Mari

Så godt å høre

@Aya?

@Symra&Pippin @Pippin&Symra (så forvirret) Du har ikke automatisk oppdatering på appene dine?

Herr Charlie Furtefurt

Grattis med dagen til Sophia også! Lang reisedag i dag, men når han har blitt så stor at alt går jo på skinner. Veldig deilig å ha så stor gutt. ?

Jeg hadde augustbaby og han brukte ull-silke fra Nøstebarn fra han kom ut. Det er perfekt nyfødttøy uansett sesong. Ellers hadde jeg prioritert ullfleece til vinteren. Den er steindyr, men verdt det. Buksa i ullribb er veldig god, men jeg vet ikke om den er så mye bedre enn alle andre at det rettferdiggjør prisen. Jeg kjøper også ullfrotté fra Nøstebarn. Eller kjøper og kjøper, som regel ønsker vi oss alt dette til jul og bursdag. Men nå i går fikk jeg kjøpt ullfleece genser og bukse til ham som kommer til å holde i minst tre år. Det er siste sesong med settet vi har nå, men det har faktisk blitt brukt i tre år det også, vi har ingen andre plagg som har holdt så lenge. Jeg synes ikke salget var så bra i år, og det er første gang jeg ikke har sett bukse i ulllribb der. Hadde også håpet på ullfrottebukse til meg selv, men nope. Klarte å brenne av altfor mye penger alikevel, men ullfleecen er jammen dyr når den er på salg også. @Rocket Vi brukte tøybleier. Det fungerte helt fint. Man må skifte litt oftere enn med engangs. Nei, det blir ikke vått, man bruker sperrelag. Enten i ull (ja, de er vanntett!) eller i et stoff som heter PUL. Veldig mange forskjellige løsninger man an velge mellom også, så det er lurt å gjøre litt research før man kjøper. Og her anbefaler jeg ikke Nøstebarn sine. Mange velger BumGenius, de er veldig enkle og har god passform på mange unger. Du kan google de så ser du et typisk opplegg. Nå skal jeg pakke ferdig. Jeg og H reiser til Oslo i fire dager om kun noen timer. Gleder meg sånn!!

Jeg tenkte også på @SD Kåmm ån, bli med!

Grattis med dagen til J! Stor dag altså, og det høres ut som dere hadde en super en! Nøstebarnsalget er i gang folkens.

Barnevennlig strikkeklubb hvor alle har hundehår i strikketøyet. Vinn vinn!

Jeg er helt enig med deg i dette. Det kommer til å bli utfordringer, det gjør det. På forskjellige måter og av forskjellige grunner. Men som du sier, det kan ikke stoppe oss fra å hjelpe. Vi må tåle utfordringer og vi må tåle å prate om de. Vi må også akseptere at utfordringene kommer enten vi vil eller ikke, de er ikke til å unngå.

Dette er grunnen til at bodyer har knapper i nakken eller konvoluttkrage. Slik at man skal kunne dra de ned over kroppen og ikke over hodet når bæsjen eksploderer. INGEN fortalte meg dette før H hadde gått fra baby til unge og brukte som dere mest omslagsbodyer. Men da jeg fikk vite det hadde jeg et skikkelig klaske-panne øyeblikk. Selvfølgelig er det derfor!

That's ma girl.

HYSJ! Hun skal komme på strikkeklubb og skravle og strikke med oss. Ikke ødelegg nå! @Malamuten, Youtube har ikke en dritt. Men jeg har luksusgarn og du kan få tafse.

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn på syrisk kaffe og kake. Google translate er din venn når de ikke kan engelsk og vi ikke arabisk, men vi fikk det til å funke. Litt kleint, men vi klarer heldigvis å le alle fire. 7åringen, treåringen og de to femåringene viste så nydelig tydelig at barn ikke trenger språk, de lekte så fint at det var rørende. Leiligheten deres bar ekko fordi den var så tom. Det var en sofa og et bord. That's it. En startpakke med kjøkkenutstyr fra Ikea, to dobbeltsenger, én lampe. Barna lekte med kjøkkenutstyret. Men så mange smil og så mye latter! Vi dro hjem igjen, lette gjennom alt vi hadde av utvokste klær og fikk vennefamilier til å gjøre det samme, guttungen plukket ut leker han ville gi til ungene. En venninne donerte sykkelhjelmer til alle tre guttene, vi gav bort to sykler poden har vokst ut av og en vi fikk for en stund tilbake. Vi fikk samlet sammen noe fat og glass til de, samt noe bestikk. Venner spredde ordet og folk var så villige til å dele. Jeg finner fram masse hjemmestrikk og ber internett om råd til å oversette vaskeinstrukser for ull til arabisk og tømmer litt Milo i en boks. Så vi dro tilbake og ble møtt av tårer av takknemlighet. For en følelse det gir, for noen fantastiske folk vi har fått til naboer! Ordet sprer seg enda mer, borettslaget engasjerer seg, donerer møbler og tepper, vi bestiller internettilgang til dem slik at de kan kommunisere med familie. De ringer på døra med mat til oss. Syrisk mat jeg aldri har smakt før, med digre bønner jeg ikke har sett før, og spisskummin og sitron. Det er knallgodt! Vi gir de blåbærmuffins og vi møtes med ungene og aker i bakken i nabolaget. En annen nabofamilie blir enda bedre kjent med familien, de er ofte på besøk og de tar ofte mot besøk. De tre guttene får nesten nye besteforeldre. Barna begynner endelig på mottaksbarnehage. Nå sier de hei til oss, og teller stolt fra 1 til 10. Mor og far begynner på norskkurs. "Det går bra,", "Mye snø!!", "Veldig kaldt! Ha ha ha!" De spør alltid om vi vil komme inn. Mor vil jobbe med å lære flyktinger norsk, far har erfaring med sveising. De er unge og liberale, varme og ærlige, det kommer til å gå bra med de her. Far viser oss arrene fra der han ble truffet av en bombe eller splinter av en bombe da han var på vei hjem fra butikken. Han viser oss bilder av skadene rett etterpå, et maltraktert ansikt dekket i blod. Han viser oss bilder av faren som er drept, forteller oss om broren som også er død. De klarte å komme seg vekk og har bodd i flyktingeleir i Libanon før de fikk komme til Norge. De har hatt det så ****** tøft, men de er sinnsykt heldige som kvoteflyktninger, de slapp den siste farefulle reisen inn til Norge og fikk komme med fly til en bolig som stod klar. Nabofamilien som de har blitt så nær dro til Lesvos i går. De har dratt for å hjelpe til med det de kan, der de kan. På stranda eller hvor enn ellers de kan være til hjelp. Vi har kjøpt julekjeks av dem og bidratt til innsamling for turen. Vi skulle passe på hunden deres da de dro. To godt voksne mennesker og datteren på tjueognoe. De samlet inn penger og dro til Lesvos. De gjorde pokker meg det. Enn det! Nærmiljøet her har overrasket meg stort. Alle har vært positive og inkluderende. Eller, alle er neppe det, men de negative vises ikke. Heldigvis! Det har vært så berikende og rørende å bli kjent med disse fem folkene. Man blir så forbaska ydmyk at det er helt sjukt. Forbanna og glad, ydmyk og stolt. Det kan gjøre noe med en om man ønsker det, slik at man blir et litt bedre menneske enn det man var. Noen reiser til og med til Lesvos. Så ja, det er helt forferdelig å lese oppgulpet til noen av disse folkene. Men det er mange fine folk der ute. Heldigvis er det mange.

Grattis! Og det er lov å stille med nål og tråd på strikkeklubb altså. Iallfall i @Cloudberrys strikkeklubb.

Dag 5. F*** you, Jillian Michaels. Huge, giant, inconsiderate F*** YOU right in your well sculpted ass! Au. Hmf. Jeg ser deg igjen i morgen.

Det fikser vi!

@Krutsi? @Pippin&Symra? @Line? @Malamuten? Hvilke flere trøndere har vi? Kommer ikke på noen i farta. Jeg er litt seriøs kjenner jeg. Det hadde jo vært superkos!

@*Marianne* Gratulerer så mye med en vakker liten Herman. Nydelig navn på en nydelig gutt!

Det høres veldig koselig ut ja. Men vi er vel flere trøndere her? Som har lyst til å lære seg å strikke om ikke annet?

Så utrolig tragisk. Føler med dere!

Lag en! Jeg kommer gjerne når jeg har mulighet. Aner ikke hvordan en strikkeklubb fungerer, men det høres ut som noe jeg ville likt.

Jeg kjøper de billigste putene på Ikea. Tror de koster 9 kr eller noe.

Akkurat nå har jeg lyst på hund igjen.

Liker det godt hittil, men har ikke spilt så mye. God stemning og søt grafikk. Takk for tips! Sukk ja. Lurer på når man kan forvente en nummer fire...