Pringlen

Igjen er man vel over på å skille mellom oppdragelse/hverdagslydighet og teknisk trening? Klikkertrening kan være supert til sitt bruk, men å legge opp livet og hverdagen etter dette blir litt ehhh... spesielt??? Men dette hører vel mer inn under tråden om treningsmetode enn korrigering?

Ja

Helt sikkert.... Men tekniske trenings-skills er da overhodet ikke nødvendig for et harmonisk samspill med hunden/dyr... var poenget, tror jeg... Mens for å lykkes i konkurransesammenheng, trenger man nok begge deler

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat Noen av de klokeste hundene jeg har kjent tilhørte en dame i Oslo som aldri hadde hundene sine i bånd. De levde fritt sammen med familen i alle sammenhenger. Var med overalt, og de bare kommuniserte på en helt utrolig måte. Tror aldri de hundene lærte noen lydighetsøvelser, de ble vel heller oppdratt som selvstendige barn. Besøkte en gang denne familien på hytten deres på nesodden, og hadde med mine to første dachser. Og fikk beskjed om at der gikk ingen hunder i bånd, så det var bare å slippe dem løs. Var selvsagt litt skeptisk til det - hundene mine var forsåvidt lydige nok, men ikke akkurat av sorten man slapp løs på fri frekvens i hyttefelt mellom skog og hav.... Det var dog ikke noe problem, viste det seg. Denne familiens daværende hund tok fullt ansvar for besøket, og det var ingen som tenkte tanken å stikke av derfra

Fra Sverige kjører man på grønt, fra andre land på rødt? Har forøvrig hørt rykter om ivrige utstillingsfolk som har forfalsket vet. stempel for å slippe utgiftene ved å fly til vet. hver mnd. pga ormekur. I utgangspunktet bør ikke dette være lett å oppdage, men om du har med stempelet i bagasjen, så

Prøvd anti-bite spray?

Uten at det er noen trøst, så er det jo endel hanhunder som tenker at "løpetid er løpetid" og maser lenge før og etter stådagene

Nei, men de er unektelig svært gode til å lese oss. Og forstå hva vi mener. Det blir jo også bekreftet av nyere forskning. Jeg er enig i at om man koker ned alt et levende vesen gjør, så ligger det en fordel eller ulempe i bunn. (Det vil være en fordel å slutte å klippe plenen på søndager når naboen ber om det, for da bevarer man et godt naboforhold?) Sånn sett kan jo straff og belønning være så mangt. Men det vil vel være helt feil å slutte med all kommunikasjon med hundene, tilfelle det skulle koke ned til at det ligger en slags straff i bunn?

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

Vi har noen som er bra på innkalling, og noen ikke såååå veldig. Vi lærer det inn likt, med plystresignal som senere overføres til jakthornet, og belønnes masse. Her vil jeg påstå at det er en god posjon medfødt sammarbeidsvilje. De to som er best på innkalling er kullsøsken, og forøvrig langt mykere enn jeg ønsker en Dachs. Tispa har, uten at gubben har løftet en finger for det, en utmerket innkalling. Hun kan blåses inn fra fullt drev uansett avstand, bare hun såvidt hører hornet. Bekreftet på prøve er hun kalt inn fra fullt drev på 950 meter Halvsøsteren til disse, som er mye mer selvstendig, kan jeg drite i å kalle inn om ikke jeg nesten ser henne. Jeg tror maks avstand i drev er 100 m... Og da hadde jeg flaks... Av døtrene hennes igjen er yngste akkurat som mora, kanskje værre, men der har jeg egentlig ikke gjort noe særlig for å få en grei lydighet heller. Det har jeg heller ikke med eldste, men hun er veldig mye mer innstillt på å høre på meg, så der har jeg fått myye gratis. Og så har vi støveren... Det er et kapitel for seg. Jeg er vandt til Dachsene som får en ok innkalling uten at man gjør mye for det. Om ikke annet kan alle kalles inn fra søk, og i hvertfall om man ser dem. Sånn fungerer ikke en hygenhjerne... Vi snakker om en hund som sitter igjen og ser dumt på meg når jeg roper inn alle de andre fra hagen. Vel er hun matvrak, men har hun bestemt seg, så kan man vifte med en biff uten reaksjon..I skauen kommer hun - når hun selv har bestemt at dagens arbeid er ferdig. Før det kan hun løpe forbi meg på 5 meter og såvidt snu på hodet. Gøy? Hjemme har løsningen vært å bruke et hjelpemiddel jeg aldri før har vurdert. Et halsbånd med en pipelyd. Rett og slett for at hun skal skjønne at jeg når henne, selv om hun er et stykke unna. Det har fungert utmerket, og hun begynner å få en ganske god innkalling i hagen. Noe som resulterte i at jeg faktisk fikk kalt henne inn fra tap på 150 m sist vi var ute (vel, jeg gav det et forsøk innenfor synshold på et tidligere tap saamme dag, det snakker vi ikke om )

Der de vil Dvs. det er to som sover i senga (pluss en til to i senga til jentungen) andre som ønsker seg opp i senga blir hivd ned. De har sofa, stoler og 6-7 egne senger, så er ikke synd på dem... At ts ikke orker å ha stor hund i senga skjønner jeg godt. Hygenen havnet plutselig der når vi var på jakttur forrige uke (og satt limt fast når jeg prøvde å dytte henne ut) så prøvde en natt med to dachser og støver i tillegg til gubben, var ikke mye plass til meg, nei

Så langt en fin sesong med mange fine loser. Ikke så mye fall enda, men gubben har da fått skutt hjort De yngste hundene (Hygen og Strihår på 15 og 13mnd) Har kommet godt i gang begge to, og det er ikke umulig at det blir prøvestarter på dem alt i høst, om de fortsetter like bra

Derfor er det i akkurat denne sammenhengen gjerne mer effektivt å trene inn en god impulskontroll/be om lov, enn å straffe

Men selv om første bud er å ikke la mat ligge framme så hunden kan belønne seg selv, så er det jo greit å trene på at hunden etterhvert kan motstå slike fristelser. En fin ting er å trene på selvbeherskelse, ved at hunden ikke får ta go'biter før den "ber om lov". Begyn enkelt ved å holde en go' bit i hånda. I det bikkja prøver å ta den, lukker du hånda. Først når den roer seg og tar kontakt, sier du "versågod", og lar den få belønningen. Når den skjønner greia, kan du øke vansklighetsgraden til å ha go'biten på gulvet (legg hånda over om bikkja prøver å ta den uten å få "versågod". Søk gjerne på "doggie-zen" for utfyllende info. Målet er at hunden skal be om lov, før den spiser ting den finner

Ja

La vær å legge mat på bordet når dere ikke kan følge med?

Har ikke blitt bitt, men de stanger Og som det sies her; de er et h**** å gjerde inne, og de gnasker på ALT

Var ikke der, men jentungen var der begge dagene, og hadde det visst helt topp Lille søte rytteren til Welsh mt'en min deltok i ponnigalloppen med Shettisen sin...

Hvis mannen din synes det er vanskelig å gjøre ting med valpen, så la han slippe å drive så mye med den? Ta jobben selv, så han ikke behøver å gå i konfrontasjon med den? Lær inn en grei "gå og legg deg" kommando (etter min mening noe av det nyttigste man lærer valpen) Så du kan legge valpen når den maser seg opp. Slipper han å ha bikkja hengende i leggen, så blir han kanskje mer positiv til den etterhvert...

Sier man A, må man si B

Heldigvis, får en vel si Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... ) MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden... Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake )

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

Jepp, ligge på kne i snøen og prøve å få på kjettingene riktig Alltid like moro, men veldig effektivt, ja

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle... Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene... Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.