Nemi1

ouch, da vet jeg ikke hva jeg skal si. ,min lille mini omplassering, hater alle unger ( tross alle løfter fra forrige eier) han knurrer, vil helst herje, kan i alle fall ikke passere, må bare vente på fred og ro

du vet at omplasseringshunden har funnet seg til rette nå han jumper opp i sofaen, spaserer frem og tilbake, og bare venter på at du sitter sånn at det blir skikkelig fang å legge seg ned på;) beste hunden

Jeg kjenner meg igjen i det. Hadde cavalier i mange år. Når dyrlegen til slutt sa at nå er det på tide at du finner deg en ny og sunnere rase, så ble presset såpass stort at jeg faktisk fant en annen rase

jeg har kjøpt derifra flere ganger uten problem, seriøs side som jeg ser det. Men jeg handlet fra en annen side, beløpet ble trukket, 5400, men ingen bekreftelse. Ble litt pes, ringte dem, ble bedt om å bestille på nytt, men hadde ikke nok peng på konto til en ekstra bestilling. Det ordnet seg, men tok litt ekstra tid. Så basert på det, ville jeg kontaktet dem og spurt hva som skjedde

jepp absolutt, jeg sletter;)

gikk litt feil her

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

Mine hunder har alltid hatt tørrfor stående fremme, men har fått to måltider om dagen med vom og hundemat. Det sier seg selv at de ikke har pelmet i seg med tørrfor. Derfor er jeg ikke sikker på om det kan kalles friforing Minien, som er en omplasseringshund, hadde blitt håndforet frem til han kom til meg. Han hadde sikkert sultet ihjel foran matskålen full av tørrfor, men viser mer entusiasme for vom og hundemat. Han er jo litt sær da, syns matskåler er skikkelig ekkelt, men en skjærefjøl derimot er helt ok. Jaja, vi prøver oss frem... Nå er jeg på min femte hund, og jeg syns jeg har hatt mer problemer med at hundene spiser for lite enn for mye. Men jeg innser at det er raseavhengig og avhengig av hvor mye krefter hundene bruker ( selv om vi alltid er på over 20 k på skrittmåleren)

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

Teste dette kanskje?

Oppskriften kan også lastes ned gratis på den linken, om man ikke trenger heftet. Viking sine oppskrifter pleier å være til gratis nedlasting når de har har vært ute en viss periode (jeg tror det er 6 mnd)

Jeg har også så klare tanker om hvordan jeg ville takle det om.... 4 ganger har jeg måttet avlive hunder pga sykdom. Minst en gang ventet jeg for lenge, dessverre. Men ja, det er forskjell på hunder. Det er bare noen dager siden vi traff på en blind hund, skikkelig grei hund, minien min ble helt betatt, og hundene hadde et supert samspill. Så hvordan kan man egentlig vite når nok er nok? Og være i stand til å ta en bra avgjørelse... Det er mye lettere i teorien enn i praksis, er min erfaring

om mat og sånn... Jeg ble aldri tvunget til å spise noe som helst. Men dessverre så var jeg ikke så glad i mat, spesielt ikke glad i middag. Så jeg måtte sitte ved middagsbordet til det enten var oppspist evt det var leggetid. Så jeg satt alene på kjøkkenet hver eneste dag fra fem, som var middagstid, frem til jeg måtte legge meg ca åtte. Jo lenger tid det gikk, jo vanskeligere ble det, størknet brun saus er liksom ikke så fristende. Den dag i dag liker jeg ikke å spise middag sittende ved bordet, antar at det ikke var effekten mine foreldre ønsket å oppnå. Det er mangfoldige år siden jeg var barn, men middag oppfatter jeg fremdels som en straff (for noe galt som jeg ikke har gjort) Så jeg tenker at foreldre kanskje bør tenke seg om en gang eller to om hvordan de skal forholde seg til sine barns matvaner

Jeg syns det skal være en glede å ha hund. Når det tipper over til å være negativt, så er det jo ikke en glede. Jeg syns det er trist at du som eier føler så sterkt på det sosiale presset, selv om jeg godt kan kjenne meg igjen på det. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å kjenne på magefølelsen, og kjenne på hva som er best for deg og for din hund. Noen ganger er det best å bare la en hund få slippe, sånn tenker i alle fall jeg. Det er ikke omgivelsene som lever med din hund, eller kjenner din hund, det er det bare du som gjør. Uansett hva du velger å gjøre, så skjønner jeg at det er vanskelig, du har min fulle forståelse

Jeg lager ting stadig vekk. oftest fordi jeg har lyst på noe som koster mer enn jeg er villig til å betale. Jeg hadde sinnsykt lyst på Lene Bjerre lys, men hadde slett ikke lyst til å betale det de kostet. Da kjøpte jeg lys på salg på nille og klistret på noe dill innkjøpt fra ebay, funket helt greit for meg. Sånn holder jeg nå på...

Micro, micro , micro!! Etter å ha prøvd å bære en neddopet hund opp i 3 etasje etter en operasjon, ser jeg bare fordeler med micro. Det er mitt absolutte førstevalg

Jeg forstår det, Been there, done that. Kanskje det hjelper å lese gjennom dette... når man lager prøvelapp og strikker frem og tilbake, kan strikkefastheten bli annerledes enn om man strikker på rundpinne http://knitty.com/ISSUEwinter04/FEATknitbynumbers.html

virkelig? ja, jeg har kanskje for lite erfaring med hund?, jeg har bare hatt hund siden langt inne i forrige årtusen, så hva vet jeg? I mitt hode er det eieren som er ansvarlig for hundens oppførsel, sånn er det bare., og som hundeeiere så må vi ta hensyn til at andre mennesker ikke nødvendigvis syns våre småttiser er så stas. (og det har ingenting med robothunder å gjøre i mitt hode)

Jeg forventer overhodet ikke at hunder skal være roboter, derimot forventer jeg at hunden har en eier som tar ansvar

Uten at det har noe med saken å gjøre overhodet, så møter jeg hunder daglig, som ikke kan passere, fordi de er kosesyk eller sosiale, og må hilse på. Fins knapt noe som irriterer meg mer enn hunder man ikke slipper unna, og eiere som ikke tar ansvar, evt syns det er stas. Du må gjerne reagere på mine synspunkt, men jeg mener faktisk i fult alvor at småunger og folk med barnevogn må kunne gå på tur helt fritt uten å bli plaget av fremmede hunder. Hvilken reaksjon den type atferd av hunden blir, overlater jeg til rettsvesenet å avgjøre

Hvis man ikke har problemer, så kan man jo lage dem selv... Som jeg har nevnt før, så har jeg en omplasseringshund. Han kunne ikke leke når han kom hit, så jeg har brukt mye tid på å få ham til å leke, syns jo han gikk glipp at mye fint i livet om han ikke kunne leke. Så jeg har driblet rundt i huset med ball i timesvis, helt til minien skjønte at dette var kult, han kunne jo stjele ballen. Så vi hadde det gøy, kjempegøy... Helt til jeg oppfattet at resultatet er at fra å ha en hund som var totalt avslappet inne, har jeg nå en som står midt på stuegulvet med en ball, og venter på leking.... Hvor dum kan man bli?

jeg har også en liten en, rundt 2,5 kilo, dog ikke chihuahua. Vi går ca 2-2,2k skritt pr dag. Han er ikke all verdens glad for regn, men det hjelper med gode klær. Han har et godt liv, og får velge mange tin, men akkurat hvor langt vi skal gå, det får han ikke velge, han må bare være med til turen er over;)

Klart det var stressende for hund og fører, for ikke å snakke om hvordan det opplevdes for de som ble utsatt for dette

Det er jo hundeholder sitt ansvar å ta vare på hunden, alle andre kan forholde seg til hundeloven, som bla sier at Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel. Så så lenge hundeholder er sitt ansvar bevisst så er det jo ikke noe problem, uavhengig av om mennesker har fordommer eller ikke (hva du sliter med av fordommer , vil jeg ikke ta stilling til)

- og om jeg hadde hatt en bitte liten baby i vogn, hadde jeg blitt både skremt og provosert om en fremmed hund hoppet opp på vognen