Nowisclee

Nei, er enig i at saluki ikke bør deles. Men når kort/glatt afghaner finnes, men ikke blir anerkjent generelt, pga den langhårede foretrekkes, så kunne det kanskje være en fordel å få inn en annen "type" som gikk litt for seg selv? Som kort og lang schæfer?

Du kan evt lære ham å rygge "med" deg? F.eks mellom beina dine, med hodet i samme retning som deg, så rygger dere bakover sammen? Langs en vegg går an for å få støtte på en side. Eller på planke, som du gjorde, men gjerne bare litt bakken over til å begynne med så han holder beina innenfor, ikke så høyt at han kan dette ned og skade seg, det er fin bakbeinskontroll, absolutt.

Fysioterapi og/eller kiropraktor kan også hjelpe en god del med løsning på låsninger, bygging av muskulatur/løsning på muskulatur som har stivnet pga forkalkningene. Cartophen hjelper en del hunder. Glukosaminer, essensielle fettsyrer/Omega3&6 kan hjelpe.

Å stå på smertestillende konstant er ikke farlig annet enn for nyrer/evt lever. Men da kan hunden få noen gode mnd/år før eventuelt nyrene ikke klarer mer eller smertestillende ikke hjelper nok.

Jeg ville vært hos veterinær/dyrepleier med fysio- eller kiropraktor-etterutdanning, gjerne en osteopat, anbefaler Astrid Hardie på NVH hvis du bor nære nok Oslo. Hun har virkelig peil på det hun driver med. Og hun er realistisk mtp hva som går og hva som ikke går.

Håper at dere kan finne en løsning som gjør henne smertefri en stund iallefall og som kanskje gir henne noen gode år til sammen med deg.

Mellompuddel eller puddel i det hele tatt kan absolutt være noe, men uansett hvor mye pels de har så vil de komme til å fryse. Og blir de våte så blir de i hvertfall kalde. Pelsen isolerer ikke i det hele tatt og vinden blåser rett igjennom så de bør ha både dekken og ullgenser. De kan likevel fryse, så aller helst skulle alle pudler hatt en sovepose med ull vi tar pauser f.eks på skitur (hilsen mine pudler)

Må jo bare si at puddelen til sjefene mine så og si aldri frøys da. Men hun hadde veldig god pels som aldri floket seg eller ble kladdete. Hun ble jo heller ikke klippet ned mer enn et par ganger i året da, annet enn rundt øynene og sånn. Ble børstet gjennom litt innimellom, men sjelden. Men dette var jo en storpuddel, de tåler litt mer. Hun brukte hvertfall aldri dekken og var mye ute. Men det er jo absolutt individuelt fra hund til hund også hvor fort de fryser, og det er vel vanligere på puddel at de fryser enn at de ikke gjør det.

Min eldste tispe fryser med en gang, mens ungtispa fryser mye sjeldnere. Samme rase og samme størrelse, og like mye (lite) pels.

Oki.. Jeg tenker at klein eller mittelspitz nok kan passe deg godt. Sheltie også, hvis du får fra gode linjer. Det gjelder jo såklart alle raser. Men det er mange gode oppdrettere av sheltie som fokuserer på det at de ikke skal være nervøse.

Ellers hva med tibetansk terrier? Eller tibetansk spaniel?

Vet heller ikke helt hva du ønsker av hunden. Vil du ha en spisshund, der du kan få litt mer jakt og gneldring, noen kan være sta og vanskelige å motivere til trening, eller en selskapshund, der du kanskje ikke får så mye motivasjon for trening på enkelte raser/linjer? Eller en terrier av noe slag, igjen kanskje litt lavere terskel for gneldring og jaktinstinkt, litt sta og selvstendige?

Jeg tenker egentlig at sheltie høres ut som en fin førstegangshund, om du får en som er fra gode linjer, gjerne med MH-testede foreldre som blir brukt til hundesporter, så du ser litt hva du får. Men selvsagt, om resten av familien ikke ønsker dette, så er det kanskje bedre med noe annet.

Puddel kan jo også være noe, mellompuddel er jo også en fin størrelse. Men igjen; med utstillingsklipp må de nok kanskje ha et dekken på vinteren, eventuelt heldress for å slippe masse snø i pelsen. Men det kan jo gjelde andre pelshunder også, hvis de har pelskvalitet som tilsier at det kladder. (Jeg bryr meg ikke om dekkener, jeg har pinnehunder som fryser bare de ser et snøfnugg)

Sikkert andre her som kan ha mer innspill på sheltie og hvordan de er, samt andre raser. Jeg er ikke såå inne i pelshunder og hvordan de er.

Men igjen. Du virker veldig moden for alderen og jeg er sikker på at du kommer til å ta et godt begrunnet valg og kommer til å få et supert liv med hunden din!

Ang rovdyr (spesielt da ulv) som herjer i saueflokker. Såvidt jeg mener å huske er dette et instinkt som sitter fra tiden for store flokkvandringer, når flokker med reinsdyr, bison, urokser osv vandret i tusentalls. Da slaktet ulven ned det den fikk tak i. Når den da ser en flokk med sauer, så slår dette iblant inn.

Og hvit sau ER ganske dumme. Jeg har hørt om flere tilfeller der søyer har stått og sett på andre sauer har blitt drept, i stedet for å rømme. I tillegg til at de ikke eier kondis om våren når de slippes ut fra små binger.

Spælsau, på utegang, er fint. Sjefen på forrige jobben hadde hvit sau når han begynte med sau, fikk gammalnorsk (farget) spælsau og da noen blandinger. Han og fruen SÅ en liten flokk av sauene bli jaget av hund rett etter slipp om våren, når de ikke har den beste kondisen, selv om disse gikk på utegang. De hvite sauene ble sprengt, blandingene og spælsauene klarte å løpe unna, selv om spælsauene helt klart var sprekest. Det har definitivt med avl å gjøre. Spælsauen har ikke vært avlet for å få mest mulig kjøtt og ull på kortest mulig tid.

Selv om disse også blir tatt av rovdyr når de hvite sauene forsvinner. (Fakta fra spælsauebonde på Hadeland som begynte å miste sau på beite når de andre med samme beiteområde sluttet med sau..)

Så ja, det er nok ganske sikkert at gaupe, rev, jerv, bjørn og ulv ser på hvit sau som et enkelt bytte. Iallefall i mitt hode.

Likevel. Å miste en jakthund til ulv, eller å miste en jakthund til elg... Å miste en hund generelt. Er vondt. Men jeg tror ikke jeg hadde gått til media med noen av delene, jeg.

Selvsagt, om det var en gal elg i området som stalket folk og hund på tur og angrep, sånn som enkelte elger gjør, så hadde jeg nok varslet viltnemnda. Samme om det var en uredd, truende ulv som fulgte folk på mye trafikkert tursti f.eks. Jeg hadde vel heller ikke gått mye tur der før man evt visste at det var trygt igjen.

Men hadde jeg vært langt uti skogen og hunden min løp løs (de har ganske liten radius, eldste tispa mi kan jeg omtrent alltid se uansett hvor vi går, ungtispa har litt større radius og hannhunden tar seg en liten sving iblant, men kommer når jeg roper), og jeg mistet hund der, til f.eks en elg, så hadde jeg vært fortvilet. Selvfølgelig. Og det hadde vært kun min feil. Selvfølgelig. Om avisen hadde spurt hva som skjedde, så hadde jeg sikkert fortalt dem det. Jeg hadde ikke krevd alle elger fjernet fra skogen likevel.

Og samme med ulv. Hadde jeg mistet en eller flere til en ulv, som jeg ikke trodde ville ta hundene mine når de var så nære meg, og i flokk, så hadde jeg blitt fortvilet. Det hadde kun vært min feil, som slapp hundene mine. Men jeg hadde ikke krevd alle ulver fjernet fra norsk natur.

Samtidig, så hadde jeg nok aldri sluppet hundene mine i område der jeg visste det var ulv. Til det er jeg for forsiktig. Om jeg drev med jakt med hund, så hadde jeg nok prøvd å fått kjøpt meg inn på en kvote i et ulvefritt område. Og heller eventuelt jaktet med bandhund (hvis jeg drev med elgjakt såklart) i "mitt" område. For jeg hadde ikke tatt sjansen på det, når jeg hadde visst det var ulv der. Selvsagt kunne jeg mistet hund til ulv uansett. Man vet jo ikke alltid om streifulv eller en som tar en svipp over fra nabofylket. Og det hadde vært tragisk for meg og hunden såklart. Selv om det fortsatt var min feil.

Edit: og når man mister hund, og/eller sau som går utenfor husveggen, om det er til gaupe, ulv eller noe annet, så mener jeg man må ta grep. Vilt som blir for trygge på mennesker er ikke noe morsomt. Det gjelder elg også, forsåvidt. Kjenner ei i Sverige som ikke fikk lufta bikkjene sine i fjor vinter for det var en illsint elg utenfor husveggene.. Hva gjør man da? Hva hadde man gjort hvis det var en ulv?

Vil bare si i tillegg at du høres veldig gjennomtenkt ut. Jeg er imponert, jeg var IKKE så gjennomtenkende på din alder og ville nok fort kjøpt den første og beste hunden jeg kom over hvis jeg hadde fått lov, noe som ikke nødvendigvis hadde gått veldig bra. Jeg tror en hund kan få det supert hos dere, når dere får den riktige hunden som passer til deg og foreldrene dine (siden de tydeligvis skal ha en del med den å gjøre).

Bare husk på at ikke alt nødvendigvis går som planlagt. Kanskje hunden blir kjemperedd for hester eller står og bjeffer på dem hele tiden, eller piper og bjeffer fordi den kjeder seg. Da må det være en mulighet at hunden kan være hjemme. Men du får nok til en god tilvenning, i og med at dere blir tre stykker som kan hjelpe hverandre, og da blir det sikkert ikke noe problem.

Når du kommer med litt mer om hva du vil gjøre med hunden, skal jeg komme med forslag.

Klart det blir dumt, men jeg syns fortsatt det blir feil å sammenstille det med hunden jeg postet, slik jeg oppfattet deg. Du skrev at det ikke er en god afghaner, før du fortalte om dårlig pelsede afghanere og saluki-blandinger i Europa.

Selv mener jeg man må kunne skille mellom variantene, og se styrker og svakheter hos begge. Jeg liker både ghazni- og bellmurray-typene, det finnes mange flotte eksempler fra begge varianter. Skulle jeg hatt afghaner selv, skulle det blitt noe á la det ovenfor, fra amerikanske coursing-linjer. De er sjeldne her i Norge, og også på kontinentet. På utstilling dominerer ghazni-typen, og det har de vel alltid gjort, på godt og vondt. At de ikke dominerer like mye på lure coursing, er slik sett bare greit, det tyder kanskje på at enkelte afghaner-linjer ikke gjør det så bra på løp som de kanskje burde. Pelsen i seg selv er jo ikke problemet, det er jo hva som er under pelsen det først og fremst handler om.

Men nå skal ikke jeg ha afghaner med det første uansett Liker derimot rasen mer og mer, noe jeg for et par år siden aldri ville trodd om meg selv

Nei, jeg sa ikke at det ikke var en god afghaner. Jeg sa at det I MINE ØYNE ikke var en god afghaner, pga MIN oppfatning av hva som er en god afghaner. Jeg sa også at mitt syn på gode/dårlige afghanere nok er veldig farget av det jeg har fått vite om salukiinnblanding i enkelte linjer/hos enkelte oppdrettere.

Jeg skjønner godt at innlegget mitt kunne misforstås, men jeg mente ikke at dette var en dårlig afghaner in general. Det jeg mente, og prøvde å få frem, var at for MEG er en god(og vakker) afghaner en med mer pels. Synes kanskje de med interesse for mer korthårede afghanerne burde prøve å få inn dem som en egen type/rase? Litt som podenco ibicenco glatthår vs strihår? Hadde ikke det vært en god løsning? Sånn mtp at de var fra to forskjellige områder opprinnelig også? Det hadde vært kult. Å få anerkjennelse for også den typen. Si som pyreneer med korthåret hode og pyreneer langhåret. Kanskje glatthår og mellomhåret kunne gå under samme? Ikke vet jeg hvor vanskelig det er å få til da men..

Men i og med det er satt en rasestandard og de fleste som følger den rasestandarden har hunder med svært mye pels, ville det kanskje vært en idé å jobbe for å få en egen rasestandard for de korte/glatte? Aner ikke om noen jobber med det per i dag, men det burde jo ikke egentlig være SÅ vanskelig å få til.. Sånn med tanke på podenco og podengo-raser der man har skilt glatt og strihår, mens standarden ellers er den samme...?

Hva skal du bruke hunden til? Kun tur, kos og lek? Eller har du planer om å trene litt agility, lydighet eller spor for hobby? Er du i stallen hver dag? Skal også dine foreldre aktivisere hunden, eller vil de bare lufte den litt og være med den mens du er borte? Kan hunden være hjemme mens du er i stallen, hvis den ikke takler bur/det blir for kaldt i stallen på vinteren?

Hvor liten tenker du? Størrelse pomeranian eller størrelse springer spaniel? Hvilke raser har du erfaring med fra før, og hva er drømmerasen din?

Kjøkkenvekt er billig, og fin investering altså! Veldig greit å ha generelt. Også for å veie kaninen, sikkert! Min vekt går opp til 4,5 kg og kostet 249,- eller noe, har ikke fått nye batterier siden 2007 eller no.

Evt om noen som bruker samme fôr kan veie opp i antall spiseskjeer e.l. da.

Det har jo en del å si i og med at rasene har vært skilt en stund og vi nå har separate stamtavler. Da kan vi jo bare blande alle urmyndene og kalle dem mynde?

En middelmådig afghanerlinje i forhold til jakt blir ikke en bedre afghanerlinje fordi man blander inn saluki. De blir bedre om man blander inn bedre afghanere. Når det finnes linjer med lite pels kan man jo bruke det i stedet?

Selvsagt har det litt å si med pelsen, en fullpelset afghaner har litt mer å bære på. Det har også en del å si med jaktmetode, da de ikke jakter helt likt.

Og jeg tror også det er en grunn til at den ene fullpelsede afghaneren som hevdet seg på EM i LC fikk ganske mye mer applaus enn resten. Den har jo vist at den klarer å hevde seg MED den pelsen rasestandarden sier at de skal ha? Når først en standard er satt kan man godt være uenig i den såklart. Men man behøver vel ikke akkurat jukse likevel?

Hvis jeg ville ha mindre, lettere greyhounds som da fikk mindre belastning på kroppen på banen, så hadde det vært helt greit å blande inn litt whippet? Eller hvis jeg ville ha grovere greyhounds enn jeg hadde i min linje, blande inn ungarsk mynde? Eller mikse inn litt hjortehund i ulvehunden for å få dem litt lettere og raskere i kroppen så de gjorde det bedre på lure coursing?

Kjøkkenvekt og en fôrkopp/målebeger er veldig greit for å veie opp mat. Der kan du også veie opp EN gang, merke av på koppen hvor mye det er, og så fôre etter det. Jeg veier opp til både hunder og katt her hjemme hvert måltid, det er blitt en vane etter både Lundii(hund) og Thomas(katt) var på slankern. Thomas får fortsatt bare 20 gram morgen og 30 gram kveld. Går helt fint å veie opp så lenge kjøkkenvekta står på benken og fôret er i nærheten.

Faraohund eller ibicenco of course. Da kan du avle frem en til meg

Hahajeg får nok aldri en av de to rasene. Du kunne ikke tenke deg en etnahund eller podenco canario i stedet? ;P etnahunden er jo minifarao i utseende og mer førerorientert. ^^, podenco canario er drømmerasen min.

Ja, jeg sa heller ikke at denne hunden var iblandet saluki. Og jeg er svært klar over at det finnes forskjellige typer, også glatthåret afghaner. Men jeg sier at enkelte av de som er dårlig pelset, iallefall i europa, er det bevist (via dna-test) at enkelte linjer er iblandet saluki. (Edit: i følge troverdige folk jeg kjenner i Tyskland, som ikke har rasen selv og heller aldri har hatt den, som ikke har interesse av å rakke ned på enkelte.) Og DET synes jeg er for dumt, å jukse sånn for å vinne mer på racing, uten tanke for å bevare rasen på en god måte. Det kan også godt hende at det farger mitt inntrykk av afghanere med lite pels.

Jeg sa også at for MEG er ikke dette en god afghaner. Jeg aner ikke om den er velbygget, har et godt hode, eller hva. Men for meg er en vakker afghaner en med iallefall noe langhåret pels på hele kroppen, ikke en som har pels som en svært kraftig pelset saluki. Det har jo med mine preferanser å gjøre, såklart, og mitt inntrykk av rasen. Jeg mener ikke at de skal ha pels som subber i bakken hele veien. Men at de har hvertfall en 10-20 cm vakker glatt pels over hele kroppen.

Jeg synes forøvrig heller ikke at langhårete rottweilere er særlig fine, selv om de har sjarm, og forekommer. Kanskje et dårlig eksempel, da de ikke "var sånn" opprinnelig. Men ja. Jeg foretrekker også glatthåret podenco ibicenco foran strihåret, selv om begge er godkjent. Jeg ville også heller aldri kjøpt en sjokoladebrun etnahund, selv om de forekommer.

Gammel tråd, men.

Hvis noen hadde kommet til meg, uansett utseende eller bakgrunn, om det var en veldig tynn, normalvektig eller overvektig person, som ikke hadde erfaring med hund fra før eller noen tanker om det å ha hund, og spurte meg om å få kjøpe en valp fordi han/hun/hen skulle slanke seg, på samme måte som de ville gått inn i en sportsbutikk og bedt om å få kjøpe en ergometersykkel, så nei.

Da ville de ikke fått kjøpe hund av meg, uavhengig om jeg oppdrettet chihuahua, grand danois, bruksschæfer eller borzoi.

Hvis den eneste tanken de hadde i hodet var at dette var en ny "quick fix" for å bli seende ut som de ønsket/gå ned i vekt/få et bedre liv uten overvekt, så ville jeg tenkt at det nok ville ende på samme måte som med ergometersykkelen, som som regel blir stående i et hjørne og støve ned. Da hadde jeg kanskje tilbudt dem å låne en hund til tur og kos iblant, mens de lærte mer om hundehold og så om det var noe for dem.

Om derimot et menneske hadde kommet til meg og sagt at de ville kjøpe en hund for å ha selskap på tur, OG komme seg mer ut, for å berike livet sitt, og de hadde tenkt gjennom dette med å ha hund, hva det krever og at hunden gjerne lever i 10-15 år, og det virket som et fornuftig menneske, så ja, da hadde de nok fått kjøpe valp av meg, så lenge jeg følte at rasen jeg hadde ville passe til deres energi- og aktivitetsnivå sånn som det hadde fremstått ut ifra beskrivelse.

Vet ikke så mye om akkurat hvilke typer kreft det er, men jeg vet at de har en del krefttyper i USA som regnes som "vanlige" der på lik linje med jursvulster hos hund her, mens her er det sjelden vi ser de typene svulster og kreft på hund. Mens der borte har de omtrent aldri jursvulster, og flere veterinærer der borte har visst omtrent ikke vært borti livmorbetennelse, fordi det aller meste kastreres.

På hannhund vet jeg at risikoen for testikkelkreft er så marginalt liten, at det ikke er en opppveiende årsak for kastrering i forhold til hyppigheten på de kreftformene som er/regnes for/kan være hormonelt betingede, som da påvirkes av fjerning av testosteron. Bl.a. en type kreft i analsekkene, mener jeg å huske. Var veterinærene på jobb som satt og diskuterte dette med kastrering/ikke kastrering og følger av det, jeg bare følger mer og lærer.

Ang leddproblemer vet jeg ikke.

Takk for innspill, TonjeM! Kanskje dette også kan være noe for oss å sjekke ut ja.

For meg er det der ikke en god afghaner.. Har kanskje litt med hva jeg så på EM, og at mange snakker om (og enkelte oppdrettere har blitt tatt for dette) at i mange "dårlig pelsede" afghanerlinjer (spesielt de som brukes mye til racing/LC), er det innblandet saluki for å få mindre pels, slik at de gjør det bedre på banen enn de fullpelsede...

Og det synes jeg er for dumt. Det var tydelig å merke på EM i LC, da applausen for den ene godt pelsede afghaneren som ble plassert, var betraktelig mer høylytt enn den for alle de med "kraftig salukibehåring".

Nå har jeg ellers veldig lite peiling på hva som er en god afghaner i kroppsbygning, men enkelte av de kortpelsede jeg har sett har mer salukitrekk enn afghanertrekk i både hode og kropp.

Så på størrelsene på nett, 70C og 75B går visst på samma str, så da bør det funke. De ser suuperfine ut! Men. Jeg har nok strengt tatt ikke økonomi til å kjøpe noe som helst om dagen. Så det får heller være, dessverre. :/

Kerry Blue Terrier?

ingvildoline: En welsh springer spaniel! Kanskje pga håret? Dere hadde matchet!

Ville ikke nødvendigvis avbrutt, men heller ventet ut til han lyktes? Hvis han targeter med forbein, og prøver å tygge, så virker han veldig fokusert foran. Kanskje bare rygget litt lenger bak fra håndkleet?

Men rygging er også en VELDIG bra øvelse for å lære bakbenskontroll! Da blir det lett å få ham til å rygge opp på håndkleet, selv om han kanskje ikke cathcer at det er DET han får belønning for med en gang. Når du da legger på plastlokk/boks blir det kanskje lettere. Eventuelt kan du få ham til å rygge oppå ting først, som en bok, eller en oppned-boks. Muligens lettere den veien så han kjenner at det skjer noe der bak og forhåpentligvis da kobler belønningen mot det! Synes du er superflink, og han også, som har lært inn rygging bare i dag!

Å ja, det vet du jo, det er deg ja! På tlf ser jeg jo ikke hvilke raser noen har eller noe. -.-

Men så rart! Jeg har liksom inntrykk av at de fleste blir henvist til riktig person og til den veterinæren som kan mest om emnet. I tillegg rart at det ble diagnostisert sånn? De opererer jo mange kompresjoner/prolapser på NVH, det er jo derfor jeg er såpass "avslappet" på Martin nå, da jeg vet at det som kan bli gjort, blir gjort der.

Det som irriterer meg mest med bikkja nå er at samboern sier at dersom han har skiveutglidning(det er jo ikke en fastsatt diagnose ennå), og vi må legge restriksjoner på bikkja (f.eks. at han ikke får løpe løs med de andre hundene våre, men at han kan gå løs mens de går i bånd, og at de løper løse mens han er i bånd, noe han vil trives ok med siden han løper mest alene uansett, eller at han ikke får være med på LC, noe han elsker, men ikke er avhengig av, har hatt en konk i år, osv), pga risk for tilbakefall ved heftig lek, brå/rykkende bevegelser som ved LC og ved jaktlek med andre, så mener han at hunden har det bedre som død hvis han ikke kan leve uten restriksjoner. -.- Må virkelig si at jeg revurderer mitt forhold med mannen STERKT nå. Kunne sett greia hvis det var snakk om å KUN gå i bånd og KUN holdes rolig resten av livet. Men.. Å ikke få herje med de andre, i alle fall ikke ofte? Sært sært, spesielt siden bikkja nettopp nylig i det hele tatt begynte å leke med unghunden... Aldri vært en leken type.

Er sånn at jeg nesten tror han tenker "fy **** for et pes det blir, gidder ikke styre med sånt.." *frustrert* Han er jo glad i bikkja veit jeg. Men å synes at bikkja ikke får et godt liv hvis han blir hindret fra å herje-leke med andre hunder, når han likevel stort sett løper for seg selv og tisser på ting?

Menmen. Man skal vel ikke ta sorgene på forskudd, vi har enda ikke tatt noen CT eller MR, og vi har ikke fått en endelig diagnose, eller noe.

Pyometra/livnorbetennelse kan komme etter 1 løpetid og når de er 3 år og når de er 8. Det er ingen fasit, det er bare vanligere når de er eldre. (Sikkert også fordi kroppen da er mer utsatt for infeksjoner)

Hvis hun virker dårligere nå, uten utflod, ville jeg snakket med veterinæren i tilfelle det har lukket seg og blitt en lukket pyometra. Da kan det muligens blusse opp når hun tas av antibiotika. Hold iallefall kontakt med vet og ikke kutt antibiotikaen for tidlig. Følg også med på atferd ettet antibiotikaen kuttes og ikke nøl med tur til vet om hun blir f.eks slapp/dårlig/ikke spiser/feber.

Jeg vil tro at en så ung tispe ikke nødvendigvis vil påvirkes så mye av kastrering, da hun jo fortsatt ikke har blitt påvirket så mye av hormoner i første omgang. Men såklart. Det er risikoer med alt, selv om det også er fordeler.

Hun kan endre atferd/bli latere. Hun kan bli inkontinent. Hun kan få hormonpåvirkede kreftformer som påvirkes av at østrogen o.l. fjernes. (Det ses blant annet i USA der de har en del kreftformer både på hannhunder og tisper, som vi omtrent aldri ser her i Norge, mens de igjen nesten aldri har pyometra, jursvulst eller testikkelkreft, fordi "alle" hundene er kastrerte.)

Men, du vil slippe en pyometra igjen, du minimerer risikoen for jursvulster, og du slipper hormonsvinginger før, under og etter løpetid i forhold til bruksegenskaper.

Det er en veiing for og imot. Hvis det fungerer med antibiotika nå kan dere jo avvente og se om det evt kommer igjen ved neste løpetid. Det er jo ikke sikkert!

Skal helst ikke ha mat 24 timer før operasjon. Skal helst gå minimum 12 timer før operasjon. Dette både pga fsre for kvalme ved neddoping/oppvåkning og pga det er bedre å ikke ha noe i magen som "krever" blod og energi for å fordøyes. Så ville nok droppet det ja. Han blir nok tilbudt noe å spise der så snart han våkner etter operasjon og er oppegående nok til å spise.