Det er forskjell på bjeffing og bjeffing. Når mine hunder velger å gå bak meg (om de har bjeffet først, eller ikke), lar jeg dem gjøre det og da får heller ingen følge etter, klappe, forholde seg til dem. Heller ikke andre hunder. Når hundene mine viser meg den tillitten at jeg kan beskytte dem, så gjør jeg det. Det kan være kosedamer som vil dille med hun som ikke liker fremmede, eller en bråkete hund som Scilos velger å la meg møte først.
Tullebjeffing på lyder ute, stopper jeg med et: "Ti stille", jeg. Ikke det at det alltid hjelper, men det er ikke så mye å bjeffe på her ute at det bjeffes daglig, en gang.
Hundene får heller ikke "overfalle" gjester, rørleggere, eller andre enn oss. De skal være på stua til de får lov til å hilse. Iallfall Fibi. Fremmede får igrunnen beskjed om å overse henne til hun kommer bort for å hilse, også. Når hun først har godtatt noen, liker hun dem for alltid. Hun er grei sånn.
Usj, det jeg prøver å si er at det er lov å be bikkja si holde kjeft og det litt strengt. Hva hensikten med å isolere den når den bjeffer er, ser jeg ikke helt.