Djervekvinnen

Ja slik Kristin. En hund på hver side og den porten i midten som deler lasterommet i to. Tror det kan fungere fint. Den festes med lastestropper som det er lengst fremme så det skal gå. Det eneste minuset er at vi må lage en egen bunn for å skåne gulvet i bilen, men vi har en del laminat til overs som vi kan bruke i bunn, og så vanlig seng/tepper oppå. Og så minus at hund bakerst ikke er helt sikret. Men vet ikke hvor god de Kela burene er sånn kollisjonsmessig uansett. (hvis vi har valgt den typen)

Nå har vi fått bilen og jeg og samboer var nå ute for å måle og se. Etter mye om og men så kom vi frem til at en slik universalport fra Variogate kan passe bra. og ha en hund på hver side. 1 mellom gitteret fremme og grinden og en mellom grinden og bakluken. (make sense?) men da vil den bakerste hunden ikke være helt sikret. Men vi tror den løsningen er best for bilen og hundene. Men er det noen som har erfaring med Variogate universalgrind?

Jeg tror at nå er det mye mer synlig enn før. For 20-30 år siden var det ikke bare å annonsere ut på internett, hjemmesider og finn.no. Nå ser vi ALT.

På min rase er det veldig mye vinkler bak. Oppdrettere sier at de skal ha mye vinkler. Jeg personlig syns det kan bli alt for ekstremt. Man ser at de som har for mye vinkler, vil slite med bevegelsene i eldre dager. Særlig i kombinasjon lang rygg. Jeg tror mye vinkler "ser" bra ut hos mange, jeg ønsker mer moderat. Jeg syns Nitro har passelig med vinkler, mens Mynte har mye (særlig mor har mye) . Hun hadde gjort det bedre i utstillingsringen enn Nitro pga av dette. Personlig syns jeg hunder ser bedre ut med litt vinkler bak, enn med lite vinkler. Det er vel kanskje det det bunner i, at generelt sett liker folk mer vinkler og så blir det bare for mye etter hvert. (som med for eksempel pels, størrelse, kraftighet etc.)

Jeg hørte det på radioen i mårres og jeg tenkte: Wow! Er det mulig? For en opplevelse, særlig for turistene! Høres jo helt sykt ut at eierne oppførte seg sånn etterpå. Klart, jeg kunne da nok ha blitt sint med en gang hvis jeg hadde kommet til en scene hvor hunden var blitt knivstukket uten å vite helt hva som har skjedd. Men normal folkeskikk er jo å høre hva som har skjedd og prøve å ordne opp. Skumle hunder, den størrelsen og så "vill". ikke bra..

Jeg sier Hei til alle jeg møter. Eller et nikk med et smil. Eneste er når jeg er i byen med masse folk rundt meg, da sier jeg ingenting og blir mer i min egen verden.

Velkommen hit. Her kan du spørre om hva som helst En kjempesøt hund dere har. En spesiell blanding Men det høres ut som at det har gått riktig så bra med oppdragelsen. Det er en prosess som du sier, man lærer hele veien.

Aldri vært på det. Var på siste valpe vaksineringen og skal ikke før neste igjen. Men er man helt ny som hundeeier, kan en tur til vetten være ganske greit for da får de sjekket tenner, klør, pels etc. om alt er bra, og de kan gi tips og råd.

Ja Nitro som er muskuløs og i knall hold blir ofte stemplet som tynn og mager av folk. Det kommer veldig an på hva man er vant til! Jeg for eksempel syns jo de fleste andre hunder er tykke!

Jeg selv har ikke noen spesifikk utdannelse, annet enn et grafisk design studie hvor jeg fikk bekreftet at jeg ikke dugde (og satt igjen med en del kjip gjeld fra lånekassen ) Men jeg prøvde fordi det hørtes veldig interessant ut. Jeg syns også det å jobbe på gård hørtes helt fantastisk ut, så da en praktikant jobb på en stor gård ble annonsert ut, tok jeg sjangsen selv om lønna var veldig lav. Da jobbet jeg i ett år og fikk prøvd ut yrket skikkelig, og fant ut at det ikke var noe for meg. Siden da har jeg jobbet med ulike ting og noen ting har jeg vært interessert i, men har funnet ut ikke er noe for meg alikevel. Jeg syns det å skal studere eller gå på skole over mange år for et yrke man ikke vet så mye om, er skummelt. Jeg er den som har gått jobb-veien. Altså fått meg jobberfaring og sett og prøvd. I mine øyne er det å ha en jobb man trives i og har gode kollegaer det viktigste, for andre er lønna det viktigste. Man må også tenke på hvor/hvordan man vil bo i livet, for ikke alle yrker kan man gjøre på visse steder. Også der var det viktigst for meg å kunne bo på det stedet jeg elsket, på landet og ha en jobb jeg trives med og at jeg klarer meg økonomisk. Da er jeg veldig fornøyd. Men drømme jobben for meg er ikke realistisk, verken skole-flink messig, drømmemessig, livsstadie messig osv. Men jeg er også av typen som ikke tør å ta de store sjangsene, vil ha alt trygt og forutsigbart. Så det er mye å tenke på og vurdere. Ikke lett. Lykke til!

Kan tenke meg hvor vanskelig det må være å vurdere hundens hold når kroppen er sjult under mye pels. Da må man være flink å kjenne etter. Men det å bare kjenne etter kan være vanskelig å vurdere, helt klart. Tror man må også se på vekt og høre hva mor/far/søsken ligger på i vekt for å få en viss pekepinn.

Ser veldig bra ut! Bare å holde han slank!

så 1000 kr i uka i hundemat for min del med andre ord. hehe. Nei må nok bare fortsette med frossenmaten gitt. (ble egentlig helt sjokkert over de prisene på tørrfor da jeg så inne på siden der)

Er 18 kg største sekk? Og hva koster en sånn?

Hvordan er prisen på dette tørrforet kontra V&H?

Veldig bra! Håper flere følger i samme fotspor!

Takk for innspillene Det er nok rett at jeg må gjøre meg selv mer morsom. Mynte løper akkurat utenfor rekkevidde så nå må jeg planlegge løsslippen nøye å planlegge hvordan jeg skal få "fanget" henne inn igjen. Hun har blitt lurt et par ganger av meg og det biter hun ikke på lengere og er mer skeptisk når jeg roper hehe. Men jeg belønner alltid med blid stemme og kos hvis hun kommer bort, uten å ta henne i bånd. Med godbiter kommer hun mye lettere, så skjønner ikke hvorfor jeg må være så treig med å huske å ta det med!

Jeg har brukt Ivar Skålbones mest. Han er flink syns jeg! Men kan anbefale Bodø Dyreklinikk generelt.

Hun er 7 mnd nå. Har vært lik hele tiden. Verken bedre eller verre egentlig. Eller jo kanskje litt mer selvstendig nå enn som liten valp da. Jeg er usikker på om det kan bedres med alderen, men hvis jeg er flink nå fremover og følger deres tips og bygger opp forholdet så kan det nok bli ganske greit Får heller ser på selvstendigheten som noe positivt enn at det skal være negativt, selv om det er "lettere" med en uselvstendig. Mine andre uselvstendige har alle gått igjennom perioder med stahet og lukke ører-pubertets tull, særlig Nitro som hannhund har vært ganske døv til tider ja og bare vil lukte og sånn. Men Mynte er en helt total ulik personlighet, så føler det er litt annerledes.

Og jeg hater at hundene ikke hører etter når jeg snakker til dem! Så skal ærlig innrømme at det har blitt litt kjeft denne perioden. Og jeg som var så bestemt på at jeg skulle begrense kjeftingen til det minimale for at det skulle få god effekt når det først gjeldt, men neida, føler at hele kjeftestemmen min er udugelig nå ( det er sikkert vanligstemmen i hennes øyne flire * ) Så derfor skal jeg satse på godbitene og langline, for da blir det litt lettere å korrigere ved ulydighet, i stedet for å bruke stemmen som jeg har gjort til nå. (slik 2ne nevnte)

Tusen takk for deres erfaringer! Må nok være mye flinkere å ha med godbiter ut ja! Nå slapp jeg henne ut på do og hun vil ikke komme inn igjen. Det er ISKALDT ute og mye vind, sikket -12 minst! men om hun vil inn? Nei ikke sjangs om jeg får henne inn igjen. Så nå er hun ute i hagen og styrer med ett eller annet. Før leggetid og om natten må jeg ha flexiline på henne når hun skal på do, sånn at hun ikke løper av sted i hagen og ikke vil komme inn igjen. Kanskje hun ikke liker å bo sammen med oss? Hehehe Skulle tro jeg hadde en polarhund, ikke en tynnpelset mynde

Interessant å lese Heldigvis er hun mer opptatt av oss innomhus, siden Nitro er totalt uinteressert i henne inne. Da liker hun kos og oppmerksomhet. Så det er ikke SÅ ille ,heldigvis Men som nevnt i innlegget over her, så er det litt likegyldig hvem hun går til og hvem hun er sammen med. Hun er like glad i kos og oppmerksomhet av andre. På forrige tur da jeg gikk alene med henne, stakk hun plutselig ifra meg og løp en halv kilometer opp til en trimkasse der moren min og en gjeng andre stod (visste det ikke selv). Da hadde hun kjent lukta og bare løpt etter. Og hele turen ned luntet hun sammen med to fremmede personer som gikk fremst av oss alle. Jeg syns det er positivt at hun er selvstendig, for har vært litt irritert på de andre hundene som har diltet etter og ikke kunne vært noen steder alene uten at jeg har vært mer enn 3 meter unna. Men det er helt klart andre problemstillinger man må ta med en selvstendig type, og det har jeg fått sett ganske klart. Jeg er avhenging av å ha en hund nært meg for å kunne ha den løs i fjellet, så håper med litt innkallingstrening at det skal bedre seg. Hun responderer bra på godbiter for hun er et matvrak, så det hjelper i innkallingen.

Ja ingen problem det Om sommeren pleier jeg å fryse ned bokser med godbiter og utbløtet hundemat som hunden får på varme dager.

Jeg har ganske grei erfaring med Alaska Husky. Får du rette individet for deg kan de være ganske så rolige og greie. Men de krever mosjon, så den biten må på plass. Mange er også greie med andre hunder. Men ikke alle kan gå løse pga jaktinnstinktet. Er du heldig kan du finne en som er ganske så ulvete i utseendet.

Dette er helt nytt for meg. Mine 2 andre hunder var ikke selvstendig, og heller ikke Nitro er noe selvstendig. Ha dilter etter meg overalt, vil ikke være alene noen steder og står da å piper ved døra. Alle hundene har da vært veldig opptatt av meg, fulgt med, og aldri har stukket av. Men så har du Mynte. En totalt forskjellig type hund enn hva jeg har hatt. Helt siden starten har hun vært veldig selvstendig. Hun trives godt i hagen og vil ofte ut dit. Da kan hun være helt alene der i 1 time og hun leker masse og løper rundt. Koser seg skikkelig. Helt alene. Og ellers er hun veldig opptatt av Nitro, særlig utendørs hvis han er med. Da løper hun etter han, plager seg på han, leker, lukter på alt han lukter på osv. Men jeg er helt uinteressang! Hun tar sjeldent kontakt med meg eller virker noe opptatt av meg. Å leke med meg er ikke så artig. Er hun redd noe, søker hun ikke til meg, men stikker heller av eller vil inn. Føler ikke at vi er et team på en måte. (kanskje litt tidlig?) Hun har stukket av ved flere anledninger allerde og er ikke særlig lett å være streng med. Dette er jo også veldig typisk valpeoppførsel, lukke ørene, men den selvstendigheten gjør det ekstra krevende har jeg inntrykk av. Jeg får sjeldent hatt henne alene med bare meg. I ukedagene går jeg med hunden sammen etter/før jobb. I helgene pleier jeg å ta med bare 1 hund på en lengere tur, da min samboer har fri samtidig og kan ta den andre. Da veksler jeg med å ta Mynte en dag og Nitro neste dag. Så alt i alt blir det lite alene tid med bare Mynte. Ser at innkallingen er vanskelig siden jeg har trent lite på det. Så det er noe jeg må prioritere (bestilt ny langline) Så det jeg er nysgjerrig på er hvordan dere med selvstendige hunder gjør det? trener dere ekstra på ting, evnt hva? Hva syns dere har vært mest krevende? Eller bare ER de sånn og man må bare leve med å ikke være like interessang (man ser jo at noen foretrekker visse type raser fordi de er med kontaktsøkende og lettrente)