SAGA

Da kommer det en liten oppdatering på barbering av pus. Han var rolig som skjæra på tunet, den snille pusen min. Med litt kløing under haka samtidig, gikk det helt greit. Han gidder ikke så lenge av gangen, men da har vi bare tatt litt hver dag. Det ble jo ikke så veldig mye penere enn hos dyrlegen, men han får i hvert fall beholde mer lengde på pelsen med skjæret jeg bruker. Dyrlegen har jo kun skjær som tar helt inntil huden. Han nekter å stå på bordet da, faller bare sammen som en deigklump å skal ha kos, så litt vanskelig å få ting jevnt, men det vokser ut igjen. Største problemet er å få tatt undersiden. Han skal nemlig kun ligge på siden og mor skal bare gi blaffen å rote rundt der nede. Men jeg er veldig fornøyd med å ha så snill katt og klippen duger. I verste fall får vi ta en runde til i løpet av sommeren. Nå blir det lettere å se flåtten og brunsneglene, som vi har maaaaange av, fester seg ikke så lett i pelsen. De er noe dritt å få inn

Han har ingen floker. Skal bare ha sommerklippen. Da går jeg for maskin, satser på "grei skuring" og tar ting etter hvert.

Har vurdert å begynne med saksa der han har mest pels. Men å klippe hele kun med saks blir vel neppe noe pent. Har tenkt litt mer på det jeg sa om å gjøre det over flere dager. Jeg kommer IKKE til å gjøre det om pus blir redd. Da går vi til dyrlegen. Men om han bare er mark og tøyser, kan jeg prøve litt nå og da før det blir dop og dyrlege.

Hmm, er det så stor forskjell på å klippe katt og hundepels med maskin? Tror likevel jeg vil prøve, hvis ikke pus blir redd stakkar, å heller ta det i små etapper og mange pauser. Eller......jeg vet ikke. Ene øyeblikket tenker jeg at det er forsøket verdt for å slippe dop. Kan jo hende det går strålende. I neste øyeblikk er jeg redd pus skal bli skremt og skadet

Tak for svar folkens. Da tror jeg at jeg bare prøver. Har en Oster maskin som jeg brukt på storpuddelen min for mange år siden. Den tåler en del før den går varm. Å ta han på fanget er kanskje en god ide. Og om noen klør ham under haka, eeeeelsker det, mens jeg jobber, kan det jo faktisk være håp. Satser på å klare det, for dyrlegeklipp er ikke pent.

Hei. Er det noen som har erfaring med å klippe/barbere katten sin? Jeg gjorde det i fjor hos dyrlegen med det samme han var inne for en annen undersøkelse og allikevel skulle i narkose. Men i år tenkte jeg å prøve selv, da jeg ikke er komfortabel med å legge ham i narkose hvis jeg ikke MÅ. Han er 12 år nå og jeg har jo hørt at det blir mer risky med narkose jo eldre de blir. Jeg har utstyret som trengs, men jeg aner jo ikke om katta vil samarbeide. Han er til vanlig en veldig bedagelig fyr som ikke lar seg skremme så lett. Han består av 99% ull, så det blir sikkert en del jobb. Ser for meg halvveis barbert katt som springer rundt i nabolaget..

Godt å høre. Hadde det vært dam på gulvet, ville det kanskje stilt seg litt annerledes. Men tissing oppetter vegger/møbler fungerer bare ikke. Jeg har også brukt bur mye på tidligere hunder og angret på det i ettertid, så er restriktiv på bruken sånn ellers.

Vet ikke om delen med tissing inne var myntet på meg, men følte meg litt truffet og føler at jeg bør forsvare burbruken om natten . Jeg føler ikke at vi har noen annen løsning enn buret når det kommer til tisse-delen. Han har allerede klart å ødelegge den ene endeveggen på kjøkkeninnredningen med tissing. Det har trukket inn i veggen nedenifra, så den har est ut av fukten. Jeg har vasket og vasket med alt mulig, men lukta sitter igjen inne i veggen. Det er ikke så lett å lage en sperre der heller, slik at han ikke kommer til. Han har flere andre steder han også finner på å skvette innimellom om jeg ikke er påpasselig, men kun denne han har klart å ødelegge hittil. Han kan fint la vær å skvette i ukesvis og når jeg begynner å tenke at vi kanskje har klart å bryte vanen, skvetter han igjen. Så jeg ser faktisk ingen annen råd enn bur, siden å putte ham inn på et rom ikke fungerer.

Bruker bur i bilen p.g.a sikkerhet. Han ligger også i bur om natta. Dette p.g.a av at han bråker noe sinnsykt hver gang han hører en lyd. Når naboen i huset ovenfor trår inn clutchen, setter han i gang med et lurveleven. Det er ikke ok klokka 2 på natta. Og han kan finne på å tisse på kjøkkeninnredningen i løpet av natten. Har åpen løsning, så kan ikke sperre ham vekk fra kjøkkenet. Han nekter også å bli lukket inn på et annet om. Da blr det bråk. Han går løs overalt i huset (unntatt soverom) hele dagen og han er alene hjemme uten at det skjer noe, men om natta..... Har prøvd flere ganger, men er helt håpløst. Men det virker som om han syns buret er helt greit. Han står å venter på å komme inn dit etter siste luftetur og maser aldri etter å komme ut igjen. Han er heller ikke så vàr for lyder når han ligger der. Virker som om han tar "fri" og sover. Så jeg har ikke dårlig samvittighet for burbruken, men det hadde vært mye greiere uten.

Du MÅ prøve å bli kvitt den uvane med en gang. Jeg har nemlig også en med ressursforsvar. Mest ovenfor katta, men om han får tak i noe veldig godt, så får ikke jeg det. Da passer han på. Jeg har drevet med bytteleken fra dag 1 og vi har aldri tatt fra ham bein eller andre godbiter, men allikevel knurrer han og prøver å bite om han har stjålet noe godt. Da nytter det ikke å bytte i noe som er bedre, for det finnes ikke noe bedre enn det han har stjålet, i hans øyne. Han har jo etter hvert skjønt at om han tar det jeg tilbyr, får han ikke tilbake det han hadde, og det er ikke aktuelt. Litt avhengig av hva han har stjålet, så prøver jeg fortsatt alltid å bytte først, men det fungerer sjelden. Når jeg da går inn å prøver å ta det, enten ved å fysisk ta i han eller å ta tingen, går han i svart å angriper. Nå er dette en liten Papillon og ikke en stor Samojed, men de biter j@%(&# vondt de òg. Nå blir jo ikke saken bedre av at jeg forventer å bli bitt de gangene jeg MÅ ta noe. Det merker han garantert at jeg føler. Så her er vi absolutt inne i en vond sirkel jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Annet enn at jeg er supernøye med å passe på at han ikke får tak i noe, men uhell skjer jo.

Ikke helt dreven her inne. Hva er riktig underforum?

Kan jo hende sånt er litt arvelig også når jeg tenker meg om. Min mor fødte en kjempe av en lillesøster for 40 år siden. Så kanskje det ligger i genene. Aner ikke.

Jeg var liten og nett og normalvektig i mitt andre svangerskap (nå er jeg over førti så da forsvant "liten og nett" ), og jeg fødte en sønn på 4,5 kg og 53 cm. Ingen hevet et øyenbryn. Aldri hørt noe om svangerskapsdiabetes el i forbindelse med graviditeten. Kan jeg kanskje også ha hatt det uten at det ble oppdaget? Det er jo i så fall dårlig.

Vet ikke om dette er riktig side å legge sånt på, men....... http://www.dt.no/nyhet/politiet/strandgata/angrep-og-drepte-sch-fer-i-strandgata/s/5-10-47651?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0 Dette er jo tragisk. Stakkars eiere av begge hundene. Nå står det ikke hvordan rase den andre hunden var, men det må jo ha vært et rått drapsinstinkt på gang her. Hundene kjente hverandre tydeligvis. Så hva som kan ha utløst dette kan man vel bare spekulere i.

Akkurat nå irriterer jeg meg grønn over all jobben jeg ikke har fått gjort i dag p.g.a feil med dataprogrammet. Finnes nesten ikke noe mer irriterende enn å sitte å se på at arbeidsmengden øker og du ikke får gjort en dritt. Blir stressa..

Grinder er det bare å glemme. Gubben hater å fly rundt å måtte forsere grinder i døråpninger etc. Så for å unngå at jeg stresser over tanken på at han irriterer seg, har vi ikke grinder annet enn inn til soverommene. Setter jeg ham vekk fra oss må vi ha øreklokker og det veit jeg at blir for mye styr for å få med gubben på. Så da ender jeg med å sitte der superstressa med hund som prøver alt av lyder for å få oppmerksomhet og en småsur èn ved siden av meg. Kunne prøvd det en kveld han er bortreist, men det er så sjelden. Og det holder neppe med en kveld uansett. Så derfor sitter jeg istedenfor å prøver å overse en som sitter bamse å vinker/maser med forlabbene og snøfter på gulvet foran meg hver kveld. Det blir mye "legg deg"!! " og "fliiiink gutt" om kveldene. Men det hjelper ikke 100% før e klokka 23. Og hvis jeg ikke binder ham, så blir han sur ( i den forstand en hund kan bli sur ) å går på kjøkkenet å tisser. Så han bindes slik at jeg i det minste slipper å fly opp fra sofaen hvert 5 minutt for å fotfølge ham ut på kjøkkenet. Men avslappende kvelder i sofakroken er sjelden vare her i huset.

Hund i sofaen i stua oppe. Det skulle jeg IKKE ha siden han får lov å ligge i sofaen i kjellerstua når vi sitter der. Han skiller fint mellom de to sofaene. Men siden han holder på med et j"¤#&"( gnag når vi sitter i stua oppe, foreslo gubben at vi kunne la han komme i sofaen. Han så jo at katta satt der med oss og var kanskje sjalu. Så om han fikk komme opp ville han nok roe seg. Strakk meg til at han kunne få ligge på en fast plass der, men det blei bare tøys. Så nå har jeg en hund som sitter ved siden av meg i sofaen å gnager istedenfor. Må nok ta meg selv i nakken å hive dyret ned å begynne å jobbe med og roe seg ned istedenfor. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har allerede prøvd å binde ham sammen med oss og det hjelper litt noen ganger. Det rare er at etter kl 23.00, så slås av-knappen på og da er det total avslapning. Så vi får begynne å sette oss i sofaen etter kl 23. om kvelden

Han her ligger å sover på ryggen med beina oppetter veggen stort sett helt fra kl 06.30 - 14.30. Da kommer det barn hjem fra skolen, så da får han tisset litt ute, men så er det stort sett på rygg igjen frem til jeg kommer hjem i 17-tiden. Men DA er det slutt . Syns han er veldig flink. Jeg er den eneste i huset han har forventinger til med det resultat at det alltid er gnag så lenge jeg befinner meg i huset. Drar jeg bort, går han å legger seg.

Hadde for mange år siden en Gordonsetter. Han lå ute på verandaen og plutselig ser jeg han river og sliter hodet opp og ned mens han kommer med noen halvkvalte lyder. Da har han klart å tre den løse enden på kjettinghalsbåndet ( hadde kjettingstrup ) ned mellom plankene. Ringen ytterst har da snudd seg på tvers, så når han prøver å løfte hodet, sitter jo den igjen mellom to planker og han blir jo delvis kvalt hver gang han prøver å løfte hodet. Så da måtte jeg sitte på ham for å få hodet til å ligge stille og lirke opp kjettingen. Aldri mer strupehalsbånd på løs hund.

Bikkja og jeg er også noen pyser under kloklipp. Jeg er nok litt redd for at han skal fyke opp med knurr og glefs, som han ofte gjør hvis han mener at noe er litt ubehagelig, og det merker han. Vi har klart oss greit nok hittil, men vi er overhodet IKKE komfortable med denne seansen. Med katta går det helt greit. Også med tidligere hunder har det gått helt fint. Hvordan er det med denne klosliperen? Bråker den? Kiler den? Er det noen fare for å gjøre "feil"? Er den veldig dyr? For om den gjør det er det nok bortkastede penger på dotten her.

Jeg skrev jo lengre oppe at jeg ikke syntes den virket så dum. Men ved nærmere ettertanke ser jeg at den kanskje egner seg best til liten hund. For kan ikke være spesielt behagelig å få armen omtrent revet av når et 40 kg dyr bykser til. Er nok bedre å holde med en hånd fremfor et håndledd, da.

Hvis den fungerer som lovet, kunne jeg godt tenkt meg en sånn. Men sikkert usmakelig dyr.

Du har jo helt rett. Jeg hadde helt sikkert taklet en del av disse situasjonen annerledes om jeg hadde hatt en hyggelig og sosial hund. Men i.o.m at vi strever litt, så blir sånne ting som andre anser som en selvfølge en ekstra belastning for meg. Blir jo ganske usosial av å ha en hund som stort sett alltid skal markere seg å brøle på alle. Han finnes jo heller ikke sosial ovenfor mennesker, så jeg har kanskje ubevisst, trukket meg litt unna alt og alle.

I går hadde jeg også en sånn teit opplevelse. Det er mulig noen syns det er jeg som overreagerer og er teit her, men.. Innimellom går jeg på en av fotballbanene for å la ham løpe fritt, trene litt og å kaste litt ball. Der har jeg god oversikt i alle retninger og kan kalle ham inn om noen kommer et stykke unna. Sliter med innkallinga om andre hunder kommer for nær. Jeg la merke til ei som gikk på gangveien mens vi holdt på og som ble stående ved gjerdet å se på. Greit nok. Men plutselig løfter hun hunden sin over gjerdet og slipper den. Tilfeldig at jeg fikk med meg det, da jeg i utgangspunktet egentlig sto med ryggen til. Jeg nappa tak i min og brølte selvfølgelig "er det tispe eller hann"?, slik vi med bøllete hunder gjør. Det var en tispe, så det gikk greit. Men er det ikke litt drøyt å gjøre sånt? Jeg var jo på et offentlig sted og hadde ikke enerett på fotballbanen. Men ville det ikke vært mer naturlig om hun ruslet utpå MED bikkja i bånd? Da hadde jeg fått mulighet til å hanke inn min, hun kunne spurt om de kunne leke og alt hadde vært så mye greiere.

Innrømmer glatt at jeg ikke har full kontroll på min egen. Han er en hissigpropp uten like å jeg får ham ikke til å slutte. Men det blir jo IKKE bedre av at han stadig får muligheten til å kaste seg på andre å brøle. Jeg prøver så godt jeg kan å få ham til å fokusere på meg, men det går ikke hvis den jeg møter kommer bort eller sneier oss med 5 cm avstand.