Mud

Jeg husker lillesøsteren min sa at alderen i mellom 1-2 år var verst når A var ca 6-7 mnd. Jeg begynte seriøst å grine Her har alt bare blitt bedre og bedre fra 1 års alder egentlig, men noen ganger savner jeg lille bompaen min som lo så han hikstet bare jeg lagde en rar lyd. Men veldig lite søvn, det at han var så fryktelig aktiv ( og rampete ) + at jeg kanskje hadde 2 timer i uka med alenetid ( 0 timer frem til han var 6 mnd, den eneste gangen jeg var "alene" de 6 mnd var på dødsleiet til bestemoren min og under begravelseseremonien ) gjorde at jeg ikke greide å nyte det like mye som jeg skulle ønske. Når jeg tenker tilbake nå husker jeg ganske riktig bare de gode minnene da.. og de var det mange av

Men det blir jo like dumt som å si at du like gjerne kunne kjøpe deg border collie, sant? Igjen : jeg husker godt at din rase ble godkjent ( det er ikke veldig lenge siden ) og akkurat de samme argumentene du bruker her brukte andre mot Aussien. En hver ny rase møter de samme motforestillingene før alt plutselig er glemt.

Gratulerer

Ja, det er liksom det som er usikkerhetsmomentet. Jeg har forstått det slik at det er en ganske populær rase i USA, og det er sjeldent et godt tegn. Men hvis en andel av oppdrettere har lært av andres feil kan man jo fortsatt håpe mener jeg . Ikke alle amerikanere er iidioter og ikke alle oppdretter for penger.

Problemet er jo ikke nødvendigvis selekteringen så lenge man har is i magen og ikke avler for mange kull. Hos enkelte små raser har de fint klart å holde inavlsgraden nede ved å ha ett kull per tispe og maks 2 per hannhund feks. Det blir selvfølgelig et rent tapsprosjekt for oppdrettere og det er sikkert himla mye vanskeligere med raser det er etterspørsel etter, men med åpen stambok er det lov å håpe at genpoolen ikke er helt katastrofe.

Jepp A må krølle seg inntil ryggen min og så ligger han og stryker på den med de små varme hendene sine i søvne

Da er vi like der Jeg har mer angst for at A skal plutselig dø i søvne eller bli kidnappet eller gud vet hva enn at han skal brekke nakken Og jeg sover MYE dårligere når han er hos faren.

Kjipt Tegne en tegning? Du får kose deg med de små

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte. Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder. "Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet. Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans. Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut. Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

Du har glemt bilder

Tvillingmødre burde fått dobbelt opp med energi

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå. Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på. Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp. Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde. Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig? Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag? Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ? Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år

Hvordan vet du at genpoolen er liten? Altså jeg ANER ikke om den er det, men vet du om den er det? Altså , i følge det du skriver var det en storkennel som produserte mesteparten av linjene dagens showaussier stammer fra i tiden ETTER man begynte å avle på det som nå kalles MAS, sant? Altså var "rrasene " allerede delt når dette skjedde. Men i motsetning til hos Aussien har Stamboka til MAS fortsatt vært åpen frem til nå så vidt jeg har forstått. Altså får jeg ikke regnestykket ditt til å ha den endelige fasiten du har. Det kan faktisk hende at de som drev med oppdrett av den mindre varianten var pittelitt mer bevisste enn de som drev med Aussien, og at Stamboken faktisk har vært åpen mye lengre kan ha gjort at man faktisk har en bredere genpool siden man har avlet inn hunder fra Aussien som faller utenom Aussiens standard, sant? I stedenfor å avle vilt på de som vinner mest? Igjen : jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn, men jeg skjønner virkelig ikke argumentene for at de MÅ ha mindre genpool når all logikk tilsier at den like gjerne kan ha langt større? En liten digresjon : de som tror innavl er forbeholdt showlinjer trenger en wakeup call. Mildt sagt. Jeg er vokst opp med jegere og gjeterhunder rundt meg på alle kanter Og vokste mer eller mindre opp hos en fyr som drev med Elghunder ( og var utstillingsdommer merkelig nok, han var liksom egentlig ikke typen. .. ) , inavlsgraden var ikke mindre der...

Mange mange klemmer herfra :hug: Det er en forferdelig avgjørselse å måtte ta, selv om den selvfølgelig er helt riktig Fiiine Balrog!

Lill sitter garantert og flirer med alle de små søte valpene i mens vi omkommer av nysgjerrighet og spenning Litt morsomt, men samtidig veldig slemt

Kjipt. . Skjønner jo at de gjør det mest mulig likt som i andre land, men allikevel.

Jeg synes ikke prisen var så sjokkerende, , det er en STOR utstilling liksom. Tipper det også er høyere utgifter og mer jobb å arrangere. Men jeg håper virkelig ikke det stemmer at man ikke får kritikk Jeg har jo heldigvis muligheten for å få den dommerens synspunkt senere, men på slike utstillinger bruker man vel i større grad dommere som virkelig kjenner rasen og da er kritikken mye mer verdifull.

Flott! Gratulerer!

Som sagt : jeg personlig har intet behov for hverken Aussie eller MAS. Men jeg ser ikke at den ene er verre enn den andre... Jeg er ikke enig i at MAS nødvendigvis er sykere. Det er faktisk ikke så sort/hvitt og enkelt. For alt vi vet har oppdrettere av MAS vært langt flinkere til å ta hensyn til helse og inavlsgraden enn de som har avlet Aussien. Det VIL komme nye raser og nye varianter av raser enten man liker det eller ikke, det betyr ikke dermed at de er dårligere.

Jepp, og det har da altså MAS også På den tiden var det ingen standard..

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første gang jeg undersøkte litt rundt om rasen minnes jeg at jeg leste at første raseklubben ble dannet i 1960 av de som ville bevare den mindre varianten som var tilpasset gjeting av sau og geit. Igjen : den større varianten ble anerkjent på 90 tallet. DET sagt synes jeg det er på tide å ta innover seg at hunders bruk ikke først og fremst er jakt og gjeting, men til familie og sportsbruk. Jeg lever i 2014 og det gjør hundene våre også. Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig på hvor stor prosentandel aussier som har blitt avlet for gjeting de siste 20-30 årene. .

Sånn er det jo med alle raser ? Noen ønsker en mindre variant av aussien. Enkelt og greit. Jeg hadde ikke valgt Puli i dag hvis det var den største varianten ( eller den mellomstore ) som ble valgt som standard. Da hadde jeg valgt en annen rase. Størrelse, bruksområde, gemytt etc er med på å avgjøre rasevalget. Jeg er helt ærlig ikke særlig fan av aussien generelt, den tiltaler meg ikke ( tror muligens det er fordi den klippes så himla mye, det ser rart ut , og jeg liker ikke gemyttet) og har personlig ikke et behov for en mindre variant. Men alle liker ikke det samme. Så lenge avlen er vettug - noe ingen av oss vet om den er - ser jeg ingen grunn til å fordømme så kraftig som man gjør her. Verden forandrer seg hele tiden. Nye raser oppstår, andre dør ut. Alt etter hva mennesker føler de har behov for. Det hadde vært veldig synd for flesteparten her inne hvis det ikke var slik, da hadde det vel omtrent bare vært bikkja mi + noen mynder som var godkjent.