Maria

I hear you, sister! Er i samme båt.. Skikkelig kjedelig, egentlig

I dag skal vi ha bakte poteter med skinke og ost, kryddersmør og rømme. Skikkelig x-russefest-mat

Jeg må bare si, uten at jeg kjenner deg eller hundene dine, at jeg er veldig imponert over den selvinnsikten du viser med de valgene du tar. Jeg tror mange oppdrettere har noe å lære av ærligheten, både utad og ovenfor seg delv. Ville bare gi deg litt kudos for det. Jeg skal nå gjøre ferdig oppgaven min og resten av dagen regner jeg med blir ganske avslappet, fordi jeg føler jeg fortjener det. Noen timer til med skriving, så skal jeg og på russefest og bare kose meg Og jeg bare nevner det - jeg er på level 68 nuh! Klarte 65 etter typ 2 uker.. Candy crush

Sånn tenker jeg ogsså med de jeg har nå. Papillonen har så enormt potensiale, men jeg bruker ikke det potensialet spesielt godt. Jeg har rett og slett ikke gutsen eller interessen. Men hun får masse kos, stell, turer, oppmerksomhet, lek, opplevelser osv. Tror både hun og jeg trives veldig godt med det altså. Hvem vet - kanskje jeg en dag får skikkelig lyst til å trene aktivt lydighet eller andre ting. Men akkurat nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand Min neste hund blir garantert en portis. Det bor mye i dem, og om det skulle vise seg at neste individ blir av den treningsglade typen som er lett å motivere (finnes de og!), ja da kan det hende jeg blir bitt, det veit jeg ikke ennå. Men jeg skaffer meg den rasen allikevel, på grunn av andre egenskaper jeg verdsetter skikkelig høyt.

Jeg klarte level 65 på candy crush!!! :D Dagen er reddet!

Jeg er sånn nå, jeg trives skikkelig godt med å tenke sånn kjenner jeg.

Jeg går med to bånd og synes det er greit nok. En minihund og en på 20 kg funker dårlig i hanefot. Portis nr 2 kan det hende får gå i hanefot med Chess.

Jeg er ikke ferdig ennå jeg heller, men har sagt til meg selv at jeg må sitte oppe i natt til jeg er ferdig. haha. Det ER så hardt Snart avgårde til Grete Roede-kurs.. Gah. Angrer på at jeg meldte meg på. Veit alt de skal si fra før. Eneste grunnen til at jeg går der er for å holde meg unna godis. Så teite penger å bruke. Etterpå er det rett på ringtrening! Da kan krøllehunden få prøve seg litt også. Etter sånn ca 6 år.

Så klart!

Pøh! Barnslig, da... Jeg har bare candycrush som deltidsjobb, jo.. Brukte nettopp opp 5 liv på... å ikke komme videre. Elsker sånne dustespill.

Puuuh! Godt å høre. 2 uker med den dumme levelen nå. Skulle bare mangle at jeg tar den først altså

Jeg sitter med den forbanna oppgaven jeg og. Samme som Ingvild. Hat, hat, haaaat! Hvem har sagt at det er enkelt å sammenslutte en oppgave, liksom!? Jeg er så lei! Candycrush på meg og, kanskje? Ingvild - håper ikke du har klart level 65!? Da altså...

Leja er sær med mat... Hun kan nemlig ikke ta tak med munnen om noe jeg gir henne (annet enn bittesmå godbiter). Får hun et bein eller liknende fra hånda mi MÅ hun dytte på det med nesa, nappe i det og leke med det. Men hun kan ikke ta tak i det og bære det med seg. For at hun skal gjøre det MÅ det ligge på bakken. For meg er det sært Chessea er sær på så mange måter at det er tl å få grå hår av. Men jeg digger det! På en annen side er hun jo verdens enkleste å ha med å gjøre, så kanskje hun ikke er sær allikevel? Eeeegentlig stammer vel betydningen av ordet sær fra norront og betyr "noe for seg selv", hvilket jeg tror er en god måte å bruke ordet på. Enhver hund er litt sær, samme med oss mennesker. De fleste har noen "greier" som er litt unike for dem, men som kanskje ikke er så enkelt for andre å forstå hvorfor man gjør. Det samme tenker jeg at gjelder for hund. Det trenger ikke være helt unikt, men ja - det er noe litt for seg selv.

Og brått kan jeg konkludere med, som jeg har mistenkt en god stund, at begge mine hunder er midt på treet sære De treffer noen av punktene, men ikke alle. Det særeste med mine er nesten egentlig at de er så forbanna glad i sine "egne" folk, og at andre mennesker ikke finnes interessant.

Jeg håper å få nummer 3 i hus etterhvert, jeg. Det skal vrkelig sies at det er en del ting i forhold til det å ha tre hunder jeg virkelig gruer meg til. Ja, for uansett hvor tapper jeg ønsker å være så føler jeg at jeg må være innstilt på at det er mer jobb med 3 hunder. Ting blir upraktis og dyrt i forhold til med 2, f.eks. Samtidig kjenner jeg at jeg blir irritert hvis folk rundt meg utbryter "at du oooorker", "hva skal du med en til" osv. Jeg setter veldig stor pris på kostruktive tilbakemeldinger fra de jeg omgås med, da jeg mest sannsynlig kommer til å bli avhengig av litt hjelp fra nettopp de menneskene med jevne mellomrom. Men utbrudd som hverken støtter meg eller har konstruktiv verdi, de kan folk gjerne spare seg for. Når alt kommer til alt er det mitt valg hvor mange hunder jeg vil ha, og tross alt er det jeg som må ta konsekvensene av å ta det valget. Jeg synes at dersom man virkelig føler at det er rett for en selv - ha så mange hunder du vil. Ingen kan bestemme noe rundt det. Men samtidig er det da viktig å huske på at man ikke må bli skuffet om folk ikke kan hjelpe med hundepass, skyss eller andre ting dersom de i utgangspunktet har ytret skepsis ift hundekjøpet, nettopp fordi det ene og alene er ens eget valg det å ha flere hunder.

Vet hvor langt inne DET sitter i alle fall.. Hilsen hun med lege- og blodprøveskrekk!

Det er jeg enig med deg i jeg altså. Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser. Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Må legge til... Jeg har en tante som er helt ekstremt oppatt av vitamintilskudd. Så snart noen snufser med nesa er hun på plass med et bredt utvalg C- og multivitaminer, gjerne som hun har "smuglet" fra andre land, fordi det vi har i Norge ikke er sterkt nok. Har du vondt i magen - ta en C-vitamin! Er du sliten, ta en C-vitamin! Ironisk nok er hun stadig syk... Nettopp derfor tror jeg man bør sjekke seg og ikke ta tilskudd bare fordi man tror man trenger det Så det ikke blir hysterisk eller unødvendig. De fleste er jo ikke hysteriske, men tror mange tar tilskudd de egentlig ikke trenger, mens andre burde tatt, men vet det ikke.

Geo er fin, han Må vel nesten si, med min ekstremt brede kelpieerfaring, at han er min favorittkelpie! Han er i alle fall en fattet herremann i forhold til den lille sjokoladeklumpen du hentet hjem for et års tid siden, og det imponerer meg altså. Dessuten er han pen!

Jeg tar ingen former for vitamintilskudd og har aldri gjort det heller. Jeg er nok den i min vennegjeng og familie som sjeldnest er syk og har et generelt avslappet forhold til hygiene (typ vaske hender og sånne "hverdagslige" ting). Kombinasjonen av dette tror jeg har gjort at jeg har et sterkt immunforsvar - trooor jeg i alle fall Jeg tror forøvrig også at et variert kosthold der man er flink til å lære seg litt om hva ting inneholder er det aller viktigste. Selv burde jeg nok egentlig tatt tilskudd av fiskeolje, da jeg ikke spiser noen form for fisk. Men egentlig har jeg ikke følt behovet. Når det gjelder jern har jeg faktisk flere venner som har slitt med for lite jern! Alle jenter - kan være det er en jentegreie. Ei i klassen min må mer eller mindre ta flytende jern hele tiden for å ha nok i kroppen. Da jeg mistenkte jernmangel hos meg selv anbefalte hun meg å få meg sjekket hos legen først, altså. Hun går selv til regelmessig oppfølging og tester verdiene sine. Greit å vite hva man faktisk tar tilskudd mot/for. For min del nettopp fordi jeg ikke putter i meg tilskudd hvis jeg faktisk ikke behøver det. Men typiske tegn på jernmangel er jo slapphet og svimmelhet...

Vi satser på ringtrening, da. Men med forbehold om at det er ok å stå relativt i ro Ellers ser vi det an. I morgen 19.30! Heidi, tar du med bord?

Vi gleder oss og MEN! Om det striregner er jeg ikke supergiret altså.. I så fall går det kanskje an å gå en liten tur i stedet for, så blir man ikke så kald? Vi ser an været litt, da? Chessea badet i går og ser ut som en skikkelig utstillingsdott, så hun er i alle fall klar altså

Av samme årsak som at den portugisiske vannhunden anses for å være allergivennlig gjør også den spanske det. Årsaken til dette er at de begge mangler røytende underull og at det angivelig frigis færre allergener fra hundens pels enn det gjør hos en "røyterase". Den er mer som menneskehår enn som hundepels rent oppbygningsmessig. Når det gjelder hva som faktisk er tilfellet i praksis og hva som er teori vil man nok finne store forskjeller. Ingen er like, og hva en reagerer på er forskjellig fra person til person. Min hyperallergiske far reagerer på alle hunder, men på min portugisiske vannhund kun om han faktisk er i samme rom som henne. Han kan reagere dersom jeg har vært i nærkontakt med f.eks. en golden retriever for så å dra til ham uten å skifte klær. Årsaken er nok nettopp et lavere antall allergener frogjort fra hunden og over på mine klær. Uansett hva som sies i forhold til allergi er den eneste måten å vite sikkert hva man tåler på å faktisk treffe individer av rasen og teste. Enkelt og greit. Når det gjelder øvrige spm om rasen kan jeg anbefale deg å ta en prat med en oppdretter av rasen jeg kjenner. Hun svarer på det du måtte lure på, og er ei jeg kjenner fra vannhundmiljøet Jeg er ikke spesielt bevandret når det gjelder spansk vannhund, men vet at pelsstellet er svært annerledes enn på portugiseren (de skal ha "dreads" og skal ikke gres). Selv opplever jeg de spanske som litt mer reserverte og hakket "særere" enn de portugisiske, men samtidig noe roligere, kanskje? Jeg synes de er veldig fine, allrighte hunder som kan brukes til det meste av hobbybasert hundesport. De er også hakket mindre enn portugiseren. Om du er interessert så kan jeg PMe deg navmet på hun jeg kjenner som driver med rasen

Jeg tror ikke helt på det at vi spiser så innmari mye mer feit mat nå enn før. Det er aktivitetsnivået vårt som stadig synker, tror jeg da. Tidligere spiste de smør, fløte, flesk og annen feit mat. Men de som var skikkelig aktive og jobba på skauen måtte jo ha kraftig kost for å få i seg nok. I dag tror jeg bil og et generelt "latere" samfunn er en viktig årsak til at forholdet mellom brukte og spiste kalorier blir litt feil og at folk derfor blir fortere tykke. USA er jo prakteksempelet på nettopp dette. Den gjennomsnittlige amerikaneren beveger seg jo ikke akkurat imponerende mulig, om jeg ikke husker feil. Jeg er jo dritlat sjøl, jeg. Og er fullstendig klar over det. Hadde jeg vært mer aktiv kunne jeg fint spist litt mer godis uten å legge på meg, fordi jeg er ung og har foreløpig god forbrenning. Men nei, jeg er ikke så aktiv som jeg nok burde være kjenner jeg.

Jeg er miljøskadet etter 6 år i zoo-bransjen.. Synes ingen ting er rart lenger haha