Aussieglis

Jeg tror det motsatte. Mtp på masseproduksjonen, og menneskers elsk for penger, så vil slike priser bare gjøre dårlig avl (for penger) mer fremtredende. Folk ser på nett at aussier selges for 20.000 og tenker "aha!" mens de får en lyspære over hodet når de ser på sin aussie som ligger "ubrukt" under stuebordet... Og vips er det født en til elendig oppdretter som avler på feil grunnlag. Høy pris åpner rett og slett for useriøs avl i seg selv, fordi det blir mer fristende å avle, rett og slett. Folk får dollar-tegn i øynene..

Har just fått med meg at aussievalper i Norge går for 13-14500kr om dagen. For 7år siden kostet de 8000-max 10.000. Jeg husker også at for 7år siden så var det de færreste raser som kostet over 10.000kr.. De som gjorde det var små populære/skjeldne raser som mittelspitz, chihuahua, yorkshire terrier etc. Koster alle raser mer enn ti lapper nå? I nabolandet Sverige, som lenge har vært veldig flink til å ta vare på australian shepherd som sports og gjeterhund, har blitt stukket av show-bakterien tydeligvis og nå selges det valper fra utstillingslinjer der for opptil 20.000. Andre kull igjen går for 15-18.000, selv om foreldrene er umeriterte eller bare har LP1 å vise til - og gjerne heller ikke noen nye linjer engang.. Jeg kunne godt betalt mer for en spesiell kombinasjon av linjer jeg er veldig glade i, f.eks under en import, eller hvis oppdretter har reist verden rundt og hatt et sabla liv med å få til akkurat det kullet.. Men å betale en random oppdretter 18.000kr for en "normal" valp ser jeg liksom bare ikke vitsen i, og for å være ærlig gjør det meg litt forbanna med slike priser. Det må jo skremme vekk mange gode eiere, vil jeg tro? De som tar sånne priser unnskylder det med at det koster mye å være oppdretter, og at de slipper å "jage" uegnede valpekjøpere ved å ha en høy pris. Jeg tror man skyter seg selv i foten sånn, det er jo ikke slik at en hund koster penger bare når den kjøpes.. Og er det ikke bedre og ta en kurant valpepris, også heller la valpekjøper legge mer penger i kurs, konkurranser etc?

Såklart kan større hunder stjeles. Det er bare veeldig mye enklere å stjele noe på 2kg enn å stjele noe på 25kg.

Det er ikke noe å anbefale Jeg måtte bo hos mamma nesten et år.. Huff, sier jeg bare. o.o Hvordan jeg ble så dyreglad aner jeg ikke Hun elsker Emma da, som veier 2,5kg og ikke har muligheten til å ødelegge parkett... (med mindre hun tisser på den da )

Du har en sånn mor du også, ja. Jeg kjøpte inn noen tepper som dere skal, også holdt jeg hundene mesteparten av tiden oppe i 2. etasje hvor mamma ikke var så kjeeeempe redd for gulvet sitt.

Jeg fikk bange anelser med en gang han nevnte det, og tenkte på mini-aussien med en gang. Tenkte jeg skulle høre med shiba-folket her inne før jeg satte ned foten. Men nå går den ned, altså!

Ja, for ikke å glemme det. Folk har mer respekt for hunder som har litt størrelse, mens småhunder ser folk på som kosedyr.. (som bare kan stappes i jakken og løpes vekk med) Lykke til med å stjele aussien min liksom, men Emma hadde folk kunnet sjele uten å bruke en kalori.

Fnis, så herlig! Hun ser liksom ikke ekte ut, SÅ søt er hun jo

Er det så vanskelig å tenke seg frem til? Små hunder = mote. De er "inn", alle vil ha de.. Også er de jo liksom verdt penger også, spesielt om de ligner på en chihuahua, for de går jo lett for 20.000,- per valp. Tenk om valpen i posten her ender opp i en slags valpefabrikk, hvor de som tok henne bare vil avle på henne.. Jeg setter aldri Emma fra meg her sørpå utenfor butikker om hun ikke kan låses inn i et bur, nettopp pga at hun er liten og folk ofte ser "langt" etter henne... Man blir sikkert litt paranoid, men heller det enn å bli frastjålt en hund. Huff hvor forferdelig det må føles!

Hvor frekk går det an å bli!? Huff.. Håper hun kommer til rette.

Er det alle disse str. under shiba, imellom akita osv. du tenker på? Sambo er veldig svak for Shiba, men syns de er enda hakket for store (han ønsker seg bærbar-hund neste gang), og for en stund siden fant han "mini shibaer" på nettet. Det var visst ingen moterase, de hadde eksistert i tusenvis av år fikk jeg inntrykket av, men de var ingen "ordentlig" rase andre plasser enn i Japan.

Kjenner meg igjen, og eldstehunden er bare såvidt over 8 år.. Man skal være litt hønemor, men man må jo prøve å holde det i sjakk, tenker jeg.

Mener begge aussiene til Martine var fra Ki-Ro-Ma's i Norge. My'en min ble hentet i Brunflo, litt utenfor Østersund hos Meet MyOwn.

Om du liker post-rock blir du å elske denne https://www.youtube.com/watch?v=3rlQ-UMJynw

Altså, en gjeterhund, enten det er enten en border collie (ikke voktende rase) eller en mudi (voktende rase) skal ha en viss mengde skarphet i seg. Å si at en border collie er skarp blir feil (selv om jeg har møtt iallefall 2 jeg ville kalt noe lignende), men en border collie som funker på vanskelige sauer må inneha en viss mengde skarphet for å faktisk få til å gjøre jobben sin. Jeg har ikke sagt at det kommer i konflikt. Jeg mener at man får ikke en hund uten en viss dominans, skarphet og "pondus" til å flytte en gjeng kuer som har bestemt seg for at de hater hunder og ikke har tenkt å gå inn i "den" innhegningen der og da.. Og det gjelder innen andre ting vi bruker (bruks)hundene våre til også. En hund som skal komme noen vei i IPO burde vel inneha en viss mengde skarphet (og såklart mange andre egenskaper, akkurat som en gjeterhund..) Jeg mener rett og slett at om en synes mudi, aussie, rottweiler, dobermann, scäfer osv er for skarpe hunder for en, at de har for mye pondus, vilje og mot; så velger man en annen rase.. Man lager ikke kose-utgaver av rasen slik at de skal passe alle og enhver. Jeg har heller ikke sagt at noen bevisst avler mudien mindre skarp. Jeg vil bare frem til at det ikke er en god ide å lage en show-mudi.

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse. Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Kan være en god ide å oppsøke hundeklubber, treninger etc. for å bare være i nærheten av andre hunder og la valpen bli vant til at de er i nærheten osv. Man vil garantert også treffe på noen hyggelige, eldre og rolige hunder som valpen kan få hilse på (løs) etterhvert

https://www.youtube.com/watch?v=FQx4cEwKD5E

For min del var det også Emil og Blondie som gjorde meg skikkelig forelsket Så møtte jeg på en aussietispe fra Nordlandsbris når jeg skulle kjøpe Emma, og ble utrolig fascinert etter å ha truffet en på ordentlig. Hun var jo av veldig annerledes linjer enn Martine sine hunder og jeg elsket personligheten hennes jeg syntes hun var litt for smal og langbeint. Litt over et år senere konkluderte jeg liksom med at jeg måtte ha en "Blondie-hund iblandet litt brukslinjer" - og endte opp i Sverige og hentet hjem Mypsen min. Husker godt hvor koselig det var å se agility-bildene til Martine og se hvor de elsket å jobbe, hvor vakre og atletiske de var på alle bildene (om de ikke bare så GALE ut, da ) samt hvor riktig det føltes når My endelig kom i hus.

Det kommer vel an på raseklubben? F.eks kelpie får jo nå brukskrav i 2015, og de har satt det som krav at hundene må ha opprykk til neste klasse (bruks) eller godkjent gjeting/kåringsprøve av noe slag før de kan begynne å samle på cert. Brukskravet ville forhåpentligvis blitt ganske likt hos aussien, de måtte altså ha hatt IPO/RIK/NBF opprykk eller gjeting/kåringsprøve. Men om man tenker på hva majoriteten av aussieklubben driver med, så er det vel ikke akkurat noe å håpe på at vil bli stemt frem..

Hva skal egentlig til for at brukskrav skal bli gjeldende for en rase? Er det raseklubben som må begynne et sted? Skulle ønske det var det på aussien, jeg..

Hun ser nesten ut som en mørk og voksen malle på det siste bildet! Herlighet, kjenner jeg er avstandsforelsket

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine. Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

En liten aussietispe? O:) Neida, men joda. Jeg synes nå så, at om det er aussien som sitter hjertet ditt nærmest; så hvorfor ikke finne seg drømmeaussien og gå for det?

Pris? :3