Sunlily

Nå vet ikke jeg hva du skal studere, eller hvor langt i studiene dine du er kommet... Men Tana Videregående tilbyr hybelrom hvor det er tillatt med hund og andre dyr Det er forøvrig en veldig bra skole med lite elever, flinke lærere og hyggelige folk Flott natur og gode turforhold får du og på kjøpet. Er hovedsaklig naturbrukslinjer der da

Hittil har Nagini, som forøvrig opplever sin første nyttårsaften, taklet det hele problemfritt. Greit nok, det har ikke vært så alt for mange raketter foreløpig, men det begynner virkelig å ta av der ute. Hero takler det helt fint på innsiden av huset, men om han må luftes er det ikke bare bare å være en lite Alaska Husky hanne midt oppi alt spetaklet.

Hah, nei, jeg forstår hvorfor du leste det. Ser det nå

Han er da bare 5 år Og kjøpte ham da han var 4 mnd Det var jeg som var 13 år, og absolutt skulle ha en hund til

Curliecue's.Han som jeg snakket med hadde fått fra Rackarella's i Sverige, som igjen hadde fått fra Curliecue's som helt klart var hans favoritt. Han hadde visst hatt en derfra tidligere.

Oj, så kult! Jeg skrev litt med en finsk oppdretter i sommer, etter at jeg hadde truffet på en curly for første gang på en utstilling. Jeg ble så fascinert av rasen, at jeg stod og snakket med eieren i evigheter. Den finske oppdretteren tilbød meg en valp, men det hadde jeg ikke noen planer om med det første i hvert fall, så hun sluttet å svare på mailene mine...

Oj, så morsomt! Har hørt mye bra om skolen der, ja Hadde nemlig ei i klassen som hadde gått der ett år - hun snakket bare om den linja, så jeg følte det nesten som at det var jeg som hadde vært elev der Freir sine foreldre er Seppala og Janice, og Tapir sine foreldre er Marco og Skifer. Du kan for så vidt lese på stamtavla selv, om du vil. Det er på broren til Hero sin stamtavle, vel og merke. Og både Freir og Tapir var kjøpt av Roy Ugseth som jeg kjøpte valp fra http://www.stamtavla.no/remotedogdetail.asp?dogid=24246

Hero er også slik mot andre hannhunder. Det er utrolig slitsomt, og jeg blir ordentlig lei meg på hans vegner. Rett og slett fordi at jeg ikke kan ha ham løs under noen omstendigheter Forøvrig må jeg si meg enig i at hunder som løper løse og hilser uten at jeg har sagt det er greit eller ikke er utrolig irriterende. For jeg vet jo ikke om det er ei tispe eller en hanne, eller hvordan den er gemytt-messig. Gikk en tur for et halvt år siden, da en mann slapp ut leonbergeren sin, mens han holdt på med å pakke ut av bilen. Leonbergeren kom løpende mot Hero og meg, og jeg ropte etter mannen og ba han om å rope på hunden sin. Da svarte ham at, nei, det skulle han ikke, fordi båndtvangen var over. Jeg svarte at jeg hadde en hund som var aggressiv mot andre hannhunder, og det jeg fikk til svar da var "Jaja, om han hadde angrepet henne, så hadde hun vel lært." Jeg ble ordentlig provosert der jeg stod, men visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Greit nok, så var det ei tispe, men hva om det hadde vært en hannhund? OG jeg er rimelig sikker på at om det hadde skjedd et eller annet mellom de to, så hadde jeg vel garantert fått en skjennepreken. Kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker tilbake på den hendelsen.

Du kan i grunnen bo omså i en pappeske med en Irsk Ulvehund så lenge du tilpasser deg en livsstil som egner seg den og den rasen. Så lenge hunden får det den trenger av trening, både fysisk og mentalt, er ikke boplassen den største hindringen. Det som kanskje er problemet, er vel heller huseieren, som forøvrig ikke har noe å si på størrelsen på hunden, men som ofte gjør det like vel. Labbe og Dalmatiner er jo ikke de største rasene, så størrelsesmessig er vel ikke hybellivet det største problemet. En ting til er jo kjekt å nevne; bomulighetene blir ofte betraktelig mindre når man går til anskaffelse av hund. Ikke umulig, men mye vanskeligere. Venter man lenge nok, så er det jo selvfølgelig alltids noe som dukker opp

Litt mer Hero

Hero som jeg valgte å kalle ham da jeg kjøpte ham som 13-åring, ble født 29.04.07 hos Saltlake Husky. Foreldrene er forøvrig Freir og Tapir, begge hunder etter Harald Tunheim. Kullet bestod av sju hanner, og ei dødfødt tispe. Den dagen de ble født hadde det visst nok vært kraftig uvær, derav temaet for kullet - uvær. Da jeg kjøpte ham hadde jeg en drøm om å starte med hundekjøring, men det ble det ikke noe av før jeg begynte på det andre året mitt på videregående skole. Da valgte jeg Hund&Friluftsliv som valgfag på skolen og Hero fikk prøve å gå i spann for første gang. Både han og jeg synes det var toppen, og drømmen er fortsatt den dag i dag, å kunne ha et eget spann en dag. Hero er en ganske rolig og grei type, helt fram til han etterlates alene. Han har nemlig utviklet seperasjonsangst, men det jobbes med, og per dags dato klarer vi oss i hvert fall gjennom dagene. Jeg skal ikke pynte på sannheten - Han kan være et ordentlig mareritt. Han kan ikke løpe løs mer, for alt som står i hodet på ham er "Løpe,løpe, løpe" og da løper han helt til han er litt sliten. Det vil si etter et par timer... Tidligere kunne han faktisk løpe løs, så hva som skjedde inne i hodet hans er ikke godt å si...Kanskje han ble kjønnsmoden i veldig sen alder? Tross i alle hans feil og mangler, han er min aller beste venn, og jeg hadde nok ikke vært den samme uten ham. Han er enestående, og helt fantastisk. Han er tålmodig når det kommer til barn og terrorangrep fra slitsomme valper, vel og merke, han sier i fra når det er nok, men slik skal det da også være. Det skal være en litt eldre tråd med Hero og Rocky på, men så ble det så dumt å legge ut bilder på den nå som Rocky er borte... Et gammelt bilde av Hero fra 2008 eller noe rundt der. Og noen andre bilder fra i fjor og året før der

*dele opp* Så dro vi på stranda og fikk løpt ut litt av energien. Vanligvis vil ikke Hero leke, men såååå...

Vi holder på å øve inn å stå, men når man er en person og skal hanskes med kamera og valp... Bildene er derfor deretter Juletreet så en gang sånn passelig greit ut, men etter ei uke med terrorangrep har alt som småvalpetenner kunne ha fått tak i gitt etter...

Jeg har free motion non-stop-selen til AH-en min, og har har en veldig smal kroppsbygning. Jeg er kjempe fornøyd med den til ham, både fordi at jeg sjeldent har funnet seler som passer til ham, og fordi den er veldig fin å tilpasse hunden. Like vel, som noen nevner her, har jeg også hørt av andre folk som igjen har hørt av andre folk at den har en tendens til å sitte dårlig på en del raser. I mitt tilfelle passer den som et skudd, og jeg er kjempe fornøyd med den, og det virker som at Hero også er veldig fornøyd med den.

Det var en liten periode at jeg hadde aussie-valpisen min i skulderveske når jeg virkelig måtte kjappe meg og ikke hadde tid til masse surring rundt over alt...Endte med at om veska lå på gulvet, la hun seg like gjerne oppå den. Fryktet en stund at jeg kom til å ende opp med en forvokst veskehund Sekk går kjempefint, så sats på det, du

Må virkelig si meg enig med alle de andre, han er helt nydelig! Utseendemessig ville jeg ha gått og kjøpt meg en på dagen, men på den annen side - føler jeg har nok utfordringer med de to vofsene jeg allerede har! Nyter heller bildene av den vakre skapningen og den fantastiske naturen som du legger ut

Hun er virkelig et sjarmtroll, men og ekstremt rampete! Hun biter Hero i alt av ører og halen, stakkaren blir helt fortvilt og vet ikke hva han skal gjøre Ja, det burde du! Kan ta den turen i Bøkeskogen vi snakket om Så du kjenner Lilly og de fra før av? Ser forresten at to av de stående bildene ligger.. Kunne noen ha hjulpet til med å rette de opp?

Nagini 9 uker og heeelt ferske bilder

La meg presentere det nyeste familietilskuddet: Chilja's Wagtail Lily, eller Nagini som hun heter til daglig. Hun er etter NUCH Ki-Ro-mas Dark Mystic og Tanmarks Dancing Queen. Jeg har henne i deleie med oppdretteren, og målet er å bruke henne i lydighet og agility, og utstilling. Slenger inn litt bilder etter hvert Foreldrene: Også lillenurket på 8 uker :

Lille Rocky-gutten som fikk hvile for snart ett år siden <3 Det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham, og bilder og videoer er fortsatt like tårevåte å se på..Dypt savnet er han i alle fall Rocky og Hero juni 2011 Nesten-Tannløse-Rocky

Alaska Huskyen min har fått testet litt av hvert. Han er for det første ekstremt kresen i matveien, og reagerer dessuten svært lett på enkelte fôrtyper. Han har alltid hatt problemer med vekta, pelsen og avføringa, så det har vært vanskelig å finne det "rette" fôret. Da vi hentet han fra oppdretter gikk han på Eukanuba, men jeg var ikke fornøyd med verke pels eller avføring, og ikke var han heller særlig begeistret for det heller. Da gikk vi over til Labb Stor Vekst (valpefôret med andre ord) og alt forverret seg ennå mer. Faren min som da stod for innkjøp av mat, med tanke på at jeg selv bare var tretten kjøpte butikkfôr til ham. Og for å ha det sagt; det er stor forskjell innenfor kvalitet der og. Friskies har to varianter; snøgg og den grønnepakningen. Den grønnepakningen reagerte han ennå verre på enn labb, og snøgg hakket under der igjen. Pedigree nektet han å spise, og coop x-tra fôret var mildt sagt for ******. Vi fikk to sekker med Specific av naboen, og det ble en liten forbedring. Ikke stor, men det var en forbedring. Så fikk han et fôr fra Finland kalt Nero Gold. Dette fôret var fantastisk. Appetitten økte, vekta økte, pelsen ble bedre, avføringen ble bedre, hele hunden ble "ny". Så hendte det at de var fri for Nero Gold den dagen det trengtes en ny sekk, og faren min kom hjem med et nytt fôr kalt Hau-Hau. Tilbake til den gamle standard pelsen og dårlig matlyst. Jeg var i kontakt med et par hundekjørere og de anbefalte meg et tørrfôr som jeg ikke husker navnet på, men som jeg kjøpte hos en av disse i tillegg til en 20 kilo blokk med V&H Sprint. Og det skjedde stort sett det samme som med Nero Gold, med unntak av at vekten ikke ble så mye bedre. Og sist men ikke minst begynte han på Purina Pro Plan Preformance og V&H Sprint. Kombinasjonen er perfekt for ham; appetitten er virkelig der, pelsen er fantastisk og han røyter nesten ikke i det hele tatt, avføringa er tipp-topp, og alt i alt har jeg ingenting negativt å si om PPPP, annet enn prisen... Hva gjør man ikke for sin beste venn? Nå har det seg slik at jeg snart får ei Aussie-tispe, og hun skal og fôres på Pro Plan, valpefôret vel og merke. Dettevbåde fordi jeg er fornøyd med merket, men også for å gjøre det enklere når hun en dag skal over på voksenfôret. Jeg sier ikke at Pro Plan er best i verden, bare at det hittil har vært best med min husky, og at jeg derfor velger å gå for det. Som andre har sagt tidligere har det mye å si på hvert enkeltindivid.

Pfft, alt til sin tid. Hun har jo forhåpentligvis mange år framfor seg.

Om ganske så kort tid, nærmere bestemt: 18 dager, flytter det inn ei aldri så liten prinsesse i hus. Chilja's Wagtail Lily, eller Nagini som hun skal hete til vanlig

Jeg har slitt en del med å få bikkja opp i vekt. Har prøvd det ene fôret etter det andre, inkludert labb (men det resulterte i masse håravfall og diaré, og enda mer vekttap). Akkurat nå går han på V&H - sprint, som en hundekjører her anbefalte meg. Det har ikke hjulpet så veldig mye, og pelsen hans er ikke den aller beste. Jeg var innom en sports-butikk for to helger siden, hvor jeg forhørte meg om Pro Plan, og forklarte situasjonen. Ekspeditøren kunne fortelle meg at han helt nylig hadde hatt en innom med samme problem, men på engelsk setter, og at han hadde testa ut Preformance, og hunden hadde lagt på seg nesten med en gang og fått kjempefin pels. Han anbefalte meg det på det høyeste. Jeg blir selv å gå over til det når jeg flytter om tre uker, og forhåpentligvis faller det i smak.

Vel, når sant skal sies så var jeg bare 13 år da vi anskaffet oss ham. Han har kun vært mitt ansvar, bortsett fra matinnkjøp. Jeg var, for å være helt ærlig, ikke klar over hva en Alaska Husky virkelig trengte, og det var ikke pappa heller. Og vi gikk nok på en kraftig smell i og med at vi ikke trente hundene vær for seg til å være alene. Det ser jeg jo nå. En AH trenger MYE mosjon for å være ordentlig tilfredstilt, og det vet jeg. Det er bare ikke alltid at tiden strekker til nok, og dermed blir det ofte kortere turer på ham. Når sørpa forsvinner, blir det litt enklere med tanke på sykkel og springer. Er jo en mulighet for at angsten og stressnivået forbedrer seg da. Og per dags dato har han kun adgang til rommet mitt, og ingen andre steder, så det er nok ikke det det står i.