Djervekvinnen

Nitro fikk gjeitemelk som valp for å opprettholde god vekt. Oppdretter ville at jeg skulle fortsette å gi han det når vi fikk han, men fant det ingen steder. Finn noe som hunden digger og bland det godt inn i maten. Feks. tunfisk saus, utblandet leverposter til å helle over, kraft, osv. Da lukter det ekstra godt av maten. Jeg pleier å blande inn oppbløtet frysetørket vom i maten.

Nei i mine øyne er det ikke så fælt folk skal ha det til. Jeg syns mest synd i kaninene jeg.(selv om de nok er ganske vant til å ha hunder løpende etter seg)

Syns mine to tidligere hunder viser litt forskjell på kroppsmasse. Hera hadde lite masse, og hun ble ikke premiert særlig bra på utstilling. Hun var for tynn og spe. Dommerne skulle gjerne sett mer masse på henne. Jeg kjenner ei som har akkurat lik type som Hera, og den hunden stilles mye ut, men får lykkes liksom aldri. Chanti ble ikke stillt ut da, men søstrene hennes som er ganske så like, gjør det veldig bra. Hun var slik dobermann skal være iforhold til utstilling. Men Chanti ser jo mye tjukkere ut enn Hera, selv om hun ikke var direkte tjukk, men kraftig bygget.

Gratulerer så mye!

Jeg ser ikke noe dårlig behandling av hundene i filmen. Ganske imponerende at de klarer å få de til å stoppe i det hele tatt! Jeg har selv hatt hunder med meget høyt jaktinnstinkt og da var det ikke mye brøling og dasking som hjalp! Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan man lærer hunden dette uten noe form for ubehag. Men kaninene syns jeg litt synd i da. Men LC med kaniner er mye værre, der har de jo ingenting å gjemme seg i, kun på andre siden av banen.

Jeg tror det må være en gutte ting det der! Begge mine tisper var alltid hensynsfull ovenfor meg. Men Nitro derimot! Han driter i om vi ligger eller sitter midt i veien, han bare tråkker oppå oss. Han slenger seg oppå oss med rompa først, eller deiser i oss når han kommer løpende. Han syns det er skikkelig artig når vi roper og styrer. Han liker å herje og være fysisk, og det får vi gjennomgå. Eller spesiellt samboer da. Jeg er ganske streng med dette, men samboer liker å herje litt voldsomt med hundene, og da får han mye slåing med labber og biting i bein. Mannfolk altså!

Jeg har jo ikke så mange års erfaring med greyhound, men jeg tør påstå at jeg har fått et ganske greit inntrykk av rasen både med min egne og hva jeg har hørt andre har fortalt om rasen. Jeg vil si at greyhound er en trenbar hund, men de er ikke like trebare som typiske bruksraser. Så lenge motivasjonen er god nok og de syns det er artig, så er de med og de kan læres til mye. Intensiteten er mild og stressnivået er ikke så høyt. Jeg har trent litt lydighet med min, og kjenner andre som gjør det. Nitro er ikke glad i å sitte over lengere tid, og jeg forstår det godt med tanke på lårmuskelaturen som er ganske så store, og da sitter de ukomfortabelt. De klarer ikke å sitte ned på rompa. Pirk og repetisjoner blir fort kjedelig. Lydighet og agillity er passende aktiviteter på gøy, men andre sporter som IPO er de ikke egnet til. Sporing er også en fin aktivitet og de er flinke til det, selv om de er typiske syns-jakthunder. Jaktinnstinkt har de, i varierende grad. Veldig forskjellig fra individ til individ, fra de som har høyt, til de som ikke reagerer like sterkt. Det er ikke en vakthund. Min bjeffer ikke til noenting. Så det er ganske behagelig Det kan banke på døra eller høre rare lyder ute uten at han bjeffer. Også når det går folk på veien. Rasen skal ikke være en pinglete hund, selv om noen individer nok er det. Nitro er overhodet ikke pinglete, og han har få redsler. Ikke skuddredd eller følsom for bråk. Dette er ikke en typisk svømme hund. De elsker vann og løpe i og avkjøle seg i, men svømming er det sjeldent de gjør frivillig. Rasen skal være omgjengelig ovenfor andre hunder. Det er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon. De pleier også å omgås andre dyr uten problemer. Også katter og små dyr omgås de hvis de er sosialisert på det. Rasen er vennlig ovenfor alle type mennesker, glad i alle. Noen individer (linjer) kan være reserverte. Perioder uten tur er litt opp til hva de er vant til. Vanligvis er rasen som voksen litt laidback og rolige dager går bra. Det er få sykdommer, men noe finns. Veldig leken hund! Mye livsglede og aktivitet. Mye humor og mange rampestreker på lur! Jeg oppfatter rasen som ikke så gode trekkhunder. De er ikke bygd for trekk, men noen kan nok syns det er okei å trekke litt hvis selen er god. Det samme med kløv. Rasen har ikke underhudsfett, så det er ingenting som beskytter for skjelettet, så da må utstyret være godt tilpasset slik at det ikke gjør vondt.

Nå som det har gått noen uker så ser jeg på Nitro at han er blitt mye mer avhenging av oss. Mye mer masete og følger etter oss hele tiden. Han er rolig om natten og sover på hunderommet alene, men når vi står opp vil han bare være nær oss. Jeg håper han blir mer selvstendig, men det spørs. Jeg ser også at han "krever" mer tur nå, enn da han hadde Chanti som han kunne plage seg på og leke med. Nå ligger han bare der og er det antydning til at noe skjer, så spretter han opp. På formiddagen er han ganske urolig helt til han får turen sin. Ja og så spiser han mye mindre enn før. Nå spiser han liksom akkurat det han trenger. Før da Chanti stod ved hans side og så på han, så spiste han mye mat.

Jeg er enig med Belgerpia. Tror kortåret hollender kunne passet dine kriterier. Jeg kjenner en som har gått fra dobermann til hollender (kort) og er veldig fornøyd. Men han er mest intr. i og trener mest IPO.

Det er vel fordi det er varmere for dåsa vel Hun er skikkelig søt!

Min forrige hund var den eneste jeg har hatt som jeg måtte ha passet på vekta på. Hun var konstant sulten, og det jeg gjorde var å blande ut endel vann i maten. Hun fikk V&H og jeg blandet det ut til en suppe. Så fikk hun mer fyll i seg.

Her er det gjennomsnittlig slik: Morgen ut i hagen på do. Tur enten før jobb, eller på formiddagen hvis jeg ikke er på jobb og den turen er på en halvtimes/tre kvarters tid. Så får han gå på do i hagen når han vil. Så ettermiddags/ kveldstur på en halvtimes/tre kvarters tid. Dette er fast. Så er vi noen ganger i uken på turer hvor han får løpt fritt. I skogen, på stranda osv. Han må få løpt ut litt steam. Om våren kan jeg begynne å sykle med han. Trener ikke på noe spesiellt. Så vi er ikke de mest aktive folkene akkurat. Men har ikke dårlig samvittighet. Jeg ser det på hunden om han trenger mer aktivitsering og da får han det.

Bare ett tips: Ebay har masse bryllups stæsj! Satt der i timesvis og så etter diverse da søsteren min skulle gifte seg. Kunne også bestilles masse med egne monogram.

Jeg hadde blitt sur hvis noe lignende hadde skjedd! Jeg tar alltid med tispetruse og tar på når jeg er på besøk med løpetispe.

Rødt og lilla var fiiiint!

Mitt siste kjøp!

Forrige nabo hadde en dobermann hanne som var veldig beskyttende ovenfor eieren. Da han og kjæreste kranglet, tok alltid hunden eieren sin side og han måtte alltid sette hunden ut i bilen hvis de kranglet. Så når bilen stod parkert utenfor huset med hunden i, ja da visste vi at det var bråk på ferde.

Gratulerer med flott kull!

Takk for det! Skal si ifra. Ja det optimale er å bruke bur, men inntil videre får vi ha det nest beste. Den dyre på 1200 kr så jo veldig bra ut da!

Jeg fant endel på Ebay, både seler og slike festeordninger. Skal titte litt der.

Wow, 1200 kr! Det var dyrt..Men da vet man vel at de funker

Hmm hadde en slik en fra tidligere hundebelte, men den er borte nå. Selges de separat noen steder?

Vi har ikke plass til Nitrostørrelse-bur i bilene vi har nå, så da tenkte jeg på sikkerhetsbelte. Det må da vel være bedre enn ingenting. Så er det noen som har noen bilbelter å anbefale? Gjerne med nettbutikk-link.

Jeg håper det blir forbudt! Jeg har ikke vært på cirus siden jeg var vitne til dyremishandlig med egne øyne. Store dyr har ingenting på sikus å gjøre. Eneste dyrene som går an må være hunder.

Ingen anelse. Har lurt på det mange ganger, særlig når det gjaldt dobberne. Jeg er veldig usikker hvordan Nitro hadde reagert, sikker blitt redd og forfjamset hvis jeg hadde frika ut. På funksjonsanalysen får man jo litt innblikk i trussel, med han reagerte ikke på noe annet vis enn litt usikkerhet og nysgjerrighet, uten noe form for aggressjon.