Mud

Problemet er at vi ikke helt vet plutselig. Det har ikke vært snakk om det tidligere, og den har vært i familien i gud vet hvor mange år liksom. Sannsynligvis er det ikke nok dyrkbar mark.. Herregud, sånt er så mye styr. Nesten så jeg synes synd på A som har odelsrettigheter på sånn ca halve Blefjell. Håper han har vett til å holde seg til de hyttetomtene han har direkte odel på og fraskriver seg alt annet. Eiendom er bare styr.

Gaaad! A er blitt så guttegutt! Det er greit å være guttegutt, det er ikke greit å nekte å leke med jenter fordi de er jenter. Jeg fatter ikke hvor det der plutselig kom fra??? Plutselig er alle jenter teite, selv de han var bestevenner med før. Utrolig frustrerende.

Jeg blir egentlig bare mer og mer forvirret. Gården har egentlig aldri vært en odelsgård tidligere. Odelsrett har aldri vært tema. Det er uansett uaktuelt å la tanter man aldri hører noe fra og knapt kjenner kjøpe gården, da selges den ikke. Vilkårene for salg er at vi kan være her så mye vi ønsker. Det har aldri vært tema å selge gården til "fremmede". Problemet er at overtagelse er i morgen og tanten kom på banen i dag

:hug:

Men hun ble kjøpt ut av gården for 15 år siden?

Vi er litt usikre på mengden dyrkbar mark egentlig. Men siden 3 søsken arvet gården etter sine besteforeldre, 1 søsken kjøpte ut de to andre og ga den til sin sønn, så virker det litt søkt at et av de 3 søsknene nå plutselig skal kreve odel 15 år etter ? Det bør da ikke være juridisk mulig?

Det virker som det ikke går, men vi er litt dårlige på å lese sånn lovdata. Uansett skal man legge godviljen godt til for å påstå det er over 25 mål dyrkbar mark og det er bare litt over 100 mål skog. Så odelsretten er vel uansett ikke gjeldene vil jeg tro?

Hvis gården selges ut av familien? Har tanta noe hun skulle sagt da?

Tanter av gårdeiere kan ikke bruke odelsrett, sant? Selv om de kunne brukt det i forrige generasjon?

Gud så deilig det er når alle gjestene har dratt og det bare er oss igjen... Nå drar vi snart på fisketur, bare oss 4. Toddy dro med feriepasserne sine, de tviholder på han de siste ukene. Han fikk med seg en pose med Pro plan, så de kan starte forbytte.

Gratulerer med flotte resultater!

Jeg har større problemer med dåp enn med kristelig bryllup, det har noe med barns religionsfrihet å gjøre. For meg er det ganske viktig å skille religion og tradisjon, selv om det til tider er vanskelig å gjennomføre ( jul, påske etc ). Kristelig bryllup i mellom to som ikke tror på Gud skjønner jeg bare ikke noe av. Jeg synes det er underlig at man velger å starte et ekteskap ved å sverge på en Gud man ikke tror på. Jeg tror ikke på Gud, men jeg respekterer troen og jeg respekterer kirkerommet..

Bikkjedyra måtte visst sove sammen i natt, og det ble ikke hos meg. Søster og svoger er så glad i Toddy at jeg knapt får lov å ta på han, og de minner meg hele tiden på at jeg ikke får hente han hjem før 18 august. Å ikke sove på rommet dems disse siste ukene er ikke et alternativ, så da valgte de åpenbart å ta begge bikkjene inn på rommet siden de vil være sammen. Smal dobbeltseng, 2 voksne, 1 barn. Og Nico... Aiaiai. Sikkert nydelig søvnkvalitet *flir*

@2ne : nei, litt småvokting hadde jeg ikke brydd meg om, men når Nico ikke får komme inn i huset fordi det er mat på kjøkkenet setter jeg ned foten rimelig hardt De er gode busser, men de fores med god avstand og får ikke ha tyggeben en periode. Han må lære seg å senke skuldrene littegranne. Han er åpenbart vant til å måtte forsvare mat etc med nebb og klør. Han har ikke noe ressursforsvar mot mennesker da

Jeg syntes den så mistenkelig enkel ut til tross for trekkhund-logo Får kjøpe sele også da. Kommer til å la han trekke en del på vanlige turer med kidden. Da får han trimmet seg litt, og poden får en morsommere tur.

Man trenger kanskje dem for å få den stabil? Aner ikke jeg. Jeg er newbie.. Han har en rød enkel sele med merket sled dog. Han kan fortsette å bruke den selv om han ikke går i spann lengre, sant? Eller må han ha anderledes sele når han trekker alene eller med en lavere hund? Edit: selebilde

*sukk* Men det ser jo så himla enkelt ut Ante meg at det bare var tull.. Da tenker jeg det blir kickbike for oss voksne og at A kan sitte på gamlesykkelen sin med støttehjul og bli trukket av hundene i mens jeg har de i bånd. I gangtempo. Inn til videre..

Den blir vanskelig å få med seg i bilen desverre Har grublet litt og kommet frem til at A muligens kan stå foran på en kickbike hvis jeg står bak og styrer farta etc? Er det gjennomførbart tror dere? På en trygg måte? Hvor stabile er de og hvor gode bremser har de? Edit : jeg har sett flere bilder av barn og voksen sammen på kickbike, men jeg tar litt høyde for min manglende erfaring.

Jeg fant! Trazer ozzie cart! Grisedyr da. Men perfekt!

Jepp. Sambo er litt intressert og tydeligvis, så da må vi ha noe litt større plutselig uansett. Jeg tenkte først på å få litt hjelp med poden på lange turer på sommerstid ( vi har pulk), men hvis sambo har lyst til å trene de med trekk må vi tenke større. Han hadde jo elsket kickbike, men det tør jeg ikke la poden bruke

Jepp, men den er dyr. Og jeg ser liksom for meg noe kidden kan sitte i i mens jeg går bak? Den skal helst kunne brukes på mer enn 1 hund, siden pulien - i motsetning til huskyen - elsker å trekke.

Noen som kan anbefale en rimelig og trygg barmarksvogn?Ikke kickbike. Den skal brukes til barn, i rolig tempo.

De fleste veteranene her er under halvparten av alderen til "min" veteran Er det ulik veteranalder etter størrelse på utstillinger etc? Når Jonas var 8 var han mer som voksen å regne, han hadde ikke et grått hår og var i sin beste alder. Når Loke var 6 og Jonas 11 så Jonas yngre og sprekere ut.

Jeg har hatt god erfaring med Biltema sin biabed-etterligning på tidligere hunder. Billig, holdbar ( mine har ikke tygd), lett å vaske. Og hundene har elsket den. Pulien skjønner ikke konseptet hundeseng desverre. Hun har biabed og kurv med sånn myk pute i. Begge står urørt.

Søskenbarnet hans hadde adhd og det var noe helt annet enn å være aktiv. Han hadde mye frustrasjon, generell uro i kroppen og han måtte læres opp til å konsentrere seg i små doser med ting han intresserte seg for. A har alltid hatt en rå konsentrasjonsevne når det er noe han liker, men som barn flest er han ikke veldig hypp på å bruke mye tid på noe som er kjedelig. Det er derfor de avskrev adhd i barnehagen også, og konkluderte med at han bare er litt over gjennomsnittet aktiv og nysgjerrig. Jeg lurer på hvor mange barn som han som har blitt medisinert når adhd - diagnosen var på sitt mest populære. Det er bra at det blir oppdaget hos de som faktisk har det, men jeg mistenker at det er en del som har fått diagnosen bare fordi de er litt slitsomme når de ikke får utfoldet seg... Nevøen min ble "reddet" av tidlig diagnose og god hjelp ( med minimal medisinering ), men han var mer enn bare veldig aktiv.