jaktlykke

Kjedelig CACIB du er på jakt etter da?

Hvorfor kommer du ikke Jankaa? Synd for det hadde vært koselig å hilse på deg og Malle!

Hva er deres grunn til å drive jakt? Livsstil og hobby, naturopplevelse, matauk, spenning! Hvorfor valgte dere akkurat den hund dere har nå? Tilfeldig. Skulle ha en ny sporhund og ved å bruke canis sin rasevelger så dukket stabijhoun opp som ett av alternativene. Jeg ble nysgjerrig på rasen da jeg aldri hadde hørt om dem (dengang fantes det bare 30 individer i landet så ikke så rart kanskje ) Fikk kontakt med ei som hadde stabijhoun og hun igjen satte meg i kontakt med henne som etterhvert ble min oppdretter. Snipp snapp - det er nå åtte år siden og jeg har stabijhoun nr to i hus Kommer ikke til å skifte rase! Hva jakter dere på? Storvilt, da først og fremst hjort og rådyr. Jeg bruker hunden helst som ettersøkshund både i jakt- og offfentlig sammenheng (trafikkulykker) men har den siste sesongen også brukt hunden som bandhund og med på post under hjortejakta. Rasen er stående fuglehund, men har ikke noe på fuglejakt å gjøre Det er en utpreget hårviltjeger, glimrende svømmer og apportør.

Du får ta en titt inn på hjemmesiden min og lese om stabijene

Hundene er hjemme på dagtid mens jeg er på jobb. Dvs. den yngste på fem måneder er gjerne med meg innimellom. De står i hundegård på dagen. Når jeg kommer hjem så er det ut på tur - helst i skogen der de får løpe fritt så lenge det ikke er båndtvang, og da er det gjerne en times tid. Rasen krever ikke at du må være aktiv hele tiden - hos meg må de rett som det er bare finne seg i at livet er kjedelig. Helgene blir brukt til spor og turer i skog og mark og da gjerne flere timers turer. Men som sagt; hverdagen er i grunnen ganske enkel. Sportreningen hos oss er sesongbetont i og med at jeg ikke vil trene på snø. Valpen er helt fersk på sporing men det vil bli en gang i uka i alle fall for ham framover. Den voksne trenes på spor innimellom - for hans del er det mer vedlikeholdstrening.

Jeg har to stabijer - en på åtte år og en på fem måneder. Eldsten brukes som ettersøkshund og familiehund. Minstemann skal bli ettersøkshund når han blir eldre. Stabijen trenger ikke brukes til jakt - det er en glimrende familehund bare den får noe å sysle med. Turer i skog og mark, agility, spor er noe den liker godt. Jeg har alltid gått med min eldste hund løs i skogen og han stikker ikke av. Sjølv om det er en fuglehund pr. definisjon så tar den ikke stand som andre fuglehunder. Det er en kontinental rase og dermed er bruksområdet mye videre enn kun fugl. Stabijen er veldig kontaktsøkende og har mye personlighet og en god porsjon stahet i seg Hverdagen med en stabij gir deg mye glede og latter; det er helt sikkert Ser du bor i Danmark; der er en egen forening - Dansk Stabyhounklub - de kan også gi deg mange tips og råd. Lykke til!

Hun er utrolig søt da! Og tenåringsnykker - det har poden min også begynt å få.... han prøvde å jukke på hodet til far her om dagen og han har som du har sett gått bananas på veggen i gangen Hvor høy og tung er hun nå? Storm er fortsatt rundt 48 cm (litt under knehøyde) og 16.4 kg og er nettopp rundet fem måneder.

Synd at det skulle bli slik med denne hunden. For det er ikke sikkert at mannen din vil reagere allergisk på en annen. En kompis av meg var veldig interessert i stabijhoun men var litt usikker siden hans sønn var allergisk. Vi kom på besøk til dem for å se hvordan og om han reagerte på Amigo og det gjorde han kraftig etter bare 10 minutter i samme rom Et år seinere fikk de låne en malamute og det viste seg å fungere perfekt - skulle jo tro at det ville være mye verre sånn pelsmessig men det stemte ikke. I dag har de hatt malamute i over fem år og det går strålende - sønnen reagerer overhodet ikke på bikkja. Så sjølv om mannen din ikke tåler denne hunden så er ikke det dermed sagt at dere må leve et hundeløst liv. Lykke til!

På mandag var det endelig fin temperatur – rundt sju grader og relativ høy fuktighet i lufta - altså var det perfekt vær til å legge spor i for det har stort sett holdt seg langt nede på minussiden med tele i bakken og ikke gunstige forhold for nybegynneren Storm. Så jeg har ventet med lengsel og smerte må jeg innrømme på at det skulle by seg en anledning Og den anledningen kom altså i forgårs! Jeg stakk til skogs og la et spor som startet på ei myr og som buktet seg videre langs mosebunn og opp gjennom brakebuskene og videre innover skogen. Sporets lengde var nær 300 meter og jeg hadde tenkt å vente fire timer før jeg lot ham gå det. Men så ble det ikke noe spor likevel – jeg måtte en tur til byn og der ble jeg såpass forsinket at jeg ikke rakk å gå sporet før det var blitt mørkt. Pokker også; jeg som hadde gledet meg sånn til dette! Men men. Det er ikke alltid man har full kontroll på ting; sporet gikk jo ingen steder så Amigo kunne jo alltids gå det neste dag. Eller…? For i går var det også fine forhold – vindstille og mildt og god fuktighet i marka. Jeg lekte med tanken på å la Storm få prøve seg likevel – sjølv om sporet nå ville være 25 timer gammelt og aaaaltfor krevende for en fem måneders gutt som kun har to spor bak seg. Det var i alle fall det jeg alltid har tenkt! Men så ble fristelsen for stor. Jeg tenkte som så at “Jeg ser hva som skjer. Funker det ikke så går vi bare en tur i stedet og later som ingenting”. Da vi stod et lite stykke fra sporstarten og gjorde klart sporlina så kom det en nabo forbi med de to tispene sine. Jeg tenkte at Storm må bare få hilse på dem først for ellers klarer han nok ikke å fokusere på det å spore. Så vi stod der og pratet litt og han fikk hilse på jentene og det likte de alle sammen godt. Deretter gikk de videre og jeg tok på ham sele og sporline og satte GPS-en på backtrack. Jeg hadde også merket sporet med merkebånd i og med at jeg vil ha full kontroll på hvor sporet går i denne fasen. Jeg var kjempespent på hvordan dette ville gå. Jeg pekte på sporstarten og Storm tok et par sniff på den og deretter begynte han sånn uten videre å spore med lav nese over myra og de islagte pyttene som lå der. Han gikk rolig med nesa ned i bakken hele tiden og virket som om han visste hva han gjorde. Flaks tenkte jeg og fulgte etter uten å si en lyd. Et par steder gikk han tre-fire meter forbi sporet og da var han ganske rask til å heve hodet og begynne å søke tilbake; det var nydelig å se at viljen og evnen er der uten at jeg måtte gripe inn. Jeg sa ingenting men stod bare stille og observerte ham. Målbevisst er ordet å bruke om ham og jeg kan ane at han er sin fars sønn ja Jeg er imponert over Storm – han løste oppgaven vannvittig bra, for han er jo helt uerfaren og man skal ikke forvente for mye av en valp. Men forholdene for sporing var ideelle og han jobbet selvstendig hele veien fram til mål. Han fikk ingen korrigeringer annet enn at jeg stod stille og ikke gav ham mye line de plassene han gikk utav sporet. Jeg sa ikke et ord til ham og han brukte nesa godt ned i bakken. Og jeg skal bite i meg skepsisen jeg hadde til at han skulle klare det – hundens evner er større enn vi tror. For jeg var sikker på at dette ikke ville gå bra… Så feil kan man ta!

Takk for link. Håper det ikke drøyer for lenge med å legge ut informasjon

Prøvde å finne informasjon på finsk kennelklubb sine sider men der var det ikke noe særlig å hente.

Guttene mine er veldig søte

Noen som har mer info om dommere mm?

Tidligere hunder: Odin, Bamse, Sonny, Aika Nåværende: Amigo og Storm

Jeg opplever ikke noe markeringsbehov fra Amigo sin side når vi er på tur - han får derimot ikke pisse på hva som helst (muren til naboen og bosspannet osv). Det hender han har veldig lyst til å snuse på en flekk men da drar jeg ham bare vekk fra den og går videre. Storm er så liten enda at han må minnes på å tisse før vi går inn for han har det så travelt med å se og oppleve ting at han glemmer seg ut.

Jeg mente selvsagt championklasse - gurimalla det er visst en stund siden sist vi var i manesjen Nei CACIB har han flere av så da blir det å debutere i veteranklassen. Kan bli moro det!

Mulig jeg tar turen og stiller Amigo - han har blitt veteran på den tiden så kanskje han skal børstes støv av i den klassen? Eller burde han stille i åpen? Er ikke sikker. Storm er for ung til å stilles; han er bare sju måneder og de har ikke valpeklasser der.

Siden poden ikke kan oppføre seg for tiden så må han være med på jobb. I dag har jeg drevet med brann- og røykdykking med høyskolestudentene og Storm ble det naturlige midtpunktet i pausene Vi går på valpekurs for tiden hos Marthe og poden er riktig så lærevillig. Til forskjell fra sin far som dengang han gikk på valpekurs ble drittlei etter noen få minutter Stabijen er kjent for å gå lei av terping, så jeg regnet med at vi måtte trene i små doser men Storm gir gass og synes visst alt er bare gøy. I går trente vi en times tid og han hadde fullt fokus på meg og våre oppgaver. Et par av de andre som stod og tittet på syntes visst han var veldig flink gutt og da blir jo matmor stolt Han har visst glemt å brette ned overleppa

Jepp og det med et brak! Han har vært alene hjemme i flere måneder uten at det har kommet så mye som en tisseflekk.... han har kost seg i korga si og sovet for det meste. Helt til nå altså.... fyttigrisen! Jeg innrømmer at jeg fikk høyt blodtrykk og trang til å klistre dyret opp etter veggen når jeg kom hjem fra jobb trøtt, sulten og sur. Tykjen er jo bare sååå happy når jeg kommer så det går jo ikke an å kjefte heller. Spørsmålet er bare hva jeg skal finne på nå. Det er utelukket å ha ham alene mens jeg er på jobb; det er nå helt sikkert. For jeg har lyst å beholde huset mitt sånn noenlunde intakt

... og så var det slutt på idyllen

Vannvittig godt å høre!

Ja det er helt grusomt. Jeg ser bort på Storm og får helt kuldegysninger - hadde fått totalt panikk hadde det skjedd med ham.

Jeg ville vel sagt ulv jeg da... men de mener at det er rev.

Saga er funnet død. En sporhund fant restene av henne i dag - antakelig er hun spist opp av rev. Fy fader så trist :icon_cry: Hun er omtrent like gammel som Storm og jeg kjenner det langt inni sjelen min så vondt dette må være for de som eier henne. RIP Saga.

Jepp han lager så lange bein som du vil