Gå til innhold
Hundesonen.no

Maria

Medlemmer
  • Innholdsteller

    7,865
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Innlegg skrevet av Maria

  1. 21 minutter siden, Moniq skrev:

    Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

    Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

    Min tanke er at f.eks. en bichon havanais kunne passet dere godt. De er små nok til at barna kan håndtere dem greit selv (og det mener jeg personlig at er en stor fordel), men samtidig ikke så små som de minste miniatyrrasene. Men mitt tips er i så måte like subjektivt som alle andre sitt. :) Det er en rase jeg personlig liker veldig godt, og de minner mye om "min" rase, portugisisk vannhund, men er ikke fullt så mye. Cavalier king charles og cocker kan jo også være gode alternativer, men der må man være nøye med helsa. Eller hva med tibetansk terrier? Min samboers kusiner har vokst opp med den rasen - en veldig allsidig familiehund som er glad i barn og liv og røre rundt seg. 

    Fra standarden om tibetansk terrier:

    "Livlig, vennlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt , våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede."

    Masse bilder:

    http://www.nttk.no/album.php?a=15

    Flere av rasene trenger pelsstell, men mye er ting man kan lære seg å gjøre selv, tenker jeg :) Og som sagt - mange raser kan passe dere. Lykke til!

  2. En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

    De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

    I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

    • Like 1
  3. Mine to har å ligge stille i sofaen, og det er ikke lov å ligge på pynteputene, som jeg for øvrig har mange av. Skal man sprelle og styre får man gå ned på gulvet eller i sin egen seng. Sånn er det her :P 

  4. Jeg har aldri vært hysterisk med det der. Min valp veide en liten kilo da jeg fikk henne. I voksen alder 3 kg. 

    Jeg tenker at det kommer veldig an på underlaget. Er det et solid teppe under eller er det parkett? Og så tenker jeg at det ikke er noen krise hvis valpen hopper ned, men at du løfter den hvis du ser at den skal ned, og at den ikke trenger å bli oppmuntret til å hoppe selv. :) 

  5. Alle disse er veldig vanlige hundenavn synes jeg. Spørs jo hva du liker. Liker du vanlige navn er jo alle disse fine, synes jeg. Hvis du vil ha noe mer spesielt er det lettere å komme med forslag hvis du vet litt om rasen, f.eks. :) 

    • Like 1
  6. 16 minutter siden, 2ne skrev:

    Jeg vil jo tro at hunder flest klarer både paring og fødsel på egenhånd. Vel.. Flest-ish. At jeg er der i paringsakten og evt støtter tispa, er ikke det samme som at jeg tvinger henne eller holder henne fast. Dina f.eks sto med hodet sitt på skulderen min og koste mens de hang. Leah sto rolig, jeg hadde en finger på halsbåndet hennes fordi det var første gangen hun ble para, og det var det samme med Malin nå for noen uker siden. Hvis de hadde protestert mot at hannen klatra opp på ryggen deres, så hadde de fått lov å gå - jeg tror at det er en grunn til at ei tispe ikke vil pares jeg, selv om den grunnen ikke er åpenbar for oss. Nora f.eks har aldri stilt seg opp for noen hannhund, hun flørter ikke heller (annet enn med Leah, men da er det Nora som er "hannhund"), mens disse andre tispeskinna mer eller mindre rygger seg på hannhunden. Nora burde ikke gå i avl, selv om det ikke var åpenbart i den perioden det ville vært naturlig å pare henne (nå er hun jo 8 år, så nå er det enda mindre aktuelt). 

    Jeg hadde ikke behøvd å sitte på valperommet og overvåke fødselen, men jeg liker tispene mine jeg, så jeg foretrekker å være der i tilfelle noe går galt. Jeg trodde ikke noe kom til å gå galt de 2 gangene jeg har født selv heller, men jeg dro på sykehuset og fødte der fremfor hjemme allikevel, for sikkerhets skyld. Det er naturlig for mennesker å føde også, men jeg tror 99 % av de som føder føder på sykehus allikevel. 

    Ja, det er som jeg skrev over - vi passer jo på hundene våre. 

    Personlig mener jeg det går en grense ved enkel hjelp (som du skisserer over her) og hjelp typ det redskapet vi diskuterer i dette emnet. For så snart man må stroppe fast ei tispe for at en paring skal være vellykket synes jeg man beveger seg over i noe mer enn det å "passe på". Hvis rasene er så store og tunge at de er utsatt for fare ved reproduksjon uten hjelp, da er jeg bekymret for om den rasen er "liv laga" å avle på. Eller andre årsaker selvsagt. Jeg synes vel egentlig at det går en grense for hva som er ok i det øyeblikket fysisk innblanding og bruk av hjelpemidler er helt nødvendig. 

    • Like 7
  7. 9 timer siden, Pringlen skrev:

    Selvsagt gjør de det. (både parer og føder helt av seg selv)  Med normale raser, så er vi sikkert alt for mye kontrollfreaker, sånn i tilfelle. Og om det ikke er overdrevent, ja så bør man vel vurdere hva man driver med...

    Jeg skjønner liksom at man vil følge med og bryte inn hvis det skjer noe, siden vi er glade i hundene våre og ikke vil miste dem eller skade dem, og fordi det er økonomisk lønnsomt med flere valper og at alle valper overlever en fødsel. I naturen dør jo hunder og andre dyr under reproduksjon, som kan være en ganske røff prosess for kroppen. Men hvis evnen til å reprodusere selv er så hemmet av størrelse, bygning, gemytt eller hva det måtte være, så mener jeg også at noe er gæærnt, og at man bør revurdere å avle på den rasen/de individene det gjelder. :hmm:
     

    @patricia - Skal man strippe diskusjonen helt ned så er det nettopp det som forundrer meg også. Jeg synes tamhunder bør være såpass at de greier å lage valper selv, sånn i all hovedsak. 

    • Like 1
  8. Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

    • Like 11
  9. 2 timer siden, tmp skrev:

    Hvor får jeg kjøpt sånn, tenker da ev småting som ikke er så dyrt? Bestille er for sent til, da vi reiser om få dage.

    Hvalstad tinn får du kjøpt hos Nesoddhuset, Galleri Havstad - Drøbak, Tinn & Tang - Kragerø, Prydkunst Hjertholm - Bergen, Norway Design - Oslo, Glasmagasinet - Oslo. :) De lager alt  mulig, også mye smått og rimelig. 

    http://www.havstad.no/Nobel5.htm 

  10. 48 minutter siden, Sixett skrev:

    Hei! Har en 4 mnd gammel labrador som er begynt å miste tenner. Lurer på om han skal miste alle eller om noen blir stående og "vokser ut" på en måte? Hvor lang tid tar det før tennene er ferdig felt og nye er på sånn cirka? Slutter det å klø så fælt da? Han biter så mye nå at jeg er i ferd med å bli gal:blink::P

    Synes han virker litt roligere/slappere enn før, men ikke i dårlig form. Kan det være tannfellingen eller er det bare tilfeldig eller kanskje at han har roet seg litt? (Tror ikke det men:P)

    Han har masse leker som kan tygges på og har fått noen tyggebein. Av og til kommer det et klynk mens han ligger og tygger, tipper det er fordi noe er løst? 

    Bekymret valpemamma kanskje, men vil gjerne høre andres erfaringer når dette er første gang :ahappy:

     
    En voksen hund med et fullstendig tannsett har totalt 42 tenner. Et fullstendig sett med melketenner er på 28 tenner, altså 14 tenner færre enn hos en voksen hund. 
    Det er helt vanlig, akkurat som med babyer, at tannkjøttet klør ved tannfelling. Margbein og rått kjøtt med bein i, kong med fyll eller tauleker kan være fint å gnage på slik at tennene løsner og kløen stillner. Tannfellingen kan vare fra ca. 3 til 7 mnd alder. 
     
     
    • Like 1
  11. 41 minutter siden, Caroline skrev:

    Det går kanskje an å ha vetbed under trekk på biabeden? Tror de trekkene som er laget for biabed er litt vel tighte til å ha noe under, eller kanskje det går hvis man har trekk i størrelsen over senga? Vetbed skal det jo litt mer til før trekker helt igjennom dersom katten har et uhell. 

    Jeg har det i den ene biabed'en her. Knallfornøyd med det :) 

  12. 18 timer siden, Wildlife skrev:

    Lurer på dere gjør ekstra av pelsstell iforbindelse med utstilling? Gjør dere noe ekstra og hva? 

    Og kanskje litt om hva som er vanlig/trend innenfor rasen? :)

    Jeg har alaskan malamute. 

    Personlig bader jeg han ca 2 dager før og ellers prøver jeg å få bena hvitere i forkant ved å vaske litt ekstra med slik blåshampo. Bruker for øyeblikket k9 competition shampo til hele han.

    Ellers gjør vi fint lite utenom å børste lett over med karden.

    Rasen krever lite pelsstell og har hørt rykte om at pelsen ikke bør bades nærmere enn 3 dager før utstilling da pelsen visstnok blir for myk.

    Så hva gjør dere?? :)

     

    Jeg har portugisisk vannhund, og med dem er det mye forberedelser som må til!

    Et par uker før utstillingen barberer jeg baken og snuta, slik at det rekker å vokse ut til en fin lengde når vi skal stille. Dagen før (helst) er det bading, føning og eventuelt stussing av slitte tupper, kloklipp og potestussing. Selve badinga og føninga er ganske omstendelig, så jeg bruker vel omtrent 2 timer på det totalt. Dessuten er det jo mye stell med pelsen jevnt over, hvis man skal ha dem i full pels året gjennom. Med full pels kreves fullstendig bading og føning ca. hver 2. til 4. uke, alt ettersom hvilken pelstype det er snakk om, er min erfaring.

    Minien børster jeg kjapt, klipper poter og bader/føner. Det tar ca. en halvtime, og gjøres dagen før utstilling. Lite jobb jevnt over også :) 

  13. Jeg har vært i portisringen i dag. Knall resultater - den seks år gamle tispa til oppdretter, bestemor til min fremtidige valp, fikk endelig storcertet og ble NUCH. Dama var så rørt at det var helt fantastisk å se på :D Denne tispa har ikke fått vist seg så mye pga pels som har vært klippet ned, valpekull osv. Men denne dommeren kunne se forbi en mindre pen pels og nylig innbilt svangerskap (hengepatter) og ga henne likevel CERTet. :) 

    • Like 5
×
×
  • Opprett ny...