Nowisclee

Nei, også enkelthunder klarer å holde unna bjørn.

Og jeg undrer meg hvordan man kan være for at ulv skal være i skogen, men ikke i husveggene. Skal man ha ulv må man inbefatte seg med at det innebærer restriksjoner på livet. Akkurat som det gjør på svalbard, du må gå med rifle utenfor bebyggelsen (nå er det litt spesielt på svalbard fordi byen ligger i en dal med bratte fjellsider som gjør at bjørn stort sett alltid observeres før den kommer inn i husveggene til folk).

Ah okei, stilig, det visste jeg faktisk ikke!

Jo altså, når ulven jamnt blir jaget/skremt av folk, og ser på folk som noe farlig, så holder den seg unna folk. Right? Hvis den blir for uredd mennesker, så vil den ikke ha den naturlige respekten lenger. Sjelden du ser jerv og bjørn veldig nære folk, hvorfor det tro..? (Okai, jerven er vel mer av et fjelldyr, men du tar poenget mitt, sant?)

Syns vi burde skremme ulvene litt av og til jeg. Så de holdt seg unna menneskelukt fordi det er scary greier! Litt som å strømme hund på sau? Haha okei, nå er jeg litt teit, jeg veit. Men. Jeg liker elg når de ikke står i hagen til folk og truer med å angripe når noen kommer ut. Jeg liker ulv, bjørn, jerv, gaupe, rev, elg, hjort, mårhund, villsvin, kviger på beite som løper sin vei når de ser/lukter/hører mennesker og hunder. Jeg liker ikke dyr som er en trussel overfor meg eller mine når vi gjør normale ting som å gå tur. Jeg har likevel veldig respekt for kviger og kuer på beite, f.eks, selv om jeg vet hvordan jeg skal håndtere dem dersom de kommer for å ta meg og bikkja når vi er på tur. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde prøvd samma taktikken på en elg eller en bjørn likevel. Possible at en enslig ulv kunne blitt skremt vekk på samme måten, men jeg hadde ikke følt meg trygg på det, da jeg nok klarer å lese kvigers kroppspråk bedre enn ulvens. Samt at jeg vet at kviger og kuer flykter når de blir skremt på rett måte. Det er ikke alle ulver og elger som gjør det samme ettersom jeg har skjønt..

Kan jo og bare nevne at når jeg leker med mine hunder, drakamp for eksempel, så er det like ofte hunden som vinner leka, som jeg vinner den. Når jeg slipper så får jeg som regel leka dyttet inn i hånden min igjen, det er jo selve drakampen som er morsom, ikke å vinne, tydeligvis

Jeg vil ikke fram til noe forskjell, jeg vil bare fram til at det er uansvarlig å sette fra seg hunden sin i områder der hunden kan utsettes for trusler. Vi er ikke alene i denne verdenen, vi lever faktisk sammen med andre. Og selv om vi på død og liv skal absolutt gjøre som vi mennesker absolutt vil selv hele tiden, så medfører det at man må gjøre vurderinger. Og faktisk innrømme at nå gjør jeg en vurdering på for hunden min som kan utsette den for en trussel.

Du trekker forøvrig inn grønlandshunder og malamuter. Disse hundene står ute på Svalbard i vind og med isbjørner rundt seg, uten at noen blir tatt. Dette er fordi hundene som settes ute for det første klarer å holde isbjørnen unna, pinglebikkjer blir ikke satt fast alene i kjetting og servert på sølvfat. For det andre bæser man ikke til avisene når bikkjene en sjelden gang blir tatt av isbjørn. Det er noe man faktisk må regne med når bikkjene står ute i et område med en topp-predator.

Sist men ikke minst, en del av mine kommentarer er basert på en jakthund som ble "spist" av en ulv mens eier var borte. Finner ikke artikkelen for øyeblikket, men det har blitt diskutert før så det er forsåvidt ikke noe nytt og revolusjonerende.

Selvsagt, men jeg tror kanskje ikke disse menneskene akkurat vurderte det som noen risiko at ulven skulle komme inn på gårdsplassen og angripe hunden deres? Det kan se ut som om gårdsplassen var inngjerdet utifra det de skriverom at ulven "tok seg inn på gårdsplassen og angrep hunden utenfor stuevinduet". Men det kan såklart være mistolking av teksten. Nå er dette såklart en av 10%'ene..

Ja, malamute og grønlandshund er nok hunder som takler en isbjørn når de lever i flokk. Hadde de vært en eller to så hadde de kanskje ikke stått ute på Svalbard uansett. Men må man ha et helt spann hunder for at det skal være trygt å ha dem ute da? Jeg kjenner finsk spets som IKKE trivdes innendørs, den ville bo ute, og den ville ikke stå i hundegården sin. Det eneste stedet han trivdes var i bånd ved husveggen, så de laget isolert hundehus til ham der. Greit nok, da er det kanskje uforsvarlig hundehold, selv om han ble stengt inne når de var på jobb. Men skal vi altså FORVENTE at ulv, gærne mennesker og dritingse ungdomsgjenger bare skal vandre inn på tunet vårt og mishandle hundene våre, det må vi bare akseptere, at sånn er livet? Jeg er for ulv og andre rovdyr, men ikke rundt husveggene til folk.

Edit: jeg mener altså at rovdyr (og gærne elger) som har mistet den naturlige redselen for mennesker, bør tas ut. Jeg vil ikke ha en gal elg i hagen min som bare venter på at jeg eller hundene skal komme ut før den angriper, jeg vil heller ikke ha ulv rundt hushjørnet som kan tenke seg å ta bikkja mi hvis den går i langline på tur. Nå gjør de færreste ulver det. Men jo mer "trygge" ulven blir på mennesker, jo større blir risikoen for at det en dag skjer at et menneske blir angrepet av ulv. Sånt som skjer i f.eks. Russland, der det er mye ulv og lite mat..

Og selvsikkerheten kommer når du tar med valpen og gir den rolige, trygge opplevelser av forskjellige ting.

For meg er iallefall ikke en litt usikker hund, en dominant hund. En dominant hund for meg er en selvsikker hund med godt språk, som har god væremåte og en beroligende effekt på andre hunder. En usikker hund derimot kan prøve å sjefe og tøffe seg for å skjule sin egen usikkerhet.

Men uansett vil jeg si at en 9 uker gammel valp er for liten til å tillegge for mye sånne egenskaper. Gi hunden din trygg og god sosialisering med voksne, fornuftige, trygge hunder som kan lære valpen å respektere andre hunders personlige sfære på en god måte, lære den gode hilsevaner(å ikke buse rett på), og lære den god lek. Alt dette kan du også hjelpe valpen din med å lære. At det er ikke greit å buse rett oppi fremmede hunder eller mennesker, man hilser pent, lek skal være morro, ikke en kamp om å vinne leka eller brytekampen og man gir seg når den andre ikke vil mer. Osv osv. Men du sa du hadde en plan, så du har sikkert tenkt greit gjennom det.

Sukk, så var det det med å føle seg truffet og å tolke mitt innlegg bort fra det som var meningen.

Nei, å sitte hjemme med ei ytterdør åpen og la hunden ligge på gårdstunet mens du jobber er ikke det samme som å ha hunden ute, alene, uten tilsyn. Det må da for pokkern si seg selv, hallo

Nå er det forskjell på å ha en hundegård som er sikret for både inntrengere og rømming, vs å ha en bikkje festa i kjetting i husveggen uten noen form for ly - og å være hjemme eller på jobb. Det er selvsagt de som knytter bikkja til husveggen med kjetting og drar på jobb som er borderline dyreplagere, iallefall når det kan komme ulv og skape en situasjon hvor hunden ikke har sjans å rømme vekk fra en trussel som kommer mot den. Det kan like gjerne være en gjeng med psykisk syke og/eller rusede mennesker/ungdommer som finner glede i å plage dyr - derfor jeg poengterer at det samme er like uansvarlig midt i et boligfelt. Det er ene og alene ditt ansvar å hindre uvedkommende/farer fra å nå din hund når du forlater den alene. Så ja, når en hund blir "spist" (angrepet) av en ulv mens den står i kjetting på eiers eiendom er det utelukkende eiers ansvar selv. Du kunne like gjerne bundet hunden fast til et tre i skogen i 8-9 timer mens du var på jobb. Situasjonen blir 100% den samme, en ulv har ikke konsepter som "skog/ikke skog, menneskers eiendom". Den går overalt.

Men den linken jeg la ut så satt eierne inne i stua mens bikkja sto i bånd på tunet? Hva er forskjellen?

Edit: jeg forlater jo ikke dyra mine utendørs alene. Joa, døra kan blåse igjen hvis jeg glemmer å sette for dørstopperen. Men jeg lar dem ikke være ute mens jeg er borte, nei. Men det var jo heller ikke tilfellet med denne som ble angrepet på tunet mens eierne var i stua? Vi bandt våre hunder i hagen før vi fikk opp gjerdet. Men da var vi jo hjemme og hadde hørt det om det var noe, såklart. Det er tydeligvis ikke godt nok?

Men, en 9 uker valp som er dominant mot andre hunder? Er ikke det litt tidlig å si? Anyways, ja, riktig sosialisering er viktig før 12 uker. Etter det er riktig miljøtrening og samhandling viktig.

Edit: Ah, er han bare 9 uker? Jeg trodde kanskje han var sånn 1-2 år, jeg. Balansetrening er uansett fint og det gjør ingenting å begynne med det tidlig, så lenge man gjør det positivt vinklet og trygt for hunden. Og super både hjernetrim og trening for valpis, fin måte å trene muskulatur, mestring og balanse fra begynnelsen.

Det finnes balanseball som er fint både for selvtillit OG for å bygge kjernemuskulatur, SUPER trening for hunden. Det viktige er å fiksere ballen så den ikke kan sprette unna, og holde det positivt. Balanseball for hund kan kjøpes f.eks gjennom veterinær, vi kan bestille det inn på jobben. Vanlig ball for mennesker blir som regel for tynn(kak sprekkes av klørne), og rund ball er ikke bra. Den må være stor nok ifht hundens kroppsstørrelse.

Velge rett størrelse: http://m.youtube.com/watch?v=OrSoTvHmQ0g

Video av balanseputer: http://m.youtube.com/watch?v=e-eywONmE2g

En til av balansepute:

http://m.youtube.com/watch?v=HMh2kt99krE

Bulding confidence in your dog:

http://m.youtube.com/watch?v=SVNZAoae-gA

Og disse tre videoene er virkelig supre. Der kan du se muskulaturen til hunden jobbe, og en trygg og god måte å trene hunden på på ball:

http://m.youtube.com/playlist?list=PLC908BC5579E21E26

Vi skal melde på alle tre, så sant Martin er fin i nakken sin. Om ikke så skal han få slippe det. Og jeg gleeeder meg til å stille Lundii! Jeg synes hun ser så mye bedre ut i kroppen og at hun har utviklet seg så mye etter valpekullet. Sikkert mest alderen, men uansett, jeg LIKER hvordan hun ser ut om dagen, bygning, hold og alt. Chiara blir nok meldt på mest bare for å få en kritikk fra den dommeren, og bare fordi det er gøy å stille. Søstern kommer nok til å slå henne og ta juniortittelen uansett, hun er så fin.

Nå mener jeg på generell basis at hunder ikke skal stå ute uten tilsyn, også i bysområder.

Ok? Så folk som driver med hundekjøring og har 20-30 hunder bundet ute i hundegårder er dyremishandlere/uansvarlige fordi de ikke har hundene inne/har dem under oppsikt hele tiden de er ute?

Jeg er uansvarlig hundeeier fordi mine hunder får lov å gå ut og inn gjennom døra til hagen (som er inngjerdet), mens jeg er inne? Eller nei, kanskje ikke. Jeg bor jo ikke på landet/ved skogen der det kan være rovdyr, og heller ikke i byen der noen kan stjele hunden. Jeg bor jo i et trygt og fint boligfelt, jeg.

Altså. At en hund står bundet ute i hundehuset sitt på gårdsplassen.. NÅR ble det feil? Har man en rase som trives best ute, som grønlandshund, malamute, elghund, finsk spets eller andre rare hunder, så gjør man jo som regel det bikkja trives best med? Som at mine hunder får lov å ligge i sofaen under teppet, for det er det DE trives best med..

Hva slags kjønn burde den være?

Med tisper får du jo løpetid 1-2 ganger i året. Med hannhunder får du "løpetid" hele året, altså reaksjoner når andres hunder har løpetid. Jeg foretrekker tisper over hannhunder bare fordi jeg liket væremåten bedre. Jeg synes også det er greit å slippe problemer med hannhund vs hannhund i pubertet osv. Mange har ikke problemer, men. Min/samboeren sin hannhund var jo snill og gikk veldig godt sammen med andre, fram til han ble angrepet av en annen hannhund, etter det har han slitt litt. Tispene mine har aldri blitt angrepet av noen.

Jeg foretrekker tisper og synes det er enklere og bedre, og at de er mer lettlærte/trente, men det er jo opp til enhver.

Løs fuglehund som bare ligger rundt svingen foran? make my day..

Dette har vært diskutert tidligere her også, orker ikke begynne gå gjennom artikler etter søk på "hund tatt av ulv" o.l. igjen. Men det viser seg gang på gang å være tendensen at det er jakthunder på egenhånd som blir tatt.

Ja, jeg har selv gått mye på ski med både gordon setter og strihårsvorsteher, når vi gikk ski, så lå de 10-30 meter foran i sporet når de gikk løse. Langt nok til at jeg klarte å stoppe om det var noe de stoppet for i bakkene, kort nok til at jeg hadde full kontroll, selv om de kanskje tok en sving før meg hvis det var krappe svinger. De forsvant ikke ut i dypsnøen. Gikk vi tur i skogen derimot på barmark eller lite snø så forsvant de ut på "runder" der de søkte etter fugl. Men på skitur holdt de seg i sporet. Oppover trakk de meg jo. og nedover gikk det såpass fort at de holdt seg bare like foran.

Det jeg mener,hvorfor insistere på å slippe ut en så liten ruslebiff? Det må da gå an å jakte med større hund eller båndhund om hunden er et must?

Fordi hunden MÅ være under 42 cm for å være godkjent for jakt på hjort/rådyr? Og bandhund på hjort/rådyr har jeg aldri hørt om. Vet ikke om det er mulig, om man kommer nære nok innpå, i forhold til med en elg? (Nå er ikke jeg veldig kunnskapsrik om hjorte/rådyrjakt altså..)

Hvorfor sku det

Og dette er da virkelig unntakene som går under disse 10%'ene diskutert tidligere.

Og det er ikke de linkene du plukket ut..? Edit ups feil pers!! Men joa.

Roxie:

http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A12783A80-D989-3469-EA8F-0000696A8684&tid=1088112&grp

"Noen tall over antall drepte mennesker:

Ingen er drept av ulv i Skandinavia siden 1881

Bare 8 er drept av ulv uten rabies i Europa, inkludert Russland, de 50 siste årene

Ulv med rabies har drept ni mennesker i Europa, inkludert Russland, i samme periode"

Også var det kanskje LITT flere ulver tilbake på 1800-tallet..

Snusken:

På meg virker det som om det omtrent bare er 10%'er her i diskusjonen, for meg..

At en hund som ligger rett foran eier i skiløypa men forsvinner rundt en krapp sving, ligger for langt foran, er for meg litt rart.. Forsvinner hunden din ALDRI rundt en krapp sving når dere er i fart? Eller er den aldri løs, bare?

Diverse mestringsøvelser? Hva er det han har dårlig selvtillit i forhold til? Andre hunder? Mennesker? Ting?

Bare det å trene på ting han er usikker på, f.eks å balansere på bommen på agilitybanen om han ikke er vant til det, er en mestringsøvelse. Alt hunden ikke har prøvd før, og kanskje er litt utrygg på, som dere klarer å bli trygge på sammen, og at han blir trygg på situasjonen, hjelper mestringsfølelsen hos hunden og gjør den generelt tryggerr på seg selv.

Men det spørs jo på hva han er utrygg på da.

Hva med denne da? Er dette også hundeeiers egen feil, når hunden blir angrepet ved husveggen? Om dette hadde vært en liten hund, hadde den nok ikke levd lenger tenker jeg.. Skal ikke hunden kunne stå ute i bånd/hage uten tilsyn i det hele tatt?

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ulv-angrep-hund-1.8254689

Det er sant, uhell kan skje uansett situasjon. Så det er noe man må ta stilling til selv tenker jeg, om vil ta den sjangsen eller ikke.

Absolutt, enig i det der. Det er jo strengt tatt svært sjelden det skjer uhell så lenge dyra er godt tilvent hverandre uansett.

Min rottweiler/dobermannblanding jeg hadde klarte jo å slite seg når sjefen leide ut unghingsten, og beit seg fast i halen hans. Hesten var heldigvis godt vant med hund, så han sparket ikke, og jeg fikk nappet vekk bikkja. (Som ikke var tilvent hest ennå..)

Uansett så lenge man tar ansvar og passer på at dyra blir trygge på hverandre og respekterer hverandre så går det jo stort sett veldig fint. Og jeg synes det er veldig positivt å kunne kombinere interesser så lenge man har tid og mulighet til det! Har selv hatt med hund når jeg har vært ute og trent/kjørt hest, super trim for hundene. Men selvsagt kun med hest jeg var trygg nok på at ikke fikk panikk for småting.

Sånn ift hund og hest så spørs det helt på stallmiljøet. Min søster har hesten sin i e stall hvor alle utenom hun selv har hund, alle hundene utenom 2 går godt overens (den ene er nå avlivet pga kreft, en BC), de aller fleste er med på rideturer i skog og mark og generelt trives godt i stallen. Alle disse hundene er små til middels av størrelse. (2 gatemixer av ukjent opprinnelse, ca dvergschnauzer størrelse, 1 JRT, 2 dansk svenske gårdshunder og BC mixen til gårdseier) Hestene er godt vant med hund og har ingen problemer med å ha dem vandrende rundt bena.

Til deg TS, ta en titt på equiforum.net om du lurer på gode tips til hvordan kombinere hest og stall. Der er det mange folk med både hund og hest. (Det er det sikkert her inne også forøvrig, vet en del folk er medlem både her og der)

Den hesten jeg snakket om var også godt vant med hund.. Men uhell kan skje. Som jeg sa, jeg hadde aldri tatt sjansen på å ha hunden min løs i stallen sammen med hest, uansett hvor godt vant hestene er. For det skal ikke mer til enn at hesten løfter beinet for å få vekk en flue på magen, og at hunden da har hodet/ryggen på feil sted når hesten setter ned foten igjen, i hestens blindsone. Jeg ville aldri tilgitt meg selv om noe skulle skjedd med hunden min..

Selv om jeg gjerne kan ha med hunden på tur, når jeg har oversikt over hvor hunden er og har kontroll på hesten.

Hund generelt i stall er utsatt.. Kjenner ei som hadde sheltie som var med i stall hver dag, godt vant til det og trygg rundt hester. Hesten var verdens snilleste med hunden, aldri truende. Hunden sto ved siden av hesten og snuste, hesten løfta bakbeinet for å få vekk en flue fra magen, hunden gikk lenger fram for å snuse i akkurat samme øyeblikk.. Når hesten satte ned igjen foten, var det akkurat der hundens hode var, uheldigvis. Den døde heldigvis momentant.. Ikke for å være ekkel, eller spre skrekkhistorier, det er ren fakta.

Jeg ville aldri tatt sjansen på å ha hunden løs i stallen, uansett hvor snille hestene er eller hvor godt vant hundene er. Har selv mistet kaninen min når jeg var 12 år, den var på boks sammen med verdens snilleste araberhoppe, de sto og spiste høy sammen, hun brydde seg ikke om ham, bare snuste på ham. Gikk for å se til noe annet, det var tordenvær ute.. Kom tilbake og der lå kaninen død, hesten hadde tråkket ham over ryggen. Sikkert blitt urolig pga uværet og snudd seg fort, tatt ham med et bakbein.

I tillegg blir det fort kaldt(vinterstid), OG kjedelig, for en hund å ligge i et bur i en stall i mange timer. Hvis man har alternativer så mener jeg man bør gå for det. Samtidig, hvis man aktiviserer litt innimellom som f.eks la hunden ta en runde på sprangbanen før man rydder bort hinderne etter dagens økt, så får de jo hjernetrim også. Da blir det ikke like kjedelig.

Jeg er enig jo, jeg stiller meg bare skeptisk og tvilende til at alle er det. Jeg får bare mer og mer inntrykk av at det er ved det elementære man skilles.

Jeg tror at de aller aller fleste er enige i det. (Unntatt kanskje de som mener at vi ble satt på jorda her for ca 6000 år siden og at dinosaurer og fossiler er en hoax..) Man ser bare forskjellige konsekvenser av det.

Noen ser det som svært negativt og noe som burde vært gått tilbake på, omtrent til det punktet at vi ikke burde ha husdyr i det hele tatt men gjemme oss inne i husene våre (som strengt tatt burde være mest mulig i ett med naturen) for å ikke forstyrre ville dyr og naturen.

Andre mener at sånn er det, og sånn bør det være. At vi regulerer, og får ting til å fungere best mulig MED oss inkludert. På nå hvilken måte man selv mener er best å gjøre dette på.

Jeg selv ser det så enkelt som at uten menneskeheten ville jorden vært et mye bedre sted for alle andre. Men nå er vi nå her, og vi får gjøre det beste utav det som vi kan som enkeltmennesker.

Samtidig, så er vi (hvis man ikke er veldig veldig religiøs) en del av naturen, skapt av naturen. Sånn logisk sett, satt på spissen, kan man da argumentere mot at alt det mennesker gjør, er naturlig? Alt vi skaper, kommer fra naturen. Vi klarer ikke å lage noe uten ingredienser fra moder jord eller universet. Alt vi er bygget opp av kommer fra naturen. Eneste forskjellen mellom oss og alle andre levende ting på denne jorden (så vidt vi vet, i følge "de fleste") er at vi har evnen til å tenke over konsekvensene av det vi gjør og produserer.

Betyr det at det vi gjør for å overleve på best mulig måte, mest mulig effektivt med minst mulig jobb (noe som jo er naturlig), er unaturlig? Verden har alltid vært i endring. Vulkanutbrudd, meteor-regn, istider og hetebølger har utryddet arter til alle tider. Det har også skapt andre levevilkår for nye arter å utvikle seg til å leve med.

Så, hvis menneskene skaper klimaendringer. Eller lager atombomber som utrydder oss alle. Eller forandrer på økosystemer så vi til slutt ikke har ulv i norsk fauna, eller elg, eller kanskje det er mikroorganismer som dør først så hele økosystemer dør ut... Hva vil det føre til til slutt? Om klimaendringer fører til at menneskeheten dør ut, vil det føre til undergang for alt liv? Neh. Det tror jeg ikke. Kanskje mange arter blir borte. Kanskje mange nye dukker opp. Kanskje insektene blir den klart dominerende livsformen på jorden. Ikke vet jeg. Men jeg tror "Moder Jord" vil stabilisere seg igjen, for det har blitt gjort før. Jeg tror også at i den virkelig store helheten, hvis man tenker over hele universet som en helhet, med jorden som en så bitteliten prikk at den er fullstendig ubetydelig, så skjer det absolutt INGENTING dersom ulven ikke finnes i Norge lenger. Eller dersom menneskeheten dør ut. Eller dersom ALT liv på jorden skulle dø ut. Så i den store sammenhengen, så betyr det ingenting. For oss derimot, så betyr det en del.

For ulven tror jeg egentlig at det betyr NADA om den bor i Sverige eller Norge. Om den spiser sau eller elg (annet enn at sau nok er enklere å få tak i). For de fleste av oss her i landet så betyr det egentlig ingenting om ulven er her eller ikke, sånn direkte, så lenge den ikke spiser husdyrene våre eller lusker rundt husveggene våre slik at vi føler oss truet. Ellers enn det så påvirker det oss SVÆRT lite, det har ingen direkte innvirken på livene våre.

For de som bor der det finnes ulv, gaupe, eller andre rovdyr, som tar husdyr, både sau, katt og hund, både på vift i skogen og på inngjerdet mark, så har det en ganske stor innvirken. For meg som bor i et boligfelt i Hønefoss så har det null niks nada å si om det bor ulver i Finnskogen. Sånn sett så har jeg strengt tatt ikke rett til å uttale meg.

Men hvorfor er det EGENTLIG unaturlig, sånn med tanke på "survival of the fittest" og naturlig utvelgelse og alt, at menneskene tar ut ulv som spiser hunder, sauer, folk, katter, hester, eller hva nå de spiser? Vil ikke det bare si at VI er de mest tilpasningsdyktige og overlevelsesdyktige? Vi kommer da også fra naturen, så lenge man ikke mener at det er en inngripen fra oven som har skapt oss...

(Jeg sier IKKE at jeg nødvendigvis er enig i mye av det jeg har skrevet over her. Men tankespinnet kommer, og dette er ting jeg kan sitte og fundere på selv en kveld jeg ikke har så mye annet å gjøre, eller når jeg leser diskusjoner som denne. Beklager hvis det ble rotete!

Ja vel?

Er du ikke enig i dette altså, Snusken? Er det ikke dette du har prøvd å si gjennom hele diskusjonen..?

Synes Kangerlussuaq har et veldig fint innlegg. MEN. Om den ene jeger SKULLE skyte den ENE premieoksen som er den eneste som har DE genene.. Hvorfor har han ikke videreført dem fra før? Og hvilken garanti har man for at han ikke skal knøvle beinet i en steinur fordi han blir skremt av noe, for så å bli spist av ulver? ALLE dyr kan være uheldige, det vet vi da alle godt. Det er kanskje mye mindre sjanse for at han skal brekke et bein, men, det er da heller ikke SÅ stor sjanse for at akkurat DEN oksen skal passere akkurat DEN jegeren når han er på post.. Det finnes alltid idioter, og det finnes alltid uhell. Jegeren har heller ingen garanti mot at våpenet låser seg/klikker akkurat den dagen og eksploderer i trynet hans. Og det kan like gjerne være en fornuftig jeger som en ufornuftig en. Man har ingen garantier her i verden, man kan bare gjøre det beste man kan.

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Og nå skal det også sies at det ER mulig å ta feil. Hørte om en politistudent i Bergen (tror jeg det var?) som var på jakt med kompisen, de feila på hvor de plasserte seg i forhold til hverandre. Han skøyt kompisen i brystet, og han sverget på at han hadde skutt på en hjort. Han hadde sett hodet, brystet, halsen og geviret. Problemet var bare at det var kompisen. I den saken snakket de om at det er altfor lett å "se seg blind" når man er i skogen på jakt. Og det ble også snakket om en video som ble brukt på jegerprøvekurs, av bærplukkere som så nøyaktig ut som elg? Når de gikk med lysere jakke og mørkere bukse og plukket bær.

Man SKAL være sikker på hva man skyter på. Problemet er jo om man er sikker, men tar feil. Som politistudenten som plutselig mistet en kompis, utdanningen han holdt på med, og de fleste drømmer og håp for fremtiden...



Edit: jeg slipper forøvrig ikke mine hunder i skogen uten refleksdekken når jakta er igang. Er så redd de skal tas for å være rådyr, eller tilogmed hare når de er i farta..

Kaja, nå er du enten veldig treg, eller veldig vanskelig. Jeg er FOR jakt. Jeg liker jakt.

Men, Snusken har rett i EN ting. Ja, jegerne regulerer ikke ANTALLET dyr eller hvilket kjønn/alder på dyrene på kvotene.

MEN jegerne bestemmer hvilke INDIVIDER som skal tas ut, innenfor kvoten. Og hvis kvoten da sier 2 okser og 4 kuer og 2 årskalver, så betyr det at jegerne selv kan velge HVILKE to okser i bestanden de da skal ta ut. Om de tar to flotte dyr som kan gi masse bra, sunne avkom som har god overlevelsesevne eller om de tar de to skrantne som ikke har hatt ei ku på lenge. De kan velge om de tar 4 kuer som alle har vist seg å være gode mødre som klarer å ta seg av avkom, eller 4 kuer som knapt har klart å fø opp ett avkom hver de siste 3 årene... U see? DERFOR mener Snusken at kanskje vi mennesker ikke er like flinke som rovdyra til å holde bestanden sunn og frisk, fordi vi ikke tar ut de dårligste dyra.

Men Snusken. Ja, det finnes noen jegere som er på "troféjakt". Og de finner seg som regel jaktområder der det fint går an å ta ut en og to flotte okser, fordi det er mange nok. For grunneierne som har jaktretten, vil ikke at grunnlaget for en sunn og frisk elgbestand skal bli borte, da får jo ikke de penger fra folk som vil på jakt der lenger. Så de leier ikke ut til hvem som helst som jakter på hva som helst. En flott, frisk elgokse kan også være uheldig og bli tatt av rovdyr f.eks etter han brakk beinet i en skråning han ikke var forberedt på når han stakk fra ulvene. Eller noe sånt.

Som regel vil jegerne ta ut de litt skrantne dyra, ikke de beste, for de vil ha flotte, store avkom til seinere år også, mange, sånn at det kanskje er mange nok til at de kan ta ut noen av de flotte også. Og sånn er det bare.

Martin elsker samboern mer enn noen andre. Men han er rimelig glad i oppdrettern til Lundii også! (KAN ha noe å gjøre med at det nesten alltid er løpetisper i nærheten når vi treffer henne?)

Lundii ELSKER, og da mener jeg E L S K E R, oppdrettern sin. Hun blir så glad at hun tisser en liten skvett under hilsingen når hun ser henne. Edit: hun småhyler/bjeffer, logrer som en GÆRNING, kryper sammen i rumpa og tisser en skvett.

Hun blir nesten like glad når vi møter Tøfflus og Mocca. Da og kan det komme en skvett.

Hun reagerer ikke sånn på noen andre. Ikke på meg heller, men vet ikke om det kan han noe med at hun ser meg oftere. Hun har blitt nesten så glad når jeg kom hjem etter ferie.

Chiara elsker ALLE. Hun kunne glatt blitt med hvem som helst hvor som helst. Null problem!

Rare hunder.

Det er jo også stor forskjell på å GÅ tur som man gjør med en voksen, veltrent hund, der man går LANGT og effektivt, og å gå en time tusletur i skogen med en valp som skal tygge litt pinne her og snuse på en flekk der og få raptus mellom trærne det, man kommer ikke nødvendigvis mer enn en femtedel av distansen, litt ettersom hvor mye man selv pusher på at det skal gå FREMOVER.

Jeg tror alle valper har godt av å være mye ute. Men man må såklart se an valpen, og dagsformen. Går man i 15-20 minutter og valpen er sliten, okei, da tar man en pause også går man hjem igjen. Dagen etter kan man kanskje gå en times rusletur. Å være ute, i aktivitet og utforske er ikke farlig for noen hunder, selv om man såklart ikke akkurat tar med en 11 ukers valp på topp-turer hver dag.

Edit: men at de får bevege seg, i ulendt terreng(jeg har ingen tro på at det er sunt å gå masse på asfalt), mener jeg er viktig for å styrke sener og muskulatur, det som skal stabilisere og støtte opp om leddene ettersom hunden begynner å bli tyngre. Myk, fin skogbunn er ingen belastning for ledd. Da er det verre å hoppe og sprette inne på et hardt, glatt gulv.