Maria

Virkelig?? Min papillon røyter minimalt, hun. Det er en del hår på svarte klær og sengetøy, men ikke verre enn at en klesrulle fjerner det. Aldri hundehår på gulvene eller slikt. Min har ikke underull, da. Vet jo mange papillon og phalene har det, og vil derfor gjette at de røyter mer? Jeg er i alle fall glad min røyter så lite som hun gjør Akkurat nå er det flere dotter fra Chessea rundt om enn hvite hår.

I dag blir det taco! Hadde alt vi trengte, så deilig å slippe handlingen. Får en venninne på besøk som har bursdag i dag.

Tro meg! Typen min var ikke overbegeistret da jeg skulle ha papillon. Men han er utrolig flink med henne og liker henne mye bedre enn han hadde turt å tro selv De er så fryktelig sjarmerende skjønner du.

Jeg haaaater hundehår i sengetøy og på klærne mine. For meg finnes det ikke noe mer irriterende enn de hvite hårene til Leja på alle de svarte klærne mine, faktisk. Så jeg er utrolig glad for at den av hundene mine som røyter slipper minimalt med pels i forhold til det en kan forvente av en hund med "røytepels". Jeg sverger til portugisisk vannhund i fremtiden. En liten del av årsaken til det er at de ikke røyter. MEN når det er sagt. Jeg ville aldri kastet ut bikkja pga hår. Da velger jeg heller raser som ikke røyter, slik jeg har gjort til nå.

Dette blir OT, men. Jeg tror egentlig ikke at du er uenig med meg! Din papillon er innenfor standarden og ja, hun er kraftigere enn min, men hun er ikke grov i den forstand at hun tåler så innmari mye mer enn det min gjør. Det er poenget mitt. En papillon innenfor standard, uansett om det er typen til Blondie eller typen til Leja, er en liten hund og er skjør i så måte. Sannsynligheten for at min hund brekker noe fremfor din er liksom ikke reelt å sammenlikne. Hvis man er redd for at hunden skal være skjør og liten bør man vurdere noe annet enn papillon, som er en miniatyrhund. Når det er sagt så tror jeg folk misforstår det med små hunder og skjørhet. Greit at små hunder har mindre føtter osv, men de er tilpasset sin egen størrelse og tåler like mye som andre hunder i forhold til seg selv. Med små hunder vil man måtte passe litt ekstra på i møte med store hunder. Men snur man på det må en med stor hund også passe på så deres hund ikke skader en liten en. Sånn er det bare. Jeg får stadig spørsmål om jeg ikke er redd for å tråkke på Leja. Overhode ikke! Hun er så bevisst hvordan hun forholder seg til andre og er som tidligere nevnt lynkjapp. En unnamanøver klarer hun lett Jeg synes du kan ha papillon med bakgrunn i det du sier, akkurat slik de over meg sier. Det er en herlig rase Min er forøvrig veldig uredd i forhold til miljø, andre hunder og generelle situasjoner vi man møte på. Men med folk er hun en pyse. Det tar tid før hun "godkjenner" folk. Men gjør hun det er de venner for livet. Sånn sett tror jeg ikke min er helt typisk pap. De andre jeg kjenner er mer sånn at de elsker alle mennesker.

Hvorfor se etter de som avler robuste, kraftige papilloner? Etter min mening er det å avle mot rasestandarden, men det er en annen diskusjon. Min papillon er av den slanke, nette typen. Klart hun har lite å stille opp med dersom en stor hund virkelig vil skade henne. Men hun leker med alle slags raser, deriblant min portugisiske vannhund. Ingen problemer med det. Hun er lynrask og smetter unna større hunder om de blir voldsomme, hun. Jeg ville sett etter en oppdretter som avler på friske hunder med godt gemytt, og ikke hengt meg opp i størrelse. En papillon kan være fra 1,5-5 kg, så det er store variasjoner. Men personlig har jeg ikke sansen for typene noen har som veier opptil 7-8 (!!) kg. Da er det ikke lenger en miniatyr.. En papillon kan fint passe kriteriene dine. Men gemytt er viktig å tenke på, da noen individer er litt nervøse av seg De er morsomme, klovnete, livlige, blide, kosete og utrolig søte!

Som sagt vill jeg hørt med Limo her inne om rasen. Ingen av de to hun har hatt med når vi har gått turer sammen har bjeffet i alle fall Min papillon går dem en høy gang kan du si. Jeg synes rasen er skikkelg trivelig. Så Limo - kom og svar!

Min papillon er en typisk selskapshund med det som det medfører. Hun elsker å gå lange turer, trene, leke, herje osv. Men blir hun ikke aktivisert nok (hvilket hender noen dager) leker hun inne med seg selv og lekene sine, slapper av mindre og er mer masete. Greia er at OM hun hadde veid ti gager mer enn hun gjør, DA skal jeg vurdere å mene at hun hadde vært krevende. For at hun kaster seg fremover i båndet på tur, har raptuser inne, har spurtemaraton på tur osv. har liksom ingen stor betydning rent fysisk. Hun er så liten at hennes former for "ugang" omtrent ikke merkes. Derfor er hun svært lite krevende i så måte. Men hun er nok mye mer fornøyd de dagene hun får masse trim, trening, kos og oppmerksomhet. Dersom Chessea hadde gjort de samme tingene som Leja hadde det vært mye mer merkbart. En portis som løøøper innendørs er ikke helt greit. Så uansett hvor krevende en hund virker er det er visst minimun av aktivitet som man burde legge til rette for, uavhengig av rase. Det handler vel egentlig om å ta en vurdering på om man er villig til å bli litt mer aktiv enn det man kaskje allerede er for at man skal kunne tilby en hund et ennå bedre liv enn det man ville gjort med lavere aktivitetsnivå.

I dag blir det stekt ris med egg og skinke, erter og purre. Prøve noe nytt og sånt da.

Haha.. Så vi oppfordrer altså ikke belgerpia til å kjøre på med stjerneform, playboykanin eller annet kreativt på reimmefronten? Jeg tenker.. Dra til GU slik du ville turt å vise deg til en heit date Da er man sikker!

Her er man jo nødt til å gjøre en avveiing tenker jeg, da. Hvis det hadde fantes en rase som hadde passet absolutt alle kriteriene hadde det jo ikke vært noen sak. Men man må jo derfor vurdere hva som betyr mest og minst i forhold til de kravene man har satt opp, i tillegg til at individforskjeller betyr mye etter at valg av rase er tatt. Noen raser passer, men har for mye pels. Noen passer, men har jaktinnstinkt. Noen passer, men er for små. Kjør en runde med moren din og vurder hvilke krav dere eventuelt kan fire på og hvilke krav som er helt absolutt, så skal du se det blir enklere å finne en poteisnell rase som kan passe godt. En voksen hund er garantert et godt alternativ hvis man vet litt om individet. Da behøver ikke rase egentlig ha så innmari mye å si. Lykke til, Heidi. Håper dere finner en hund moren din (og du) kan trives med. Hold oss oppdatert, da! (det skulle fantes en minimutte med lavere aktivitetsnivå, men med mange av de samme egenskapene vettu )

Jeg OG må si.. sonen, altså! Liker det. Jeg fikk jammen nok en ting å tenke på her kjente jeg GU.... skeptisk!

Denali må jo være den vakreste bikkja som finnes... Herre gud.. Jeg er helt blendet av henne

Har noen ting som har forandret seg.. I gruppe 1 ville jeg valgt bearded collie i stedet for. I gruppe 5 kan nok finsk lapphund få være med pommen. I gruppe 7 tror jeg kanskje jeg måtte sagt Irsk setteri stedet for, kun pga utseendet. De er vakre! I gruppe 9 er papillon såklart førsteplass nå.

Takk for svar greit å høre førstehåndskunnskap om en rase!

Hvordan hadde en kooiker passet til disse kriteriene? Etter å ha gått mye tur med Limo og buhundene har jeg fått veldig sansen for dem. Kunne det vært noe å se på?

Tacosalat (oppskrift på matprat). Elsker det! er så mett at jeg triller her.

Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint. Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Så flink hun er

Siden vi er inne på kriterier.. De schapendoes jeg kjenner har høyt aktivitetsnivå og masse, masse pels som krever en god del jobb. Greia er jo gjerne at man må se hvilke krav som betyr mest. Jeg kjenner whippets som går løs hele tiden. De har jaktinnstinkt, men er egentlig veldig greie å ha løse. Jeg foreslår fortsatt cocker btw. En i familien har en snill, bedagelig cocker som er med på det meste. Liker den! MEN det er pelsstell på den rasen og!

Jeg ser etter så lav grad av innavl som mulig i kull jeg kjøper hund fra. For meg er det viktig fordi jeg faktisk ønsker en god blanding av gener. Spesielt med tanke på fremtidig avl på egne hunder. Mer å velge i senere. Dessuten liker jeg å tro at rasen holder seg mer heterogen (hvilket jeg liker til en viss grad). Med flere typer hunder å velge i kan man avle og pare individer som utfyller hverandre og samtidig ha lav innavlsgrad.

Whippet, sheltie, japansk spisshund, cocker spaniel? Jeg tenkte umiddelbart whippet!

Vet hvordan du har det.. Er på plan C/D for øyeblikket selv. Men sånn er det med denne naturen da, ikke så mye annet å gjøre enn å ta det som det kommer. Krysser fingrene for at det ordner seg på den ene eller den andre måten for deg og at du får en valp du vil ha uansett. Ingen andre du kunne tenke deg valp fra?

Mandag blir det hjemmelaget grønnsakssuppe

Det håper jeg og superspennende!