Pringlen

Ja, det var sånn med min, og har fått det fortalt i ettertid også, at smertene er verst når forkalkningene øker. Da dannes det gjerne betennelsesreaksjoner i forbindelse med dette også. Min gikk på metacam i de periodene det var verst, men så ble det mye bedre etterhvert. Har *bank i bordet* ikke brukt smertestillende eller noe annet på flere år.... Hun var nok mest halt etter hvile, hvis hun hadde vært i aktivitet før hvilen... Men ja, høres ganske likt ut.

Med din hund nr. xxx i rekka? Hvorfor det?

Tjukke??? De har jo ikke mage, jo Skjønner nesten ikke at det kan være valper inni der...

Jeg skal ikke uttale meg om disse smertestillende greiene, for det kan jeg ikke nok om. Men jeg har en hund med sterk AA. Dvs. hun ble røntget til D som et åring. Som to år gml. begynte hun å halte kraftig, og ble røntget på nytt. Det var store forandringer, og forkalkninger fra a til å. Dyrlegen anbefalte å legge ned alt av LP og annen trening (kl 3 som sto for tur) og mente bikkja ville ha max et år igjen med en normal livskvalitet. Det er seks år siden.... Vell pensjonerte jeg dyret fra trening med fart, hopp og bråstopp. Men hun har levd et normalt, men rolig liv. Slik det ser ut med forkalkningene, var det litt vondt og stivt i perioder rett etter at det utviklet seg. Så har det roet seg betraktelig etterhvert.

Jeg synes, som en del andre her, at en hund ikke behøver å være "mye hund" selv om den er slitsom, uoppdragen, stressa, ute av kontroll osv. Mye hund, er for meg hunder med høye drifter og høy intensitet, og som mener alvor i det de gjør (men det betyr ikke at de ikke kan ha av/på knapp, være behagelige å ha i hus osv.) Tysk jaktterrier er det første jeg tenker på med "mye hund"

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-) Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Ser veldig lovende ut, ja

Tenker det siste, jeg

Har jeg ingen formening om, men de jeg vet om som bruker det er veldig fornøyde. Og så må det jo være mye bedre å selv styre hva man driver med, i stede for å betale masse penger for et opplegg man neppe har noe særlig utbytte av?

Høres mye mer fornuftig ut

Det er vel derfor de praaaater så masse i serien Bla bla bla, liksom. Og det hos kartakterer som egentlig ikke sier stort Men det må de jo strengt tatt, skal man skjønne hva som skjer...

Ja, ok... Løs gårdshund MED masse mosjon da, kanskje Finnes sikkert et slikt hjem et sted, men da må dere jo finne det...

Høres jo ut som en hund som ville kunne fungere fint som en løs gårdshund, hvor det ikke blir krevd noe spesielt av ham?

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også Og det gjelder ikke bare 20 åringene..... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene... MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine

Det jeg er minst fornøyd med fra V&H er sprint og valpefôret. Har for meg at det skyldes at det er mindre fett i de typene. Så her går det i Eksklusiv, 25 og 33. Mest av den første, og noe av de andre typene. Også til valper, fra 3 ukers alder...

Altså, litt todelt.... Folk kan med fordel skille snørr og barter. Og ikke ta av når de observerer bagateller.. Men på den andre siden er det flott at folk reagerer når de ser noe de ikke synes ser greit ut. En kombinasjon ville være bra, tenker jeg Jeg har fått kjeft en gang (som jeg kan huske) Da en person syntes det så grusomt ut å løfte et valpedyr i nakkeskinnet (det er "håndtak" på rasen min) Og jeg fikk en lekse om at bikkja trodde jeg ville drepe den osv.. Kunne ikke stort annet enn å le, da! Og det gikk ikke veeeldig inn på meg

Altså; Münsterlander er en kontinental stående fuglehund. Dvs. en jakthund med mye skarphet og byttebevissthet i tillegg til sine stående egenskaper. En Eng.Cocker var en gang en støtende spaniel. De skal jobbe tett ved fører, og ikke finne på ting på egenhånd. Disse egenskapene mot jakt er i hovedsak bevart i Working varianten. Hos de utst./selskapsavlede Cockerene blir det kun avlet på at de skal være hyggelige (helst) og fungerende familiehunder. De Cockerene jeg har kjent har vært glade og trivelige, men svært behagelige å ha i hus.

Totalt OT; men House Martell må jo bli tema for neste valpekull, de har jo så kule navn Oberyn, Quentyn, Trystane, Tyene, Obara - osv...

Ang. pels; Cockeren røyter jo. Men pelsen er ikke uoverkommelig. Vår bodde jo i et hjem hvor pels var et ikke-tema Så han ble klippet med svært ujevne mellomrom, og ble stelt lite ellers (og så deretter ut) De Cockerene jeg har kjent har vært veldig opptatt av eier/fører/familie, og med null jakt. Men det er sikkert variasjoner her altså... red; du kan på INGEN måte sammenligne Münsterlander med utst.Cocker

Nei, desværre... Det er "brukskrav" men når man kan velge mellom jakt og blodspor (som en blind og lam høne kan dra seg igjennom) så er liksom poenget borte Men jo da, sånn nogelunde (helst mer) må jo bikkja se ut for å plukke cert. Oppdretter man hunder for at de skal se pene ut, er jo det også en forutsetning

Jeg tenker på noen cert og kanskje et championat. Jeg har tatt fram ganske mange av både utst. og jaktchampioner, og for min del er det liten tvil om hva som er lavterskel. Og ikke minst er det mye lettere å ha flere rene utst. hunder kontra jakthunder som skal holdes i bruk. Nå vet jeg fint lite om Belgeravlen Men på Strihåret Dachs er det flest av jakthunder og jakthundoppdrettere i Norden. De som driver ren eksteriøravl av disse driver jevnt over i større skala enn noen jakthundoppdretter. Rett og slett fordi avlshundene er "fort gjort" å gjøre ferdig premierte, og da har man kjapt flere avlshunder. (feks har vi akkurat nå 6 strihår i hus, og kun 1 som er aktuell å ha kull på, som er ferdig premiert - og ikke pensjonert... Derimot har vi gitt bort flere høyt utst. premierte hunder som ikke har vært bra nok på jakt, men som en eksteriøroppdr. ikke ville nølt med å sette i avl)

He he, nei det er vel nok av dem som tror at alle hunder skal "være venner" med alt de måtte møte langs veien. Men det er jo bare å ta en titt rundt diverse raseringer, så er det jo ikke heeelt sånn verden er

Hvis det er Eng.Cocker du egentlig vil ha, så er det vel ingenting som tilsier at du ikke kan ha det? Dagens utstillings og selskapsavlede hunder har ingenting med jakthund å gjøre - ikke mer enn noen annen selskapsrase, i hvert fall For jeg regner ikke med det er Working-varianten du tenker på? Eneste (og det er jo en viktig bit) aberet med Cocker er at det er veldig varierende mentalitet (men det er det da på alle selskapsraser) Men sjekker du den delen litt hos foreldre og linjer, har du gode muligheter for å få den supertrivelige hunden du ønsker deg. Vokste selv opp med en Eng.Cocker, og det var den perfekte familiehund, som så det som sin store oppgave i livet at hele familien skulle ha det bra (og helst være samlet, vi fikk ikke lov til å gå mer enn 20 meter unna hverandre på tur, og helst ikke svømme for langt ut når vi badet ) Han gikk selvfølgelig løs ute, og stakk aldri av. På tur bar han båndet sitt selv. Og om kvelden fungerte han som hodepute

DET er helt riktig Men det er vanvittig mye enklere å kjøre fram en hund på utstilling enn på jakt (og sikkert bruks) Du kan også kjøre fram mange fler hunder samtidig. Dermed ender eksteriøroppdretterene gjerne opp med fler avlshunder i drift, og dertil flere kull, enn en jakthundoppdretter. Dette er i hvertfall veldig tydelig på min rase....

Muligens OT, men jeg synes det er litt interessant... Er dette da en rase som bør regnes som "samkjønnsagressiv" ? Slik du beskriver dem først i innlegget, er slik jeg oppfatter de fleste raser, med noen hederlige unntak (Labrador, Støvere mfl. Selv om det sikkert finnes duster i de rasene også) Når jeg tenker "samkjønnsagressiv" rase, så tenker jeg på raser hvor de fleste hanner er grinete på andre hanner, og storparten av tispene tilsvarende. Feks Canario, Staff og Rottis...