Jeg er absolutt ingen ekspert, vår første hund er ikke to år en gang, men jeg synes vi taklet valpeperioden ganske bra, og hunden er en trivelig fyr fortsatt.
Jeg tenker at det er lurere å tenke: Så deilig at hun har funnet roen i dag, la henne sove og kose seg (så sant hun ikke er syk, da, men det merker man nok) Hvis du tror hun er understimulert så kan du jo finne på noe med henne, rusle en tur, være i hagen, ta henne med til et nytt sted.
Hvis det valpen syslet med var noe han fikk lov til lot vi han holde på. Kjekt at han kunne kose seg på egenhånd.
Jeg prøver å unngå å vekke både hunde- og menneskebabyer når de sover
Valpen skal jo bo med dere i deres hverdag, så da er det kjekt om den tilpasser seg sånn dere ønsker å ha det. Forøvrig synes jeg hva som passet for valpen forandret seg veldig fort i den alderen. For eksempel sov han i bur på soverommet helt til han en dag ikke ville være med opp når vi la oss, etter det sov han i stua.