Mari

Tror ikke strukturstrikk egner seg til dette garnet, det er for mange nyanser i det til at strukturen vil komme godt fram. Superwash er mye glattere enn ubehandlet og det vil ikke tove som du sier. Men jeg tror det kan funke. Jeg tenkte å hekle klippekanten før klipping. Altså at man sikrer for klipping ved å hekle, i stedet for å sy. Jeg aner egentlig ikke, men har sett at det er en metode folk bruker. Stolpen hadde jeg tenkt å plukke opp og strikke etter klippingen ja. Å sy kant er ikke et alternativ uansett. Jeg har ikke symaskin og hater å sy for hånd. Når man strikker en vanlig genser med tanke på å klippe den, legger man opp ekstra masker til klippekanten da? (Og strikker de vrangt som du skriver, men er det ikke vanskeligere å klippe riktig over vrangmasker?)

Jeg trenger hjelp. Jeg har lyst til å prøve å strikke en genser og klippe den til en jakke etterpå. Garnet jeg skal bruke er superwash og jeg vet at dette ikke er anbefalt sånn sett. Jeg vet også at folk bruker å hekle en kant på hver side av der man klipper, men jeg skjønner ikke hvordan dette kan funke i det hele tatt. Kan noen forklare dette til meg pr teskje? Kan man i prinsippet lage en hvilken som helst genser og så klippe den? Hvordan lager man kanten man planlegger å klippe mens man strikker? Er den forsterket på noe slags vis? Jeg har litt lyst til å prøve meg på mønster, men det blir isåfall bare fra halsen og ned til brystet, og kun med en ekstra farge. Jeg har også lyst til å strikke en litt lang jakke som går over rompa, er det noe jeg trenger å tenke på eller er klipping klipping uansett? Har ikke peiling på oppskrift enda, så tips der også tas i mot med stor takk! Garnet er fingering (366m pr 100 gram) og jeg ser for meg å bruke grå som kontrastfarge hvis jeg ender opp med mønsterstrikk.

@Vimsan Gratulerer så mye! Det kommer til å bli så bra. Helt rart å tenke på at jeg ikke visste det da jeg ble uventet gravid, jeg ante virkelig ikke hvor bra det faktisk blir. Ja, det blir tøffe stunder, men uendelig flere som er laget av gull. Ting blir ikke alltid slik man ser for seg, men så kan de heldigvis bli så innmari riktig likevel. Tvil, frykt og anger er helt ok, også etter barnet er født, det er virkelig lov til å kjenne på alt det der. Men du kommer til å klare det, du gjør faktisk det. Og barnet ditt kommer til å bli et helt fantastisk lite menneske. @Aya Huff, så innmari skremmende det må være å være deg nå. Det skal jo ikke være sånn. Man skal jo ha en kjedelig graviditet fylt av endeløs venting og på slutten skal man kunne sutre over slitenhet og bekken og dårlig lungekapasitet. Ikke noe sykehus og ordentlige bekymringer. Hold ut, Aya. Fyll tiden din så mye du klarer og be om besøk av alle du kjenner. Rug, rug og atter rug. Stor klem!

Det ble AKKURAT nok garn! Herregud, jeg var stressa der et øyeblikk. Så det er meg akkurat nå. Ganske letta og full av følelsen bare et ferdig, hjemmelaget produkt kan gi deg. *sveve*

Oh, snap! Perfectly Ordinary Bunny Rabbit (om du er Monty Python fan da) edit: Ok, jeg ser at ingen av de helt sklir inn med de andre navnene du har hatt. Eg beklagar...

Ja, det tror jeg er ganske vanlig blant seriøse oppdrettere. Hvor mye tror jeg varierer veldig, både med tanke på den enkelte oppdretter og kulturen i rasen. Det pleier å være spesifisert i kontrakten. Noen får penger tilbake definert ut fra hvilken grad hunden får, noen får gratis valp ved et senere kull, noen får levere hunden tilbake mot at man får igjen det man betalte for den. Noen gir kun kompensasjon ved sterk grad.

Ante ikke! Takk for oppklaring. :)

Cruella. Anne Cruella Olsen. Vær så god.

Jeg husker de som gikk til avisen fordi de ikke fikk kalle datteren sin Musa... Og noen jeg kjenner som valgte å ikke kalle datteren Nora fordi de var redd hun kom til å bli kalt hora. De endte opp med Gitte.

Du har åpenbart ingen kunnskap om forhistorien til raseforbudet og det er helt greit. Jeg har ingen interesse av å diskutere det heller i denne tråden, jeg tror ikke det har noe for seg og det senker nivået. Men det du skriver her er jo bare skikkelig stygt, fordømmende, stigmatiserende og sårende. Å redusere bullefolket til en håndfull mennesker på en Facebookgruppe og mene at det er representativt er nå en ting. Men å si at eierne selv er skyldige i at rasen er utsatt er bare rævva. Du aner ikke hvordan vi har jobbet politisk og ute blant folk, du aner ikke hvilken rolle vi har hatt, du aner ikke hvordan hundene våre er, du aner ikke hva som skjer utenfor den ene Facebookgruppa og du aner ikke hvilket hundehold vi har. Jeg har forsøkt å holde meg saklig, åpen og til tema gjennom hele denne tråden, og jeg har oppriktig ønsket å høre både andres meninger og andre angrepsvinkler. Men ærlig talt, med disse premissene er jeg ikke med på diskusjonen. Det var veldig interessant en stund, men nå trekker jeg meg tilbake.

Lille Jack funker bare med Goggogiaaaa som mellomnavn. Ellers dømmer jeg dritten ut av foreldrene. :P

Jeg vet ikke om Annema er et navn i seg selv, men det er iallfall et kallenavn. Jeg liker det så godt. Mellomnavn eller ei, jeg tror ikke folk kommer til å bry seg så mye altså. Har du noen gang dømt andre for om de valgte mellomnavn eller ikke? Nei, da er man ganske speisa i hodet altså, og da kan dere neppe gjøre noe riktig uansett. Men Anne Lise er da et stødig, pent og enkelt navn? Vinn vinn for Tuva, jeg heier på henne. :P

@soelvd Anne Martine? Da kan dere kalle henne Annema for det er et av de fineste navnene som finnes! Grattis forresten Så koselig dere kommer til å få det med to små jenter i hus! Evt Anne Mathilde Anne Margrethe Anne Malin Anne Maren Anne Matkasse Anne Makaber Anne Masala (fordi Annema! ) Men om dere ikke har lyst på mellomnavn så lar dere bare være. Ingen vil reagere på det. Hva er det å reagere på liksom? "Ooh, de elsker Tuva mye høyere enn Anne siden hun fikk to navn", jeg bare ser det for meg.

Selvsagt ønsket jeg ikke det. Umulig å forutse var det også, sånn til mitt forsvar. Men om jeg hadde stått og heiet og filmet så hadde det ikke spilt noen som helst rolle fra eller til. Det hadde ikke endret jaktlysta hans, den lå i ryggmargen og var refleksiv uansett hvor mye jeg trente og ønsket å dempe/fjerne den. Han hadde vært en utmerket catchdog om noen satte ham til den jobben, helt uten oppfordring eller ros. Hvorfor skulle det være umulig å finne egnete eiere? Rasemiljøet har faktisk oppegående og engasjerte mennesker selv om folks fordommer helst insisterer på at det er folk som har hund mest for selvbekreftelse og status. De er like mangfoldige som eiere av andre raser. Hundene kommer til å høyst sannsynlig forsøke å ta vilt om de får mulighet ja, men det er heldigvis ikke det vanskeligste i verden å forebygge. Man har hunden i bånd. Slik alle hundeeiere skal pr. norsk lov gjøre en stor del av året. Det trenger ikke være vanskeligere enn det. Eller kanskje er det langt verre enn det, det vet hverken du eller jeg. Jeg er bare opptatt av de skal få en rettferdig behandling, om det så ender i avliving. Hva er egentlig problemet med at hundene evalueres grundig før de evt blir avlivet? En lignende sak er Michael Vick og hans hunder (i hovedsak pit buller) som var del av en organisert hundekampring. Her ble mange omplassert og fikk leve gode liv som familiehunder (hvor flere bodde sammen med andre hunder). Noen ble utdannet terapihunder liksom. Et fåtall ble avlivet. Dette var underernærte, skadete, isolerte, undersosialiserte hunder som hadde levd under forferdelige forhold. Langt, langt, langt verre forhold enn det jeg tror bulldoggene og terrierene levde under. Han avlivet iallfall en hund ved å slenge den i bakken mange ganger, bare for å illustrere hva slags liv de levde, og mange viste unnvikende atferd da de ble konfiskert pga behandlingen de hadde fått. Men de var ikke farlige. Og de fikk vise seg fortjent til å få en ny sjanse. Er ikke sånt bare fint da? Det trenger virkelig ikke bare være elendighet.

Ja, det er absolutt en forskjell på disse to. For oss mennesker. Men for hundene så aner de jo ikke noe om motivet bak. Så om disse hundene er farligere pga av sin brukshistorie, så må det generaliseres til at det samme gjelder alle hunder som har lik brukshistorie. Hetsjakten i seg selv gjør ikke hundene farligere, det ser vi fordi mange hunder av mange raser med ansvarsfulle eiere har gjort dette, inkludert en av mine hunder og flere av hundene til brukere her på sonen. At den har gjennomført sier noe om jaktlyst og mot, og det stiller i tillegg krav til eier av denne hunden Den er grei. Man må se utover brukshistorien for å avklare hvor stor trussel hunden utgjør i framtiden, den alene er ikke avgjørende uansett rase. Dette synes jeg det er viktig å problematisere rundt, fordi det kan ha konsekvenser for alle hundeeiere her i landet. Jeg mener så absolutt at farlige hunder skal avlives, men samtidig synes det så langt som vi har veldig tynt grunnlag til å avgjøre om akkurat disse hundene er farlige eller ikke og slikt bør avgjøres ut fra individet. En hund bør ha bedre rettsvern enn dette, til tross for at eierne har tatt feil valg. Så for meg taler det om noe større enn hetsjakten, rasene og folkene, det handler om hvilken verdi en hund har og hvor man legger terskelen for å kunne avlive den. Jeg synes for øvrig det er flott at denne saken engasjerer såpass mye som den gjør og at den skaper en diskusjon som denne. Det er mange gode innspill fra begge sider.

Åååh, @MarieR, nå fikk jeg så vondt av deg! Som de andre har jeg full forståelse for at dette er steintøft. Men omplassering av hund på toppen av det hele, det er rett og slett helt umulig å sette seg inn i. Gigaklem til deg Jeg håper du klarer å tillate deg selv å ha disse følelsene, de er virkelig helt legitime og jeg tror ikke engang de er usunne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet og de følelsene gjør deg heller ikke til en dårlig mor. Klart, alt det er lett å si og det er lett å forstå rasjonelt sett, men ikke så lett å eie helt inn i magefølelsen. Fortsett likevel å fortelle deg selv det. Jeg vet ikke om det er en trøst, men de følelsene du har nå kommer du ikke til å ha for alltid. De kommer til å endre seg og bli til de tingene du ikke har enda, de gjør faktisk det. Datteren din kommer til å forandre seg til noe helt annet enn den bylten av behov hun er nå, og gi tilbake i bøtter og spann kun ved å være seg selv. Den tanken var helt umulig for meg å se for meg da jeg hadde en nyfødt baby. Så gi deg selv tid. Masse tid. Det skulle bare mangle om du ikke hadde behov for å bearbeide det du har vært gjennom. Herregud, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne gjort noe godt for deg. Jeg har for meg at du bor i Trondheim? Om du trenger barnevakt, et lyttende øre eller en vanntett skulder, så vær så snill si fra.

Herregud, for en historie! Visste du ikke at du var gravid? Kjempefascinerende. Dette må du fortelle mer om hvis du føler deg komfortabel. Det høres beyond heftig ut, men heldigvis er enderesultatet så uendelig bra. Hun kommer til å bli det mest fantastiske mennesket du noen sinne har møtt eller så for deg kunne eksistere. Stor klem til deg, det høres ut som du håndterer livsomveltningen på en utrolig bra måte.

Det er vel fordi at det er hundene som står i sentrum for engasjementet, og ikke minst fordi det er hunder og hundebevegelsen som eventuelt blir skadelidende av presedensen. Rettsvesenet tar seg av dømmingen, og de viser tydelig at de tar det alvorlig gjennom at etterforskningen har gått over tid, i tillegg til at jeg antar det ligger svært mye bak en mafia-siktelse. Det må være omfattende bevis som ligger til grunn, sånn sett ser man at systemet fungerer. Klart man fordømmer denne type jakt og at man ikke går god for hverken den eller de som bedriver den, det er for meg en selvfølge på Hundesonen og jeg synes helt ærlig at det kommer klart fram også. Men jeg føler ikke at det er folkene eller jakttypen som er viktigst, men heller hvordan hundene evalueres, behandles og hvor man legger terskelen for at de blir avlivet. Det angår oss alle liksom. Jeg synes det er superviktig å problematisere rundt dette, og klarer f.eks @Pringlen på en utmerket måte. Disse spørsmålene er med på å definere hvilken rolle og verdi hunden har i samfunnet, og det sier noe om hvilket rettsvern de har. Derfor føler jeg at å diskutere personer, enten de er de som har utført handlingene, den som forsøker å redde restene, eller å diskutere hvordan vektere utdanner hundene sine, tar fokus og oppmerksomheten vekk fra det som er sentralt og mest aktuelt. Om folk føler det mer nyttig å diskutere de andre aspektene ved saken så er det helt greit for meg, men jeg godtar ikke at jeg blir stemplet som en som aksepterer lovbruddet kun fordi akkurat den diskusjonen hverken føles mest interessant eller relevant for meg.

Jeg tenker at det er umulig for andre å svare på hvorfor et menneske formulerer seg på en måte i stedet for en annen. Det er sikkert mer hensiktsmessig for deg å spørre ham direkte selv. Du vet jo hvor du finner han på Facebook. :)

Ja, de er det. Det er så lett å se for seg en gjeng med høkkerter med høkkertbikkjer som er machoavlet og det er bare tragisk helt hundekamp-style. Dualiteten i akkurat dette tilfellet er at det er godt og gjennomført avlete hunder som det er lagt masse oppmerksomhet, tid, trening og omtanke i, til tross for at de også har blitt brukt på en så uetisk måte. Det er liksom så selvmotsigende og i strid med det man ser for seg utfra saken. Jeg tenker også som så at siden det har blitt en mafia-tiltale her så har politiet veldig mye bevis å støtte seg til, de ansvarlige bør og skal straffes hensiktsmessig etter strafferammene om de blir funnet skyldige. Jeg forsøker på ingen måte å forsvare hverken eierene eller jaktformen bare så det er sagt. Men er det noen hunder som ofte er omplasserbare etter selv å ha opplevd forferdelige ting så er det bullehunder. I dette tilfellet har ikke hundene opplevd traume eller omsorgssvikt heller, selv om de har blitt brukt til en fæl type jakt. Så langt det lar seg gjøre synes jeg de bør få en ny sjanse. Utgjør de en reell fare så stiller det seg selvsagt i annet lys. For hundesaken generelt synes jeg også det er viktig at hundene blir individuelt evaluert av hundekyndige og ikke blir føre var-avlivet fordi eierne deres tok noen elendige valg. Det siste gir noen stygge signaler og hunder stiller seg enda mer rettsløse. Det er snakk om patterdale terrier og jaktavlet jack russell, om det er flere vet jeg ikke. De er nok heftigere enn bulldoggene i dette tilfellet, bulldogger er relativt bedagelige dyr så lenge de får nok fysisk trim, helt fram til de får synet på vilt da, og da er de i tillegg veldig sterke. Såvidt jeg har forstått har alle hundene gode hjem klare om de blir frigitt til omplassering. :)

Jeg er ikke uenig i at dette er sant, men jeg merket ingen forskjell på min bulldog før og etter han jaget og drepte. Jeg lurer på om bulldoggene er mer "ærlige" sånn sett enn andre, eller dumme om du vil. Har de det så har de det, og å fjerne det får du ikke til. Kontroll får man til en viss grad, men å tro at man kan trene de til å slutte å jage om muligheten byr seg er nok naivt. Så man aksepterer det man har mellom hendene og tar konsekvensene av det. Det betyr heldigvis ikke at man ikke kan ha gi de et fullt og rikt liv, eller at man føler man går med en tikkende bombe. De er flotte dyr disse bulldoggene, med mange uendelig positive sider, disse veier for meg opp for det ekstra hensynet man ofte må ta. For andre gjør det ikke det, og det er helt greit. Det er kanskje rart å si det, men de er innmari enkle hunder. Jeg mener også at disse hundene må komme i hjem som forstår hva de er og hvorfor de gjør som de gjør. Det gjelder for så vidt alle hunder og raser, men for hunder som har uttalt jaktlyst (og fullfører jakta) er det nok ekstra viktig.

Du snakker med henne, du gir henne øyenkontakt og fysisk nærhet. Plukk henne opp når hun gråter. Forsøk å innfri behovene hennes når de dukker opp (bleie, trøst, kos, sosial kontakt, mat), men husk at alle behov får du ikke innfridd og det er både helt ok og faktisk også nødvendig. De er krevende disse små, men ganske enkle i behovene sine.

Jeg har møtt flere av disse hundene og hadde ikke vært redd for å ta en inn i mitt hjem sammen med barnet mitt. Vi vurderte også å melde oss til å ta i mot hvis de blir omplassert, men jeg føler de har for høyt aktivitetsnivå til at vi kan gi dem nok tur til å trives. Det går på mine fysiske begrensninger, ikke på hundene i seg selv. Jeg har hatt kullbror til en av bikkjene som (jeg regner med) er konfiskert, og jaktlyst må man absolutt regne med på disse linjene, de er avlet for denne type jakt så noe annet ville vært naivt. En viss hundeaggresjon ligger på linjene også, men ikke uhåndterbart, iallfall ikke i min erfaring. Jeg har hatt flere hunder med lignende blod. Mentalt er de veldig solide, og det er på grunn av mentaliteten at jeg søkte til disse linjene når jeg skulle finne meg familie/hobbyhund for mange år siden. Og la oss ikke dømme en fyr pga av navnevalg på epost/oppdrett da. Ja, han er en harrytamp, og jeg og han har ikke alltid vært enige om alt, men han kan hund. Han har både lang erfaring og stort engasjement.

@Aya , godt det stod bra til i magan. Selvsagt skal du ikke ha dårlig samvittighet, du fulgte instrukser og det er superviktig at du gjør :) @*Marianne* , huff, ikke artig når man får høre sånt. Slapp av så godt du kan og selv om det ikke gjør noe med næringstilførselen så hjelper det nok for å forebygge prematur fødsel. Det kommer til å gå bra, men jeg skjønner godt at du kjenner på følelsene og frykten. Klem!

Supert teppe! Men jeg ville brukt merino/silke-garnet fra Nøstebarn om det ikke er for sent.