For meg er det viktig at individet ser ut som rasen sin, oppfører seg som rasen sin, og er frisk. Jeg er opptatt av sunnhet på familien og linjene bakover, samt mentaliteten. Jeg ser gjerne at flere hunder mentaltestes.
For å svare på startinnlegget: jeg syns ikke det er greit og bare avle på utstillingsresultater. Av det jeg har sett, hvordan en hund kan gå fra good til cert på to dager av to dommere, og alt det rare som går rundt og heter champignon syns jeg utstilling er mer bingo enn fasit. Jeg syns det er et fint verktøy hvis man bruker det til å se om en hund er jevn excellent eller jevn grønn, men en ck sier egentlig ingenting. Og for å gjøre det klart, min erfaring er stort sett kun basert på staffen, som nå er en meget tallrik rase på utstilling.
Vel, det kommer vel helt an på rasen? Jeg har sett flere hunder med veldig dårlig mentalitet kare til seg cert... Dessverre.
Ja, det skulle man ønske? Jeg er sjokkert over ting som har kommet frem i staffeverden det siste året, sjokkert over de jeg trodde var blant de mest seriøse oppdrettere som driter i "alt" sålenge bikkja er pen å se på. Det er hemlighetskremerier og neddyssing... Det er deprimerende.
Det er vel kanskje fordi man skryter hvis man har noe og skryte av, og holder kjeft hvis ikke? Min hund har negative sider, men jeg går ikke og roper høyt om dem til enhver