Mud

ok , da lar jeg pestsneglene være og kjøper eplesnegle. Noe jeg skal tenke på eller er det bare å ploppe de oppi ? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Gammel kj沬ighet ruster aldri... Tricky Edit : Bl樠, f岠ikke skikkelig til via mobilen..

jeg er altfor sær på navn til å i det hele tatt spørre om forslag fra andre... Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg lurer litt. Jeg har litt pestsnegler i akvariet , ikke mange , men noen. Leste på en akvariumside at de faktisk er nyttige renholdere og at de ikke sprer sykdom. Jeg hadde jo planer om å kjøpe jegersnegle , men jeg har mest lyst på eplesnegle. Så lenge jeg ikke har fryktelig mange pestsnegler er det vel da bare å la de leve i fred ? De gjør jo en jobb ? Jeg elsker rekene forøvrig , har lyst til å gjøre om dette karet til et rent reke og snegle - akvarium når jeg får et større til fisken. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

herregud , det med 堩kke si ikke vet jeg jo , det var et tema hele tiden n岠jeg jobbet i barnehage , jeg hadde bare glemt det ! Det er utrolig hvor dum man blir n岠man g岠midt oppi det. Men det er ikke alt som har en motsats, men det meste har det jo. N堳kal ikke ut av spr嫥t mitt , ' ikke ' og 'nei ' har v沴 mye brukt de siste ukene. Edit : jeg trenger litt hjelp. Helsesster anbefalte en bok og jeg husker ikke navnet p堨verken bok eller forfatter. Men hun viste oss boka og A var fascinert. Det er en relativt stor , men ikke tykk bok. Den inneholder ikke tekst , men hver dobbelside har en liten million forskjellige ting som skjer. Feks var det en scene med en familie p堥t kjkken og det var fryktelig rotete. Det var en hund som hadde f崴 gulrot i matsk嬡 si der ( noe b夥 A og jeg reagerte p堬 og jeg antar soniser ville lagt merke til det ogs堪flir* ) , hunden figurerer p堦lere av sidene og er en brun og hvit spaniel sak. Boka er for alder 4-5 岠og meningen er at barnet skal oppmuntres til 堦inne sammenhenger , finne historier i bildene osv. Kvinnelig forfatter , tror hun er norsk.

Jeg føler ikke at det er så mye korrigering som forklaring. Og helt ærlig ser jeg ikke hvordan jeg skal kunne la være å gi han tydelige tilbakemeldinger på biting, lugging og slag - spesielt ikke når han begynner på feks kusina si og tydelig gjør det fordi han vil hun skal få vondt. Han er i aller høyeste grad som 2 åringer flest for tiden og er et oppkomme av tildels uprovoserte raseri-utbrudd. Han skal bestemme alt over alle ( igjen : 2 år ) og skyr ingen midler for å oppnå det totale diktatur Akkurat nå er jeg verdens verste mor. Jeg glemte helt å pakke med boka om trollungen Tambar i bagen hans og den er en nødvendighet for å få sove for tiden. Det hadde vært krisestemning i Oslo i kveld... Dumme mammaen !

Farris ? Det måtte jeg drikke. Gøy med hjertelyd! Herregud, jeg husker nesten ikke hvordan det var å være gravid. Det er et helt annet liv..Rart.

Takk ! Jeg ble veldig nysgjerrig kjente jeg !

Mulig jeg er sær , men når han slår meg er det dra strengt tatt hans skyld at jeg får vondt ? Og hvordan skal jeg forklare han hvorfor han ikke skal slå hvis jeg ikke skal bruke det som argument. At A snakker mye betyr ikke nødvendigvis at han forstår ting mye bedre enn en som ikke snakker og jeg forutsetter at han forstår meg bedre enn han klarer å utrykke selv. Jeg forklarer han også hvorfor han ikke får holde på med stikkontakter , bære varme kjeler osv og hvorfor han må holde meg i hånda når vi går langs en trafikkert vei. Det er fordi han kan få veldig vondt. På samme måte forklarer jeg han at han ikke må påføre andre smerte. Jeg tviler forøvrig ikke et sekund på at han ofte gjør det fordi jeg skal få vondt , så kanskje det virker mot sin hensikt hehe..

ok , hva er 'boks '? Veldig fine puser , men jeg ble helt opphengt i boks hehe

Jeg forklarer A at jeg får vondt når han slår ? Er det galt ? Er ikke det en del av å lære empati?

Han er kul og rar samtidig.. Litt todelt følelse at han faktisk har gått igjennom 4 års kontrollen på språk etc 2 år ' for tidlig' , frem til i dag trodde jeg han var innenfor normalen for en 2 åring. Men som hun sa : da trenger vi bare følge opp eventuell øreproblemer (han er veldig utsatt ) , høyde og vekt neste gang og han var langt i fra den første 2 åringen som fikk og løste de oppgavene. Det er ikke unormalt , men det er utenfor hva som er definert som ' normalen ' på skjemaene dems og derfor måtte hun bytte 'test '. A er glad i Ole Brumm, men jeg trodde det var en jentegreie?

2 års kontrollen i dag. ' hvor er bæ bæ lille lam ?' (tomt blikk ) ' kan du finne bæ bæ lille lam ? ' ( damen pekte ) A : det er sau det , damen. Det er en to tre fire sauer ' Hun lo selv og fant frem en annen bok hvor han kunne snakke litt rundt handlingen , telle antall og fortelle hvilken farge det var på det forskjellige og om han likte det etc. vekt og høyde var ok , fysikken var ok ( var visst viktig å kunne hoppe så A sang siste værs i nissevisa og hoppet for damen ) , og alt i alt var ting mer enn bra og velkommen igjen om 2 år. Hun ble veldig fornøyd når hun fant ut at han hadde sluttet med bleie ( noen måtte plutselig tisse ) for det var visst et gjennomgangstema på 4 års kontrollen blitt. Jeg synes alltid helsestasjonen er en litt svett affære , alltid mye venting og litt ekkelt at andre skal vurdere barnet ditt , så veldig greit at det er to år til neste gang. Men jeg trodde det var vaksine når de var 3 da ? Edit : hun sa noe merkelig. Han har jo alltid ligget litt over på vekt og hun kalte det Oslo - kiloen. Det er veldig mange småbarnsforeldre som flytter fra Oslo til Drammen ( som oss ) og de ligger visst i gjennomsnittet 1 kg over barna som er født lokalt fordi Oslo-mødre ammer oftere og lengre . Det hørtes veldig rart ut ?

Ja , det gjør den vel...

vi har bare hatt problemer en gang i butikken faktisk og da lot jeg han bare hyle så mye han orket. Han ville ha boller , jeg ville ha brød. Det var en svett handletur ( han lå under brødhyllene og hylte ) , men det har heldigvis bare skjedd en gang. Vi prater alltid om hva vi skal handle først og han ' hjelper meg ' ved å holde handlelisten , passe på en boks leverpostei e l og vi leter sammen etter matvarene. Men han har hatt forståelse for ' en annen gang ' veldig lenge ( 1 år? ) , så ønsker om andre varer enn det vi skal ha kan lett besvares uten bråk. ' ikke i dag ' sier jeg. ' En annen gang , da ? ' spør han, og den er jo lett å svare bekreftende på. Handleturer er egentlig bare koselig her, han oppfatter det som en viktig oppgave vi gjør sammen.

jeg er såpass tykkhudet at jeg ikke brydde meg om magekomentarer. Vi hadde magekonkuranse før jeg gikk ut i perm og et par av gutta slo meg De som ville fikk kjenne og mange av de hadde faktisk en rørende omtanke under all fleipinga om at jeg hadde fått i meg noe jeg ikke tålte , egentlig bare hadde spist for mye kake, sitti for mye på ræva i trucken osv. Magen min var hett tema fra jeg var 10 uker på vei ;-) Jeg omgåes mest hannkjønn i det daglige da , de har en annen tilnærming.

Jeg har ingen råd når det kommer til trass , vi er midt opp i kaoset selv. Tilmed søsteren min og barnehagen har kommentert på at det er tydelig at noen er i en viss periode for tiden Jeg forklarer og er konsekvent , og håper det går fort over. Vi har ekstra mye ' du og jeg ' samtaler og aktiviteter da. 'Du og jeg , vi to , Mamma ! ' er regla for tiden. Samtidig fokuserer jeg på alt det morsomme som skjer med han for tiden , at fantasien har skutt fart og han har fått en enorm forestillingsevne. Ellers biter jeg tennene sammen og trøster meg med at det går over. Frokosten hans i dag besto forøvrig av tørt brød og sylteagurk. Jeg har den policyen at så lenge han lager maten og spiser den selv kan han velge som han vil. Det gir noen rare utslag

Jeg er helt enig med 2ne i at det sitter i hodet og ikke i fysikken når det kommer til hund. Mental motstandskraft er cluet :-P Jeg ga F i om jeg fikk vondt , jeg bare gjennomførte det jeg hadde satt meg fore uten å bry meg om noe av protestene. Hadde jeg først gitt en beskjed ga jeg meg ikke før den ble etterfulgt. Vi brukte 30 min på å komme oss ut døra en gang fordi jeg hadde som krav at han skulle sitte pent selv om jeg åpnet døra , frem til han fikk en annen beskjed. Jeg tror man kommer lengre med det enn med fysiske avstraffelser hos veldig mange hunder. Jeg kan fortsatt huske følelsen når det gikk opp for meg at jeg hadde fått på kjøteren både sele og bånd uten å bli svett eller å få et eneste merke i huden

Glemte å si at jeg ikke tror det å nekte hunden tilgang til sofa og seng har så veldig mye for seg. Det jeg har opplevd at fungerer er å være tydelig på at jeg bestemmer når dyret skal få komme opp og når det må gå ned igjen. Å nekte bikkja det overhodet gjør jo at man går glipp av en viktig læringssetting. Jeg er ikke like overbevist om at hunder blir dominante av å komme opp i møbler som mange andre er da. Det er når de tror de bestemmer over møblene man bør ta en samtale med de.

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde tillatt det. Jeg hadde ikke gått fysisk til verks , men jeg hadde minimum komandert dyret til å legge seg et annet sted og sørget for at det ble der. Mulig jeg er farget av å ha overtatt en svarting i pubertet som tydeligvis hadde fått mene fryktelig mye om masse , men jeg synes ikke belgerhannhunder i den alderen skal få mene noe som helst jeg. Loke hadde mange sterke meninger som han uttrykte med både lyd og handling når han kom , og selv om jeg ikke gikk fysisk til verks ( jeg anså det som lite lurt på en hund som mer enn gjerne svarte ) innså han ganske raskt at jeg ikke lot meg imponere av hverken bråk eller tenner. Når han var tydelig inneforstått med reglene i heimen løsnet jeg på diktaturet og hadde en medgjørlig og grei hannhund resten av livet hans. Han kom også fra et kull med mye meninger ( som endte med avliving for en kullbror og jeg vet at et par kullsøstre har hatt sine perioder ) og jeg mener i ettertid at det var derfor enda mer viktig at jeg var nazi i den perioden hvor hormonene raste som verst. Loke var nok mye verre enn A, han brukte jo tenner også og han hadde fått litt vel mye gjennomslag for meningene sine tidligere , men han ble altså en hund jeg kunne stole på at aldri aldri ville bitt meg. Men han ble aldri kvitt trangen til å prøve å dominere menn. De måtte enten sette seg i respekt , eller så måtte jeg komandere han vekk i det jeg så han vurderte å ri eller å yppe ved å gripe tak i de og knurre. Jeg var så i forkant i slike situasjoner rundt ikke - hundevante, at kompisene mine tror fortsatt at Loke hadde dyp respekt for de

tragisk.. Helt enkelt. Jeg har hatt jrt og baby selv og jeg må innrømme at jeg passet litt nøyere på han rundt ungen enn belgern. Nå er han grei , men han hadde ikke den forståelsen av at dette var noe man måtte være varsom rundt som belgern hadde.

Det gjelder vel alle raser og alle varer ? Supply and demand ? Noen varer går man i minusbrutto på , andre selger man med høy avanse. Grunnen til at folk er villig til å betale 25 tusen for en pomme og 16 tusen for klein er at pommen er under 20 cm. Å returnere 1/5 del av kjøpesummen når hovedgrunnen til at hunden er priset så høyt faller fra er ikke urimelig i mine øyne.

14 års erfaring med Jack , kan jeg uttale meg da ? :-P Jack Russel terrier er krevende hunder. Veldig. Og mange av de er drittbikkjer. Hadde de vært større hadde de stått på forbudslista. Men de er kule hvis de er oppdratt som hunder og har en god mental pakke. Altfor mange oppdrettere tror at gneldring og utfall er tegn på tøffhet. ' De skal være tøffe , de vet ikke hvor små de er' Mye ass.. En tøff jrt gidder ikke oppføre seg som en sint ankelbiter. Henger meg på Ida og anbefaler Bedlington hvis terrier er interessant. Jeg er også en sucker for Griffon Bruxellios. Har bare møtt et fåtall , men jeg digger de. Edit : forresten så ER bedlington en kamphundrase. Tøffere blir det ikke hehe..

Nå har jeg lest grundig igjennom alle synspunkter her, men jeg synes fortsatt ikke at 1/5 avslag i prisen på en hund som utviklet seg til å bli såpass mye over standar er direkte feil jeg altså. Man får avslag for alt fra haleknekk til krypto, gjør man ikke ? Edit : spesielt når hovedgrunnen til at valpeprisen er så grotesk høy er størrelsen...

Jeg hadde også en for stor belger. 69 cm. Ble nuch han. Hadde han blitt 90 cm høy hadde det vært annerledes føler jeg , selv om han ikke ble kjøpt som utstillingshund.