Miloficent

Blir masse frustrasjon her også og jeg ser veldig lite progresjon, noe som ikke gjør saken bedre? Vi har prøvd med kortere bånd siden jeg tror det er vanskelig for han å vite nøyaktig hvor langt båndet er, men nå har vi prøvd så mye forskjellig at vi nesten bare må velge en taktikk? Det er lite frivillig kontakt å få med pubertetsvalpen på 8 mndr - og der tror jeg nok en del av problemet ligger. Mye kontakt på trening (bedre godbiter og kule leker) enn hva vi har på tur. Hvis jeg har med supergode godbiter og kule leker på tur så gjør han ikke «hundeting». Men det du skriver om kontaktlyd når båndet strammes kan jo absolutt funke. Når båndet strammes her og jeg stopper opp, så løper han en runde rundt meg eller ut i grøften. Så jeg har hatt mye kortere bånd, men ønsker jo ikke at han skal gå fot. Syns dette er kjempevanskelig?

Det må da virkelig finnes en bedre metode å trene gå-pent-i-bånd på enn å enten stoppe opp eller snu rett rundt når hunden drar? Han får jo nakkesleng så det holder siden han bykser jo frem hver gang jeg stopper. Og om han ikke bykser frem løper han en runde rundt meg eller bare lukter i veikanten dersom han får ha hele båndet. Sele er vår «free-pass» siden vi må nesten få kommet oss ut på tur uten å trene også, så det blir konsekvent og intensiv trening i halsbånd. Hilsen meget frustrert unghund eier?

Veeeel han blir straks 4 år? Har ikke sett det før, men betyr jo ikke at det ikke har skjedd før.. Ehm ja, mye sjarm der. Forhudskatarr, våte drømmer og jokking?

Ehhhh.. dere andre her som har hannhund se her (og dere med tisper får være glad for å slippe denne problemstillingen). Milo lå nettopp i dypeste søvn da det plutselig begynte å dryppe fra penis. Mye, men ikke urin. Etterhvert svulmet den skikkelig opp og fortsatte å dryppe mens han var i drømmeland. Etter noen min gikk den tilbake til normalen. Er dette vanlig??

Interessant tema ang å holde seg til en rase. Jeg har jo nå en blanding og en springer. Veldig forelsket i springerne, men har jo også lyst å teste ut litt andre hunderaser. Samtidig som det virker ganske greit å holde seg til en rase og virkelig vite masse om rasen? Nå er jo springeren min så ung enda, så jeg vet jo ikke nok til å kunne ta et valg allerede nå på om det blir neste hund igjen?

Går på LP-kurs med Atlas hver onsdag og har foreløpig hatt veldig fine dager med han på kurs. Men idag var ikke dagen altså.. Vi snakket ikke samme språk og var definitivt på to forskjellige planeter. Lav frustrasjonsterskel hos både hund og fører i kombinasjon med en hund som ikke gir noenting gratis = kaos. Var selvfølgelig deler av treningen jeg var fornøyd med, men hater å sitte igjen med dårlig følelse. Jaja, ny dag imorgen - håper den blir litt bedre?

Atlas har også fått lyd når vi trener. Helt enkle ting som dekk eller sitt kan han bjeffe - men akkurat der tror jeg nok det er mer tenåringsrampestreker. Men i innlæring blir det litt bjeffing og piping. Vi går på LP-kurs og instruktøren mente at hans frustrasjon nok er fordi det enten er for vanskelig eller at det tar for lang tid før belønning kommer. Å shape noe med han blir vanskelig akkurat nå, da hans frustrasjonsterskel er så lav. Så vi har f.eks. under innlæring av frystarget belønnet litt annenhver. Belønner først bare touchet, så belønne for frys, så belønne bare for touch. Lyden forsvinner mer etterhvert som han forstår oppgaven. Vet ikke om det var til hjelp egentlig???

Takk for svar folkens! Da fortsetter jeg å prøve å unngå slike situasjoner, og evt fjerner valpen om han prøver å stjele?

Det dukker opp en situasjon mellom mine hunder av og til der jeg ikke helt vet hva som er riktig. Scenarioet pleier utspille seg slikt: begge to får en kong med fryst vom i. Eldste legger seg ned med den i fred og ro. Samme gjør valpen. Men plutselig vil valpen ha det eldste har. Eldste gir beskjed (han har et tydelig og godt språk), men valpen har lært seg at hvis han bjeffer så går eldste bort fra kongen. Derav blir valpen vinneren av kongen, og han har gjerne begge kongene i sin rekkevidde. Det kan også skje at eldste prøver seg på noen av valpens fryste snacks-greier (altså at valpen har mistet interesse/gått bort fra kongen sin), da skjer samme scenario. Valpen bryr seg midt i rumpa om knurring og klare advarsel fra eldste - fordi han vet at hvis jeg bjeffer nok får jeg det jeg vil ha. Jeg prøver riktignok å passe på, ved å feks ha de adskilt mens de får slike ting og forebygge. Men når slike situasjoner dukker opp - hva gjør jeg egentlig? Eldste har veldig lite ressursforsvar, mens valpen har mer. Valpen er utroooolig glad i vom (som jeg fryser i kong ol.) og et matvrak?

Godt jeg ikke er alene? Fingrene mine har virkelig fått kjørt seg når de bytter sånn, for det hender jeg bare tar begge båndene i en hånd. Meeen da blir det katastrofe når de bare kaster seg ut til siden? Tror nok jeg undervurderte teknikken som trengs for å gå med to hunder! Tusen takk?

Han lager heldigvis ikke så mye flekker siden han vasker fort bort. Men problemet er jo at det blir så irritert rundt der av den vaskingen? Tenker vi får prøve med kjemisk, den går jo ut om det ikke skulle ha ønsket effekt!

Jeg har en hannhund på snart 4 år som har slitt mye med forhudskatarr. Jeg har prøvd det meste av ulike type vasker og har prøvd å bare la det være for å se om det ordner seg selv. Han slikker mye på området og mister hår rundt penis av all slikkingen, så irritert er han jo. Ble tipset om kjemisk kastrering for å se om det får tatt litt knekken på det, for å så håpe det ikke blusser opp igjen. Derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med kjemisk kastrering? Forandret hunden seg mye? Isåfall på hvilken måte? Vil jo gjerne beholde min lille rakett med alle hans rariteter?

Så var vi allerede i Mai! Atlas har blitt 7 måneder gammel og det er bare tre måneder til Milo blir 4 år gammel? Atlas er definitivt husets evige klovn og lille ramp. For noen dager siden stjal han over en halv pizza som stod på kjøkkenbenken, stikker jevnlig av med sko og er alltid glad med en logrende hale? Han irriterer meg mye, men sånn er det vel å ha unghund proppa full av hormoner. Jeg er mest glad i han altså (om noen skulle være i tvil)❤️ Ellers frykter jeg alltid for livet hans ute på tur siden han har så mye energi og løper rundt helt uten mål og mening, uten å nødvendigvis følge med i terrenget. Kan ikke huske Milo var sånn? Begynner dog å få mer kroppskontroll, men hjernen vil mer enn hva kroppen klarer - derav en liten klovn! Han har altså så mye personlighet og meninger den lille karen her, men det er gøy! Vi har også startet på LP-kurs og gått der i 3 uker nå. Han har et fokus og en arbeidslyst som er enorm, så må jeg bare lære meg å kontrollere (og trene) på impulsene som dukker opp under trening. Han har litt lyd på innlæring av øvelser, men det gir seg for det meste når han forstår oppgaven! Milo og meg var på klubbmesterskap i rallylydighet igår! Leeenge siden vi har vært på banetrening nå og trent på å gå lenge uten belønning. La oss litt i hardtrening dagene før? Vi skulle gå to baner etter hverandre (men med belønning i mellom). Han var helt ute å kjørte på oppvarmingen fordi han tenkte kun på tispene rundt og var helt idiot (det må være lov å si?). På bane 1 brøyt jeg halvveis fordi han var ikke med i det hele tatt, bare snuste og peip. Bane 2 gikk derimot over all forventning og vi endte opp med 1. plass med 193 poeng? Da ble jeg overrasket, glad og stolt over raketten! Alt i alt er hundeholdet ganske bra om dagen! Jeg stresser fortsatt med å ha to bånd, den ene som vil til høyre og andre til venstre og det å få plukke opp bæsj uten å bli dratt over ende. Ønsker også en magisk kur for passeringer og gå fint i bånd, men den vet jeg ikke finnes? Burde nok være flinkere til å ta de med på separate turer å trene på slikt! Gleder meg til litt bedre tid og den slags etter bacheloren er levert?

Hadde nettopp lignende problemstilling. Vi har gått tur med de i bånd ganske lenge, så etterhvert sluppet de på tur. Slipper da når begge er rolige og snuser/ikke er så opptatt av den andre. Men vi er hele tiden på og klar til å bryte inn om det skulle oppstått noen uheldige situasjoner. Inne har vi den ene bundet mens den andre er løs (han ligger bare i sofaen uansett) og den tredje er bak kompostgjerder (valpen i hus - han ligger å sover overalt så klarer ikke passe godt nok på). De blir nok aldri bestevenner, men målet er at de kan være i samme leilighet løse uten dårlig stemning! De er fortsatt litt knurrete og teite i bånd, men vi vet jo de er greie sammen løse. Så tror båndet skaper litt spenning.

Ja har vært inne på tanken - det er vel kanskje verdt et forsøk! Holder det ikke så får vi pønske ut noe nytt?

Finnes det en grind/gjerde/et eller annet som er høyere enn barnegrind som man kan ha i døråpningen? Ene hunden hopper over den, så må eventuelt bygges litt i høyden og være solid. Evt andre løsninger for å ha de adskilt men likevel slik de kan se hverandre? Helst litt trygt og stabilt, da det er viktigst om natten for da følger vi jo ikke så godt med??

Atlas opplever sine første varmegrader og syns det er ufattelig slitsomt? Han har vertfall lært at det er smartere å ligge i skyggen enn sola, men har ikke tørt å bevege seg noe mer uti vannet enn at potene blir våte. Blir nok badehund av han også etterhvert som motet får bygge seg opp?

Begge mine er forsikret i Agria. Dette fordi de dekker mye, de aller fleste har direkteoppgjør med Agria, dekker forsikring livet ut (veldig viktig for min del!) og jeg opplever at de er enkle å ha med å gjør i forbindelse med skader jeg har meldt inn. Atlas (ESS på 6 mndr) er forsikret 60 000,- i veterinærutgifter, 2500,- medisin og et tall jeg ikke husker på rehabilitering. Samme med Milo (blanding på snart 4 år). Jeg har i tillegg livsforsikring på kjøpesum til valpen. De stiger i pris hvert år, men usikker om det er noe mer enn hva andre selskap gjør.

Helt enig med deg! Heller kenguru, løping og «mye» hund enn hund som ikke er gira. Begge mine er ganske på, noe som er gøy - men også utfordrende? Jeg tar tak i atferder som bare plutselig dukker opp også i tillegg til de jeg planlegger selv. F.eks. rygging når valpen skal komme seg ut mellom sofaen og stuebord! Eller når han legger seg ned i flatdekk. Det har faktisk gitt uttelling, spesielt flatdekken? Ila en treningsøkt så har vi feks hovedferdighet «utgangsstilling», men vi gjør andre øvelser i mellom. Veksler mellom fartsfylte øvelser (apport, løpe rundt) og roligere øvelser (dekk, bli). Håper at han på den måten enklere klarer å skru seg på/av. Men han er jo en valp, så vi starter som regel alltid med noe som får ut litt krutt, leking feks!

Hahaha jeg er sikkert gammel og grå innen jeg lærer det??? Ja, altså vi ser jo ikke helt gode ut der vi holder på. «Ja han skal bli konkurransehund» sier jeg mens han står å hopper opp i ansiktet mitt, bjeffer og løper rundt?

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i alt er det liv og røre i leiren! Han har så sinnsykt mye energi, men ute på tur er han egentlig en bedagelig fyr. Går rundt å snuser litt, løper litt, plager Milo (mye) og er kontaktsøkende. Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

Ikke stress! Jeg startet ikke å trene målrettet lydighet før sommeren ifjor og da nærmet han seg 3 år. Nå har vi allerede debutert i rallylydighet og nærmer oss klar for LP-start? Startet med hundetrening (sånn utenom hverdagslydigheten) når han var bikket 2 år. Med valpen er det målrettet siden dag 1, men vi tar alt i hans tempo og har det ikke travelt, selv om jeg håper å få startet noe i høst! For å svare på det angående grunnferdigheter velger jeg en "hovedgrunnferdighet" som jeg har fokus på hele måneden. Så uke for uke skriver jeg ned delmomenter + andre øvelser. Vi kan jo ikke bare trene utgangsstilling eller fot i en måned - da blir vi lei begge to. Men prøver å dele opp øvelsen så mye som trengs for at han forstår det og gjør det skikkelig! Men nå er han 6 måneder og blodet fullt av lopper, så treningsøktene blir lagt opp deretter.

Milo er lik, det er kun noen få utvalgte han leker med. Men den lekingen er «catch me if you can», så løping er han glad i - men ikke den der de bare står å knuffer og tygger på hverandre. Usikker selv på hvilken kategori schæferen er, men han er ung så han har nok enda en del igjen å lære mtp språk. Selv om jeg syns Milo er ganske streng med disse viltre unghundene? Haha! Morsomt, tenker vel at det kanskje er verdt et forsøk?

Gikk tur igjen idag i bånd, og da bydde schæferen opp til lek. Men Milo avslår så hardt og brutalt, at det virker som de misforstår hverandre. Vi skal møtes med en felles bekjent som er hundetrener imorgen og få litt tips på hvordan vi kan gå frem videre, da vi er litt usikre selv og ikke vil gjøre mer skade enn nytte?

Har ikke bråkt med andre til nå vertfall. Om han kan finne på å bråke, det er jeg usikker på, han er jo unghund med mye hormoner trass den kjemiske kastreringen. Jeg opplever at Milo gir tydelig beskjed om å få plass/avstand, og da kan de fort bli stående og bjeffe/knurre på hverandre. Så gå tilbake til sitt igjen. Hadde en hendelse idag der de kom litt for nært i bånd, Milo ga beskjed men da trakk schæferen seg litt tilbake. Jeg er bare redd for å slippe de og at det ender opp med slåsskamp. Da føler jeg det er så innmari vanskelig å reparere?