det seg i takt med hans oppfatning av verden rundt seg, og i en periode sa han at han kun likte rosa når han var hjemme. Nå skulle man tro rosa bar ebolasmitte eller noe. Det er trist synes jeg, at han begrenser seg slik. Det kommer utenfra det der, fra andre barn, andre foreldre, barnehage, markedsføring, ja fra så mange hold. Nå mener jeg ikke at han nødvendigvis tar skade av det eller at det gjør ham mindre lykkelig, men det gjør ham jo mindre fri. Akkurat det kunne jeg gjerne vært foruten. Heldigvis er ting i endring og vi blir et åpnere og mer tolerant samfunn, en løsere definisjon av kjønn er ikke like tabu lenger. Det tror jeg er et stort steg i riktig retning.

Ikke mat henne og bare la henne få smake når hun selv viser interesse? De kan jo få smake på det meste vi spiser og det kan være mer interessant for henne det, enn å måtte spise kjedelig grøt som resten slipper. Jeg vet ikke. Mango var en diger hit her da H var liten, jeg bare skrellet den og så fikk han sette fingrene i frukten og gnage av biter selv. Bakte søtpoteter er godt, samme med muskatgresskar/flaskegresskar. Biter med avocado og banan? Jeg husker ikke hvor gammel hun er, men de kan få biter fra de er ganske små. Brekker de seg er det ikke tegn på at de har satt noe i halsen heller. Jeg skjønner godt at noen babyer liker bedre å få utforske, grise, ta og kjenne på maten framfor å bli matet. Å leke seg gjennom overgangen på en måte. Føles det feil å gi biter til barnet sitt så skal man ikke gjøre det, men kvelningsfaren er ikke så reell som man er opplært til iallfall. Det står litt om det nedover siden her.

Så fint at det går så bra! Mine tisper ble raskt i god form igjen. Til og med den som mistet veldig mye blod var seg selv igjen dagen etter operasjonen. Å holde dem i ro var den største utfordringen

Oj, @Mirai! Det er liksom tre ting som popper på det bildet. 1 er dødskul genser, 2 er Iggy og 3 er at du er kjempelik pappaen din! Tomler opp all around :D

Huff, det er en fæl situasjon å stå i. Si fra om det er noe jeg kan gjøre, evt bare være sparringspartner og/eller skulder om du trenger å lufte.

Å nei Hvordan har hun det?

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det er ikke fordi jeg angrer på inngrepet, men fordi jeg angrer på situasjonen når jeg står i den. Om du skjønner forskjellen? En emosjonell reaksjon på en rasjonell avgjørelse på en måte, vil tro det er ganske normalt. Og som sagt, det går veldig for over. Men om du ikke kjenner igjen den følelsen så er jo det bare fint Når skal hun inn, @Elisabeth00?

Hmf... Men nå ordner det jo seg!

http://www.riktigeleker.no/produkter/leker/bil-tog-fly/anleggsbil--lastebil_p35245/

Jeg har kastrert to tisper og begge gangene satt jeg på kvelden og angret så innmari. Altså langt inn i margen angret. Hunden har vondt, er urven av narkosen og er som regel ganske stusselig som nyoperert. Det synes jeg var så kjipt husker jeg. Men så ble de fort bedre og jeg syntes like fort at det utvilsomt var verdt det. Så det er vel egentlig mitt råd. Om du har dårlig samvittighet av medfølelse i morgen kveld, så vit at hun kommer til å være en helt annen hund i løpet av lørdag. Lykke til!

Med tre hunder og oppdrett synes jeg Strandbikkja(n) blir både quirky og ordspillete. Det siste vet jeg du setter pris på.

Bare pass deg eller så gjør jeg det. Herregud som han hadde kosa seg. Ha ha! Kanskje jeg har veterandekk og slipper årsagift eller noe? Du, det var litt fint å høre altså. Når du sier det så... Åh, jeg liker ordspillet! Og ja, jeg kan faktisk busse til jobb. Alt påvirker meg av væromslag, men kulde er verst ja. Hvorfor flyttet jeg til Trondheim fra Oslo? Sukk. :lol:

Hm... Dette er hvordan det ser ut paa mobil her. Chrome og iphone. Hundesonen paa slankern.

Ingen problemer her heller. Headeren er fæl, men jeg bryr meg ikke. Smaksak, who cares. Men går det an å skru av lyden på notifications nå som de blir pushet? Ping! Ping! = irri.

Jeg tenker det er akkurat de to situasjonene det er greit å leke tulling i snøen; enten med barn, eller når man er alene. Evt kan du komme hit en tur og være tulling sammen med gutten min litt og så kan jeg sitte hjemme og suresture. Det er piggdekk (I know, I know, de kom med bilen) og pinnene ser bra ut. Greia er at i februar får vi mulighet til å kjøpe dekk veldig billig, så jeg hadde håpet at jeg kunne vente til da. Jeg kjører forsiktig, men jeg vet jo helt klart at det ikke er innafor argumentasjon. Ja, det er litt vanskelig balansegang det der. I den siste tiden har jeg vært mye dårlig, og jeg vil ikke ha så mye sykdomsfokus ovenfor gutten heller. Tenker litt på hva han sitter igjen med. Så det blir en blanding av å sette de grensene og å bitte tenna sammen med et smil om munnen. Mannen har fått ny jobb for dekkimportør (oppstart 1.feb, hurra hurra!), så han vet mye. Tror tre år er konservativt ja, men tretten er temmelig utafor... Isj. Skummelt altså. Konsekvensen er jo potensielt så stor. :(

Jeg ser den altså. Så, det blir bedre med andre ord. :D Bilen har jeg hatt i 1,5 år, men den er 20 år gammel. Den hadde blitt kjørt veldig lite da jeg kjøpte den, så de dekkene kan neppe ha sett så mye asfalt. Sikkert ikke bra det heller. Gummi som blir sprø eller noe. Men de får holde seg litt til, ellers må jeg velge mellom jul og dekk. Siden vi skal arrangere jul hjemme hos oss i år, så spørs det om vi må prioritere jul altså. Væromslag. The worst. Jeg tror jeg må få ham til å dra sitt eget akebrett i år. Kropp er crap og han er blitt stor og tung.

Det er et forbanna winter føkkings wonderland ute. Nå må jeg bruke dagen min på å hale fram engasjement sånn at jeg kan lure guttungen til å tro at jeg synes dette er det mest fantastiske som kunne skjedd. "Nå har ENDELIG vinteren kommet!" Jeg må sikkert ut med et akebrett eller noe. FML. Fram til nå har jeg levd fortrengelses søte liv. Det. Var. Så. Deilig. Dessuten har jeg funnet ut at vinterdekkene mine er fra 2002. Det kan ikke være bra?

Jeg vurderer å rapportere dette innlegget pga personangrep. Stiller meg helt bak 2ne. Gudene vet hvor mange ganger jeg tenker på hvilke goder man har i Norge i løpet av vinteren, ellers hadde jeg vurdert å flytte. :(

Herregud, JA! Den blir superkul! Er det ****'a nederst? For en jobb du har gjort! Veldig imponerende. :)

Så du hekler rundt og ikke fram og tilbake? Da er siden mot deg rettsiden ja :)

Jajamen! Gratis er den også. Husk å ikke bruk superwashbehandlet garn og sjekk prosjektene som er laget. Det var de som fikk meg til å endre oppskriften, jeg synes hulleradene ble for systematiske og ødela litt det dekonstruerte inntrykket. Les Miserables Hva er det du hekler da?

Ensfarget er greit, ermer er døden! Men det er hendigvis verdt det. Og det er iallfall bedre å strikke bunnen opp og ikke toppen ned, sånn at du slipper å ha igjen begge ermene til slutt. :)