Pringlen

Om de så blir jaget av støver en hel dag, så tipper de ikke over - om det da ikke er mye snø og tøffe forhold (nei, støvere har ikke lov å jage rådyr, men det skjer. Og før i tiden var det faktisk helt vanlig å jakte rådyr med langbeinte bikkjer. Langbeinte kortdrivere er helt vanlig å jakte rådyr med i Sverige. Det går FORT, og de jager ikke alltid så kort som de skal. Men rådyra detter ikke om for det, altså! )

En del tisper synkroniserer løpetidene, men ikke alle. Her løper de i to-tre grupper. Inndelt i hvem som fungerer best sammen, faktisk. Unghundene har ikke nødvendigvis fått første løp i forbindelse med at noen voksen løper. Noen ganger er det faktisk motsatt (at en unghund begynner)

Nei, de ligger ikke lenger å trykker. Det er førsteslåtten på høy som tar rådyrkalver (den er i juni) Det er lov å trene rådyrhunder i terreng man har tilgang på fra båndtvangen er slutt. Mulig det er flåsete. Men man bruker gjerne utrykket "å trimme". Om det er rådyr, rev eller hare som skall jages. For å si det sånn; om en kortbeint drivende får opp et blindt rådyr, så blir nok ikke resultatet noe penere på film. Men det forkorter jo dyrets lidelse...

Som dere ser på filmen, så er ikke kalvene små nå nei.. De er født på våren, og har bra størrelse nå. De ligger ikke lenger og trykker som når de var nyfødte. Men er raske, sterke dyr, som tåler litt trim. Og i morgen er det lov til å trimme dem Riktignok med hunder under 40 cm, men dog... Helt klart bedre for dette dyret å bli avlivet. Sånn sett flaks at bikkjene fant det Har opplevd en gang at ene bikkja dro ned et dyr i et drev. Ja de skriker fælt, nei - det er ikke hyggelig. Men enormt mye bedre enn at det skulle gå videre med en stygg skade i bogen, og kroppen full av betennelser!

Selvsagt ikke. Dette dyret var garantert ikke som det skulle i utgangspunktet. Ellers får ikke hunder (mulig med unntak av mynder) fatt i det. Nå har jeg sett min andel rådyrdrev. Også av hunder som ikke har lov å jage rådyr. Selv ikke en Engelsk setter i full fres greier å ta innpå et friskt rådyr på store jorder. Og i terreng har ingen hunder noen sjans utenom i dyp snø eller med syke/utmattede dyr.

De bikkjene der hadde i hvert fall aldri fått tak i det rådyret om det var friskt og uskadet i utgangspunktet

Canarioen her hørte merkbart dårligere når hun hadde ørebetennelse

Koselig dette... happy family, liksom Ja da... Bortsett fra at de små lange ikke er til å stole på et sekund utenfor kontroll hjemme, og med sau de er tilvendt at er off limit. Hvis de da ikke er strømmet grundig på sau (noen av de på bildene er det. Og er OK å jakte med i saueterreng) Men har aldri noen garanti for det. Been there, for å si det sånn Og om våren, når lammene er små, er det greit at gjerdet er finmasket Canariedyret er jo snill med alt da, er ikke mye jaktlyst og byttebevissthet der...

Blodspor har aldri for LITE lukt

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet. Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Huff... Sånt er kjedelig Men første bud må bli å ikke lå folk mase på valpen. Redde hunder synes gjerne det er ekstra skummelt når folk henvender seg til dem... Lå den observere folk, men på trygg avstand - som den velger selv. Og selv bør du late som ingenting. Ikke lag noe styr ut av at valpen er redd... (Får jo også si at dette høres litt ekstremt ut... Virket valpen normal før du hentet den? Var moren normalt sosial?? )

Speaking of.... Hønehistorier har man flere av.... Moren min hadde frittgående høns. Sier seg vel selv at det ble litt svinn. En gang hadde hun 30 unghøner. Jeg hadde (husker ikke hvorfor) satt igjen ene bikkja mi hos henne. Og tydeligvis glemt å lukke verandadøra ordentlig. Da jeg kom dit lå det 30 hvite dotter utover hagen. Så jeg stengte bikkja inn igjen. Dette var midt i elgjakta, og ikke uvanlig at det slengte noen gråhunder innom. Så vi konkluderte med at det måtte ha vært en av dem som hadde vært innom og tatt hønene.... (neste gang feiget jeg ikke ut sånn, altså )

Om jeg skulle gå en time med bikkjer i bånd, så ville det bare være meningsløst og minus-mosjon for dyra Men jeg har hunder som trenger å være i god kondisjon, så de får mellom 5 og 15 km. løpetur minimum annenhver dag. Støveren ender stort sett opp med minst en mil om dagen, da hun er med på begge omganger med dachser. Så mosjonen måles ikke i tid. En halvtime feks. = 5km, så synes det er ok korttur. Har forøvrig 3 mål inngjerdet hage, så har ingen dårlig samvittighet for dager hvor det ikke blir noen trimrunder

Jeg vokste opp i Oslo med masse bikkjer overalt. Og gikk turer med alt mulig rart. Kan ikke huske noen utagerte, nei. Bortsett i fra buhunden som var fly forbanna bak gjerdet sitt. Men der gjerdet sluttet (det var åpent) holdt han kjeft og tuslet hjem På den andre siden; jentungen har gått turer med to-tre bikkjer av gangen i flere år, også på steder hvor hun møter mye hund. Går helt fint det

Når jeg så denne tråden nå, så tenkte jeg at næææ, har ikke noen rare kommandoer på bikkjene. Men så kom jeg på at canarioen tar stålos på en nisse som sitter i et hull i bjelkene oppunder taket, når vi spør henne "hvor er nissen"

Det er sånn valper gjør, og voksene hunder vet det

Ble godt sist jeg laget det. Tror jeg brukte noe sitron oppi også, for å balansere smaken. Men med all hjemmelaget bærvin, så er jo sukkermengden en utfordring. Man må bruke nok til å holde alkohol prosenten riktig, men stoppe sukringen før det smaker likør av hele greia

Det er jeg enig med deg i. Hvis bikkja di har lært seg at bråk er greit, så hjelper det ikke å late som ingenting. Nå møter jeg ikke mange utagerende bikkjer her om kring, men et par er det. Felles for eierene er at de bare står der og tviholder i dyret, eller sleper det videre på to bein. Bikkjene bråker like mye hver gang... Ene feriegjesten jeg hadde her i sommer utagerte når vi møtte hund på tur. Det burde kanskje ikke ha overrasket meg. Hannhund full av seg selv, med milde og forsiktige pensjonist-eiere. Men jeg holdt på å dette av tralla, for sånn oppførsel er liksom ikke noe tema. Og det ble med den ene gangen, for å si det sånn

Hvorfor hundene deres utagerer skal jeg ikke spekulere i. Men vil bare si at manglende sosialisering ikke = utagering og bråk. Jeg sosialiserer aldri valpene mine med fremmede bikkjer. De hadde sikkert hatt godt av det, altså, men jeg gidder ikke mase med det. Når de ser andre hunder for første gang er det på utstillinger eller på tur. Da er det en ting som gjelder: å ikke bry seg. Så da passerer de jo automatisk uten bråk også. Om så den møtende måtte stå på to bein og brøle, så går vi bare rett fram

Like etter at vi flyttet hit hadde et par av bikkjene tatt seg en tur og jaget rev. Det var greit nok, lovlig terreng og årstid. Det som var litt mindre greit var at de fant et kaninbur nedi byggefeltet på vei hjem. Det ble selvsagt åpnet, og innholdet makulert. Jeg kjørte en runde for å høre etter losen, og på vei hjem møtte jeg en hylende og skrikende dame i veien. Hun var barnevakt i dette huset akkurat da, og over middels forbannet. Men jeg fikk da hanket inn bikkjene og beklaget. Samme kveld gikk jeg ned for å beklage og tilby erstatning til de som eier hus og kaniner. Litt over middels flau for å møte en ny nabo på denne måten...Og møtte en supertrivelig kar, som egentlig gav f.. i disse kaninene. Han hadde Vorsteher selv, og visste godt at shit happens med jakthunder. Og er i dag en god kamerat

En stund siden sist jeg var i gang (div.varianter av vin, cider og mjød), men tenkte å sette en dunk hylleblomst/jordbærvin når ånden kommer over meg. Bruker denne siden som håndbok: vinlegging.net

Det er jo ikke sikkert, men jeg synes det ser ut til å være en viss sammenheng mellom grisete hunder og de som blir sent husreine. Som at enkelte mini/selskaps-raser har hanhunder som skvetter overalt, og samtidig er generelt trege til å bli husreine.

Uten at jeg skal påstå at det er hele fasiten, så tipper jeg det har med hva man avler på. Feks. er det helt normalt i mini-avl å avle på hunder som pisser ned huset. En oppdretter jeg vet om må gjerde inn juletreet for at ikke bikkjer skal tisse det ned. Og en annen er uønsket på de fleste hoteller og hytter vedkommende har vært i forbindelse med utstillinger, fordi bikkjene pisser og driter ned alt som er (inkl. senger og sofaer.) Når avlsdyra er dønn urenslige, kan man kanskje ikke forvente at avkommene er lette å få husreine?

At det er rasemessige forskjeller kjøper jeg. Men ikke at størrelsen alene er avgjørende. En Dachsvalp på 10-12 uker er ikke større enn en miniatyr på x-antall måneder. Og har neppe større blære. Inntaket står jo uansett i forhold til hundens størrelse Jeg heller mer til at det har litt med hva man avler fram. Ser jo at selskapsdachser ofte er langt mer grisete enn jaktvariantene.

Det er vel minst styr å bare kjøpe et med skinner. XXL har vel ok pris?