Mari

Jeg liker deg.

Jeg tror jeg har kommet fram til hva som er terskelen min. Hun må kunne funke til å være med når jeg og guttungen er ute etter jeg har hentet ham i barnehagen. Altså på en måte at hun kan oppholde seg på lekeplassen sammen med oss uten å være en stressbombe, ikke være en for stor belastning for meg til at jeg ikke kan følge med på ungen, og ikke være så utagerende at hun skremmer vennene til sønnen min. Hun trenger ikke like andre hunder, hun kan til og med hate dem, det er ok. Men hun må fungere til det jeg illustrerer og det relativt snart. Jeg er i min siste ferieuke nå, og når den er over så begynner jeg å leve det livet som hun skal inkluderes i, er det fortsatt uholdbart om x antall tid (her må mannen komme på banen), så må hun tilbake. Det er dritsucky om det blir sånn, jeg er oppriktig veldig glad i hunden, har kjempelyst til at det skal funke og synes hun er superherlig, men det er min grense. Jeg har ingen skyldfølelse eller skam for å ha den grensen - vi har den en plass alle sammen - jeg er egentlig bare glad for at jeg har definert den. I morgen blir en spennende dag! Vi skal møte SD fra her inne og labradoren Kira (søsteren til Ingvilds Tinka), og der skal vi sitte til Putle har klart å roe seg. Jeg håper det tar kort tid, jeg ser det kan gå begge veier. VI har hatt noen fine dager i det siste synes jeg. Når jeg skulle ta henne ut på tissetur i stad så var det en ny parfymelukt i oppgangen og det var full bust og harkepusting hele veien ned, og hun dro som et uvær og var megastresset helt til vi kom bort til gresset. Det er så små og snåle ting som trigger henne! Weirdo. edit: fikk forresten bekreftet av SD hvor umulig det vil være å trene systematisk med andre hunder her jeg bor. Det er så sinnsykt hundetett her, og noen er ganske reaktive selv. Null forutsigbarhet på når vil møter hvilke hunder og hvor.

Hvis en oppdretter ikke tenker generasjoner framover så hadde jeg blitt skremt. Disse planene er ikke satt i stein, de endrer hele tiden for en god oppdretter, men om man ikke tenker langsiktig så har man ikke skjønt forskjellen mellom å parre og å avle.

Belgerpias innlegg var helt greie de. Absolutt helt greie, ikke noe personangrep, hun legger fram saken sin helt rolig og saklig. Du leste de med dine briller på. Jeg synes det er helt utrolig at en intelligent kvinne som deg ikke ser at du dyrker dette dramaet minst like mye som de du kritiserer. At tonen du setter og sarkasmen du bruker er ofte en ren invitasjon. Det er en dobbelmoral her som er så painfully obvious, er det det ikke slik du liker å ordlegge deg? Du kunne svart til Siri "Var det egentlig nødvendig?" og så kunne du fortsette å diskutere saken som du sier engasjerte deg. Da hadde du markert innlegget for det det var, og kunne fint gått videre med tråden og livet ditt. I stedet valgte du å ta det hit. Med førsteinnlegget i denne tråden. Og du klarer helt ærlig ikke å se at du selv har en finger med i dette spillet?

Nei, klart. Du framstår aldri meggete og sleivete du. Dette er ikke det spor bedre enn innlegget fra Siri. Som jeg er 100% enig med deg var både unødvendig og destruktivt. Men steike så mye mindre dramatisk og selvsentrert du kunne håndtert det. Når det kommer til quotes så hadde Jeanette H et som illustrerer veldig godt din rolle og hvordan du velger å se ting. Det var ingen i den tråden som virket irriterte. Ingen.

Snort! Stemmer det. Wirkola for the win!

Offerrollen kler deg ikke, Kanger. Ser du ikke hvor mye du selv bidrar til tonen du kritiserer så innmari? Ser du virkelig ikke din egen rolle og at du har egne briller på når du leser innlegg? Skal du være unntaket fra alle andre? Jeg nekter å tro at du er så blottet for selvinnsikt at du ikke vet hvordan du ofte velger å framstille deg selv gjennom dine innlegg? Ja, jeg forstår at det er en identitet du har valgt, gjort det til en greie, den der greia med å blåse høyest i trompeten. Ja, som du selv sier, ønsker å pisse høyest på stolpen, det er like mye deg som the next guy her inne. Det er fair enough, jeg har ikke et problem med det. Men det blir litt spesielt når du i tillegg så uhyre fort hopper inn i offer-rollen og må markere hvor forferdelig det er på hundesonen når diskusjonene ikke går den retningen du helst ønsker. Ønsker du å ta opp tonen på sonen så er det en helt ærlig sak, men gjør det iallfall på en måte som ikke er grobunn for drama som er nettopp det du klager over. Det hadde vært veldig fint om du klarte å være åpen nok til å innse at it does take two to tango, og at ting uhyre sjeldent er så ensidig som du framstiller det i denne tråden.

Men vi kan ikke akkurat se alle personlighetstrekk opp mot søskenstatus heller. Søskenstatus er jo en så liten del av et menneske sånn isolert sett. Det er heldigvis ganske så etablert at enebarnstereotypene er myter og ingenting annet. Man må bare gjøre det som er riktig for en selv, det er en crapshoot hva som er heldigst for det individuelle barnet, og man vil uansett aldri kunne vite. Det er et valg man tar etter beste evne og egen trivsel, og sånn må det være.

Ja, jeg så det. Lastet ned feil bilde, og la nettopp på en edit, men prinsippet er jo akkurat det samme. Om metalldingsen sklir rundt så er det noe galt.

Det som er inni den blå ringen skal kunne leke fritt rundt, den som er inni den lilla skal være låst fast. Om den lilla ikke sitter fast så er båndet defekt og hun bør dra tilbake til butikken og bytte det. edit: Jeg lastet ned feil bilde, men prinsippet på kobbelet er det samme. Om metalldingsen sklir rundt så er det noe galt.

7 år høres jo helt perfekt ut egentlig. Da har man rukket å dra ut det som jeg føler er de viktigste fordelene med å være enebarn, og man er oppegående nok til å skjønne ting og sammenhenger. Og som du sier, man setter ikke like stor pris på all oppmerksomheten lenger. Så bra. Men du? Slutt å kall deg selv for hønemor og hysterisk hele tiden. Du er ikke det. Det er helt normalt å bli bekymret for at noe er galt. Tipper jordmødrene svarer på slike telefoner hele dagen.

Om du er bekymret så ring, Rak. En av deres funksjoner er å være betryggende. Og husk, lavterskeltilbud! Det er ikke noe godt å gå og tenke og kjenne på ting, om en liten telefon kan fikse opp i det så er det den enkleste ting i verden.

Jeg tror at gresset ofte alltid er litt grønnere. Jeg har alltid ønsket å være enebarn. Men jeg ser nå hvor utrolig stort utbytte jeg har av min søster. På en annen side er forholdet til min andre søster omtrent ikke-eksisterende og jeg var livredd henne da jeg var liten. Så det er litt crapshoot med søsken også, personlighet og kjemi. Det er ikke noen automatikk i at endereultatet er positivt. Men ofte så er det jo det. Før så synes jeg det var det rareste i verden når de sa at de fikk nummer to "til" nummer en. Det hørtes så utrolig dysfunksjonelt ut. Nå skjønner jeg mye mer hvordan man kan tenke sånn.

Skjønner den ja. Blir litt feil. Men Wirkola er legendarisk altså, og ikke på en skihoppende måte.

OMG! Ja! Bjørn Wirkola har vært inspirasjonen til et kjent norsk uttrykk "å hoppe etter Wirkola". Wirkola er en helt egen klasse altså. På seriøst. Btw, I feel old.

Noen er mer intelligente en barn med søsken, noen har også høyere utdanning. (Så kan man diskutere hvorfor disse automatisk skal være fortrinn for øvrig). For min egen del tenker jeg at den største fordelen er at man blir sett i større grad, siden man slipper å konkurrere, og derfor kanskje er tryggere enn barn med søsken. Men det er en foreldregreie mer enn en søskengreie tror jeg. De fleste enebarn-stereotypene er myter. Altså, de om dårligere sosialt, færre venner, bortskjemt og slikt.

Ha ha! Styrtfødesel de luxe! 25 min, BAM!

Det tror jeg på. Slitsomt er det, men absolutt ikke vanskelig. Etterhvert som de blir større blir ting mye mer komplisert, det kombinert med at man har mindre og mindre å si i barnets liv, så ser jeg absolutt for meg at det blir mye vanskeligere ja. Jeg har bare en til å gi. Ja, jeg er veldig enig. Det er mye et enebarn får bare ved å være enebarn, som søsken går glipp av bare fordi de har søsken. Og mange av tingene enebarn går glipp av kan man bare ikke erstatte uansett hvor bevisst man er på det. Ingenting er noen biggie i det store bildet, det er plusser og minuser med begge deler og det utjevner seg på sikt. Men akkurat det med kranglingen kan fort være et minus for et enebarn tror jeg. Ikke for alle selvsagt. Yay, Wednesday! Da er det din tur om ikke lenge. Helt vilt at du snart har to babyer. De kommer til å få så utrolig mye glede av hverandre!

Wirkola.

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre. Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre siden er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder. Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg. edit. WTF, autocorrect? Siden = kampen?

Preachin' to the choir my man!

Ja herregud, ting har sklidd helt ut her også. Det har det vel over hele landet vil jeg tippe, så er ikke alene og null grunn til skam. Vet du hva jeg gjorde i morges? Jeg satte guttungen foran tv'n (jeg må forøvrig bestikke min for å se på tv, det er veldig irriterende, tv hadde vært gull verdt enkelte dager) med en liten skål med nonstop slik at jeg kunne ta tisse Putle alene. Jepp jepp, det gjorde jeg. Vi har kost oss vi også, men siste uken så har jeg merket at det begynner å bli nok for H. Og neste år så reiser vi bort i et par uker, det kommer til å gjøre et hav av forskjell.

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon. "Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

Yeah, vi har hatt 8 grader og sånt vi. Love Trøndelag. Vi har vært ute mye alikevel. Men ikke 7-21, det er uansett etter leggetid for H. Vi har også funnet på mye og vært mye sammen gode venner, men det blir ikke det samme for ham altså. Han har det best med en god balanse mellom kvalitetstid i barnehagen og hjemme.

Som sagt, det var helt på side av piggbruken. Jeg skjønte ikke logikken som ble presentert i forhold til utstyrsbruk, verre var det ikke. Jeg har ikke bedt deg om å forsvare hverken ham eller logikken, ingen vits i å bli pissy.