Vi hadde i dag en 9 åring som var såkalt hundevant på besøk. Dvs, han var vant til voksne hunder, men ikke fryktelig lekne Puli valper , og han gjorde alt "feil"..
Han ble jo fryktelig spennende siden han syntes valpen var spennende, men samtidig ble litt småredd.
Da gikk jeg inn og styrte bikkja.
Hun tar ikke skade av å få beskjed om å ligge unna ungen selv om den spretter rundt og småhyler.
De ble venner.
Søskenbarna til A hadde litt av samme utfordringen , der gikk jeg også i hovedsak inn å styrte bikkja.
Unger er unger og det er et must at dyret oppfører seg selv om ungen ikke gjør det helt etter boka.
A vil etterhvert ha venner med hjem, og jeg forventer ikke at de har hundevett.