Red Merle

Kjære dere, nå vil jeg gjerne dele litt tanskespinn med dere lærede og erfarne Yoshi har jo som kjent atopisk dermatitt. Han reagerer på husstøvmidd, lagermidd og har nok endel kryssallergier som vi ikke kjenner helt til. Vi har forsøkt immunterapi, uten reslutat, noe som har gjort at han nå står på kortison, og er relativt klø/slikkefri så lenge vi klarer å tilpasse dosen etter dagsformen hans. Vi prøver å hele tiden gi ham så lite kortison som mulig, men akkuratt nok til at symptomene holdes i sjakk. Han fòres på Vom og Hundemat nr 33 + fiskeolje og av og til ris fordi han kan være fryktelig treg i magen. Når han bades blir han badet med allergishampo og han fønes tørr. Han er ikke en sånn en som klør, men han kan slikke seg endel her og der. Sist vi var hos veterinær, da hovedsakelig pga en hudbettenelse som trengte antibiotika, bestemte vi oss for å ta en blodprøve, for å se om lever og nyrer evnt har blitt belastet av kortisonen han har stått på et år. Alt var i orden. Men så ba jeg også om at de kunne sjekke stoffskiftet hans, som sagt så gjort. Prøven avslørte at Yoshi også har lavt stoffskifte. Men, i følge veterinær har han ikke lavt nok stoffskifte til å bli satt på noen medisiner, men de vil ta ny pørve om 6 mnd.. Noe jeg synes er litt snålt . For når jeg leser om stoffskifte, så står det at det ikke slår ut på blodprøver at noe er galt før hunden har vært syk en stund, og symtomene kommer snikende. Når sykdommens vises på blodprøver, er det helt normalt å sette i gang medisinering. Jeg leser også at symptomene på atopi og lavt stoffskifte er veldig like. En atopi hund KLØR, Yoshi har aldri klødd i den forstand at han klør seg med bakbeina eller med tennene, han slikker han. Han får lett utslett da, sånn våteksem aktig infeksjoner. Men i tilleg til å få utslett, er Yoshi også en veldig rolig og slækk fyr. Han elsker varme, ligger helst i sola eller under dyna. Han drikker endel, og pisser endel (bivirkning av kortison tror jeg). Men han har også tap av pels, bakterielle infeksjoner i huden som kommer og går og han flasser mye og har til tider høy talgproduksjon. Men, han er ikke feit eller overvektig. Kan det være at hudproblemene er pga det lave stoffskiftet? Kan det være derfor immunterapi ikke hadde effekt? Han ER jo allergisk, men det er Jatzy også, og hun har aldri hatt syptomer annet enn da vi tok blodprøva pga eksem mellom tærne. Kan det være hensiktsmessig å be om stoffskifte medisin for å se om det utgjør noen forskjell? Kan begge sykdommene sammen gjøre Yoshis tilstand værre? Veterinæren vil selvsagt sette han på svindyrt allergi tørrfòr, men jeg har ikke trua på at det har noe å si, han reagrer på lagermidd, og vi har prøvd allergifòr tiligere uten noe resultater. Det ble kanskje litt rotete dette her, men det er ikke så lett å samle alle tanker på et ark når man er rådvill og har kaos i huet selv

Evnt venne den til å bruke grime, fungerer veldig bra.

Ekstremist nek.

Gå i bånd, gå på do ute, kontakt og inkalling. Men hovedsakelig var de flinkest til å bare være valp

Klarer de ikke å parre seg selv, eller føde selv, så er det ikke meningen at de skal gå i avl. Har store raser blitt så store at de ikke får til dette, så bør man kanskje revurdere hvorvidt det er hensiktstmessig at de skal være så store og tunge som standarden sier. Det er ikke noe bedre å tvangsparre tispa ved bruk av en sånn benk, enn det det å å bruke en sånn benk fordi hannen er for stor eller tispa for urolig. Begge deler er riv røskandes galt.

Våteksem.. Burde bikkja dekkes til på tur i regn? Blir det for klamt? Yoshi ser ut som en kjøttkake nå stakkars

Vanskelig å svare på, men jeg tror at når man har tanken i hodet, så er det en god grunn til det... Jeg hadde en blandingstispe som var hysterisk redd alt mulig, og hun reagerte med å utagere, og brukte hele dagen på å avreagere. Hun ble avlivet etter iherdig arbeid og trening, hun ble litt over 2 år. Jo jeg angret jo, man får alltid den der hvis om atte tankegangen. Men nå, så tenker jeg at det var helt greit. Trist, men greit. Hun hadde det ikke noe godt, og det hadde ikke jeg heller. Jeg tror det alltid vil være slik, når man har hund. Noen ganger ender man opp med individer som ikke er friske, hverken mentalt eller fysisk. Jeg har hatt min mentalt syke, nå har en en fysisk syk. Og desværre, så nærmer vi oss dit hen, at vi må vurdere det vanskelige valget selv.

På jobb (bhg), har vi sommerfest, eneste foreldre trenger å gjøre er å ta med mat /og eller en kake, så dekker vi langbord og man kan spise det man vil. Jobben står for drikke til barna (saft eller vann) og kaffe/te til voksene. Brus må man ta med selv. Ingen betale noe, og alle får delta. Synes ikke noe om at man skal betale så voldsomt mye for en avslutnings/sommer fest. Ikke alle er godt økonomisk stilte, og det går utover barna når det er slik. Det er de som skal delta, kose seg og ha det gøy felleskapet!

Ragnar!!

Jeg sender deg en PM Åhh en kortis oppdretter har en svarting igjen, å jeg har såååå lyst på den! Men, jeg har gitt opp jeg, med to sjuklinger tar jeg ikke sjansen på en til hund med det første. Jeg er rævva missunnelig på dere som får dere valp i år! Dere er kjempe heldige

Jeg forstår deg så godt! Jeg har opplevd det samme selv, men det er det veldig få som vet egentlig. Jeg var også 18, hadde nylig måttet avlive min første hund som kun ble 2 år, og skulle ha en ny hund (Dalmatiner), og det fungerte enormt dårlig på det tispunktet. Jeg følte ikke at valpen var min, eller at dette var riktig på noe vis, valpen hadde jeg kun i 2 døgn før jeg følte at det eneste rette var å levere den tilbake og la noen andre få den kjøpe den. Noen som kunne elske den. Oppdretteren ble mildt sagt forbannet, og er forbannet enda. Noen mnd senere hentet jeg Jatzy, som nå er 8 år, og hun har, fra dag èn alltid vært min, på alle mulige måter.

Jatzy, Australian Shepherd Bader henne dagen før. Da bruker jeg Chris Christensen White on White og CC After U Bath. Når hun er badet føner jeg henne med blåseren, og dæsjer inn litt CC Ice on Ice. Så grer jeg pelsen, og trimmer ørene, labbene, skjørtene og halen. Er hun veldig bushy fjerner jeg det meste av fjoner så hun får en mer formklippet look. Jeg klipper alltid pelsen langs unerlinjen, dette er fordi hun ser veldig lav ut om pelsen der er for lang. Trend på rasen: Usikker, men ganske tydelig klippet ører og haler synes jeg det er mye av. Yoshi, Korthåret Collie. Bader han dagen før, da bruker jeg samme shampo system som på Jatzy. Lar han lufttørke. Børster han og pusser med pusseskinn så pelsen blir blank. Trent på rasen: Noen av de blir fønet så pelsen står mer rett ut fra kroppen

Som Perfect Image sier, man får jo et intrykk av å se diskusjonene på Norsk Collie gruppa. Der er det flere som mener at MH er tull, og at collien er for ''klok'' til å kunne brukes til noe.. Så til og med en kommentar der inne, for en stund siden, at når hunden tålte tordenvær, så var ikke MH nødvendig i det hele tatt. Derfor synes jeg det er vanlig med et tullete syn på mentalitet hos enkelte av langhårs oppdretterene, og jeg blir direkte flau av mange av uttalelsene der inne mtp Collie og mentalitet.

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg. Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner. Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det. I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst. Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.

Fine valper, spennende å se egenskapene om de blir gode jakthunder. Men hadde dere vært like positive om dette hadde vært f.eks et doodle kull?

I går gikk vi et par timer langs kysten. Dem har hver sine prioriteringer da..

Engells på Re (vestfold) har godt rykte og flott anlegg.

Hvorfor skal du ikke stole på veterinærens avgjørelse? Er du usikker går du til en annen Har ingen erfaring med svulvster på bena, men min tispe hadde to kuler på ryggen vi trodde var svulvster/fettkuler. Det viste seg at de begge var ateromer (hårsekk cyster/talgkjertler) og begge ble operert vekk. Hun fikk nylig en på halsen som sprakk, da ble det bettenelse og Jatzy fikk en diiiger klump. Denne har vi blitt kvitt igjen med antibiotika, så operasjon her hadde vært unødvendig.

Oppdatert.

Funker bra på mine, aldri hatt problemer med ødelagt dekkhår på noen av dem. Men så brukes den kun når hundene røyter sikkelig, altså på våren og høsten, aldri ellers. Viktig å huske at Furminator er en røytekam, og ikke en vedlikeholdsbørste. Anbefaler den så lenge den brukes riktig.

Dette så masete ut. Skill dem, og la dem få en pause i fra hverandre, og prøvd igjen. Ser for meg at det er lett kan bli slosskamp. En som ikke liker seg, en som bitcher og en som heier blir fort leven selvom de har lekt bra sammen før. Ikke alle hunder er 'hundeparkhunder' som kan leke med hvem som helst, hvor som helst og med hva som helst. Begge mine er slik, så de har bedre av å gå tur sammen med andre, enn å herje villmann.

Hmmm, rart at dere ikke fikk med smertestillende hjem mtp at han har trukket en tann i tilleg... Jeg ville ringt veterinær å hørt. Sopp svir jo endel når man skraper den vekk, så det kan jo hende at det er svie i øret som plager ham, evnt kan han ha en bettenelse.. Da får de veldig vondt. Da aussien min ble kasterert i 09, hadde hun tydelige smerter på kvelden, type piping og skjelving. Jeg ringte og fikk beskjed om å gi smertestillende samme kveld, istede for dagen etter som avtalt. Det gikk fint etter dette.

Eneste forskjellen er at nå er det brukskrav for å bli utstillings champion. Ellers er det veldig likt, om enn, er show typen økende i populæritet. ----------------------------------------- Gjeterinstinkt er ikke en første prioritet på aussie i Norge. Folk liker vel å tro det, men det stemmer nok ikke. Da hadde det nok vært gjeterhund prøve på aussie. Helsa på den gjense aussie er ok, men mange sykdommer som epilepsi, øyesykdom og atopi blir ikke tatt like særiøst av alle. Ville holdt øynene opp om jeg skulle kjøpt aussie igjen, det er mye dårlig avl på rasen, og mange som leker oppdretter. Til gjeting, hadde jeg ikke satset på aussie fra Norge. Da er det bedre å ta en titt i Sverige. Det kan i stor grad lønne seg å ta kontakt med Svenske Aussie Klubben da dem nok har oversikt over hvem kenneler som gjeter og ikke. Om du har mulighet til å satse på import, vet jeg at JJ ranch i Nederland har gode gjeterhunder. Er ei i Norge som har en tispe derfra som hun gjeter med, og som gjør det bra så vidt jeg vet. Om aussien er noe tøffere enn Border Collie... Nei. Det er to forskjellige raser som gjeter på ganske forskjellige måter. Å sammenlikne rasene er ikke helt fair. Border Collie er en mer spesiallisert saue gjeter, men aussien skal i prinsippet kunne gjete det den får beskjed om å gjete. Det som kanskje kan få den til å virke tøffere er vokt og skarphet, selvom det garantert er Bordere med både skaprhet og vokt i seg der ute.

So you are gay? For en iddiot