Mari

Ååh, gratulerer så mye! Jeg digger å se prikkene in the making, litt mer prikk for hver oppdatering. Herlig! Jeg får bittelitt vondt av den sterke blitzen rett inn i nyåpnete øyne. Det er sikkert ikke berettiget da, de tar neppe noen skade. Har alle fått stamtavlenavn nå? Absolute Absolut er kanskje for obvious?

Det er 4 oz på hvert hespe, altså 113 gram. Bortsett fra Pickles og Du Store Alpakka, de har 50 gram hver. Løpelengde varierer. Og takk! Genseren din blir kjempefin forresten! Jeg har dette på lista for 2013. Skal hekle det på Pickles Extra Fine Merino, det er derfor dere ser så stort fargeutvalg der.

Hva da "instinkt"? Ikke bland begrepene her, staffer har ikke noen instinkt for å sloss. Det de kan ha er en lav toleransegrense ovenfor andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn. Og de kan legge mye alvor i en slosskamp. Med bullehunder sosialiserer man så godt det lar seg gjøre, men man skal ikke tro at det automatisk gir en hundevennlig hund. I noen tilfeller får man det, men i andre gjør man det ikke uansett hvor mye og godt man sosialiserer. Du vil få en hund som er så hundevennlig som den kan bli ved god sosialisering og god lydighet, men du kan ikke vente deg å få en hund som sklir inn på hundejordet. Det du kan forvente deg er en hund som får seg hundevenner, men som ikke trenger (eller bør) hilse på alt av fremmede hunder på sin vei. Alt på toppen av det er en bonus. Staffen har sin blodige historie, det er på grunn av denne blodige historien at de er de flotte hundene de er i dag, men historien kan også føre med seg litt ekstra, og som regel viser dette seg som en dille eller to i møter med andre hunder. Det er ikke noe instinkt, og variasjonene innad i rasen er store. Du har alt fra veike og underdanige staffer som tar i mot alt, til de som provoserer fram bråk i mange situasjoner. Normen er en staff som er hundeselektiv, en plass mellom de to ekstremene, altså liker de mange men kanskje ikke alle. Du gjør lurt i å akseptere dette. Ikke prøve å gjøre hunden din til noe den ikke er, da vil hverken du eller hunden trives i hundeholdet. Ha realistiske forventninger, vær ansvarlig, og jobb heller mye med å lære deg å lese hunden din. Du bør heller ikke belage deg på at det går å bare rope til dem så stopper de neste gang. En staff er en hund som er avlet for å ikke gi seg, selv når den har mye motstand. Dette er egenskaper som er utrolig gode å ha i mange situasjoner, men som også kan være negative i andre. Ta kontakt med rasemiljøet og lær deg hvordan du enkelt og effektivt skiller en slosskamp med en bullehund. Det er ikke vanskelig, tvert imot er det enkelt og ukomplisert, men slik jeg leser seg så har du ikke så mye innsikt i akkurat denne siden av rasen din, og det er lærdom som er verdt å ha med seg nå som kapittelet som valp er lagt bak deg. Lykke til!

Mine skatter. <3 Disse har nettopp ankommet: Becoming Art "Inner Light" på Cielo Worsted SW fine Merino Western Sky Knits "Fireburst" på SW Merino Worsted (bare to av hespene er mine) 5 hesper Malabrigo Merino Wortsted Yarnloft "Black Pearl" på SW Merino Fingering Madelinetosh "Clematis" SW Merino Lace Madelinetosh "Forestry" SW Merino Lace En del av garnlageret mitt: Div Pickles Extra Fine Merino og Du Store Alpakka.

Lill, ass. Hun vet alt om alle, den lille luringen. Hmm, før jeg vet ordet av det så skriver hun at det er meg, og så må jeg tisse på pinne! Lill, the Allmighty!

Det der er en klassisk furunkel. Men ikke fortvil, en enkel furunkel eller to =/= furunkulose. Jeg har hatt hund med furunkulose (to faktisk, og det er noe forbanna møkkadritt. Men jeg har også hatt en hund som fikk et par furunkler i året, og som jeg vil si var frisk som en fisk. Jeg gjorde ikke noe med de på henne, de sprakk og forsvant helt av seg selv. Hunden var ikke plaget.

Ok, folkens. Hvem tror dere er nestemann som kommer inn til tråden med positiv test, sommerfugler og nerver? Jeg tipper IW. Edit: Eller Aslan.

Jeg var kvalm som bare pokker. Parfymelukt er for evig ødelagt, og svigemor måtte bare plugge ut den "godlukta" som stod i støpselet når vi var der i jula nå. Det er over to år siden jeg var gravid, liksom. Jeg var også heldig med graviditeten. Det var de siste månedene som var ille, ellers var jeg i fin form jeg. Så nyt det heller enn å bekymre deg. Og JA! klart jeg vil lage uglelue! Bare si ifra når du vet den har klort seg godt fast. Men jeg har en god følelse jeg altså, og mine gode følelser pleier å være gode for en grunn.

Jeg og. 3 liksom. How zzz. edit: Tror faktisk jeg kommer til å droppe sonen helt om nummer 3 blir valgt.

Det spørs helt om man har diabetes 2 eller diabetes 1. Mange spiser seg helt friske fra diabetes 2 med hjelp av lavkarbo. Jeg har diabetes selv, og det er på lavkarbo jeg holder blodsukkeret jevnest og føler meg best (og de generelle blodprøvene mine er flotte). Aller helst bør jeg være i ketose, men av praktiske årsaker må jeg for tiden fokusere på få og riktige karbohydrater. Enkle karbohydrater er en diabetikers verste fiende, og de begrenser seg ikke til hvitt sukker. Mange leger har ikke så god kunnskap om akkurat dette, det har vist seg gang på gang. Pluss at det er sprikende meninger også innad i legestanden hvor begge parter har gode grunner bak sine standpunkt. Man må selv finne ut av hva som er riktig for seg. Jeg ville bare påpeke at å si at lavkarbo ikke er bra for diabetikere er en sannhet med mange modifikasjoner for å si det på en rund måte.

Jeg håper du skjønner at jeg spøkte, Anette. Du trenger absolutt ikke sende en epost!

ETT??? ETT??? Herregud, for noen fjøsnisser dere er, ass. Det skal være et, ikke ett. Retter dere det opp eller? Helst med en gang? Typ nå? For ett bare skriker ut og jeg klarer ikke stemme engang. Føler meg fysisk uvel, blir rent svimmel. Ett møtested liksom. Herregud for en fadese og en farse av en "avstemning". 5 for the win forresten!

Ketoacidose og kostindusert ketose er ikke det samme. Jeg spurte legen om kostindusert ketose under graviditet og det er ingen grunn til at det skulle være skadelig på noen måte, og det fra en lege som ikke var spesielt lavkarbo-vennlig. Man skal ikke slanke seg mens man er gravid, men det er heller ikke et automatisk likhetstegn mellom ketose og slanking. Ketose er en helt naturlig tilstand som de fleste sklir inn og ut av hele tiden (enkelte gjerne daglig) helt uten å spise lavkarbo, det er hverken skummelt eller skadelig. Grattis til Raksha og Wednesday! Dere har så spennende tider i møte. Håper du føler deg bedre snart, Raksha. Min svigerinne hadde Hyperemesis i begge sine graviditeter, med tihørende sykehusinnleggelser. Det er ikke noe å spøke med. Håper det ikke blir slik for deg. Ekstra artig at du er gravid siden jeg har kjent deg utenfor nett og vet også hvor glad du er i barn. Wednesday, jeg kastet opp en gang under graviditeten min. Enderesultatet ble temmelig ekstraordinært om jeg skal si det selv. Jeg tror ditt enderesultat blir like ekstraordinært som mitt.

Nei, så trist å se at noe som skal være så gledelig får en bitter ettersmak pga familie uten sosiale antenner. Deres oppgave er å støtte deg, selv når du driter deg ut litt så skal de støtte deg. I dette tilfellet vet du jo akkurat hva du går til, det er heller ikke noe impuls over dette kjøpet, så hva i alle dager kan de egentlig ha å utsette? Om din søster sier noe som helst annet enn "nei, så koselig! Jeg vet at det har vært et tomrom siden forrige hund, dette kommer til å bli bra for dere og Nitro!", så ta henne på det. Si det rett ut, "det jeg trenger fra deg i dette er din støtte. Du kan være så uenig med valget mitt som du bare vil, men det er ikke opp for diskusjon, og du har ingen stemme der. Legg det til side og gled deg sammen med meg, jeg gleder meg skikkelig og har en kjempespennende tid foran meg, og det hadde vært så hyggelig å ha søsteren min sammen med meg i tiden framover." Ikke vær kjip liksom, bare ærlig. Og baby-greia er bare stappteit. En annen diskusjon, men stappteit er det læll. Meeen! Fy flate for noen lekre foreldre da! Tenk at det skal komme et lite stankelbein til Nitro! Han kommer til å bli så glad! Og dere - som sikkert tidvis kommer til å være enig med teite familiemedlemmer når valpetiden herjer som verst, hehe - har så mange smil, så mye latter foran dere. For til og meg jeg har fått med meg at en greyhound beriker livet, om det nå er snakk om tilskudd nummer en, to, eller fem som man inviterer inn i familien. Dette kommer til å bli kjempebra, Djerve. Så masse lykke til!

Om det er håndfarget garn så er det ikke så lett å finne til en "rimelig penge". Men jeg har kjøpt mye garn fra andre brukere på Ravelry, her er link til det som er til salgs fra Fleece Artist.

Rav er jo genialt sånn, du kan søke på oppskrifter, begrense til dk og begrense videre med antall meter eller yards.

Ja, nettopp. Da var vi enige. Jeg sentrifugerer alltid ullvasken på laveste innstilling, og jeg vasker nesten all ulla i maskin.

Jeg har lært at det er for brå temperaturendringer mens det er vått som ødelegger ulla. Jeg vet at ullnerdene jeg ferdes med ikke er redd for sentrufuga iallfall. Det spørs veldig på garntykkelse f.eks. Et hespe fingering kan bli et ganske stort sjal, mens et hespe aran blir pulsvanter og knapt nok det.

Annen kløfri og deilig ull er BFL (Bluefaced Leicester). Når det farges opp blir fargene gjerne ganske duse og fine. Med mindre det er superwash, siden superwash behandlet garn tar fargen mye skarpere. BFL: Superwash BLF: Mari, ikke bare hundenerd...

Aussie, har du forsøkt garn fra Pickles.no? Deres Pickles Extra Fine Merino er et veldig deilig og allsidig garn. Ikke veldig dyrt heller. Jeg legger det ofte dobbelt om jeg trenger et tykkere enn DK garn, da blir det som et tykt worsted mot aran. Abuelita'en deres er ok, men tjukk merino tover lett og loer endel før det har loet fra seg. Malabrigo er også et deilig garn som ikke er for dyrt. Mye ull tåler maskinvask selv om det ikke er superwash-behandlet. Det spørs veldig på maskinen din. Men for å bevare plagget best bør man vaske for hånd, uansett om det er superwash eller ei. Ull/silke er også deilig, men jeg vil helst ikke ha for høyt silkeinnhold. Malabrigos Silky Merino f.eks synes jeg har for mye silke, og det siger endel. Virkelig garnsnobb blir man først når man får de flinkeste fargerne til å farge opp garn spesifikt til meg... Yes. Jeg vet ikke om jeg skal være flau eller stolt.

Dropsgarnet er poof! gone. Jeg strikker forresten denne i Malabrigo Merino Worsted for øyeblikket. Får ikke raglanen helt til å stemme, så jeg må rekke opp hele tiden... Argh!

Malabrigo er et mye deiligere garn enn Drops. Drops Delight har dessuten ganske stor andel kunstfiber (+ "vanlig" ull), mens Malabrigo sock er 100% merino. Jeg hadde glatt spandert på meg de ekstra kronene, de er uansett ikke så mye, jeg liker hverken å jobbe med eller å ha på meg mye kunstfiber. Rene naturfibre ftw! Smaksmessig synes jeg ikke Drops er så flinke på multifarget garn. Jeg innser at jeg er en garnsnobb, bare så det er sagt. Akk, jeg har en pose med diverse Drops alpakka jeg burde fått solgt til en billig penge. Om det er noen som vil ha så send meg en pm. Det er snakk om Drops Alpaca og Drops Lima.

Ja, det er det jeg mener. At Karo og Spes ville vært som vanlig når Ravn ikke var der. Men Karo har blitt helt uinteressert i Spes også, og siden de står i forskjellige hundegårder så antok jeg at Ravn ikke er der/stod i den andre hundegården. Nei, det er egentlig ikke så rart. Han har veldig vondt og skriker ikke rør meg. Har dere noe smertestillende for hund liggende? Vakttelefon til veterinær for å høre om dere kan gi ham? Jeg kjenner litt på at en hund skal være såpass smertepåvirket hele natten.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig, dette er en ganske klassisk smertepåvirket hund, og jeg vil tippe en hund som har ganske store smerter. At han har hylt ved berøring tidligere hadde jeg sett på som han kan ha hatt vondt over lengre tid og at det har vært en plutselig forverring nylig. En veterinær som fraskriver ting med at "det sitter i hodet" uten å gjøre andre undersøkelser enn å klemme og strekke er ikke veterinæren jeg hadde tatt med hunden tilbake til. Om det var Ravn som hadde forårsaket endringen så ville det neppe ha påvirket forholdet Karo har til Spes. Jeg synes absolutt dere bør ta ham tilbake til veterinæren, helst en annen veterinær som ikke allerede har gjort seg opp meninger om hunden. Lykke til, jeg håper dere kommer til bunns i det!

Dette blir OT, men herregud! Det der var urkomisk! Vi hundefolk er spesielle, ass. Tenk deg hvordan det der ser ut for utenforstående som tror (hah!) at hund bare er hund. Gærne folk som beinflyr alt det de makter foran et publikum og "spesialist(er)" bare for å vise fram hvor fint hunden sin kan løpe liksom. Vi er spesielle, ass. Sorry. Carry on...