Mari

Ja, to leker funker ofte kjempefint det. Med mindre den ene er så kul at det ikke er noe vits i å bytte for man kan jo rive og slite i den man har. Selv om lekene er identiske. Og så fyrer hun så utrolig opp at idet hun har sluppet så er det hoppe crazy etter leken igjen, spole rundt på gulvet og bite i hva enn som er i nærheten av leka. Hun blir ganske vill. Veldig søt altså. Vi har startet med litt kjipe leker og heller byttet med pølse. Det funker bedre. Så bare bygger jeg opp intensiteten hennes etterhvert. Greia med mosjon var vel å gi henne ro og ikke ha for mange inntrykk nå mens hun (forhåpentligvis) holder på å bli vant med sitt nye hjem og nye flokk.

Jeg liker det siste der med passeringer, det skal jeg gjøre. Leke er litt ja og nei kjenner jeg, for hun fyrer så inni hampen opp! Jeg har noen huller i henda etter overivrige Putletenner for å si det sånn, og hun er en sånn som biter seg oppover biteskinnet mot henda dine. Haha! Vi har ikke helt en slippkomando som sitter enda kan du tro, men jobber med saken hver dag. Ang egenvilje så er jeg enig ja, jeg tro det er mer der i bullehundene. Putle er i tillegg en terrier, og mer av det enn mine amstaffer har vært. Så det er det i tillegg. Du har jo hatt dobørsteterrier du også, jeg vet ikke hva du tenker i forhold til det? Og takk! Veldig godt å få litt bekreftelse!

Vi skal sette opp sikkerhetslenke langt oppe på døra. Både ytterdøra og verandaen. Noe annet kan fort bli farlig.

Det tror jeg også. Jeg har erfaring med bullehunder, og de kan ikke sammenlignes på den måten, sånn i forhold til det jeg leser fra belger-eiere her inne.

Jeg har blitt litt demotivert de siste dagene, så det var godt tråden fikk liv igjen, jeg hadde tenkt å skrive et innlegg og be om en pep-talk. Nå sliter Putle mer igjen, og hun klarer ikke alltid å slappe av inne heller. Hun varsler mye mer. I går hadde vi en halvtimes diskusjon hvor hun knurret og stirret på den fæle hunden i den svarte tv-skjermen og jeg fortalte henne at det slettes ikke var nødvendig. Hun hører på hver gang, og begynner å smiske og logre, men det tar ikke lange tiden før hun starter opp igjen. Jeg har også sett at hun ikke helt tør å gå forbi speildørene i garderobeskapet, og hun har - da hun allerede var ganske stressa - låst seg på speilbildet sitt der før. Sitter jeg sammen med henne, så går hun bort og det er ikke noe problem. Ute mister jeg henne også mer. Hun går fortsatt fot, men sliter med å få kontakt. Når jeg sier ifra om hun knurrer og buster fordi hun ser en hund, eller fordi hun ser noe hun ikke har fått bekreftet ikke er en hund, så hører hun ikke like godt etter. Jeg ser at hun kan få teft av en hund (f.eks når vi går forbi en hage der jeg vet en hund luftes), og da er hun på. Piper, buster, vimer og klarer ikke høre etter når jeg sier hun bare kan slappe helt av. Så, jeg fikk en pm hvor det ble spurt om jeg er sikker på at det er mistrivsel jeg ser. Tja, man kan vel aldri være sikker. Det er ikke der hele tiden - nå ligger hun ved siden av meg i sofaen og sover f.eks - men den økende varslingen inne, stresset (i form av at hun leter, dilter, og ikke klarer å slappe av). At hun tisset i senga når jeg skjermet henne inne på rommet. At hun ikke lenger tør å høre på meg når vi er ute. Slike ting. Det er ikke bare holdningen hennes, selv om når jeg lager middag på kjøkkenet nå, så står hun bare der med halen ned og ørene bakover, helt uten at jeg prater til henne eller noe. Ikke sånn avslappet, men bekymret. Om jeg forlater rommet og lukker døra står hun og bjeffer etter meg med minde jeg har kastet ut noen godbiter til henne som hun kan lete etter. Det er alle tingene på en måte. Når man sammenligner med den hunden hun var så er det lett for meg å dra slutningen om at hun ikke trives i det nye livet sitt. Jeg sier ikke at hun ikke kommer til å komme dit altså, det håper og tror jeg. Men! Jeg ser jo også bra ting. Ved to anledninger i går så lå hun igjen i sofaen selv om jeg reiste meg og gikk på kjøkkenet eller ut på verandaen. Det har ikke skjedd før. Og på tur så snur hun plutselig og er veldig tilstede i perioder. Halen opp, tar kontakt og tripper avsted og tigger godbit. Før det er en lyd eller en lukt eller et syn som forstyrrer henne. Jeg vurderer å sette opp et digert bur til henne i stua. Sønnen er så utrolig glad i henne og vil bare kose og klemme hele tiden. Det er urettferdig å må stoppe han hele tiden, iallfall siden han alltid vil være med på tur og sjelden får lov. Ikke er det så lett å stoppe en snart treåring fra å gjøre det han vil heller. Han fortjener å inkluderes i denne familieforøkelsen, det har vært en endring for han også dette. Jeg kan sette henne i bur når jeg ser at gutten blir intens og hun ikke får så mye fred jeg føler hun burde. Må bare si at hun er hur flink som helst med barn, det er hun som må skjermes, ikke han. Det er jo ikke snakk om mye tid i løpet av en dag, og kun når jeg ser det er nødvendig. Hun er løs når hun er alene hjemme og på natten. Pluss at det er veldig midlertidig. Å putte henne i et annet rom tror jeg er verre for henne. Det er veldig vanskelig å gå tur med henne og guttungen, dårlig gjort ovenfor begge to, og det ligger i framtiden mer og mer. Mannen jobber ugunstige tider, planen var hele tiden at jeg og H skulle gå turer sammen på ettermiddagene etter barnehage. Det er en hill to die on, rent praktisk så får jeg ikke til noe annet på sikt. Ønsker ikke leve med på sikt er vel kanskje mer riktig. Hva tenker dere om turer nå? Skal jeg fortsette å gi henne bare tisseturer? Skal jeg utvide og se om det hjelper litt for henne å fysisk få brukt seg litt også? Selv om det vil bety mer eksponering av andre hunder. Under passeringer og hun ikke hører på så har jeg bare løftet henne opp og bært henne forbi, skal jeg fortsette med det? Tenkte å møte en fransk bulldog i dag (det er jo slike hun har bodd sammen med) og gå tur. Se hva som skjer, men iallfall ikke gi meg før hun er litt roligere. Jeg vet jo ikke hvor lang tid det tar, kanskje hun trenger å erfare at hun ikke blir spist av fremmede hunder, hva vet jeg. Jeg har mistet litt fokuset i dag kjenner jeg. Men når vi er ute så er jeg in the zone altså. Jeg går bestemt og med formål, er kjapp og kontant med henne. Da ruler jeg gata og kjenner det i hele kroppen. Så jeg tror ikke at hun leser usikkerhet der. Den kommer mer når jeg er hjemme og begynner å tenke om dere skjønner? Sorry, jeg tror ikke jeg er så negativ som jeg kanskje virker akkurat nå, vi hadde bare en skikkelig dårlig tur i morges og jeg føler at det meste av framskrittene vi så har forsvunnet igjen. Ser dette er mega rotete. Jeg bare åpnet hjernen min og spydde ut alle Putle-ting. Dere får rydde som best dere kan. Vurderer å putte på henne grime og sele og ta en 45 min i skogen eller noe nå, hva tror dere?

Nå har jeg vel skrevet mye om akkurat dette i denne tråden. Men bare så det er sagt så har jeg valgt en voksen hund av en årsak. Jeg har ikke mulighet i livet mitt til å ha en valp akkurat nå. Det er helt greit at ting ble totalt annerledes enn jeg hadde sett for meg, jeg tar konsekvensen av det og går inn i oppgaven etter beste evne. Men etter neste uke så har jeg et problem. Hverdagen min tillater ikke at jeg kan ha en slik hund i veldig lang tid. En hund som krever all min fokus, for jeg har andre og viktigere faktorer som også trenger mye av den. Så bedring må vi se innen noen måneder, jeg må vite at vi havner på en akseptabel plass. Hvem spør du om dette? Det er ikke jeg som har tatt det valget, jeg vil hverken forsvare det eller angripe det. Men faktum er det at Putle var en helt annen hund før hun kom hit. Hun var piece of cake enkel og ukomplisert, gikk løs overalt, overså fremmede hunder på tur. Veldig lett å styre med stemmen. Hun var leken og glad i å løpe etter ball. Hun var underdanig med de andre hundene, men veldig in-your-face-leken, og ble satt på plass gang etter gang uten å svare opp (her er det eneste tegnet på usikkerhet i hennes fortid). Jeg ser ikke hvorfor man kategorisk skulle velge å ikke avle på denne hunden når det er det bildet hun har vist. Takk, kjære Ida. Jeg forsøker. Og sorry om jeg virket streng der ovenfor, det var ikke intensjonen, helt greie tilbakemeldinger å gi altså. Tillater meg å dobbelposte litt, skal skrive litt mer om status quo etterpå.

Først, takk for det. Jeg håper vi havner på en bra plass. Men til det andre så tror jeg faktisk det. Jeg tror Milan får til usikre hunder og aggressive hunder. Klart det er variasjoner i opplegget, man behandler ikke alle hunder identisk med samme metode, men tanken bak er den samme og sånt. Det er føreren som får metoden til å funke, ikke like mye hunden, den responderer på fører. Jeg tror ikke det er sånn at en hund må dra til Canis, mens den andre til Nordenstam. Så la oss si at jeg ikke klarer helt denne streng-greia med Putle så kan det godt hende at Belgerpia hadde fått henne til på to dager, sant? Og om jeg hadde feilet med BAT på henne, så betyr det ikke at Rødhette ikke kunne klart det lett som en plett. Også synes jeg at AnetteH har et godt poeng også som egentlig bare komplementerer det jeg mener.

Ikke sant? Det er ikke dilling og dalling om man ser fremskritt og får en hund som går fra redd til trygg. Da er det noe som funker. Og det er ikke å trykke hunden ned og straffe bort språk om man ser de samme framskrittene og ser en hund som vokser av å være streng. Om man kan ha en og samme hund, bruke forskjellige metoder, og komme i mål med begge deler. Tror jeg da.

Kan ikke begge alternativer være like gode? At man kommer i mål med samme hund med begge deler? At valget kan man ta basert på egne preferanser, egen erfaring og ikke minst hvilke metoder man selv evner? Hvorfor må det være enten eller. Kan det ikke være slik at en metode fungerer bra for en så er det fordi metoden er en god match med eier? At det er noe eier mestrer og tror på, og derfor utfører konsekvent og bra? Jeg skjønner ikke hvorfor det at en metode funker veldig bra skal utelukke at en annen metode kan fungere like bra. Personlig er jeg ikke i tvil om at BAT er et bra opplegg, og jeg er ikke i tvil om at Belgerpia håndterer hundene sine knallbra og får trygge gode hunder med bredt språk. Nå skal jeg gi dette en sjanse og så får vi ta det derfra. Å skifte taktikk totalt akkurat nå tror jeg ikke er heldig for Putle i det hele tatt, det vil bare føre til mer forvirring og utrygghet. Dette er valget jeg har tatt og jeg står ved det. Da må jeg også gi det den tiden et opplegg trenger, uansett hvilken retning man velger.

Jeg skal prøve å svare mer detaljert og oppdatere litt senere, men jeg ville bare presisere at vi ikke trenger å ha perfekte passeringer altså. Hun trenger heller ikke å være hundevennlig. Men Putle må TRIVES om hun skal bo hos oss, og det tror jeg ikke hun gjør enda. Ute så mistrives hun, det er jeg ikke i tvil om. Det er ikke greit på sikt. Om dere skjønner? Jeg trenger ingen perfekt hund uten Diller, Diller kan jeg leve med. Men hun må ha det bra.

Etter en dag eller to med lypsyl så kan du bare skrape/pille vekk den tørre, døde huden.

Så nydelig dukkejente! Et tips før dere reiser, kjøpt 4-5 identiske kaniner til! Jeg er superglad for at vi gjorde det med Hs rosa gris, det har spart mange kriser, pluss at man får vasket de og slikt.

Enig med julnil, forbyttet kan være tilfeldig. Jeg ville sjekket stoffskiftet først og fremst, med vektoppgang og tynn pels. Og slutt og napp pelsen. Driver man å napper i pelsen, selv om den slipper lett, så vil hunden se sånn ut til slutt. V&H er bra slankemat. Du må bare ikke gi ting i tillegg. Bare rått kjøtt/bein, helst også godbitene. Ingen middagsrester, etc.

Ganske vanlig på amerikansk bulldog. Vet ikke hva det kommer av, men det er sånn tørr og fortykket hud. Kjøp vanlig lipsyl stift og smør noen ganger om dagen så går det bort.

Hei lillegull!

Hurra! Så godt, raksha.

Huff, Rak, du har ikke risikert noe som helst. Du har ringt når du skulle ringe, og du har blitt hørt. Du har gjort akkurat det du skulle! Det handler ikke om å være hverken hysterisk eller overforsiktig, ingen av partene er noen av delene. Det handler om at du og barnet skal bli tatt på alvor under graviditeten. Og det blir dere nå. De har lav terskel fordi det skal være lav terskel. Det er slik det skal være under en graviditet. Det betyr ikke at det er noe galt av den grunn, det betyr ikke at du har gjort noe feil heller. Alt dette er bare bra, og om det viser seg at du skulle trenge behandling så får du det nå.

Rak, det kommer til å gå bra. Jeg sier til deg som jeg gjorde til Martine, det er kjempebra at du drar på sykehuset, det gjør det hele mindre skummelt. Der vet de hva du trenger av behandling, der vet de hvordan det ser ut om det skulle bli alvorlig, og på sykehuset slipper du å analysere og bekymre deg for de har ansatte til å gjøre den jobben for deg. På sykehuset er de spesialister på mor, graviditet og barn. Det finnes ikke en bedre plass å være hvis det skulle skje noe. Det trenger ikke være grunn til bekymring, det kan bare være fordi de ønsker å overvåke deg. Det beste som kan skje er om du blir skrevet inn, det betyr ikke at det er noe alvorlig (husk, de har veldig lav terskel for oppfølging og innleggelse), men det betyr at du får den hjelpen du trenger om du skulle behøve det. Men sykehus suger selvsagt, man vil jo helst være hjemme. Men når de tar en avgjørelse på hvorvidt du skal inn eller ikke så stol på den. Om du havner i Trondheim og du føler for det så kan jeg og H ta oss en liten tur for å si hei og holde deg litt med selskap. Skrik ut om du er up for it du, ok?

Det er absolutt en mulighet, og et kjempegodt tips! Mannen jobber hver tredje helg, så det kan ikke kræsje med det. Ser Modul 1 blir arrangert samme helg som Trondheim Hundefestival hvor jeg hadde et håp om å stille Putle, men hun må ha kommet ganske langt før den tid for at det er aktuelt. Hmm, kanskje det i slutten av september kunen vært noe. Hva pleier prisen å ligge på, vet du det?

Jeg anbefaler deg å sitere de du er uenig med nå du vil diskutere, fordi du er tydeligvis enig med både meg og 2ne, men alikevel har du en høy sutre- og offer-faktor gående.

Jeg gjør egentlig ikke det altså. Men selv om diskusjonen blir både om Putle og også generell, så er situasjonen veldig nær meg og da får jeg litt behov for å snakke om hvordan jeg tenker og sikkert litt også rettferdiggjøre det jeg gjør. Jeg synes jo hele situasjonen er vanskelig, og klart jeg tenker på om jeg gjør det verre for henne. Det er jo det siste jeg vil! Så, jeg tar det ikke som kritikk altså, jeg er veldig glad diskusjonen går og håper den fortsetter. Men så er det jo den lille hunden min vi snakker om, og jeg har blitt glad i henne og ønsker henne bare det beste.

Jordmødre er (generelt dett) fantastiske! Så bra at du ble hørt og så bra at det blir tatt på alvor. Nå er vi alle litt lettet tror jeg.

Jeg vil bare gjøre det helt klart for alle. Jeg liker denne hunden. Hun er en supersøt og artig lita jente, en ramp med masse lekelyst uten impulskontroll og hun kan liksom ikke komme nær nok for å få kos. Hun hadde kravlet på innsiden av meg om hun fikk mulighet. Det er en helt super hund som venter under hundeskrekken, den definerer henne ikke på noen måte, og det definerer heller ikke hundeholdet vår og hvordan vi er mot hverandre. Det er kun ute hvor jeg er hard, jo, og når hun aser seg opp på tv'n eller koker fordi hun ser en hund fra verandaen som går 3 etasjer nedenfor. Jeg håper jeg ikke straffer bort språket hennes, selvsagt er det en risiko og det er jeg klar over. Men jeg er veldig opptatt av at når det ikke er andre hunder, eller hun leter etter andre hunder, eller når hun har fått teft av andre hunder, så er ting veldig hyggelig og trivelig. Jeg tenker Jeg er veldig opptatt av trygghet og en god relasjon, det er liksom hele kjernen i et fruktbart hundehold, har man det så får man til det meste. Håpet er at det er nettopp gjennom disse strenge reglene at Putle finner sin trygghet. For hun klarte det absolutt ikke på egen hånd, og om jeg ikke aktivt styrer henne på tur så er hun utvilsomt utrygg. Målet er at hun finner ut at jeg fikser biffen med andre hunder. Jeg vet også at hun har en historie med at hun ikke er redd for andre hunder, det er kun for to uker siden at atferden oppstod, det er ikke det at hun skal lære noe nytt men heller finne tilbake til det hun var. Den tryggheten hun tidligere fant hos de andre hundene hun var sammen med skal hun nå finne hos meg. Jeg håper jeg får det til.

Tja, jeg tenker at det kanskje ikke er så farlig hvor du ringer, for de kommer til å gi deg gode svar uansett. Husk å oppdatere på fredag og så tirsdag!