ida

Det der tror jeg du lærer alle hundene dine. Må innrømme at Tinka er bra avlært nå, for det var da så vanskelig å huske på å invitere henne opp og da ble hun sittende på gulvet, da

Det er jo helgen før skolen begynner, så det skjer nok mye ransel- og blyantshopping

Jeg tror forresten at en psykopatalog er en som obduserer psykopater, uten at jeg har tenkt å utdype det noe nærmere

Det som er greit når man har hatt smånger, er at man har en grunnleggende inn i beinmargen barnevennlig innredning. Aldri om det står noe knuselig, dyrt eller farlig i barnehøyde her. Vaskemidler står langt inn på benken eller oppå den øverste hylla. Kaffekopper flyttes uten at man tenker over det, når småttisen nærmer seg bordet. Duker har jeg ikke brukt på mange år. Det jeg kan få litt problemer med, er den sukkerfrie trenden, men den er så lur at vi klarer det, også. Da nevøen min med sin ettåring var her, kjøpte jeg bare med en liten kurv blåbær (gadd ikke plukke), så spiste vi andre jordbær og blåbær med fløte, is og sukker, mens knøttet fikk bare bær. Han drakk vann og vi andre kaffe. Jeg hadde eplemost/juice (sånn grå og veldig god), men det fikk han ikke. Lot foreldrene styre serveringen av den lille, men tror det egentlig var litt tilfeldig at han ikke fikk eplejuice. Eller er det usunt? Den ungen er forresten smittsom, så begge mine døtre er superforelska.

Hvis den var til meg, så tenker vi nok på litt forskjellige "prater". Den praten jeg snakket om her, var veldig passe i en alder der guttene begynner å ville klå, spytt utveksles og reguleringer henger seg fast i hverandre (neida, det skjedde ikke). Der hvor du snakker om at ingen skal gjøre noe de ikke er komfortable med og at samleie er noe vakkert mellom to som er glade i hverandre og har vært det en stund. Den praten tar du med barnet når det er en gjensidig forståelse av at dette kan være aktuelt om ikke så altfor lenge. Det angår dem selv, deres kropp og respekten for kjærligheten, ikke hvordan de ble til. Jeg har jo jenter, så hvordan guttepraten(e) forgår, vet jeg ikke. Mora til en venn av Ia sa til sin sønn: "Er du så heldig å få napp, så bruk nå for all del kondom."

Tinka tisser og bæsjer der hun setter seg. Bæsjen fjerner jeg og tisset får renne nedover asfalten om hun tisser midt på fortauet. Hun er vel ikke sånn markerete av seg. Forresten skal man tisse i rister. Det er viktig og skjer før du rekker å blunke. Scilos markerer, men får da ikke pisse over alt for det. Prøver å tenke, men her går vi jo rett ut i skogen, eller på friområder med kratt og eng. Har to blomsterkrukker i inngangspartiet, men de blir ikke tisset på. Husker ikke om jeg har nektet han det, jeg. Si nei en gang, så prøver han det aldri igjen. Det er ekkelt å få kjeft. Det handler vel mest om å gidde å følge litt med på hva hunden gjør og hvor. Edit: Ser at jeg motsier meg selv fra hund til hund her, men det er jo ikke sikkert dere ser det

Jeg kan putte mine hunder på rommet, hvis besøket trenger å ha med hunder inn. Det var lurt. Unger er hjertlig velkommen. Klarer å snakke til dem også, jeg. Finne fram tegnesaker, sette på en film, holde ettåringen sånn nogenlunde unna hundene. Hunder er som magneter på småttiser som ikke er vant til hund Tror egentlig jeg liker å tenke at alle er velkomne på besøk hit, jeg. Uten så mye styr. Greiest for meg om ikke bikkja er med, men av andre grunner enn TS. Hm. Mye OT, men vi er vel egentlig ferdige med å støtte TS i at hun så klart ikke trenger å la folk ta med hunden sin til seg

Jeg liker ikke hunder på besøk, jeg heller. Eller jeg liker besøk av "våre" hunder og de gjør som de vil mens de er her. Solo er dronningen og de andre lar henne få gromplassen eller hva hun nå ønsker. Dessuten er hun poppis for hun maser så j ævli på mat, at hun alltid får litt. Da får jo alle og det er gromt, sånn helt utenom programmet. Kommer det fremmede hunder hit, syns gjerne Tinka at de kan holde seg unna henne, unna kjøkkenet og unna mulighetene for å leke støvsuger. Scilos syns de er litt skumle og jeg sitter litt på nåler. Andres hunder kan vi møte ute og på tur, men her hjemme er det ikke nødvendig å ta dem med Kall meg sær. Det med å respektere regler. Har jeg først hunder på besøk i mitt hus, gjelder mine regler. Vil du ha hunden i dekk ved din fot mens du er på besøk, uten at vi får se på den eller ta på den, kan du besøke noen andre. Jeg vil gjerne ha din hund ved siden av meg i sofaen med hodet i fanget mitt, hvis hunden din liker det. Kan du ikke besøke folk, uten å ha stålkontroll på hunden, kan du besøke noen andre enn meg. Jeg vil gjerne kunne snakke til din hund, du må gjerne snakke til min. Tinka kan godt få høre at hun kan legge av seg prinsessefaktene sine

Du skal si: "Så hyggelig at du/dere vil komme, men hunden/e er ikke velkommen". Spør de hvorfor, så kan du vel si at du ikke liker å ha hunder i ditt eget hjem. Fordi de er ekle, understimulerte, usikre, varme, vet ikke hvor de skal legge seg på et fremmed sted.

Haha, jeg husker da Ane var i en alder der "the talk" var på sin plass. Tja, sånn tolv, kanskje. Hun spurte og grov svært detaljert og bestakk meg med godteri for hvert svar (pedagogen sin det, tenker jeg ) Men da hun spurte hva oralsex var, sa jeg at noen ting skulle hun få glede seg til, uten å vite hva det var på forhånd

Historien om Adam og Eva og fikenbladet og "påbudet" om skam rundt nakenhet og forplantning, har nok bidratt til en del tull.

Denne hunden hadde ikke glefset litt, men bitt skikkelig. Hvilket "uhell" skal til før en hund tar et skikkelig jafs av magen (eller hvor som helst) til et barn? Veldig merkelig historie. Nesten litt rart at ikke eieren avlivet hunden helt av seg selv.

Hvor de vil og det vil si senga mi. Når Ia er hjemme, sover Tinka stort sett i hennes seng og når jeg er bortreist sover begge hundene i hennes seng. Det er tre hundesenger, diverse skinnfeller og et bur (Tinka sitt står nå på Ia sitt rom) de kan ligge i, men det gjør de ikke.

Ja, det passer kjempebra! Særlig hvis du melder deg som murstein og hylle/plankekjører både hit og dit Edit: Lurer på om det passer veldig godt å ha en dobbel hylle på 80x180cm bak den sofaen som har ryggen ut i rommet i stua mi, jeg ...

Å ja, det var kjempefint Nå vet jeg hvor den skal være! Åååå, alt faller på plass Tusen takk!

Der ble det litt meget, kjenner jeg. Smaker litt på den hylla under taket, men jeg trenger ingen gardintrapp, eller stige. Bare tulla. Har spisestuestol, jeg. Til å henge opp hylla, har jeg svigersønn og Bosh!

Syns det er vanskelig å møte litt perifere hundebekjente uten hunden, jeg. Det er noe kjent med det menneske, men hmmm, nei, sikkert en politiker eller noe Randi, Gunn-Heidi, Veronica Mars, Frida Frosk, her er det uendelig med muligheter

Gave kjøpt. må tenke litt på hintet...

Ja, jeg vil ha bøker oppunder taket og en sånn stige på skinne som jeg bare skyver rundt der jeg vil. Eller kanskje jeg kan stå på øverste trinn og trykke på en knapp som sender den til venstre og en annen som sender den til høyre Elektrisk stige, åååå så fint

Teipe dem fast?

Nei og nei og nei. Ta en hyggelig prat med pedagogisk leder, da vel. Det er hun som skal ta det videre med sine ansatte og da på en måte som ikke gjør samarbeidet mellom dere vanskelig. Lykke til. Modige er gutter som tør å gråte!

Som dere kanskje har fått med dere, er jeg nyforelsket i leiligheten min. Vi flyttet inn 31 mai, men så tok livet noen vendinger og ferien kom rett etter, så først nå føler jeg at jeg har tid til å komme skikkelig i orden. Blandt annet bor bøkene mine fremdeles i kasser og det vil jeg jo ikke at de skal. Jeg har sett på Billy (billig), Hemnes, Bestå, bokskap, reoler, hyller, massive, enkle, dyre, billige, brukte, nye og jeg finner ikke akkurat den jeg vil ha. Broren min fortalte at han husket at da vi var små, hadde pappa laget bokhylle selv av murstein og planker. Syns det hørtes så fint ut. Om jeg kjøper noen Lecaklosser (f.eks. 25x25x50) og noen plank (som jeg evt maler i Lady drivved, eller noe) og legger det lag på lag med 2 plank i bredden, blir det vel fint. Da kan jeg jo lage hylla akkurat så lang og høy som jeg trenger den, også. Det blir jo rimelig massivt og tungt, da. Hm. Har noen noen lure idèer?

Husker vi traff en ung dame med en vakker, men dog svært spe, husky på stasjonen på Lillehammer en gang. Selvfølgelig kom vi i snakk og jeg spurte om den ikke krevde mye mosjon. Damen svarte at den gjorde det, men hennes hund fikk tjue kilometer i uka, så den fikk mye. Eh, jeg klarte å ikke si noe, men tjue kilometer i uka, er veldig lite for alle mine hunder. Selv phalenen får da det i løpet av et par dager, eller på èn tur om vi føler for det. Så hva som er mye mosjon, kommer kanskje an på øyet som ser, eller beina som går Dette tenkte jeg mye på, da jeg hadde en brukshund selv. De årene vi jobbet masse med å bygge selvtillit og ferdigheter, begynte det jo med at hun var så gæærn at vi måtte prøve å få henne inn på noen normale spor (bokstavelig talt). Så viste det seg at hun var et arbeidsjern og elsket utfordringer. Det var bare den mentale biten som hindret oss i å satse på å bruke henne i noe hundemiljø. Men som jeg ønsket meg en brukanes brukshund. Hadde jeg lagt ned like mye arbeid i en mentalt sterk hund, kunne hun jo blitt redningshund eller konkurrert i bruks, eller hva som helst. Jeg fant også ut at det er skikkelig urettferdig mot en arbeidshund å ikke la den jobbe. Selvfølgelig elsket hun å fjolle rundt i skogen, bade og ta seg ut fysisk. Men det som bygget henne som hund, var å knekke koder, utvikle ferdigheter. Jeg tror ikke jeg trenger hundre år med brukshunderfaring for å kunne stå for min overbevisning. En brukshund skal brukes. Viser den seg å ikke være brukanes, er det jo en annen historie Logiske metaforer: Hvorfor kjøpe I-phone, hvis du bare skal bruke telefornen til å ringe med? Det funker fint, men hva er vitsen? Hvorfor kjøpe Ferrari hvis du bare kjører i byen. Kul bil og den funker fint i byen, men hva er poenget? :

Når jeg går med begge, hilser vi aldri på noen. Dette er jo ikke fordi vi er overlegne, men fordi den ene kan være i overkant ivrig for et lite nøste, sånn til han skjønner at det er en teit valp. Eventuelt lar jeg dem hilse èn og èn og Scilos må vente til han er aldeles rolig og selv da er det valpen som skal bestemme tempo og vilkårene for hilsingen. Valpepreging er ikke bare, bare Stort sett så øver vi også på å passere med fokus på meg og ikke på hundene vi møter. For å være ærlig, blir jeg litt matt av alle som som en selvfølge slepper flexien på fri rull og overlater til meg som har mine nær meg å styre møtet mellom hundene. Slike hunder hilser vi aldri på, for det er slett ingen sammenheng mellom eiernes slepphendthet og hundenes vennlighet

At det går an å være så helt og aldeles perfekt