-
Innholdsteller
7,865 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Maria
-
Men det er nettopp det med å synes synd på som gjør at jeg skal være skikkelig sikker før jeg setter kull på egne tisper. Jeg har samvittigheten utenpå kroppen og er jo klar over alt som kan gå gæærnt også. Derfor synes jeg det å ha 5 kull er ganske heftig, da man faktisk ikke er garantert at det går bra hver eneste gang. Men ja, en oppdretter må tørre å trosse egen samvittighet og stole på egen dømmekraft. Det er helt sikkert. Enn så lenge har jeg vært for blaut Jeg sitter med en portistispe som er vel innenfor standard og som kunne hatt kull i så måte, men turde faktisk aldri. Men det blir OT. Sorry! Forøvrig enig med deg i antall kull. Jeg vil ikke ha fler enn 3 kull på en hund av prinsipp. Først og fremst fordi det er en påkjenning jeg ikke unner tispa så mange ganger og fordi ting kan gå galt. Men også fordi det er flere hunder å bruke innenfor begge mine raser, så man behøver ikke bruke samme tispe så mange ganger for å bevare rasen eller liknende. Er også enig med deg i 2 og 6 år som min og maks. I tillegg synes jeg en tispe skal ha sitt første kull senest ved 4-5 år. Jo bedre fysisk form jo bedre, og mange hunder er "på topp" i 4-års alderen. Mens andre faktisk begynner å peake ved 6 år. Man må selvsagt se an hunden, men jeg stusser alltid når jeg hører om folk som vil sette første kull på en tispe over 6 år..
-
Endelig ferdig her igjen!! Puh. En stykk utslitt hund og slitne eiere. Makan til stressball. Nå kommer hun til å sove i flere dager i strekk
-
Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.
-
Ja, absolutt. Jeg liker jo alle vannhundene naturlig nok. Men slik jeg kjenner deg har jeg ikke helt feelingen på at det er det du er på jakt etter altså. Litt løsmunnet er de også kjent for, men har du sett på islandsk fårehund, finsk spets eller svensk lapphund?
-
Lagotto er ikke et spesielt egnet forslag spør du meg. Det er faktisk mye pelsstell med dem for å holde pelsen flokefri og i rett lengde. De har ikke underull og om de fryser eller ei er nok ganske individuelt, som med portis. De har en pels som trekker til seg snø, igjen som en portis. Blir fort klumpete under beina osv. Så jeg synes ikke lagotto passer inn i beskrivelsene av hva du ønsker å ha. I så fall ville jeg heller kikket på spansk vannhund, ene og alene pga pelsen. Den kan holdes kort og skal ha "dreads". Ei jeg kjenner som driver med rasen sier det er veldig lite pelsstell. Men ingen av vannhundene er spesielt begeistra for å stå i hundegård vil jeg tro. Det er "rævdiltere" av rang mange av dem og altså
-
Jepp, det kan også brukes. Men da bør man bruke ordentlig smør og gjerne uten tilsatt salt. Laget en type konfekt der jeg brukte smør, og de ble ganske salte. Det ble faktisk veldig godt altså, men er ikke i alle ting det er godt med den lille saltsmaken Delfiafett er jo egentlig bare disgusting...!
-
Dronningsjokoladen må du blande med litt delfiafett for at den skal renne pent over og bli blank og fin Lærte av å prøve meg frem der, for å si det sånn
-
Hadde vært hyggelig det, om dere tok turen. Vi kunne prøvd å finne en dato litt frem i tid også se om flere vil være med? Er f.eks. fint å gå flere steder i marka ved Mariholtet. Østmarka mao. Man kan gå fra Østmaskssetra (det ligger ovenfor Bøler, da), fra Visperud, fra Bjørndalen etc. Mange muligheter!
-
Jeg laget disse i gave til flere i fjor. De var kjempepopulære! Selv synes jeg de er litt i overkant heavy, men det var perfekt for godt voksne familiemedlemmer som liker sånt I dag har jeg bakt kakemenn! Men jeg har også laget marmorerte marsipankuler og støpt sjokolade. Sistnevnte er dronningsjokolade og delfiafett kokt opp. I massen blandet jeg biter av brente mandler, tørkede tranebær og rosiner. Deretter heldte jeg det hele i sjokoladeformer i silikon. Det ble skikkelig lekkert og NAM! Marmorert marsipan er også enkelt. En kan bruke ferdig marsipanmasse eller lage selv. Men man tar i alle fall en klump marsipan i den størrelsen man vil ha kulene. Lager en liten "skål" i klumpen og drypper konditorfarge oppi for så å rulle til en pen kule. Kulen rulles så i sukker. Det ser skikkelig lekkert ut og er så enkelt at alle får det til.
-
Jeg er helt enig med deg. Men valgte å ikke kommentere det fordi vedkommende som har ansvaret i denne saken ikke er på forumet og får forklart seg. Men på et prinsipielt og generelt grunnlag - veldig enig.
-
Du bor i nærheten? Ingen av mine er spesielt keene på å leke. Men gamlemor er flink til å sette på plass yngre hunder (på en fin måte altså) og lillemor likeså. Hun liker å leke, men hun er alt for liten for de fleste hunder.
-
Jeg så det. Interessant egentlig. Likte den siden der i hundesport, for det er greit å se sammenlikninger på papiret. Det er interessante ting å tenke over og viktig å henge litt med på ulike tiltak og reaksjoner. Norsk rase tipper jeg forøvrig var lundehund
-
Jammen! Det er all humoren du har i hundeholdet og til Willy og hans gode og mindre gode sider som gjør dere til en så kul ekvipasje. og sånn uavhengig av det - briard er en vakker, spennende rase som jeg egentlig alltid har siklet litt på.
-
Ja, og heldig vis er det strenge regler rundt dette. Alle kan gjøre feil, men å ha en streng holdning til det å pushe grenser og å avle på hunder som knapt er voksne selv, det liker jeg!
-
Gratulerer så mye alltid gøy å følge folk som deg og hundene. Du er jo, slik jeg ser det, en veldig god ambassadør for rasen. Jeg får alltid lyst på briard når jeg ser deg og Willy in action! Håper den lille svarte blir alt du ønsker deg, Siri
-
Tenkte akkurat jeg skulle svare nettopp dette. Slik det fremgår av eksemplene kan man, med en god begrunnelse, få registrert valpene.
-
Jeg har en hund som vokste opp som alenevalp. Eneste jeg kanskje føler at jeg har merket til det er mangel på sosialisering med ulike typer folk. Men det har neppe noe med at hun var en å gjøre. Da jeg fikk henne fikk hun sjokk av å se andre hunder (med unntak av "egen" rase, som oppdretter har mange av). Men i dag er hun en veldig stødig og uredd hund, og jeg merker ikke noe til enebarngreia i det hele tatt. Elsker forøvrig andre hunder og har gjennomført en solid MH. Jeg tenker at det som et viktig er at valpen lærer seg å være høflig mot andre hunder og å bli håndtert av folk. Hundespråk lærer de vel best av egen art. Hvordan man løser det blir jo veldig avhengig av tilgangen på "hjelpemidler". Men å la valpen få treffe stødige voksne og jevngamle valper er neppe noen ulempe..
-
Jeg tenker egentlig gåavstand innenfor Lørenskog og omegn jeg altså. Har ofte ikke bil,så måtte vært for å treffe noen som jeg kan gå til - om du skjønner
-
Indeed.. Lille mister onkelhund-JRT har MYE lyd i alle fall
-
Buhunder bjeffer om de får lov. Limo sine bjeffer lite og det er på ingen måte noe jeg har tenkt over når vi er sammen med dem. Just sayin'
-
Jeg er veldig enig med begge dere to Og vet du - jeg hadde ikke giddet å stresse så veldig med at en 10 mnd gammel hund ikke spiser så godt. En frisk hund sulter seg ikke ihjel, og såvidt meg bekjent er det veldig vanlig at de sultestreiker i den alderen der. Jeg har selv en tispe som sultestreiker i to uker etter hver løpetid. Hun har holdt på med det siden hun fikk løpetid første gang, ca. 10 mnd gammel. Hun begynner å spise igjen, altså. Følg med på hunden din og at den ikke er sjuk. Det er det viktigste. Hvis den blir urovekkende tynn må du selvsagt gjøre noe, for da ER den nok syk. Men hvis ikke ville jeg bare latt den være litt sær en stund jeg altså.. Det går nok sannsynlig vis over. Men jeg ville fôret på V&H, da. Det øker alltid matlysten hos begge mine hunder. Sultestreikinga blir mer langvarig om jeg kun tilbyr tørt.
-
Jeg tenker fortsatt at en buhund hadde vært midt i blinken for deg jeg altså Kanskje høre med Limo om rasen? Treffe de hun har sammen med muttene? Hvem kan vel motstå lille Duva?? Buhunden er jo ikke LITEN, men de veier vel ikke særlig mer enn 15 kg, tispene altså. Tror de er innafor i alle fall. Må forøvrig dele min erfaring med JRT. Har trent med noen og har en i familien.. De er jo spinnville hele gjengen synes jeg For MEG er det en veldig intens hund og ikke akkurat noen kosehund. De er veldig mye hund i den lille kroppen sin og får jo til alt de vil få til. Hannhunden til onkelen min har en del samkjønnsaggresjon og stikker av så fort han får anledning. Han brukte lang tid på å vennes av med å tygge på møbler osv, men er jo bare en snill hund. Det er mest det at han er så innmari aktiv. Ei heller har han noen spesielt varm pels, så de må kle på ham om vinteren. Han er strihåret. Tror ikke han hadde likt seg ute i hundegård på vinteren...
-
Fine, fine dyra Skikkelig siklerase dette altså. Og så hyggelig å se deg tilbake på forumet, Calina
-
Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. Åååh.. Gleder meg til jul! Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall
-
Ja! Men jeg klarer tydelig vis ikke å lage det.... Gah!!! Brenner de altfor mye. Klarte det første gang, men ikke siden