Det blir kanskje litt på sidelinjen. Men i min familie er den gylde regel at man får gaver frem til man er 18. Deretter er det kun gaver mellom foreldre/barn og søsken. Vi er også opptatt av forbrukssamfunnet, så vi gir ikke nips som mottageren kanskje ikke liker eller ikke kommer til å bruke. Vi veksler ønskelister og prøver å kjøpe utifra dem, ellers blir det penger til å spare til noe større man ønsker seg. Og ofte er det ting man trenger på ønskelisten som dyrere ytterklær, kjøkkenutstyr etc. Jeg syns det er en fin ting. Jeg er vokst opp med at man skal prøve å unngå bruk og kast, kan det repareres gjør man det. Og dette speiles også i innkjøp av julegaver.
En gang fikk jeg et kort med at vedkommende hadde donert penger på mine vegne. Hm, fint for deg, men jeg følte ikke at det var en gave til meg. Da syns jeg heller de kunne skrevet et fint julekort med at i år velger vi å donere penger istedet for å kjøpe julegaver, istedet for at vi har gjort det på dine vegne. Tenk om jeg ikke støtter organisasjonen da?