ida

Haha Bedlington er jo alltid i bakhodet. Har igrunnen avtalt med "vår" oppdretter at hun skal si fra til mg om det dukker opp en litt for liten tispe sånn om noen år Pelsstell er koselig, det. Ja, disse små, hvite moppene du ikke ser foran og bak på, som står oppå bordet fra de kommer på utstillinger og blir grooma, er litt utenfor det jeg finner hensiktsmessig. Papillon/phalene er selvfølgelig også aktuelt. Nå ligger drømmephalenen i armkroken min og sover og da kan jo jeg titte etter andre raser så lenge

Bestkompisen til Scilos er Oscar, en bitteliten JRT-gutt på et par år. Jeg tenker meg en tispe på under ti kilo som enten kan gå pent i bånd, eller er opplæringsdyktig Scilos er igrunnen glad i alle som er mindre enn seg. Tinka er jo dama hans, men hun er ikke en typisk phalene, da. Ikke gneldrer hun og hun er proppfull av seg selv fordi hun fortjener det Dessuten veier hun 6 slanke kilo.

Tja, nå viser det seg at jeg har osteoporose i ryggen. Et par virvler er rimelig herpa. Detter jeg på rompa, vil jeg sannsynligvis brekke ryggen og det er visst en lang og smertefull vei tilbake til normal fungering. Fordelen er jo at det sunneste jeg kan gjøre, er å gå i ulendt terreng og det gjør jeg jo. Det som ikke er så bra, er å ha en hund med uforutsigbare utfall og generelle galskaptendenser. Vi er vel igrunnen enige om at Fibi skal få slippe før frosten og holka kommer. Eller det er jo jeg som får slippe, da. Hun er ikke omplasseringsvennlig og har vel igrunnen levd åtte år på overtid. Vet ikke helt om jeg klarer å ta livet av en fysisk frisk hund, så det er fint med litt støtte på den avgjørelsen. Da sitter jeg igjen med Scilos og han er nok ikke så flink til å være enehund. Jeg er ikke så flink til å være enehundeier lenger, heller. Foreløpig passer jeg jo Tinka i perioder, men det kan jeg jo ikke basere meg på at vil vare. I løpet av våren planlegger vi å flytte tilbake til byen. Tveita, Teisen, Ensjø, Hovin eller der omkring. Nær jobb og turområder. Det er ikke noe for Fibi å bo innpå andre folk eller hunder, så hun ville uansett ikke blitt med oss tilbake til byen. Jeg har en helse som tilsier at det er lurt å bo nærmere jobb og butikker. Ia har teateret og det er jo fint om hun kan bo hjemme og kan flytte hjemmefra når det er naturlig og ikke fordi hun må. Er det en passe liten hund som egner seg til å bo i "drabantbymiljø" og som passer inn i vårt hundeliv forøvrig?

Så gøy

Dette virker jo som en fantastisk, herlig hund

Så flott! Får vi historien?

Så spennende

Krysser fingrene for at hun blir funnet like hel.

Dere, ass Jeg fikk barn nummer 2 fordi det blidde slik, jeg :angel: Tror jeg får bikkjer og unger på omtrent samme måte. Lite planlagt og gjennomtenkt, men i det øyeblikket det er virkelig, hører de bare til. Jeg tror aldri det har falt meg inn at det har vært tidkrevende eller slitsomt å ha barn. Det er jo de som er livet. Korps, loppemarkeder, dugnader, kunstløptrening, foreldremøter, fotballkamper, barneselskap, overnattingsgjester, sykdom, sykehus, bekymringer. Bevares, man blir jo sliten av mye rundt det å ha barn, men det er jo en god slitenhet, det er jo livet Edit:Fikk jeg fram at jeg har to barn, fordi at da de meldte fra at de var i magen, var de mer enn velkomne. Jeg ville det fordi det beste i verden er babylykken og jeg ville så gjerne oppleve det igjen. Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også Jeg er nok en superegoist som fikk barn for min egen del, uten å filosofere så mye over det. Hvor mange barn andre har, er da ikke noe jeg gidder å synse noe om, så lenge det er slik de vil ha det. Edit 3: Siden ingen stopper meg ....

Kan jeg spørre hvor det ble av Kalas? (Joda, det er så riktig tråd, så)

Den nye selskapshunden, toller, Vanlig selskapshund: Tollerselskapshund:

Du kunne jo lånt Tinka eller Scilos sine, for vi trenger jo ikke dekken på dem nå, men du er nå ufyselig langt vekk.

Jeg er så gammel at jeg husker da cockere, dobber, pudler, rottis, boxere etc hadde kuperte haler. Da forbudet kom, ble alle veldig rare en stund, men så ble jo det normalen. Kanskje hengeører skulle bli den nye normalen på schæfere, også? Nei, gidder ikke bry meg. Diskuter i fred, dere

Da har vi enda en ting til felles

Weimaranener er en estetisk nytelse Flaten høres også veldig passe ut, syns jeg

Jeg likte Frøken veldig godt, også Vi er sånn passe hurpete begge to

Hm. Nå er det vel ikke hva vi syns er teit, men hva bikkja syns er teit som er viktig. Jeg stemmer for å overse usikre hunder. Drittbikkja her tror at de som strekker ut armen (hvorfor strekker folk ut en arm når de møter en hund?), gjør det for at hun skal smake på den, Hun får ikke lov til det, men altså, den armen som spretter ut som en stålfjær, er teit i min hundeverden. Det beste er å gå i en liten bue utenom. Den kan være rimelig umerkelig, men hunden oppfatter at du går utenom og er fornøyd. Hun fikser ikke påtvungne sosiale arrangement og liker at andre viser at de også kan stå over. Jeg derimot elsker å hilse på alt av hunder, men kan holde meg i skinnet. Man er da sivilisert. Stort sett.

Jeg har vært observatør på kurs hos Maren. Jeg hadde ikke med egen hund, men så på de andre ekvipasjene og kunne spørre om ting i pausen og slikt. En lur måte å kurses når man har en hund man kjenner rimelig godt, slik at man kan trekke paralleller til egen trening via det man observerer.

Mener du art, kanskje?

Han får sikkert komme mer på banen når de begynner å sprette rundt og være irriterende Så herlig at han er som han er

De er så fantastisk vakre Hvordan takler Asti onkelrollen om dagen?

Jeg anbefaler deg å lage en egen tråd, der du forteller om dere, hunden, hva som er problemet, hva dere har prøvd etc

Åååå, jeg blir helt rørt. Fortell mer!

Så synd at du ser det slik. Så synd at du ikke mestrer å diskutere sivilisert. Du troller rundt i flere tråder og gjør det utrivelig. Ja, har man ikke kunnskap, må man vel finne på noe.

En allergisk reaksjon gir gjerne en inflamasjon -betennelsesreaksjon- (både lokalt som hevelse, varme, rødme og som feber) og en fordøyelsesreaksjon med oppkast og diarè. Dette burde en veterinær vite bedre enn en vanlig mamma og middels engasjert hundeeier. Bikkja kunne fått en prednisolontablett, litt pro-kolin og en ekstra skål vann helt gratis av meg, med beskjed om å ta det med ro til den var bedre om en dag eller to. Edit: Jeg glemte at kunnskap defineres som skryt i denne tråden. Bevares.