Caroline

SÅ komplisert er det ikke, altså Selvsagt finnes det finere sushisteder, det blir litt som pizza på videosjappa, kontra f.eks. Dolly. Jeg eter begge deler, liksom, selv om jeg kanskje noen ganger flotter meg med litt ekstra. Tror vi hadde sushi 3 ganger i løpet av mine knappe to uker i Danmark, en sånn der maten ruller forbi og man bare forsyner seg (og der prøvde jeg litt av alt, tror jeg). Så kjøpte vi to ganger i Roskilde, på senteret. Begge var etandes, men de er veldig mye mer på fritert og crabstick der nede enn her. Jeg foretrekker tunfisk og kveite, om jeg kan velge. Den som var i Larvik før er den beste jeg har spist, men det hjelper lite når de ikke eksisterer lenger. Jeg er riktignok ikke bevandra i Oslojungelen av sushisjapper, så jeg har sikkert gått glipp av noe. Ja, forresten, @TrasselTrollet fikk smake sushi på vei fra Trondheim. Hun var også sushijomfru, og hun overlevde

Det er ikke vanskelig! Åpne munnen, lukke, og tygge som all annen mat Sushi er kanskje det beste jeg vet om. Eller god indisk. Som den @TrasselTrollet og jeg spiste i Trondheim. Skal definitivt tilbake dit neste gang jeg skal oppover!

Hjemme fra ferie med skikkelig god innsats treningsmessig! Har bikket over 200 km i juli fordelt på løping og sykling. Har ikke syklet på mange år (har ikke sykkel for øyeblikket), men fikk låne sykkel i ferien, og kjenner jeg burde skaffe meg en selv igjen (noen som har en de ikke bruker, kanskje?). Det er SÅ motiverende å ha noen å trene sammen med! Derfor kommer jeg med et lite "frieri". Er det noen Vestfoldinger som kunne tenke seg å løpe litt sammen? Jeg løper helst med hund, men er ikke så kresen på hvor jeg løper. Jeg jobber dog skift, så det varierer litt når på dagen jeg har mulighet. Skulle så gjerne klart å opprettholde den gode steamen jeg er inne i nå.

Jada, jeg ville bare få fram at det er en genetisk grunn til at det er flere sorte og blå enn det er røde Men at det er litt mer jobb å holde en rød i fin farge og pels, det er det ingen tvil om. Men her spiller også genetikk en rolle, for det finnes de som aldri blir solbleika uansett, mens andre blir oransje eller nærmere hvetefarget, og får veldig skadet pels. Over på andre sida av dammen er det jo helt normalt å ikke ha røde hunder utendørs overhodet uten overbygg, så lenge det er fint vær... Soldekken og solkrem er jo mer innafor som tiltak, om man på død og liv er nødt til å gjøre noe, selv om det i bunn og grunn nok er lurt å ta tak i den genetiske biten, for å slippe solbleking i det store og hele.

En litt viktig faktor er jo at begge foreldre faktisk må bære rødt eller være røde for at det skal komme røde valper, da Jeg ville gjerne hatt rødt, men har foreløpig ingen tisper i avl som kan gi meg det. Nå har jeg brukt to røde bærere og en rød, og ikke fått en eneste rød valp, så da må jeg faktisk skylde på tispene mine Har flere ganger stått på liste for å få helfarget tispevalp (siden jeg har/disponerer to merle hannhunder), men de gangene det har dukket opp noe jeg har hatt lyst på, har oppdretterne beholdt dem selv.

Ja, veldig godt Har kjent ham siden han var valp, eieren hans er instruktøren min Baby-Jerry med litt av min flokk, og litt av ei venninne sin flokk Litt eldre utgave Sorry for OT

OT, men har du Jerryvalp?

Skal ikke uttale meg så mye om riesen utover at jeg kjenner noen individer, som er flotte, men ekstremt aktive hunder med mye drifter (bruksavlede alle de jeg kjenner, med unntak av én). Egentlig forholdsvis ukompliserte, men jeg kjenner jo bare individer som får utløp for både de fysiske og mentale behovene sine. Vet det kan være litt samkjønnsaggresjon. Men til det med allergi, så ville jeg gjort et forsøk på å sjekke om det fungerer med den typen pels først, hvis du ikke har gjort det. Jeg vet om hundeallergikere som ikke tåler schnauzer, men som tåler min rase, liksom. Og jeg reagerer f.eks. en del på katt, men mer på nakenkatt (sphynx) enn katter med pels, fordi det ikke er pelsen jeg reagerer på.

Wow, såre tær, eller? Sorry for at jeg ville komme med min mening, da, trodde det var et åpent forum. Har også møtt moren, men jeg vet ikke om jeg skal uttale meg så mye om det, når noe så uviktig som øyefarge blir tatt så ille opp. Så jeg lister meg bare ut igjen, tenker jeg.

Skjønner ikke hvorfor du spør, når du ikke vil høre på andre svar enn det du mener er rett Sier bare at du ikke bør bli overraska hvis det ikke blir 100% blått. Jeg hadde mange helt blåøyde i sist kull. Da var jeg ikke i tvil da de var 5 uker, om at de ble helt blå. Mens de som har delvis brunt, blir senere klare i fargene. Da er de ofte 3-4 mnd. før man kan se hva som blir blått og hva som blir brunt.

Dette øyet ble brunt Det andre ble nesten 100% blått Mammaen hadde tilsynelatende blått øye som valp Det ble derimot slik Det er altså veldig tidlig å si hvor mye blått som kommer til å bli igjen av det blå som finnes, det er ikke sikkert det blir helt blått

På aussie; Blue, Merlin (som i merle) og Ozzy er veldig vanlige. Også flere varianter av Stumpen/Stompa osv. Ellers er det jo navn som er gjengangere hos mange raser, de gidder jeg ikke ta med.

Gratulerer med dagen, alle sammen! Her er det alt annet enn bildevær, så det får bli en reprise.

Hva med denne? Men neida, synes du skal google bilder fra OL i 1908, kvinnelige bueskyttere. Der var det noe som så litt mer hverdagslig ut. Eller f.eks. jaktantrekk fra den tiden, fant masse på google der også. Såvidt jeg klarte å google meg fram til, var det bare overklassen som brukte de store, pompøse kjolene.

Etter å ha brent meg på noen hunder og fått dårlig avlevering fordi jeg har lært inn i "feil ende", begynner jeg nå alltid, utelukkende med å lære inn avlevering (dvs. sitt på plass og hold fast apporten), før noe annet. Sitt og hold, strekker tiden, de skal sitte og fortsatt holde selv om jeg tar på apporten o.l., deretter skal de sitte og holde mens jeg går fra og inntil igjen, så strekker jeg det til sitt og hold, og kaller inn, før jeg legger apporten foran, eller bak hunden, kommanderer apport og de kommer inn. Først etter de kan dette begynner jeg å bevege apporten ut fra meg, ved at jeg legger den ut først, så lærer jeg inn sitt og bli mens jeg kaster og helt til sist prøver jeg å kjede sammen til full øvelse (noe jeg ikke bruker ofte på trening, det er alltids et moment som kan bli bedre). Jeg belønner forøvrig før jeg tar i mot apporten i starten. Altså mens de sitter med den i munnen, kaster jeg belønningen rett ovenfra og ned på bakken. Vanskelig å forklare, man må nesten se det, men tanken bak er å ikke belønne slippen ved å ta i mot før jeg belønner. Valpen er foreløpig på sitt og hold ved siden av, så der fantes det faktisk nye bilder, så de får bli med for oppmerksomhetens skyld

Har tydeligvis ikke vært innom tråden siden det ble ny måned, jeg. Rekker ikke henge med. Snart klart for siste nattskift i denne turnusen. Hvert år når det nærmer seg 17. mai, blir jeg sittende og irritere meg over at jeg ikke fikk bunad til konfirmasjonen (kusina mi fikk, nemlig, av samme person som jeg "kun" fikk festdrakt av, fordi bunad var så dyrt, men jeg var selvsagt ikke yngste barnebarn). Så da sitter jeg på finn og diverse sider og sikler på bunad... Ønsker meg så inderlig, og jeg er fast bestemt på at innen guttungen er konfirmant om tre år, så skal jeg bare ha en bunad. Det må jo være safe å kjøpe det når jeg har hatt samme sizen (litt mindre nå, egentlig), siden jeg sto til konfirmasjon for 17 (!) år siden.

Jeg tenker på at jeg selv må kalle meg (sonen)veteran, for jeg husker virkelig både Chessea, Symra, Willy, Twiggy og mange flere fra de var valper! Jeg ble vel medlem da Saeta var valp, så det stemmer jo, men jeg skjønner ikke hvor årene ble av.

Huff, det er ikke i direkte tilknytning, og det er gammelt nytt, men det der minnet meg om denne saken. Ett av minst tre tilfeller med selvmord blant mine klassekamerater på barneskolen

Næææ Det har kanskje noe med at hele kullet mitt var Doctor Who-kull, og alle hadde kallenavn derfra (og reg.navn). Hehe. Akkurat som Tonks og gjengen var HP-kull. Reg.navnene er dog litt mer komplekse, ettersom de er henta ut fra hele eller deler av replikker/sitater, så da må man gjerne være litt in i det for å se tegninga.

Det er forskjell på å bli litt snurt fordi noen innen samme rase bruker samme navn, og det å saksøke noen som brukte navnet på en cocker i Portugal, liksom

Jeg hadde ikke kalt sheltier for Mac, Flame, Whiskey, Rebus, Nora eller Ida, f.eks., selv om det er et mye større rasemiljø enn aussiemiljøet, og det er aldri så vanlige navn. Fordi dette er for kjente hunder til at man (i mine øyne) bruker dem innefor samme tiår som hunden levde/gikk bort. Navn som Rosco også, det er liksom for evig brukt opp for meg. Dette er ikke bare hunder jeg har kjent personlig heller, liksom, det er bare veldig kjente individer. Om noen kaller en puddel for Tonks, jaja, da får de vel gjøre det da, men jeg tror innerst inne du skjønner hva jeg vil fram til. og hvis ikke gir jeg opp, og står fast ved min personlige mening

For meg? Ja. Fordi navn er personlig, og når mange nok heter det samme synes jeg det mister noe av det personlige preget. Mulig jeg er merkelig, men det virker jo som om mange tenker likt og vil ha litt originale navn. Altså noe ikke annenhver hund heter. Akkurat som jeg aldri kunne kalt barnet mitt Emilie eller Markus eller hva nå enn som er in nå for tiden (det var in den gangen jeg fikk unger). Poenget er at jeg synes det er irriterende når man faktisk bruker x antall timer på et navn det ligger en historie og betydning bak det går litt dypere enn at jeg synes det er fint, liksom, og så skal noen andre bare kalle opp sin hund etter min i samme klubb eller rasemiljø bare fordi. Litt som da ei venninne hadde fortalt hele familien hva hun skulle kalle sønnen sin dersom hun noen gang fikk en, og søskenbarnet tok navnet og brukte det på sin sønn kort tid før hennes faktisk ble født. Altså, det gjør man liksom bare ikke Jeg kunne aldri kalt mine hunder for f.eks. Talli eller Blaze heller, fordi jeg synes jeg kjente dem for godt, de navnene er tatt. Det kunne aldri falle meg inn å bruke navnene oppdretterne mine har hatt på sine hunder, eller navn på legender innenfor samme rase.

Navnet Skessa tror jeg Jeanette fikk fra en av listene mine, jeg hadde hvertfall en hest på rideskolen som het det da jeg var lita. Etter Freyr og Hind Virkelig? Inkludert Saeta, Tíbrá, Tonks OG River Song? Saeta har jeg aldri hørt på noe annet dyr (Sæta, derimot, er vanlig på Island, men Saeta er latin). Tíbrá har jeg hørt på hest (flere) og islandsk fårehund, naturlig nok, siden det er et islandsk navn. Tonks vet jeg om en katt som heter, ellers har jeg aldri hørt det. River Song vet jeg om én som heter i USA. Men jeg beveger meg kanskje ikke så mye ut av mine egne raser på internasjonalt nivå, så man finner sikkert hvis man leter. Det er i samme land/region innad i samme rase jeg synes det kan være irriterende, liksom. Bryr meg ikke om en amstaff i Russland heter Tonks eller en golden i Canada heter Tíbrá, for å sette det på spissen da (det finner jeg sikkert aldri ut uansett). Avalon har jeg funnet en til som heter (samme rase/farge), men også i utlandet. Moira har jeg som sagt lånt. Jeg hadde syntes det var kleint å låne noen andres navn om det var noe som skilte seg ut innenfor samme rase, så det er kanskje derfor jeg forventer litt det samme i retur, da.

Tonks og River har vært på agilitykurs i dag. De elsket det! Bare synd de har en fører som er litt for treg Jaja, fem år siden jeg var aktiv med AG, så det kan jo komme seg. Nå har jeg Magic Mike på skjermen, bare fordi jeg savner Danmark, og den minner meg om min forrige sommerferie der. Juli kan komme snart!

Fordi det er to veldig kjente avlshunder og BIS-vinnere/verdensvinnere innad i rasen, noe de fleste som driver med aussie er veldig klar over