SiriEveline

Lykke til!

Her er tanken å ta et passende vinterbilde også og så bytte etter sesong. Nå fikk jeg faktisk lyst på en liten familiecollage over spisebordet

Vi bestilte foto som er printet på aluminium fra Japanphoto (ikke glad i lerret heller). Det ble rålekkert. Endte opp med et bilde fra Helgelandskysten som er delt i tre biter på B50 H100 så totalt er bildet da 100 høyt og 150 bredt (pluss litt mellomrom). Man kan selvfølgelig velde andre oppdelinger også, eller bare enkelt bilder. Hadde nok vært kjempekult og hengt opp bildene i forskjellige høyder og størrelser. Men ulempen er prisen på disse aluminiumsprintene da...

Nå er min mye mindre da, så vi har liksom ikke kommet så langt. Men han sovner ihvertfall hver gang vi legger han med denne rutinen, på dagtid er det verre, men den kan bare være som den vil for det er natta som er mest hellig for meg. Det som er veldig greit er at han tydeligvis skjønner at det er natta, for selvom jeg ammet han bare en time før legging, så spiser han seg opp på siste ammingen. Men alt dette blir vel snudd på hode før eller siden, har inntrykk av at med engang man begynner å få rutiner, så endrer noe seg Her soves det forresten også bare korte økter på dagen, 30-60min, og idag tror jeg det ble kun 4-5 stk a 30min. Men han er jo fornøyd, så da får vi bare kjøre på. Heldigvis kan jeg gjøre litt ting sammen med ham, som f.eks. legge han på senga og brette klær, samtidig som jeg tuller og "leker" litt med ham, og litt alene leketid syntes han også er fint så mor får laget seg frokost og spist den

Får slenge meg inn her, for nå er det nok! Jeg ammer så kan naturlig nok ikke ligge noe særlig i kaloriunderskudd, men jeg skal ha høyt fokus på sunn og god mat. Samt trene så mye som mulig, blir nok helst trilleturer og tur med bæresele, men blir noe av det også

Hva med fast leggetid? Det har vi her, kl 21ish starter kveldstellet. Dette har vi gjort hver dag og selvom han noen ganger brukte lang tid på å sovne er det mye bedre nå. Nå kan det hende vi bare er "heldige" med ham da. Men virker som han har fått inn rutine på det nå og spiser godt på siste amming før natten og sånn.

20 bodyer!!?? Hjelpes så mange har ikke lillegutt engang, men heldigvis er det vaskemaskin på hytta når vi skal dit i slutten av måneden

Jeg har litt forskjellige og alle til sitt bruk. Norrøna Svalbard er en god litt tjukk bukse, kan fint brukes med tjukk ull under på vinterstid (ikke når det er superkaldt da) ellers brukes den om høsten/tidlig vår. Så har jeg Fjällreven Keb Gaiter, den er super om sommeren og på NRH trening, sterk i stoffet og man kan ta av leggene helt eller la de være på som gamasjer, kjekt når man løper og gjemmer seg i skogen. Siden ingen av de to buksene passer helt enda (etter graviditeten) så endte jeg med å kjøpe meg Liadalen bukse fra Stormberg og den var super! Damemodellen satt supert på meg og den er tynn og fin i stoffet. Kjøpte også capri-versjonen da den var på tilbud, kjekk når det er ekstra varmt. Viktig for meg er vel egentlig passform, at den sitter godt på meg. Liker at det er litt stretch så den også er god å bøye seg i og bevege seg. Farge er også litt viktig, liker at man kan ha litt freshe farger, Fjällreven har jeg i lyseblå som er kjempefin. Norrøna endte med bare svart med rosa glidelås, men det var litt dårlig utvalg da. Liadalen valgte jeg beige, så den passer seg på jakt, og evt også til jaktutstilling Lommer er liksom ikke så viktig da jeg bruker treningsjakke. Så bare jeg får plass til et par bæsjeposer (til turer) og mobilen min så er jeg ganske fornøyd.

Jeg godtar ikke engang at hannhunden min slafser oppi glufsa til tisper, selvom tispen ser ut til å kose seg. Seneste tilfellet er valpen til mamma, hun bare legger seg på rygg, så det er jeg som går inn og korrigerer ham for jeg ønsker ikke at han skal drive på sånn. Men jeg tror jeg kanskje forstår rosinbolle, for det er jo innmari digg når tispa setter på plass hannen, da slipper jo vi eierne å måtte gå inn å korrigere. Jeg er ganske lat av natur, så selvfølgelig syntes jeg det er veldig enkelt når jeg slipper å styre med å korrigere hunden min, istedenfor å sitte å slappe av med en is f.eks. Men jeg mener allikevel at det ikke er tispas ansvar å gjøre det, og at jeg som hannhundeier har et ansvar. Uff det der ble klønete forklart, poenget mitt er ihvertfall at selvfølgelig skal hannhundeiere ta ansvar, men det er jo lov å syntes det er litt digg når man møter en tispe som tar oppdragelsen for oss.

Det ser jeg for meg ja!

Fordel med hund med hale i perfekt 1åring høyde ;P Her er det nesten ferdig sikret allerede. Og jeg har allerede kaffekoppsikring i fingertuppene, så ille at jeg kan finne på å flytte kaffekopper inn på bordet når jeg er hos andre... Det sagt tror jeg vi kommer til å oppdage hvor mye som ikke er sikret når lillegutt blir klåfingra og mer bevegelig (vet det er noen skuffer som trenger sikring ihvertfall). Lol, da gjenstår det bare å bli driti ned da, skjedde en gang på hver her ihvertfall

Mekonomen kan også sjekkes ut, tror de har

Kjempegodt råd Og avtale er gjort med Line så jeg håper at vi finner en god fremgangsmåte. Han er ung ja, og veldig umoden. Og ja jeg håper veldig at det er uheldig læring. Det har jo også skjedd en stor omveltning for ham med plutselig å få et familiemedlem til.

Den tanken der surrer innmari høyt i bakhodet mitt... endel av meg tenker at jeg bare må modne med tanken, men så ser jeg for meg utfallet og alt gjør bare vondt. Men jeg kommer til å være helt ærlig med meg selv i denne situasjonen. For jeg må kunne stole på hunden i den livssituasjonen jeg er i nå. I den grad man kan stole på en hund da, jeg er fullt klar over at man ikke etterlater baby og hund alene i et rom, men å ikke kunne ha dem i samme rom selv når man er tilstede er ikke akuelt for meg.

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fått tenkt masse på det og jeg skylder oss alle å gjøre en skikkelig innsats for å få det til å fungere. Men selvom han betyr ufattelig mye for meg, og jeg egentlig ikke kan se for meg et liv uten ham, så forstår jeg endelig 100% det med barnet først.

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten. Personene det gjelder har skvettet og gått vekk. Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg. Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv? Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall. Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Grime har vi faktisk begynt tilvenning på, dette slik at jeg har 100% kontroll om vi kommer opp i en situasjon der vi må passere tett på mennesker feks. Og tenkte tanken med tjenestedekken, dog med "danger" på

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt. Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig. Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Mulig noen syntes det er normalt, men jeg syntes det er normalt at hunden forsøker å trekker seg vekk først, deretter si ifra (eks knurring) før man smeller til, selvom det ikke er biting han gjør. Edit: det ser både truende ut og oppleves som ekkelt for mottaker. Søsteren min som er veldig hundevant syntes det var veldig ubehagelig og siden hun har opplevd det to ganger stoler hun ikke på ham. En annen ting som jeg glemte å skrive er at han gjør disse utfallene mot fremmede forbigående (og enkelte naboer). Før bjeffet han bare (noe vi jobbet med), men etter babyen kom har han fått styre mer selv og gjør nå utfall og vedkommende går nærmere gjerdet (type smeller i gjerdet). Da er han helt løs og kunne fint valgt å gå et annet sted. Skulle gjerne fått filmet dette, men da må jeg alliere meg med en nabo. Dette er forresten også en situasjon som vi nå unngår å sette ham i, vi er enten ute med ham og roper ham inn om det kommer noen, ellers så er han inne.

En gang har han vært usikker, da sto han på avstand og bjeffet, og kom så inn til meg for støtte. Når jeg ble med ut var alt greit. Alle andre gangene har det gått helt fint.

Apropo det, skal reste ammeteppet mitt, det har sånne fester som Dookey Funker det så droppes solkremen

Normalt hilser han ikke på fremmede. Men etter disse hendelsene har jeg tenkt på alt, og han bjeffer om fremmede snakker med meg når vi går tur. Bånd i alle tilfellene ja. Han har jo vært grei i alle runderingstreningene. Han gir signal et mikrosekund i forkant, men ikke tidlig nok til at menneske rekker å reagere, da med knurring og ører bakover. Nina Haaland skal sjekkes ut. Vil gjerne ha hjelp av noen som kan lese hund så jeg kan forstå mer. Det kan ligge noe i det du sier. Han er veldig oversosial på en måte, men virker plutselig skeptisk i andre settinger. Eks reagerer han på noen naboer, men ikke andre, da særlig de med hund. PS tror forresten ikke det er drittoppførsel... og tørr ikke sette noen i den situasjonen for å teste.

Hva slags mental test tenker du på? Han har kjent mentalstatus, vanlig MH. Kan legge ut video om det kan være interessant for noen.