Aussieglis

Ikke vær så bastant om ting du tydeligvis ikke har peiling på Aussien konkurreres stadig med, i jo, gjeting. Men ikke på gjeterhundprøver hvor du og BC'ene dine drar. En aussie gjeter stort sett ganske forskjellig fra en BC, men de gjeter definitivt Som hos BC er langt fra alle egnet for konkurranse og/eller jobb på gården, men mange er det, akkurat som på BC.. Workingspirit.de, veldig flott oppdretter som gjeter og stiller ut, samt trener div hundesport. Jjranch, arbeidsaussies, laget for å gjete sau og kyr. Malpaso aussies, stiller ut og gjeter (eide My sin bestefar som vant utstillinger og var WTCH med mer) http://www.workingaussiesource.com/ - side for gjetende/arbeidende aussies i USA (hjemlandet) Å si at en aussie ikke kan gjete, blir som å si at en BC ikke kan stirre.. Men det er vel ikke så lett å kjenne igjen gjeting, når man bare har hatt med BCer å gjøre. Aussien både ringer inn, henter, driver og alt som en BC gjør, bare med en helt annen stil med minimalt med eye. EDIT: Jeg snakker såklart ikke om aussien i Norge. Norge har ikke stort miljø for gjeting med aussien (enda) men det har tatt seg kraftig opp. Det arrangeres kurs, og folk importerer hunder fra arbeidslinjer, jobber med dem, og vil kanskje avle videre etterhvert. Men utstillingen rekrytterer jo dåkk mangemange flere aussieeiere..

Forsåvidt! man slipper å lure på hvor man har dem, det vet man jo fra ganske tidlig av. Og selv om d har følelser, så har de jo mye mindre komplekse følelser enn oss. Og My f.eks, har ikke like mange forskjellige følelser Hun har glad, sint, lei og fornærmet. Og hun er vanligvis bare glad og en ball kan gjøre henne glad hele dagen, det sier jo litt om hvor ENKEL (med store bokstaver) hun virkelig er. Tenk om jeg kunne hatt et slikt humør igjennom en hel dag bare pga en tennisball. Da hadde livet vært en dans på... tennisballer kanskje *ler*

Kan tenke meg til noen av hundene du antageligvis så (det var i Norge du så dem?), og tipper du kanskje så stor variasjon i størrelse og pelslengde på hundene som gjetet også. Er flere små og ganske kortpelsede hunder fra arbeidslinjer som gjetes med i Norge, samt noen som vinner greit på utstillinger også og som har godt med pels. Etter å ha lest en veldig negativt rettet diskusjon på facebook ang. kroppsgjetere, er det "godt" å lese om noen som ikke har en kroppsgjeter men som allikevel er positiv til dem. Aussien gjeter jo den og, bare ikke like smygende og på like lang avstand som en BC Ikke kan de sammenlignes med f.eks collie heller, aussien blir enda avlet for gjeting i stor grad enda, selv om utstillingen tar mer og mer plass. Innstinktene er ikke blitt satt til side så mye som på andre raser som ble brukt til gjeting tidligere. Jeg tror det er noen ku-bønder i Norge som hadde funnet god nytte i en aussie eller 3, men ingen vet jo om annet enn BC og WK.

En del av meg tror ikke hunder er komplekse nok, men sånn minst 5 ganger om dagen gjør de et eller annet som får meg til å tvile. My spesielt, virker nesten som hun er halvt menneske (barn) veeldig ofte. Jeg trooor det har med hva aussien har blitt brukt til. De skulle ikke bare gjete, men også være en del av familien, og leke/underholde barna på ranchen og passe på dem mens foreldrene jobbet. De som ikke var greie og "forståelsesfulle" nok, ble nok drept og ikke avlet på. Slik har rasen blitt veldig hengiven og god på språk (tror jeg)

Betalte rett under 5000,- for å lappe sammen Emma kl 06.50 til over klokken 10 søndags morgen. Det var med alt av bedøvelse, piller vi fikk med oss osv. Trodde det skulle bli dyrere. Så på regningen at hun ikke hadde tatt med noen småting da, som jo blir noen kroner sammenlagt

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror kjempe bra, og hun blir mer oh mer seg selv for hver dag som går. Igår begynte hun å strekke seg forsiktig igjen, og sparke i bakken etter hun har risset/bajset. Natt til tirsdag var første gangen hun skulle prøve å bæsje siden angrepet natt til søndag (Wow, det et jo bare noen dager siden!) og ble plaget med sterk forstoppelse. Hun hylte å skrek, og hvis jeg prøvde å se på rumpa hennes ble hun rene villkatta. Det satte seg helt fast i åpningen, og til slutt ringte vi dyrlegen som ba oss gi henne matolje. 1 time senere kom bajsen ut, og siden da har hun bare blitt bedre og bedre for hver dag. Spiser og drikker godt, og er flink å passe på seg selv når jeg lufter henne (løs). Hun bare rusler eller jogger rolig rundt, og gjør det hun skal. Nabohundene titter hun bare rolig bort på uten å engang tenke på å bli ivrig eller redd. Hun er litt skvetten for plutselige litt høye lyder, men det er jo ikke rart. Så marerittet våknet vi vel ganske fort ifra, takk gud for det. Jeg er så glad hun kom seg så fort til dyrlege som hun gjorde. Det sa dyrlegen også, at det var nok utslagsgivende for lille Emma. En slik skade på en stor hund ville vært helt sinnsyk sa dyrlegen som lappet henne sammen. Hun var forresten ung, men hun må ha gjort en veldig god jobb med Emma. Pga henne så blir ikke all llshuden å råtne bort, noe som ville tatt tid, vært vondt og dyrt. Og Emma er kanskje enda tøffere enn vi trodde som takler alt så bra og enda har humør... Lille terriertrollet <3

Tror det har hjulpet mye å skrive fra meg her. Klarte ikke gråte ordentlig før igår faktisk, be har fått våte øyne, men har liksom aldri "fått det ut" før igår. Og idag har minnene bare strømmet på, og jeg har bælja sikker 50 ganger allerede. Til og med når jeg lagde mat, kom plutselig alt tilbake og uff. Hundene ser bare rart på meg får bare syte fra meg og gå videre, og pleie Emma til hun har grodd helt sammen igjen.

Jeg følte at angriperen trodde jeg skulle ta fra han maten, helt klart. Huff jeg skulle gjort hva som helst for å få minnene ut av hodet. Blir så dårlig når jeg tenker på det... Jeg vet at om hunden hadde vært min, hadde den blitt avlivet samme dag som noe slikt har skjedd. Men jeg vil ikke tvinge eieren på noe vis. Men jeg kommer nok til å ta en prat med han etterhvert, og spørre om han er klar for å aldri slippe hunden ut av syne/kontroll, alltid ha den i bånd og alltid være på vakt. For det må han jo.. Jeg klandrer ikke hunden, men samboeren min gjør det til en viss grad. Og han sa at han var "glad" Det ikke var han som måtte bryte med hunden og prøve å redde Emma, for han hadde mest sannsynlig drept hunden i raseri og forbannelse, samt redsel for Emma såklart. Stakkars sambo klarte ikke få i seg mat på 2døgn etter hendelsen. Men han så jo Emma ligge "vrengt" på operasjonsbordet... Eieren av hunden som bet, var med på å redde nakken til Emma. Dyrlegen trengte hjelp for å dy muskelen, og da måtte han stå å holde masse løse hudfolder unna mens hun sydde. Jeg føler ikke at jeg får takket han nok for Det. Samboeren min klarte ikke, han holdte på å besvime og svetten rant av han. Emma er liksom "fars hund", og han så ut til å gå rett i sjokk når han så skadene til Emma.

Tusen takk for alle snille og trøstende ord, og lykkeønskninger. Det varmer langt inni hjerterota <3 Blir nesten litt overrasket over alle som har spurt om Emma, og ønsket henne god bedring! Eieren av hunden som bet liker ikke små hunder, syns de er teite og irriterende. Emma derimot, sjarmerte seg inn på han ned én gang. Som vanlig hun sjarmerer alle før eller siden Nå har hun fått nest siste dose idag, og skal gå ned på dosen igjen imorgen. 1 tamgesic(?) i Emma-dose er 0,2mg. det er én tabelett. Nå idag har hun fått 3/4, imorgen skal hun ha 2/4. Om smertene ikke blir for ille, skal hun gå over til å bare spise smertestillende tyggetabeletter.

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke som om han så på Emma som en hund i det hele tatt. Øynene hans lyste jakt, det så ut som en jakthund som ser fugl eller kanin. Eller en malle som ser en katt... Det GNISTET liksom. Og at hunden slapp opp og fikk tak i Emma, var rett og slett samboeren min og eieren av hunden som angrep sin feil. De hadde drukket noen øl, og glemte seg av og slapp hundene inn inngangsdøra først.. Menneskelig svikt rett og slett. Emma skal aldri være med inn der igjen, det er helt sikkert. Nå er vi hos veterinæren, Emma har fått renset sårene og tatt ut drenene. Og blitt tvangsvannet og spist en halv boks med veterinærfor for å få opp blodsukkeret. Etter maten var hun plutselig i storform, og veterinæren tok henne med seg ut for å gå en liten tur med henne. Emma jogget rimundt i bodyen sin og pep ikke med mindre bodyen begynte å gnage i skulderområdet. Veterinærenr syntes stingene så veldig bra ut, og at de hadde grodd mye på et døgn og mente at infeksjonsfaren var adskillig lavere nå. deilig å høre, føler meg 1000kg lettere nå!

Emma fikk den siste hele pillen med tamgesic idag kl 9, skulle egentlig hatt 8, men jeg sov meg igjennom alarmene, helt kaputt. Nå ligger hun her i senga imellom meg og sambo, og piper så smått. Håper smertestillende kicker inn snart... Sambo er på tur ned for å kjøpe nye kompresser, saltvann og rensemidler. Hun har enda bodyen på, vi skjønner ikke hvordan vi skal få den av henne uten å rive og slite i alle stingene... Har bare blødd en del ved det ene drenet, ellers er det bare noen få små flekker med gammelt blod fra igår. Skal til oppfølging hos vet. på onsdag, tenkte å kjøpe med oss en god del stk. bodier slik at vi kan bytte dem ut. Tenkte å ringe veterinæren som lappet henne sammen igår og spørre om det vi lurer på. Må nok få Det inn med t-skje om hvordan sårenr skal renses. Håper Emma blir sløv nok senere idag når hun skal spise tamgesic + 1 annen smertestillende til at jeg går rense de ufred uten at hun klikker i vinkel..

Ja, han virker veldig lei seg, og lot meg og Emma sove i senga hans etter veterinæren så vi fikk samlet oss litt begge to. Også betaler han 4000, og vi 700. Og han ringte meg og sendte meg sms mens de var hos dyrlegen. Jeg fikk angst for at dyrlegen ville mene det var best å avlive henne, men han roet meg ned og sa at så lenge han var der så skulle de gjøre alt de kunne for Emma. :') Hadde vært mye værre om det var en fremmed person som eide hunden.

Det var et sant mareritt ja. Emma har jo møtt sååå mange store hunder, og det har alltid gått bra. Men denne hunden er ikke vant til små hunder. Også er han blanding av elghund og finsk lapphund. Jeg tror han har lytte jakt i seg. Og han er bare 2år, oppfører seg som en stor livsglad valp. Han flåeren visst 3 sauer som valp.. Jeg så at det aldri kom til å gå seg til, det lyste jakt ut av øynene på han, så jeg bestemte meg for å holde Emma unna han. Men så gikk samboeren min og eieren til hunden som angrep ut med My og den som bet.. Så når de skulle inn igjen, glemte de at Emma var i stuen og at de skulle holde hundene nede til jeg hadde fått Emma opp i 2. etasjen.. Jeg hørte bare inngangsdøra som gikk opp, hunder som løp opp trappen, og så løp jeg etter Emma som løp mot trappa for å hilse på hundene.. Akkurat når jeg får løftet Emma opp, så bykser hunden opp og får tak i nakkeskinnet på henne og sitter HELT fast! Emma hylte av dødsangst og smerter, og jeg gjorde alt for ikke å slippe taket på Emma. Da hadde hunden fått mulighet til å få bedre tak, og ville nok brekte enten ryggen eller nakken. Kanskje begge delene. Det så og ut som om han prøvde å få tak i hodet hennes.. Jeg hylte om hjelp og etter noen laaange sekunder kom guttene løpende opp og fikk angriperen under kontroll. Trodde jeg skulle besvime da jeg så sårene til Emma, begynte å hyperventilere og gråte.. :S Håper ikke dette får så mye følger for Emma i ettertid, at hun ikke legger grå store hunder for hat. Men jeg tror det blir å skje.. Virker som om hun har mye mareritt når hun sover, med stresset pust og redde klynk. Hun gjenopplever det kanskje i søvne? :/

Takk for all info Godt å ha sonen i bakhånd <3 Emma blir sint og sur når hun får vondt, om noen uheldigvis ligget henne osv. så tviler egentlig Men hun er forhåpentligvis litt kvikkere imorgen. Nå virker hun jo halvdød, og minner meg konstant på hvor redd jeg var imorges... My tror jeg faktisk har skjønt mer enn vi tror, for My ignorerer den hunden som bet Emma, og har gjort det helt siden basketaket imorges. Det er som om My ikke vil ha noe mer med han å gjøre etter at han bet Emma. Før har de to ALLTID lekt og herjet, men med en gang Emma ble angrepet, gikk My unna hunden og så en annen vei om han kom bort til henne. Og hun lar seg ikke bli med på leken mer.

Ja, hun får antibiotika og, men veterinæren sendte med feil mg på pillene og feil mg på resepten, så vi må inn til byen for å hente nye resepter. Tror vi får med noen piller også. Det gjør vi ikveld når vi kjører hjem om ikke lenge. Men apotekene er jo ikke åpne nå.. Så må nesten vente med antibiotika til imorgen? Med mindre det ligger noen piller vedlagt i konvelutten med reseptene når vi henter den. Syns hun stinker, men det er vel kanskje en blanding sv puss/blod, en skvett tiss og dyrlegelukt fra bodyen. Får ta å skylle henne om noen dager kanskje? Enn så lenge tør jeg såvidt ta i henne, for det svir bok noe helt grasalt overalt vil jeg tro, og hun knurrer og piper stakkars Emma fikk 250mg, men skulle hatt 50mg antibiotika.