Heidihj

Det har jeg aldri hørt, og det stemmer ihvertfall ikke på noen av de hundene jeg kjenner og har møtt (og det begynner å bli endel). Tispene mine markerer og, og det er ikke uvanlig for malamutetisper.

De to siste valpene mine har det vært oppdretter som har foreslått ut i fra mitt ønske og oppdretters ønske. Jeg har begge gangene vært den eneste som skulle kjøpe tispe "utenfra" (oppdretter og hannhundeier beholdt selv), men har begge gangene hatt dialog med de andre om hvilke valp jeg foretrekker. Når det gjelder hårlag er langhåret utelukket, halvlangt er heller ikke noe jeg vil ha. Det har oppdretter tatt hensyn til. Farge er sekundert, men svart har aldri vært så veldig interessant heller. Oppdretter har begge gangene gitt meg den de syns har vært mest lovende, til tross for at de selv skulle beholde tispe. Jeg liker å få komme med innspill, men hører på det oppdretter forteller om valpenes personlighet og hva de tenker om deres potensiale og utvikling.

Og du er sikker på det ikke er noen låsninger eller vondter noe sted? Syns det høres rart ut hun skal være så aktiv, men ikke ville være med på noe annet enn rolig tempo. For meg høres dette ut som en hund som må begrense seg selv pga vondter altså. Min ene hadde samme atferd som du beskriver (men det kom plutselig). La seg ned, peip, ga full pinne før hun begynte å henge bak på ski/sykkel/jogging. Etter en tur til kiropraktor fant de tre låsninger som ikke var mulig for meg å få reaksjon på når jeg sjekka ryggen selv.

De er så fine!

Kom akkurat fra legen nå. MR viste at korsbåndet er uskadd!! Leddbånet på insiden er røket, men det trenger jeg ikke operasjon for. Så da er jeg klar igjen om få måneder! Er så glad og letta!

Jeg har hatt en retriever som voktet faktisk. Hun vil jeg anser som litt krevende i enkelte situasjoner nettopp pga av det. Hun passet hagen, greit nok. Det gjør malamutene til en viss grad og, men hun hadde full kontroll på hvilke folk som fikk komme inn i huset og hvilke folk som fikk komme mot meg på tur. Kom det uvedkommende på døra tilta hun. Spesielt om natta. Det var en periode det var mye innbrudd i boligområdet vi bodde. Samtlige naboer rundt oss hadde fått besøk om natta, men vi slapp. Retrieveren vekte oss et par ganger i denne perioden med noen illsinte og varslede brøl mot døra, og da stod det faktisk folk utenfor som prøvde å komme inn. De forsvant fort.. Hadde flere episoder der hun virkelig knurra og var klar til å forsvare meg da vi var ute alene på kvelden. Fulle folk og narkomane kunne ikke finne på å ta kontakt med oss. Da stod hun klar. Og hun hadde gått på. Garantert. Hjemme så var det helt greit med fremmede, men noen reagerte hun på. Og jeg er rimelig sikker på at det var folk jeg i utgangspunktet ikke ville ha noe med å gjøre. For hun var en sabla god menneskekjenner. Naboen vår var en sær type. En fyr som Elwira ikke slapp inn overhodet. En gang hadde han tatt inn posten, og skulle bare åpne døra vår for å legge den inn i gangen. Da var det bare flaks at jeg tilfeldigvis var rett i nærheten av bikkja. Disse egenskapene var stort sett pes, men jeg følte meg trygg. Hadde et par veldig ekle hendelser i skogen der menn oppsøkte teltet mitt, og de kom ikke ikke langt. Elwira lå og knurra og viste tenner ved siden av meg hele kvelden og natta. Utrolig ekle opplevelser, men hun passa på! Godt på. Det hadde ikke malamutene gjort.. Den delen savner jeg litt faktisk.

Nei. Er det veldig glatt har man jo ingen kontroll. En grunn til at jeg knakk halebeinet på glatta for et par år siden (ja, jeg er ulykkesfugl, men malamutekrefter og huskykrefter kan ikke sammenliknes! haha) Fint han syns det er gøy da! Det er jo ingenting som er bedre enn det!

Men kan du ikke holde igjen båndet det du kan med hendene mens du ploger? Da får jeg stoppa to spinne gale malamuter. Det er den eneste måten å holde igjen galskapen her de første kilometerne. Tipper du får en teknikk på det etterhvert Mine jobber også mer når det blir tungt (det er jo det de er avlet til), men får ganske grei kontroll likevel.

BOB og BOS Alaskan malamute. Så gjennom rasebedømmelsen og kikka litt på bilder. Ikke min type hunder

Jeg har faktisk en offroad-rullestol som jeg har fått brukt Samma stolen som jeg har hatt med funksjonshemmede i fjellet tidligere. Heldige meg som har en snill samboer og gode kamerater som hjelper meg rundt i marka med den. Fått et par mil sånn denne uka. Haha! Bikkjene drar samboer som drar meg, så det funker veldig fint! (På bildet hadde vi ikke fått tak i trekkselene enda. Da måtte voffene bare gå rolig med) Jeg har en slede som jeg kanskje kan bruke etterhvert om snøen holder. Tror det er mer realistisk at sykkel blir redninga vår etterhvert da. Det blir ihvertfall bra!

Dette argumentet hører jeg hele tiden fra sh folk som ikke syns det er nødvendig med helsetester. Jeg er ikke helt enig. På malamute er heldigvis HD røntgen et krav før paring. Jeg kjenner til et par med svak grad av HD som går lange løp, og de har ingen problemer. Hadde ikke disse hundene blitt røntga så hadde de mest sannsynlig blitt ansett som friske og gått i avl (noe de såklart ikke gjør nå, selv om de er veldig gode). Det blir også brukt relativt unge hunder i avl (2-3 åringer), og her trenger ikke skavanker å komme frem enda selv om de kjøres mye. Greit nok at sh ikke har problemer med ditt og datt, men å si at løpsfolket har "helsetesta" hundene på løp blir ikke riktig. Jeg har selv trent aher som har trent og gått lange løp, det er endel sykdom og plager som kommer frem på disse etterhvert også.. Noe mer fokus på helse hadde absolutt vært veldig positivt for denne hundetypen.

Her blir det minimum 3-4 mnd opptrening og skinne tror jeg Ikke noe særlig med aktive hunder.. Jeg blir ekstremt fort rastløs selv, så ikke akkurat drømmesituasjon for noen. Håper å slippe krykkene om noen uker! (dette er om korsbåndet ikke er av. Er det av snakker vi 12 mnd opptrening, men det orker jeg ikke tenke på!..) Tusen takk! Får vite utfallet på mandag. Fy som jeg håper det bare er leddbåndet som har gått!

Alaskan malamute, siberian husky, grønlandshund, polar alaskan husky Er så heldig at dette er hunder som passer godt hos meg.

Her har muttekreftene gjort at vår vintersesong er over Etter et uhell da vi var på fjellet for å trene sist helg endte jeg på sykehuset.. Det ene leddbåndet i kneet har røket, og jeg venter fremdeles på svar på om korsbåndet er helt av eller delvis av.. Utrolig kjedelig når jeg hadde hunder i god form og flere trekkhundprøver og et par løp foran oss denne sesongen Nå er fokuset på å trene meg opp igjen, og jeg er heldigvis så heldig at jeg har folk som hjelper meg å ture hundene. Utrolig, utrolig surt!

Alle mine valper har sitti på fanget mitt Men det har vært maks 2 timer å kjøre, og jeg har såklart hatt sjåfør.

Trekkseler, baggen hoftebelte, Togo kløven til Mayah og MR-kobbel. Polaris nordisk slede og sykkelen gjør også hverdagen mye enklere for oss

Så forferdelig trist

Mener ikke at en mutt og en hollender kan sammenliknes, de er totalt ulike hunder men at malamuten er en rase som går under "aktiv rase" mener jeg absolutt. Men de skal ha en god av og på knapp. Mine har det til vanlig, men ikke når det blir flere roligere dager på rad. De bor både inne og ute.

Må kommentere her. Vi har utrolig forskjellige malamuter! Mine piper, går rundt urolige, uler og maser om de ikke får det de skal. Mer enn en dag med ro er slitsomt for oss og naboene. Nå har jeg en svært aktiv malamute, og en som veldig gjerne henger seg på det. De jeg kjenner som bruker malamutene sine mye, opplever jeg som like krevende og masete om det blir lang tid med ro. Det går nok mye på linjer Jeg foretrekker helt klart linjene med futt. Det er det det blir her fremover. Må legge tid noe mer: min ene er ekstra slitsom på rolige dager fordi hun spretter opp for action med det samme jeg reiser meg. Har jobba veldig med "legg deg" for at det skal være greit å ha henne inne for å slappe av. Hun får forventninger bare jeg ser bort på henne.. Ute i hundegården er det full ståhei om jeg går mot boden med seler og bånd. Hun er nå 3 år, og vi jobber daglig med ro og at hun ikke skal bråke når hun tror noe er på gang. Men hun er en utrolig kul hund!

Alaskan malamute: De har mye energi og gir seg ikke. Utømmelige og utrolig flinke på å spare på kreftene samtidig. Mine blir rastløse og utålmodige av rolige dager. De krever fysisk aktivitet og trening. Det holder ikke å gi de hodebry, der blir de lei før de blir slitne. Deres aktivitetsnivå, styrke og utholdenhet passer meg perfekt. Elsker å være ute med de og finne på ulike aktiviteter og trening. Den ultimate turkameraten og treningskompisen. Malamuten har kommet for å bli hos oss. Vi planlegger flere etterhvert Det slitsomme er at de krever mye selv om man er syk eller skade. De blir fort utålmodige og slitsomme å ha med å gjøre. Den største ulempen er at de er for sterke og krevende til at folk flest vil passe de. Ihvertfall to av gangen.

Har du prøvd å droppe godbiter? Mange hunder står og går mye finere i ringen uten godbiter. Jeg har slutta helt med det i ringen

Hjelper det ikke å stå og godsnakke med han? Halen på mine detter ned om de syns det er kjedelig, men om jeg står og godsnakker med de kommer den opp igjen og de begynner å logre veldig vanlig i malamuteringen. Dra på ringtrening med lokalgruppa di i klubben. De har sikkert tips å komme med

Om du er interessert i å eie en arbeidshund som er avla for trekk og store mengder fysisk mosjon er det da bare å skaffe seg en sh. Man bør like pakka man får i rasen(e). Som frilufts- og hobbytrekkhund er de jo supre, men jeg syns man må kunne bevise litt egenskaper om man skal avle. Man kjøper ikke en polar trekkhundrase om man ikke ønsker å ha en hun som er avlet for hardt arbeid i polare strøk, på samme måte som man ikke kjøper en setter om man ikke er interessert i en hund som er avla for fuglejakt. Dette er hunder som bør få brukt seg fysisk, og helst få gått endel i trekksele. Når folk som ikke er interessert i å gi bikkjene det de skal ha, og ikke er interessert i pakka som rasen har, da fins det andre raser. Jeg bryr meg ikke om folk går på utstilling i tillegg, så lenge bikkja får brukt seg og blir trent. Om det blir krav i forhold til langdistanse har man nok skutt seg selv i foten. Rasene våre trenger en god variasjon av aktive eiere. En god enspanntest men distanse, tid og vekt burde ikke vært så vanskelig å få til på sh? Da får man luka ut de udugelige hundene ihvertfall (av mine to er det kun en som klarer dette kravet). De fleste har ikke interesse eller mulighet til å ha en kennel å teste hundene i LD.

Det tror jeg ikke er det folk mener. Det er flere som både stiller og kjører løp. Dommerne har preferanser som på alle andre raser. Noen dommere foretrekker atletiske løpshunder (som følger standarden), og noen foretrekker grovere showhunder som ikke likner like mye på løpshunder. Den flotteste og godeste siberianen jeg veit om (som jeg ønsker valp etter selv) er både NUCH og gjør det veldig bra på lengre løp. Knallflott hund! Jeg er veldig glad malamuteklubben tar tak i dette før rasen blir veldig delt her til lands. Utrolig trist å se hvordan tilstanden er i forhold til arbeidsegenskaper og polare trekk andre steder i verden (også endel i Skandinavia).. Fra 2017 blir det brukskrav for NUCH. Man kan fint oppfylle kravet med ski, pulk og en hund om du har en hund som kan arbeide godt nok.

For å komme med et konkret eksempel på dette med noen showsiberians. Da jeg stilte ut min ene malamute for et par år siden kom en kjent huskyoppdretter (show) bort til meg og lurte på hvilke klasse jeg skulle stille min siberian i. Han hadde ikke sett oss før. Hun er stor, kraftig med malamutehale. Ligner overhode ikke på en siberian. Oppdretter hadde hunder som kunne minne om min egen i kropp, pels og hale (bare mer kortbeinte og mindre). Da er det virkelig noe galt..