Jeg er samme alder som deg og fikk min første egne hund for snart to år siden. Valgte en mellomstor hund og selv om jeg ikke direkte angrer, vil nok neste hund være en liten pga. de er ofte er lettere å håndtere, billigere i drift, kan være med på flyet osv.
Jeg var også godt vant til hund, i min egen forstand, før jeg fikk min egen. Vær forberedt på at det kan være ekstremt slitsomt å ha valp (jeg var alene om det, så det tok også på). Ofte gleder man seg så mye at man tenker at alt skal gå bra. Jeg gikk gjennom noe som ofte blir omtalt som "puppy blues" som varte i flere måneder, om ikke hele det første året.
Noen ting jeg ville gjort annerledes:
1. Melde meg inn i rasegrupper på fb og snakke med de som er godt kjent med rasen og stille masse spørsmål. Fortelle hva jeg forventer av en hund, og hva hunden kan forvente av meg.
2. Bruke tid på å finne og være kritisk til oppdrettere. Om mulig, møte foreldrene til valpen (spør masse spørsmål om atferd, personlighet, om de er redd/reservert for noe, om de varsler etc.) og snakke med eiere av tidligere kull.
3. Stå mer opp for valpen, si klart nei til folk/folk med hunder som skal hilse når vi trener.
4. Unngå hundepark og tilfeldige hilsinger og heller avtale treff med valper/hunder hvor vi har snakket om lekestil/personlighet på forhånd (mange facebook grupper for dette).
Vi var tidlig på valpekurs og hverdagslydighetskurs som jeg er veldig glad for.