Maria

4 timer siden, Siri skrev:

Mine to har vel et litt ensidig vennskap . Yasmine vil veldig gjerne være bestevenn og ligge inntil og ha masse kontakt med Willy, mens Willy mer aksepterer hennes eksistens. Han "himler" litt med øynene når hun kommer og legger seg inntil - han er ikke fan av det, men har skjønt at han ikke slipper helt unna. Stort sett overser han henne når hun styrer på og "bestemmer" alt mulig - litt som et gammelt ektepar kanskje *fnis*. Hun herser stadig med ham, og han bare venter til hun gir seg. Yasmine tillater ikke alltid at Willy kommer opp i sofaen når jeg sitter der, spesielt ikke når jeg har mat, da leker hun drage, men det er jo ingen av oss som gidder å ta henne så veldig høytidelig da, hun lager bare lyd liksom . 

Akkurat som å lese om mine to  Gamla er som Willy og mini som Yasmine.

Jeg krysset av for "venner".  

Sjekk ut löwchen også forresten  Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder.  

@MollyC kan kanskje fortelle mer? 

Min oppdretter pleier å måtte summe seg litt de første dagene. Hun bruker aldri å gå ut med hvem som får valp den første uka (unntaket er meg og andre som hun kjenner godt og som står med høyeste prioritet i køen). Hun sender ofte ut en mail til alle som står "øverst" på lista innen noen dager, og gir beskjed til hver og en familie innen en ukes tid.  Den første uka er valpene skjøre, og det er ikke gitt at alle overlever. Derfor venter hun av hensyn til slik risiko. 

Det går an å snede en mail og spørre, kanskje? Jeg ville ventet litt med å ringe i alle fall -  vent til de er en uke.  

 Så leit, Sanne. Stor klem til dere. <3 

17 timer siden, Mirai skrev:

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

Jeg har det nå  perfekt, helt enig! 

Hyggelig å se deg her igjen @Havana  

Jeg har vært på mange kurs med bichon havanais, og det har aldri vært noe å utsette på trenbarheten. Jeg er heftig begeistret for rasen, og synes de ser ut til å ha et morsomt, hyggelig vesen - de jeg har møtt.  

Begge kan nok passe hvis man velger rett individ. 

@2ne har mellompuddel. Vi hadde @Havana her med havanais før, men vet ikke om hun er aktiv lengre. 

1 portis er perfekt, 3 er for mange for meg. Så selv om det kanskje blir 3 hunder her etterhvert blir det for en begrenset periode.  

Kunne sikkert hatt 3 papilloner uten problemer da  de er jo pittesmå. 

Men altså... Jeg tenker at det er legitimt å ikke ønske seg en vanlig rase, jeg. Jeg hadde det litt på samme måte da jeg valgte rase i min tid. Det er masse raser jeg synes er kjempekjedelige, så hvorfor ikke? Hund er hund på veldig mange måter, og så fremt man ikke går for en ekstrem rase (f.eks. bor i by og kjøper en heftig vakthund eller noe sånt) er det vel ok å se etter noe som er mer uvanlig enn en labrador, liksom? 

Med det sagt så bør man likevel ha litt flere krav, da. Hva man skal bruke hunden til og hva man liker av pels, antall turer osv. er definitivt relevant. 

Her er alt av trening lov å fortelle om altså  Ikke bare lydighet. 

Så flinke dere er alle sammen! 

Ja, hva trener dere om dagen? Jeg har, etter fire år, endelig fått opp øynene for å trene med mini  Så da har vi satt i gang med å trene utgangsstilling. Dette er første økt, dag 1. Kanskje jeg må vise dere utviklingen fremover! 

Så - hva trener dere på om dagen, vis gjerne video/bilde! 

https://youtu.be/fSNfqClY9f4

19 minutter siden, tmp skrev:

Det skjønner jeg, tenkte mer på hva er "gøyest" enklest å trene hjemme for eksempel ifht utstyr etc..? Har en ide at man kanskje behøver mer spesielt utstyr til smeller, mens nosework er det lagt mer opp til å bruke for eksempel esker erc.. Men kanskje jeg tar feil?

Kort sagt så er forskjellen at man i smeller lærer hunden prinsippet med å finne ting, "hva som helst", som den blir introdusert for. Ved nosework er det ikke så allsidig på et vis, og spør du meg så er smeller derfor mer anvendelig også i hverdagen. Felles for alt av nesearbeid er at en må være nøye når man trener hvis man vil ha resultater.  

Jeg var nylig på kurs med Ylva Christensen i Sandvika  

http://www.4poter.no/?page_id=245 

Ta kontakt med henne - hun kjører også privatkurs  

7 minutter siden, Mackenzie skrev:

Det som står i rasestandarden er at det er "meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner". Så spørs det vel kanskje hvordan dommere tolker/praktiserer dette videre. Jeg har kanskje et inntrykk av at tannmangel er relativt vanlig på sheltien, men kan hende jeg tar feil. I RAS'en står det at utfra helseundersøkelsen som ble gjort ble det funnet ut at 14,4% av de 835 hundene som var representerte hadde tannmangel. Nå vet ikke jeg hva dette tallet er for andre raser, men det høres jo ganske mye ut? 

Likevel er det lite fokus på dette i retningslinjene til NSSK om avl, det blir faktisk ikke nevnt engang. 

Det var høy forekomst synes jeg. 

Kan se ut til at det ikke er noe "biggie" med tannmangel på sheltie. Men man må jo likevel ta stilling til hva man synes om en eventuell trend ved avl, tenker jeg. Man behøver ikke akseptere trenden selv om den er der.  

2 minutter siden, Mackenzie skrev:

Visste ikke om denne burde bli lagt inn i helse, utstilling eller avl - så putta den her  Så får den eventuelt bare flyttes.

Jeg tror kanskje Kenzie har tannmangel, sliter litt med å se alle tennene helt bak så klarer ikke telle ordentlig. Det jeg ser er at det er et stort mellomrom mellom P1 og neste tann, og det skal det vel ikke være - så ser jo ut som den mangler. Dersom det stemmer mangler hun i så fall P2 oppe, antakeligvis på begge sider. Hun er jo 1,5 år - er det noe håp om at disse fremdeles plutselig dukker opp? Om ikke, hva har en slik tannmangel å si i forbindelse med utstilling? Kan vi bli diska for det? Og sånn generelt, hva har tannmangel å si med tanke på avl? Har lest litt rundt på forumet, og det virker kanskje som om P2/P3 er de "verste" tennene å mangle? 

Sjekk hva standarden sier om tannmangel først og fremst. 

Tannmangel kan være arvelig, og er avsolutt noe å tenke over ved avl. Personlig har jeg valgt å unnlate avl på hund med tannmangel. Det er standarden som styrer hvordan det blir bedømt på utstilling, men det er også opp til dommeren. Noen er veldig opptatt av tenner, andre ikke. Så det kan slå begge veier. 

Jeg synes man skal sjekke linjene godt og kartlegge eventuell tannmangel på linjene før man bruker en hund som mangler P2 i avl, men det er mulig andre er uenige i det. 

Jeg har to, men foretrekker langt på vei bare én. Jeg synes det er slitsomt med to. Derfor skal jeg ha én til i 2017  Men det er bare fordi jeg vil opprettholde muligheten til å drive aktivt med hund uten å kvitte meg med hverken gamla eller maskoten. Men jeg forettekker likevel én - mer tid til den, mer kjærleik til meg, mindre styr, mindre sand inne, mindre pelsstell, lettere med pass osv. 

1 time siden, Tøfflus skrev:

Du dah..du VET jo at saluki er toppers, husker du ikke Qui

Jaaaa...  En dag vil jeg også ha en Qui - han var fantastisk! Elsker rasen, men det kan ikke bli lukis ennå. Men en vakker dag  

9 minutter siden, Tøfflus skrev:

Smart du

I mitt hode er aktivitetsnivået middels (med mindre man ønsker drive med løp, da må man jo trene deretter). De, som alle andre hunder, bør få springe fritt med jevne mellomrom. Da freser de gjerne rundtårundt som gærninger til de har blåst av seg, så roer de seg gjerne ned. Men ikke bli lurt av at de har frest av seg overskuddenergien, de har mye igjen og de er flinke til å spare krefter og løpe km etter km videre om noe lokker. Noen er flinke til å aktivisere seg alene, andre igjen trenger en partner for å frese. De er ikke kjent for å la seg aktivisere med øvelser, type lydighet og sånn, men jobber man godt og kreativt fra begynnelsen kan man kanskje få til et akseptabelt nivå. De er ofte veldig lekne, gjerne også i voksen alder, helst med hverandre, men noen leker mye på egenhånd. Ikke alle vil leke med mennesket sitt, men det tror jeg man kan lære dem. Mine tre leker på tre forskjellige måter og man får bare finne den måten akkurat det individet liker og trives med tenker jeg. De fikser fint bånd-turer over langen, båndtvang, sykdom etc, men i sånne perioder bør man bestrebe seg på å finne et sted de virkelig kan få frese så de ikke "sprekker" liksom. 

Pelsstell er minimalt, iaf ifht mange andre raser. De har myk silkeglatt pels som krever enkel børsting, de med beheng trenger børst i ører, bukser og hale. De trenger ikke bades ofte, lukter sjelden "hund", og når man bader er det som, ref min venninne med affe, å gå gjennom dusjen *flir* 

De tåler alle årstider, men veldig kaldt/regn bør de få på dekken, evt potesokk. Korthår særlig. 

De røyter ikke slik jeg tenker med mange andre raser, mer heller at de slipper pels liksom. Man får ikke de svære dottene jeg ser andre børster av sine hunder, men klart de skifter pels de også. Mine røyter forskjellig, en slipper MYE, de andre nesten ikke noe. 

Spør gjerne om det er noe noen lurer på eller jeg ikke har skrevet noe om

Siden jeg liker rasen veldig godt (håper det er ok at jeg spør i tråden din @Pippin&Symra). 

Trenger de i størst grad fysisk aktivisering? Eller er det nødvendig med "hjernetrim" i tillegg? Jeg synes saluki høres ut som en toppers rase hvis man faktisk ikke er såå interessert i å trene hund (lydighet, triks osv:). Det kjenner jeg at hadde passet meg sånn etterhvert i livet  Selskapet er vel så viktig, synes jeg. 

Man bør vel kunne enes om at de fleste raser er for spesielt interesserte fordi mange raser har veldig ulike egenskaper som kjennetegner dem. Så på sett og vis er vi alle litt "sære" i våre rasevalg - det er like "sært" å like en hund som elsker alle mennesker med hele seg som å like en rase som er uinteressert i fremmede, på en måte. 

Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

Nå er jeg sikkert helt snål som ikke vet dette, men; kan man ikke sende en flokete og skitten hund til hundefrisøren?  Si at jeg ville sette bort det stellet jeg tar på bikkja mi hver 3. uke til en hundefrisør, da. Eller er det bare det at den må være ren/flokefri hvis man KUN har time til klipp? 

Sojji dumt spørsmål, men jeg har aldri hatt pelsmonsteret hos hundefrisør  

Jeg har selv hund med tannmangel. Det plager ikke hunden, så jeg har heller ikke bedt om kompensasjon for dette fra oppdretter. Jeg ville avle på min hvis hun var egnet, men da er hun altså ikke det, og forblir kosehund ut livet  

1 time siden, TrasselTrollet skrev:

Tycker det är ganska intressant att så många hundar i Norge måste ligga i bur av diverse anledningar och i Sverige är burbruk förbjudet... Vad är det som skiljer bara man kommer över gränsen liksom?
Jag anser att burbruk sker av lathet. Sen kan man komma med vilka ursäkter man vill...

Jeg får alltid reaksjoner fra svenske hundevenner når jeg forteller om hvor utstrakt bruk av bur er i Norge. Jeg skulle svært gjerne sett at det var et forbud her også.  Bur er en enkel løsning, uansett hvordan man vrir og vender på det, og buret er virkelig ikke helt uerstattelig.. Det nekter jeg å tro. 

Vedrørende bruk av bur i bil/på stevner el likende så er det uproblematisk med minien - hun bryr seg ikke nevneverdig selv om hun aldri har vært trent til å ligge i bur. Chess blir blodig fornærmet, og jeg har ikke kunnet ha henne i bur siden vi sluttet med det (ja, jeg brukte bur dag/natt i min uvitenhet det første året hennes, i 2006) - hun hater det helt intenst. Det er ikke noe problem i bil, men skulle jeg satt henne i bur på et stevne eller slikt hadde det blitt rabalder. Derfor er ikke hun med på sånne ting der bruk av bur er nødvendig. 

Jeg synes for øvrig bil skiller seg fra annen burbruk. Da sitter vi jo fastlåst i belter og stoler alle sammen - inkludert bikkja. Mine reagerer helt annerledes på det enn på at vi reiser fra dem i et bur hjemme eller på et stevne. I bilen er vi jo sammen i et lite "rom". Jeg setter ikke hundene i bilen hvis jeg ikke er der selv, helt unntaksvis når vi er på kurs der kun en og en hund får prøve seg, typ i 10 min av gangen. 

12 timer siden, Raksha skrev:

Skjer sånn omtrent ALDRI at jeg har tips å komme med, men en av mine ekstremt perifere bekjentskaper (som jeg ikke har møtt på ca 15 år, men av en eller annen grunn har på fb) la nettopp ut link til denne. Aner ikke om det er sentralt nok eller noe som helst, men hei, jeg har et tips!

http://m.finn.no/realestate/lettings/ad.html?finnkode=70681134

 

Godlia...  Like ved her jeg bor det. Kort vei til marka, kort vei ned til byen med banen (12 min til jernbanetorget, 3-4 min til Brynseng der f.eks. Statens Vegvesen holder til) som går 2 ganger hvert kvarter, rolig område med mange eneboliger. Anbefales!  

Mitt bidrag i tråden er at jeg drømmer om å eie en saluki  fiiiine dyra! 

9 minutter siden, Joachim skrev:

Rått kjøtt skal være fryst før det gis fordi?

Det samme lurer jeg på. For i så fall burde mine to ha strøket med for lengst...