ida

Sheltie? Å nei, korthåret. Hm. Mellompincher. Jeg kjenner bare en. Eller ei. Hun følger sin matmor og går alltid løs. Hun omgåes mine med en vennlig reserverthet og er verdens søteste. Ikke mye til erfaring, men skulle jeg hatt en mellomstor korthår, ville jeg vurdert rasen.

Så koselig å lese om disse små og store hverdagsbegivenhetene med småpikene deres

Man trenger ikke ta med alle på èn gang, vet du

Skulle jeg noen gang hatt kull her oppe i åttende etasje uten lapp, ville det for det første vært uaktuellt å gå gjennom noen fødsel (ja, tispa, ikke meg, jeg har hatt mine kull og er tatt ut av avl) uten å ha med meg aller helst Margrete som både har vært gjennom det før og har lappen og bil. Er det bare jeg som er så heldig å ha venner som jeg vet at stiller opp når som helst, hvis det er viktig? Når jeg først er inne og fabulerer om dette kullet, ville jeg tatt dem med på buss og t-bane og veterinærbesøk helt selv. Veterinæren her er nede ved t-banen og en akkurat passe lang spasertur for småttiser. Regner med at jeg hadde fått hjelp til det også, jeg. Jøss, Kommer til å tære på vennskap dette, kjenner jeg

Uff da. Hvis han er redd for å bli klappet av barna og han i vanvare blir tråkket på, er det kanskje ikke så dumt å gi ham fra dere, selv om det er trist.

Hvilket spørsmål?

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig Er det normalt å være syk, forresten?

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det. Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig. Edit: Føyde på en masse!

Jeg ser helt klart at det noen her - med rette - sier er at det er mange flinke hundeeiere som ikke har gått på kurs, eller lest en haug av bøker. Så påpeker noen andre kloke at det betyr jo ikke at det er dumt å lese bøker og gå på kurs. Innimellom her er det også påpekt at svært mange (såkalte) brukshunder lever helt utmerket som familiehunder. Er det en grei oppsummering? Det jeg lurer på er hvorfor folk som virkelig ønsker å trene systematisk mot f.eks en LP "karriere" eller bruks, skaffer seg hund av en rase som ikke er kjent for å være så lett å jobbe med mot disse målene.

Spill på Ipad Pekebok Valium (tulla) Sats på at nabopassasjerer blir forelsket, så hun kan gå litt fra arm til arm (regner med at dere skal ut og fly ) Barnemusikk med ørepropper: Spotifyliste: Bæ bæ lille lam Hjulene på bussen Lille Petter Edderkopp Hokus og Pokus, hei Filiokus (skrekkelig festlig) Hva sier den kua som går i enga?

Sannsynligvis bare en liten rift i tarmen. Så sant blodet er friskt (ikke mørkt) og bare litt, er det sikkert bare en liten rift i tarmen. Ville fastet hunden et døgn. Bare friskt vann. Gi henne Canikur eller liknende som angitt på pakningen. (Fåes via veterinær). Der vil du også få en diettplan ved magevirus. God bedring

Ja, så klart. Dette var et svar til TS, ikke noe annet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr. En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

For det første ville jeg sjekket ut om det kan være noe fysisk. Men siden du har toller og jeg er full av fordommer (ja, har hatt toller og min datter har en enda), så heller jeg mot at hun faktisk er redd. Det er jo fint at hun tyr til dere og ikke ligger og skjelver i en krok. Da er på en måte halve jobben gjort. Jeg ville latt henne komme opp i sengen, jeg da. Ikke klappe og trøste, men bekrefte at hun kan søke trygghet hos deg. Du kan jo tenke deg hvor redd man blir når man samtidig får beskjed om å "hamle opp med fiendene" aldeles alene. Ellers ville jeg ikke laget noe nummer av det. Friker hun ut over ting du kan kontrollere, som f.eks en søplesekk som blafrer i vinden, ville jeg har vært kul og gått bort og tatt på sekken. Ikke tving henne til å bli med lengre bort enn båndet tvinger henne, men du kan jo være himla glad for å få hilse på Søplesekk Skumlesen. Er sekken der på returen, skal du se at hun våger seg nærmere når du går bort for å si takk for sist. De fleste hundediller syns jeg bare man skal ignorere og la passere. Disse dumme tollerne derimot, har det jo med å klare å bygge skikkelige fobier mot de merkeligste ting, så mitt råd er å forebygge dette ved å utsette henne for det hun er redd for, men samtidig la henne stå bak deg. Du skal være hennes klippe, ikke sant. Så når du tør, så tør nok hun etterhvert, også. Bare hun ikke føler seg presset. Ja og som sagt, ville jeg ikke latt henne være alene i situasjoner du vet hun kan komme til å bli redd. Da kan hun begynne å tenke selv og det vil vi ikke. Lykke til

Så klokt svar, @JeanetteH Jeg har prøvd å tenke hva jeg syns ble så rart i denne tråden, for noe er liksom helt off. Jeg fikk min første valp i 1982 og mitt første barn i 1984. Enten er både hunder og barn blitt mye vanskeligere nå, eller så var vi mer forberedt på at omsorg tar tid. Den tiden er den beste tiden i livet Ingen av mine valper eller barn har vært destruktive monstre. Litt doruller og noen bøker har jo gått med og tiss og bæsj har blitt vasket opp, men det tar to sekunder. Barna har aldri puttet fingre i rompa på hundene, kastet seg over dem mens de sov, eller gjort andre skumle ting med dem. Mulig jeg har vært heldig, mulig noe er blitt borte i glemselens slør, men er man to, ser jeg ikke hvorfor det skal være så grusomt vanskelig å ha barn og valper samtidig. Jeg var jo alene og hadde begge gangene en to år gammel hund når barnet kom. Men hadde hunden vært en 7 - 8 måneder, hadde det også gått fint. Jeg visste ikke at unghunder var så grusomt utfordrende før jeg begynte på sonen, jeg.

11 av 15. Var sikker på at jeg hadde alle rett og vet ikke hvem jeg bomma på Edit: Jeg hadde de samme feilene som @Lola Pagola og en til, tydeligvis

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Mine unger har ikke vært bråkete. De er vokst opp med hund begge to og det har bare vært sånn. Ingen av dem har plaget hunden på noen måte, men har fått inn med morsmelken hvordan man ter seg rundt dyr. De har heller ikke løpt etter duer i byen. Stakkars fuglene blir jo redde. Nå hadde jeg hund(er) før barn, så jeg skal ikke påberope meg noen erfaring i å ha valp og baby samtidig, men har man hage og en mann som kan ta sin del av både unger og bikkjer, ser jeg ikke helt problemet, jeg.

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her sier fra helst litt før det er nødvendig. I dag har hun vel vist tenner og kanskje luftglefset litt til Nix (Margretes schæfer) en femogtredve ganger på tur. Eller femten. Hvem teller. Nix vil leke og Tinka vil ikke. Nix har litt tungt for det (altså å godta at Tinka ikke vil leke) og Tinka er veldig flink til å si fra. Likevel er de kjempekompiser og Nix ville aldri tatt Tinka på noen måte, selv om hun kan. Normale hunder dreper da ikke hverandre (snakker ikke om polarhunder i jaktmodus og sånne særegenheter nå, altså) Glemte poenget En liten hund som bråker mot en stor, trenger ikke nødvendisgvis å være uoppdragen. Den passer rett og slett på den lille kroppen sin. Jeg er helt enig i at det er vårt ansvar å skåne de små fra å bli kvestet av store om det er i lek eller alvor. Men de små må også få lov til å sette grenser, uten at den store angriper. Det er skikkelig urettferdig og en normal hund er ikke urettferdig.

Slike historier er så triste og jeg mener fremdeles at en stor hund ikke skal angripe en liten hund bare fordi den kan. Den skal heller ikke svare en liten nebbete hund, men gå unna. Vel, denne saken ser jo ut til å bli håndtert etter beste evne, selv om det er ufattelig trist.

Man må ikke storhandle for å spise sunt, da Så lenge man har poteter, gulrøtter og løk, kan man jo supplere med det andre. Grunnen til at det er dyrt å gå ofte i butikken, er jo at man kjøper med seg en masse tullball man ikke hadde visst at man trengte, hvis man ikke var på butikken. La det være og kjøp bare det du skal ha, så går det bra. Poenget er at sunn mat ikke trenger å være dyrt

Her i huset er det den minste hunden som springer mest løs. Hun er ikke så kjempemodig, så hun holder seg unna hunder som i hennes hode muligens kan komme til å være skumle. Men jeg lar meg ikke diktere av noe fryktdiktatur, så jeg mener at ingen hunder skal drepe en annen hund, eller bite i det hele tatt, bare fordi den kommer bort. På den annen side mener jeg at hunder skal holdes under kontroll slik at alle møter bli bestemt av menneskene (les: meg, for stort sett syns jo folk at alle hunder skal hilse på hverandre hele tiden og det syns ikke jeg).

Jeg er fobisk redd for å bli tjukk, uten at jeg har noen form for spiseforstyrrelse Jeg blir fort brun om sommeren og har bikiniskille hele året Jeg liker ikke bøker og filmer som har lagt handlingen til båt eller fly. Båt i regnvær er det aller værste. Jeg syns det første året med barn, er det aller beste

Jeg tror vi stapper i oss mye drit, fordi det er lett tilgjengelig og av en eller annen grunn det vi forbinder med kos og godt. Men billig er det ikke. Og det er så mye mat som både er enkel, billig, sunn og smaker så utrolig mye bedre! Min yndlingslunsj for dagen: 2 knekkebrød (grov Husmann koster ca 10 kroner for en dobbeltpakke) med leverpostei og agurkmix. Dessert: Et knekkbrød til med brunost og en appelsin. Drikke: Vann eller melk og kaffe. Middag: Del opp poteter, søtpotet (veldig godt) og gulrot. Krydre lett, steke i ildfastform med ca 1 ss olje ved 200 grader i en halvtime. Kjøp kjøtt og fisk når det er på tilbud (eller i Sverige) og ha i fryseren. I dag tror jeg jeg steker opp noen fiskepinner jeg har i en panne, eller så legger jeg en kyllingfilèt sammen med grønnsakene og steker alt samtidig. Broccolibuketter legges på de siste minuttene. Super middag og veldig godt. Bruker ikke saus. Jeg er veldig glad i godteri, men hvis jeg spiser meg mett på det som er bra for meg, har jeg ikke dårlig samvittighet når jeg tar en stripe sjokolade etterpå En ting til. Går du en skikkelig tur hver dag, er det mer enn nok mosjon. Pass på å gå deg litt svett et par ganger og hold deg varm hele turen. Jeg tror alt dette treningsmaset tar motet fra mange av oss. Det er jo teit, når vi har verdens beste motivasjonsfaktor liggende rett ved oss hele tiden Gadd ikke lete etter gammel tråd, så da lagde jeg ny

Måtte jo strikke en lue til jakka. Nå er de vasket og skal presses. Da forsvinner bulkene og alt ser litt penere ut Sånn hjelmlue var kjempelett